2013

2011

2010

2009

2008

2007

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Diverse

Nærings- og handelsd

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Olje- og energidepar

Samferdselsdeparteme

Helsedepartementet

Annet

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Møre og Romsdal

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Frittstående prosjekter

Programmer

Nettverkstiltak

Storbritannia

Internasjonale utlysninger

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Naturmangfold og miljø

Bransjer og næringer

Miljøteknologi

Maritim

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Tjenesterettet FoU

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på år

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fylker

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fagområde

Postdoktor

Reguleringen av bærekraftig finans er i stadig vekst, ikke minst innenfor EU. Formålet med reguleringene er i hovedsak er å støtte oppunder Parisavtalen, FNs bærekraftsmål, TCFD -anbefalingene, samt EUs langsiktige klima og miljømål. Eksempler på dette er krav om informasjon om bærekraft- og klimarisiko i produkter og tjenester som tilbys av finansnæringen, krav til identifisering og rapportering av bærekraftsrisiko etter EUs offentliggjøringsforordning, krav til rapportering av finansforetakenes finansieringer og investeringer i bærekraftige aktiviteter etter taksonomiforordningen, krav til eierstyring mv. I tillegg finnes det en rekke frivillige merke- og kategoriseringsordninger. 
Utviklingen er viktig for Norge på flere måter. De norske reglene er nært knyttet til rettsutviklingen i EU/EØS, og andre internasjonale markeder. SPU, som verdens største enkelteide fond, har lenge hatt omfattende retningslinjer for ansvarlige investeringer som kan bli påvirket av nye reguleringer. Reglene kan også få innvirkning på pengepolitikk og finansiell stabilitet. 
EUs nye bærekraftsregler for finansnæringen reiser mange interessante juridiske og økonomiske spørsmål. Det er behov for å få en oversikt over helheten og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning, samt se på virkningen av reglene og hvordan realøkonomien vil påvirkes av finansforetakene adferd og funksjonaliteten i finansmarkedene.
Seminaret ønsker å legge til rette for kunnskapsoppbygging og utveksling mellom sentrale fagpersoner på området. Vi mener det er et stort behov for å arrangere et seminar med dette innholdet for å øke forståelsen av og sette søkelyset på viktige rettslige og samfunnsøkonomiske problemstillinger som følge av det nye regelverket på finansmarkedsområdet. Blant annet vil det være relevant å dele informasjon og diskutere problemstillinger som kan hjelpe oss å knytte tverrfaglige kontakter mot relevante miljøer innenfor rettsvitenskap, samfunnsøkonomi, myndigheter og praktikere.

The European Regulatory Approach to Sustainable Finance – taking stock and assessing the implications for the Norwegian financial markets

Vasking av skipsskrog med påfølgende oppsamling av avfallet er viktig av følgende grunner: 1) For å redusere rederienes bunkerskostnader og spare miljøet for betydelige mengder CO2, NOx og SOx, 2) for å redusere påvekstorganismer og derved minimere muligh etene for å spre arter til nye områder, og 3) for å redusere eller eliminere utslippet av miljøfarlige metaller og forbindelser som stammer fra bunnstoffet.

International Marititme Organisation (IMO) holder på å utvikle regelverk for å begrense spredning en av mikroorganismer over kontinentene ved ballastkonvensjonen. Videre forskning indikerer at en stor del av disse organismene spres gjennom begroningen på skip. Gjennom underkomiteen BLG, holder IMO nå på med guidelines for å redusere spredningen og har  derfor oppmuntrer industrien til å komme opp med løsninger som kan både vaske løs begroning og i samme opeasjon samle opp avvasket masse.

ECOsubsea har utviklet en prototype for vasking av skipsskrog og var innkallt til å presentere løsningen for IMO i  2011, grunnet innovativ teknologisk løsning for både å rense og samle opp begroningen i samme operasjon. Det gjenstår imidlertid å dokumentere en rekke parametre og utvikle en tekniske løsninger for oppsamling og utnyttelse av begroningen (biomasse) fra v askeoperasjonen. Den overordnede ide i prosjektet er å utvikle et system for miljøvennlig vasking av begroning og videre oppsamling og bærekraftig behandling av avfallsstoffene som fjernes i operasjonen. Dette krever i første omgang et godt gjennomført fo rprosjekt. Da det foreligger meget begrenset forskning for dette spesifike området, blir et forprosjekt viktig for å samle det riktige konsortiet og samtidig definere nærmere nødvendige forskningsmessige problemstillinger, for videre forskning gjennom et  hovedprosjekt.

