2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2015

2016

2018

2014

2013

2012

Helse- og omsorgsdep

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Landbruks- og matdep

Utenriksdepartemente

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Banebrytende forskning

Frittstående prosjekter

Internasjonale utlysninger

Forskerprosjekt

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Globale utfordringer

Grunnforskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Det Brasiliansk-norske konsortiet for undervannsoperasjoner 2

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på år

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på fylker

Midlene fra INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research fordelt på fagområde

Professor & Research group lead

Det globale energilandskapet er i utvikling med fornybar energi, bærekraft og lavkarbonutslipp høyt på agendaen. Olje og gass vil fortsette å  viktige kilder til energi, men petroleumsnæringen må forberede seg for fremtiden og utvinne ressurser gjennom trygge løsninger som er karbon- og kostnadseffektive.

Undervannsproduksjon og undervannsoperasjoner har vært viktige i flere tiår, og begge land ligger i front på dette feltet, med betydelige undervannsbrønner på brasiliansk og norsk kontinentalsokkel. Målet med dette konsortiet har vært å muliggjøre utviklingen av et bærekraftig og bredt samarbeid innen undervannsoperasjonsutdanning, forskning og utvikling, mellom ledende akademiske og industrielle aktører i Brasil og Norge.
Gjennom det nåværende konsortiet har vi samlet en gruppe ledende subsea-aktører fra både akademia og industri. Våre brasilianske universitetspartnere inkluderer de beste universitetene i landet: University of São Paulo (USP), Federal University of Rio de Janeiro (UFRJ) og University of Campinas (Unicamp). I tillegg har selskapene Petrobras (Brasil), og Equinor (Norge) vært aktive medlemmer av konsortiet, samt GCE Ocean Technology (Norge). Ved NTNU er BN-SOC Intpart2 koordinert av Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) og har vært tilknyttet to Sentre for forskningsbasert innovasjon – SFI SUBPRO (primær tilknytning) og SFI MOVE (delprosjekt med NTNU i Ålesund og USP).
Aktiviteter i BN-SOC2 har sentrert seg rundt mobiliteten som en hovedaktivitet, for å legge til rette for tverrfaglig samarbeid. I løpet av prosjektperioden har konsortiet lagt til rette for ca 55 gjensidige besøk og ca. 8 korttidsopphold til dags dato, fra Norge til Brasil og omvendt. Korttidsoppholdene har vært medvirkende til å oppnå felles veiledning av masterstudenter, for å sikre verdifull forskningsutveksling for PhD- og Postdoc.-kandidater og felles publisering av vitenskapelige artikler og tekniske rapporter.
Flere tidsskriftartikler har blitt publisert som et resultat av BN-SOC Intpart2-aktivitet, med flere artikler under produksjon og/eller gjennomgang, samt ca. 65 ekstra konferanseartikler og presentasjoner.
Så langt har BN-SOC vært vertskap for tre konferanser, hvorav to i Trondheim (Norge) og en i Rio de Janeiro (Brasil). Konsortiet har vært en aktiv deltakergruppe i «Novemberkonferansen om brasiliansk-norsk energiforskning» i flere år på rad, blant annet vært ansvarlig for sesjoner, bidratt med presentasjoner og gjennom NTNU i planleggingen av konferansen.
BN-SOC2-programmet har ført til et nært samarbeid med våre brasilianske partnere innenfor dette feltet, i tillegg til å ha vært av stor verdi for SFI SUBRO og SFI MOVE. Samarbeidet har også ført til  brasilianske partner involvering i nye prosjektsøknader og forskningsprogrammer.

Given the current energy challenges, such as renewable potential, sustainability and low carbon emissions, it is vital that the oil and gas industry prepares itself for the future. To this end, the Brazilian-Norwegian Subsea Operations Consortium (BN-SOC) was established in 2017, following a successful INTPART application in 2016, with leading academic and industrial actors from Brazil and Norway as partners. All the consortium partners from BN-SOC are on-board for the second phase of the project. 