Utvikling av teknologi for miljøvennlig fjerning av påvekstorganismer på skip - forprosjekt

Ved ratifisering av IMOs regelverk knyttet til rensing av ballastvann på skip skapes et enormt marked for gode rensesystemer. På verdensbasis er det anslått at mint 80.000 skip skal ha rensesystem for ballastvann på plass innen 2016.

Redox AS har tatt må l av seg å utvikle en teknologi for rensing og desinfisering av ballastvann basert på 3 sentrale enhetsprosesser:

- Filtrering
- Bruk av elektrolyse og/eller ozon for generering av oksidanter fra sjøvann/brakkvann 
- UV-bestråling

Det overordnete målet  er å utvikle teknologien slik at den på en effektiv måte tilfredsstiller IMO-kravene som gjelder for behandling av ballastvann, og vil derved være konkurransedyktig i et betydelig segment av markedet. Nødvendige FoU-resultater skal fremskaffes gjennom lab oratorie- og pilotskala forsøk ved NIVAs laboratorium i Oslo og ved NIVAs teststasjon for ballastteknologi ved Solbergstrand i Oslofjorden. Resultatene vil bli benyttet for å komme fram til riktige betingelser for drift av teknologien for optimal effekt o verfor de organismene som skal fjernes i.h.t. IMO-regelverket, samtidig som det ikke dannes problematiske konsentrasjoner av toksiske biprodukter. FoU-resultatene skal også gi underlag for "basic approval" for en av prosesskombinasjonene, og underlag for  en videre prosess mot "final approval" og typegodkjenning av teknologien i.h.t. regelverket, samt fastsette dimensjoneringstall som grunnlag for design av et fullskala anlegg. 

Innovasjonen i prosjektet går på optimalisering av kombinasjonen elektrolyse  og/eller ozonering, og UV-bestråling. En slik kombinasjon av ulike fysiske og kjemiske prinsipper vil ha mange fordeler knyttet til effekt overfor organismer og minimalisere problemene med toksiske biprodukter. Løsningen vil også ha den fordelen at den er  kompakt og lett å integrere i eksisterende og nye ballastsystemer ombord i skip, og at man unngår håndtering av toksiske og/eller korrosive kjemikalier om bord. Løsningen har moderat energiforbruk.

Utvikling av en teknologi basert på avansert oksidasjon og UV-bestråling for rensing av ballastvann

In intensive land based production of smolt of Atlantic salmon, and also other fish species, carbon dioxide (CO2) becomes an increasing problem due to the limitation of high quality water. Increasing size of the farms with reduced inlet water flows and ex tensive use of oxygen supplementation has resulted in high concentrations of CO2 in the water. High CO2 levels can be toxic to the fish, and have become the limiting factor in many farms. Several technological measures are in use to reduce the CO2 level i n the tanks, including air lifting and stripping by mammoth pumps, use of tray and column strippers, and use of air injectors. However, the efficiency of the systems has been limited, by typical CO2 removals in Norwegian farms in the range of 15-20%. 

Re circulating systems, including biofilters for conversion of total ammonia nitrogen (TAN) to nitrite (NO2-) and nitrate (NO3-), have mainly been developed for warm water species. Experience on performance and water quality data in cold water systems is lac king. When biofilters now are used more frequently in Atlantic smolt recirculating systems, several factors for optimization have to be considered, including: 1) The strong pH-dependency of nitrification, and 2) the nitrification rate in water at low temp eratures is expected to be low. 

The Conservation Fund's Freshwater Institute in Shepherdstown, WV, USA, has a very strong scientific group in the field of water quality and technical solutions to improve water quality in freshwater aquaculture. They hav e special competence on dissolved carbon dioxide and technological measures to reduce the concentration, and nitrification. It will be very fruitful for scientists from NIVA and the technical management of the industrial partner in the project, Flatsetsun d Engineering AS and Smøla Klekkeri og Settefisk AS, to have the opportunity to work with the scientists from The Freshwater Institute, and to initiate a common project on water treatment in aquaculture.