Activities of the first phase of BN-SOC have centered around the mobility as a major activity, and the consortium has good results to show for its activities so far. Increased contact with Brazil through BN-SOC has been a valuable supplement to NTNU, particularly to SFI SUBRPO and SFI MOVE, as well as the other consortium members. While contact between BN-SOC's members will continue after project end, the phase 2 financing of the project here proposed will be of central importance, not only to maintain current levels of activity, but to further develop cooperation between Norway and Brazil. 

The activities proposed in the project description (attached), and stemming from the objectives stated in this application, all contribute to INTPART's aims to enhance quality in Norwegian education and research, to enhance the link between higher education and research, to develop long-term international partnerships, and to further develop cooperation between academia and industry. A lack of funding at this stage will dissipate much of the consortium’s current momentum and miss the opportunity of a higher state of the art in the subsea field among Brazil and Norway.

Brazilian-Norwegian Subsea Operations Consortium 2

Naturlige og menneskeskapte kilder til ioniserende stråling bidrar til menneskelige eksponeringer og er en anerkjent fare for menneskers helse. Risikoestimater for strålingsindusert kreft hos mennesker er basert på epidemiologiske data, hovedsakelig fra studier av overlevende etter atombombene  i Japan. De mottok for det meste ekstern stråling, hovedsakelig som gammastråler, ved høy dosering i en kort periode, og eksponeringene var hovedsakelig ved høye totaldoser. Mange dyreforsøk har blitt utført på kvantitative effekter av eksponering for ioniserende stråling. Imidlertid har disse konsentrert seg om kvantitative effekter ved høye doser og doser oppnådd ved akutt eksponering til høy og lav LET-stråling. Det er lite informasjon om effekter fra kronisk eksponering for lavdosisrate stråling.
Hovedformålet med dette prosjektet er således å undersøke etiologien til kronisk induserte gastrointestinale svulster i Apc + / Min-modellen etter lav eller høy dose ioniserende stråling. Vi brukte godt karakterisert musemodell (ApcMin / +) som har blitt brukt til studier med akutt stråling ved Public Health England gjennom mange år. Et annet mål var å undersøke genotoksiske effekter av kronisk lavdose ioniserende stråling mot høy dose ioniserende stråling og rollen av APC + / Min for genotoksisitet, og forholdet mellom blodbaserte genotoksisitetsanalyser og utvikling av tumorer. For det tredje hadde vi som mål å profilere epigenetiske forandringer, i form av uttrykk for miRNA etter lavdose IR og undersøke forholdet til utvikling av gastrointestinale svulster.
Vi undersøkte de kvantitative effektene av eksponering for gammadestinasjon med lav dose i ApcMin / + mus. Musene ble kronisk utsatt for 1,7 og 3,2 Gy gammastråler med en hastighet på 2,2 mGy / h. En annen gruppe mus fikk en akutt gamma dose på 3 Gy / h. Antall gastrointestinale svulster samt blodbaserte genotoksisitetsanalyser ble sammenlignet mellom lav og høy dose-eksponering og med de i tidligere studier oppnådd fra røntgenstudier med akutt høy dose (28,8 Gy / h).
Prosjektet viser at gamma bestråling med lav dose gir induksjon av gastrointestinalkreft, selv om det er i svært lav insidens sammenlignet med tilsvarende totale doser av røntgenstråler med høy dose. Dette innebærer at doseffektivitetsfaktoren for risikovurdering kan være signifikant. Videre ble tidligere resultater hvor vi viste  genotoksisk effekt av human relevant lavdoserate gamma bestråling, bekreftet, i en annen muselinje. Genotoksisiteten observert i blod var ikke assosiert med Apc + / Min genotype, og det gjenstår å bli vurdert om det vurderes med gastrointestinale krefthendelser. Samlet har prosjektet ført til nye viktige data om ioniserende stråling med lav dosis i et radioprotektiv perspektiv.

Natural and man-made sources of ionising radiation contribute to human exposures and are a recognised hazard for human health.  Risk estimates for radiation-induced cancer in humans are based on epidemiological data mainly from the Japanese atomic bomb su rvivor studies.  This group received mostly external radiation, mainly as gamma rays, at high dose rate for a short period, and exposures were mostly at high total doses.  Many animal studies have been undertaken on the quantitative effects of exposure to  ionising radiation.  However, these have concentrated on the quantitative effects at high doses and dose rates obtained by from acute exposures to high and low LET radiation.  There is little information about effects from chronic exposure to low-dose ra te radiation. 
     This project - approved by the DoReMi NoE - will examine the quantitative effects of exposure to low-dose rate gamma radiation in a mouse model, the novel but well characterised ApcMin/+. This model has been used for acute radiation st udies at Public Health England. The mice will be chronically exposed to 1, 2 or 3 Gy gamma rays at a rate of 1.6 mGy/h; other mice will be given an acute dose at 3 Gy/h.  The numbers of gastrointestinal tumours induced in this study as well as blood-based  genotoxicity assays and miRNA expression will be compared, between low and high dose-rate exposures and with those in previous studies obtained from acute high-dose rate (28.8 Gy/h) x-ray studies.
     The results will enable a dose rate effectiveness va lue to be calculated for acute vs. chronic exposure to gamma rays, for a well-defined endpoint of direct relevance to human health.  The data are therefore highly useful for estimation of DDREF values for low-dose rate vs. high-dose rate exposures. Moreov er, the study gives information regarding the importance of the Min-mutation for mutagenesis in blood cells, and regarding the potential of radiation induced epigenetic changes represented as miRNA profiles.

Effects of Chronic LOw-dose Gamma Irradiation on GAstrointestinal Tumorigenesis - CLOGIGAT

Strålevern krever en grundig forståelse av effekter av stråling i levende materie.
Som kvantitativt grunnlag for risikoanalyse, bør strålingseffekter bli undersøkt ved hjelp av realistiske eksponeringsregimer, hvor eksponering for andre miljø- og kostholdsfaktorer som kan påvirke strålingseffekter kontrolleres for. Det er god kunnskap om effekter etter høye akutte stråledoser, mens det fremdeles er liten kunnskap om effekter etter eksponering for lave stråledoser/doserater over lengre tid. Det er også behov for biomarkører som kan benyttes til å identifisere individer som har blitt utsatt for stråling, også etter lave doserater. Dette var målene for prosjektet. Eksponeringsfasiliteter hvor modellorganismer kan eksponeres over lang tid (kronisk) for lav dose-rate ioniserende stråling er sjeldne, særlig ved eksponeringsnivåer som ligner de som kan oppstå etter atomulykker som Tsjernobyl og Fukushima. I et tidligere prosjekt (Figaro) oppgraderte vi en allerede eksisterende eksponeringsenhet til å kunne benyttes til gnagere, (også genmodifiserte), og materialer fra en rekke forsøk med mus har blitt benyttet i prosjektet.
Formen på doseresponskurven på (svært) lave doser av ioniserende stråling er fortsatt et svært debattert forskningsspørsmål som krever adekvat informasjon i lavdose området og det er også sannsynlig at formen på doseresponskurven varierer mellom vev. Flere biologiske responsveier har vist seg å være endret etter middels eller høye doser ioniserende stråling, mens langt mindre er kjent etter lavdoseeksponering. Spesielt lite er kjent om kronisk lav doserate IR eksponering og dets potensiale til å endre reguleringen av genekspresjon via epigenetiske regulatormekanismer slik som  DNA metylering og uttrykk av mikroRNA. I dette prosjektet har vi funnet at lave doserater gamma stråling ikke fører til signifikante endringer in DNA metylering i sperm, i motsetning til andres funn av hypometylering i somatiske vev etter høye doserater/doser ionisierende stråling. Videre har vi foretatt genekspresjonsstudier i mannlige kjønnsceller fra testis vha neste generasjon sekvenseringsteknologi og funnet at eksponeringen fører til endret genekspresjon. Vi konkludere at også lave doserater ioniserende stråling fører til endringer i transkriptomet som kan ha betydning for helseutfall. Videre har vi identifisert en miRNA signatur som biomarkør for eksponering for stråling etter lave doserater ioniserende stråling som kan benytte stil å identifisere individer som har vært utsatt for også lave doserater.