Development of innovative technologies for water improvement in recirculating aquacultural systems

REhabilitation Strategies and Technologies to Reach Good Chemical and Ecological Status

Application for SAM-EU for the INNOWATECH-STREP

I nasjonale handlingsplaner og strateginotater for oppdrett av marine arter pekes det på behovet for smitteforebyggende tiltak og sanitetsbarrierer på alle nivå (stamfisk, egg, yingel, settefisk). En av de største utfordringene mht å etablere barrierer er  kanskje å sikre at sjøvannet som pumpes inn i oppdrettsanleggene har en betryggende hygienisk kvalitet. Patogene fiskevirus skaper problemer i marint oppdrett. Ozonering av UV-bestråling er to aktuelle metoder for å inaktivere virus i sjøvann. Imidlertid  mangler kunnskap om nødvendig dose for inaktivering av aktuelle virus, giftigheten av ozoneringsbiprodukter overfor fisk, metoder for måling og overvåking av ozonkonsentrasjon/oksidanter, og metoder for fjerning av giftige biprodukter før vannet når oppd rettsorganismene. Dette har ført til store problemer for mange oppdrettere. Målsettingen i prosjektet er å øke kunnskapen om ozonsering og UV-bestråling av sjøvann slik at disse metodene kan bli nyttige verktøy for å forebygge virussykdommer, og å unngå s kadelige effekter. Målsettingen skal nås ved å gjennomføre dose/respons-forsøk med UV og ozon overfor VER-viruset, IPNV og ILAV for å kunne gi anbefalinger om hvilke doser som må benyttes for å oppnå 99,9% inaktivering. Videre tas det sikte på å kartlegge  hvilke oksidanter og andre biprodukter som dannes ved ozonering av sjøvann, toksisiteten til disse overfor marine organismer, og å prøve ut noen aktuelle metoder for fjerning. Basert på resultatene fra prosjektet vil det bli laget en kortfattet veiledero m ozonering og UV-bestråling av sjøvann i marint oppdrett.

Bruk av ozon og UV-bestråling for kontroll av virus i marint oppdrett

Helse- og miljørelaterte forhold ved bruk av metallsaltkoagulanter og syntetiske polymerer innenfor drikkevannsbehandling har ført til økt fokus på muligheten for å erstatte disse med biopolymerer som kitosan og alginat. På bakgrunn av varierende erfaring er ved pilot- og fullskaladrift med kitosan som koagulant, vil prosjektet se nærmere på mulighetene som ligger i å variere kitosanstrukturen etter hvilke humusstoffer som er tilstede i råvannet. Hvordan de gjenværende humusstoffer påvirker rentvannets biotilgjengelighet (mulighet for biofilmdannelse ute på distribusjonsnettet) og sannsynligheten for dannelse av uheldige biprodukter etter klorering, vil også bli undersøkt. Resultater oppnådd under  kontrollerte laboratorieforhold vil bli sammenlignet med verdier oppnådd under mer reelle forhold i pilotskala, under normal drift på vannverk og ute på distribusjonsnettet. Prosjektet vil være et samarbeid mellom norsk ekspertise på kitosan, humus og koagulering, vennverkseiere (konsulentbransjen) og produsenter/leverandører av biopolymere og pilotanlegg.

0 antall prosjekter

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Utvikling av teknologi for miljøvennlig fjerning av påvekstorganismer på skip - forprosjekt

Tildelt: kr 0,12 mill.

Prosjektperiode: 2012-2013

Sted: Vestland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Utvikling av en teknologi basert på avansert oksidasjon og UV-bestråling for rensing av ballastvann

Tildelt: kr 1,6 mill.

Prosjektperiode: 2010-2011

Sted: Møre og Romsdal

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Development of innovative technologies for water improvement in recirculating aquacultural systems

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2009-2009

Sted: Oslo

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

REhabilitation Strategies and Technologies to Reach Good Chemical and Ecological Status

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2008-2008

Sted: Oslo

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Application for SAM-EU for the INNOWATECH-STREP

Tildelt: kr 0,59 mill.

Prosjektperiode: 2007-2011

Sted: Oslo

HAVBRUK-Havbruk - en næring i vekst

Bruk av ozon og UV-bestråling for kontroll av virus i marint oppdrett

Tildelt: kr 0,57 mill.

Prosjektperiode: 2002-2004

Sted: Oslo

DR-VANN-Drikkevannsforskning mot år 2000

Optimalisert direktefiltrering av humusrikt drikkevann med kitosan som koagulant

Tildelt: kr 0,48 mill.

Prosjektperiode: 2002-2004

Sted: Oslo