Disease from ionizing radiation (IR) may be induced by very low doses and dose rates, but the associated risk is difficult to study both experimentally and epidemiologically. Molecular changes (including epigenetic changes) may be used as biomarkers of ex posure and early indicators of disease. Responses induced by low IR doses may be different from those of high doses and is in various aspects not linear with dose. This property will influence the shape of the dose response curve. However, very little is  known about which processes are induced by which type of damage. Furthermore, the possible thresholds or hyperactivation at (very) low doses are very important parameters for prediction of the dose response curve, but their properties are unknown. Therefo re, we propose to study the gene activation and inactivation responses at low dose ionizing radiation in more detail. We will use materials from low dose rate IR exposed mice in the FIGARO project (normal and oxidative damage repair mutant mice) to invest igate in detail their methylome and transcriptional responses (mRNA and miRNA transcriptomics), as well as the corresponding protein expression levels (proteomics). This will be a first investigation into the genetic pathways and mechanisms involved in th e response to low dose rate IR. The data obtained in this study will be correlated with earlier studies done at Erasmus MC, using mice with deficiencies in DNA double strand break (DSB) repair pathways. Together, this will define a set of responses that a re correlated with DSB repair status, oxidative base damage or damage to other structures than DNA. This pilot study which exploits material from the FIGARO mouse pilot experiment - will provide novel mechanistic insight into the effects of low dose rate  IR and identification of potential candidate biomarkers, and set the stage for studies that correlate "omics" data with induction of cancer or other diseases.

Low dOse IR induced Gene expression and Epigenetic Responses(LOGER)

Som kjent fra strålebehandlingspasienter har høydose ioniserende stråling, spesielt når gitt til barn, potensiale til å øke risikoen for tidlig demens eller andre neurodegenerative sykdommer (ND) (Kempf et al 2012). Bakgrunn for en slik sammenheng i lavdose-eksponerte kohorter er mindre klar, sannsynligvis på grunn av utilstrekkelige diagnostiske verktøy. Våre hypoteser var at lavdose (hastighet) stråling av hjernen, spesielt tidlig i livet, kan føre til en akselerert utvikling av ND-tilstander som demens eller Parkinsons sykdom (PD). En kjent risikofaktor for ND er oksidativt stress i hjernevev, og dette er kjent for å være den viktigste typen DNA-skade ved kronisk lavdose-ioniserende stråling. Vi vurderte derfor betydningen av et defekt reparasjonssystem for ROS-indusert DNA-skade (Ogg1-knockout-musemodellen) i forhold til progresjon av nevrologiske utfall i en PD-musemodell (PitxEYL / EYL) etter kronisk pre- og post-natal bestråling ved bruk av en nylig EU / RCN-finansiert unikt ekspoeringsfasilitet (FIGARO). Vi fant at etter de svært lave dosene / doseringshastighetene som ble brukt, var utfall i PD-symptomer bare forandret minimal og midlertidig. Ogg1-mangelen forverret ikke effektene signifikant. Profilering av modent mikroRNA i forhjerne viste signifikante endringer i eksponerte dyr, spesielt i Ogg1-defekte mus. Vi viste også at T-celle repertoaret ikke endret seg og at reproduksjonskapasiteten forble uendret i det første kullene etter eksponering. Prosjektet bidrar med ny informasjon om utero og neonatal eksponering for lavdose (rate) ioniserende stråling.

As is known from radiotherapy patients, high-dose ionizing radiation in particular to children has the potential to increase the risk of premature dementia or other neurodegenerative diseases (ND) (Kempf et al 2012).  The evidence for such a link in low-d ose exposed cohorts is less clear, probably because of inadequate diagnostic tools.  We reason that low radiation doses to the brain, in particular early in life, may cause an accelerated development of ND conditions such as dementia or Parkinson Disease  (PD). A known risk-factor for ND is oxidative stress to the neuronal tissues, and this is known to be the preferential mode of damage at chronic low-dose rate ionising radiation. We therefore propose to evaluate the impact of a defective repair system for  ROS induced DNA damage (Ogg1 k.o.) towards the progression of neurological deficiencies in a PD mouse model (PitxEYL/EYL) after pre- and postnatal chronic irradiation using the recently EU/RCN-funded unique FIGARO facility. To make maximum usage of the F IGARO facility, we will also store other tissues relevant for non-cancer diseases (heart, muscle, liver, blood, eyes) in a central repository to be used by other DoReMi partners.

Acceleration of Parkinson pathogenesis by chronic low-dose rate gamma exposure - OSTINATO

Det finnes mye kunnskap om helseeffekter av ioniserende stråling etter høye doserater/doser, og disse helseeffektene (kreft) antas å opptre lineært med eksponeringsdose. Det betyr at man ekstrapolerer fra kjente data etter høye doser/doserater til lave doser/doserater. Det er imidlertid lave doser/lave doserater som er mest relevant for befolkningen. Svært lite informasjon finnes om effekter av lav dose rate/lav dose ioniserende stråling, og det kan til dels forklares ut fra at epidemiologisk forskning ikke er egnet til å avsløre effektene ved disse eksponeringsnivåene. En viktig faktor har nok vært, og er, at det finnes svært få muligheter for å eksponere modellorganismer for slike doserate/doser. Prosjektet hadde derfor som hovedmål å etablere en eksponeringsenhet (Figaro) for bestråling (gamma) av flere typer organismer, inkludert gnagere (som fungerer som modell for mennesker) og genmodifiserte organismer, ved NMBU. Dette ble utført ved å oppgradere en eksisterende enhet. Medarbeidere ved Folkehelseinstituttet bidrog betydelig i arbeidet med etableringen
av enheten. Det ble videre utført et eksperimentelt forsøk med genmodifiserte mus for å etablere de nødvendige protokoller og infrastruktur i enheten, som en del av et større prosjekt. 
Resultatene fra det første eksperimentelle museforsøket har gitt ny og viktig informasjon, hvor vi før visste veldig lite, om effekter relatert til kreft og arvelige endringer (genotoksiske effekter, i kroppsvev og i germinalceller) samt effekter på reproduksjon. Prosjektet har ført til videre effektstudier med utgangspunkt i samme eksperiment, i andre prosjekter.  
Bestrålingsenheten er unik i verdenssammenheng, og har tiltrukket seg mange prosjekter. Et av disse gnager-prosjektene har fokusert på betydning av ioniserende stråling for utvikling av Parkinson sykdom, et annet tarmkreftutvikling.

0 antall prosjekter

EU-STRA-Strålevern

Effects of Chronic LOw-dose Gamma Irradiation on GAstrointestinal Tumorigenesis - CLOGIGAT

Tildelt: kr 0,68 mill.

Prosjektperiode: 2014-2018

Sted: Oslo

EU-STRA-Strålevern

Low dOse IR induced Gene expression and Epigenetic Responses(LOGER)

Tildelt: kr 0,59 mill.

Prosjektperiode: 2013-2019

Sted: Oslo

EU-STRA-Strålevern

Acceleration of Parkinson pathogenesis by chronic low-dose rate gamma exposure - OSTINATO

Tildelt: kr 0,31 mill.

Prosjektperiode: 2013-2018

Sted: Oslo

EU-STRA-Strålevern

Facility for Low Dose-Rate Gamma Irradiation (FIGARO)

Tildelt: kr 0,78 mill.

Prosjektperiode: 2011-2016

Sted: Oslo