2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Landbruks- og matdep

Landbruks- og fiskerifag

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Forvaltning

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Marin

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Havbruk

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra H20-ENERGY-Secure, clean and efficient energy fordelt på år

Midlene fra H20-ENERGY-Secure, clean and efficient energy fordelt på fylker

Midlene fra H20-ENERGY-Secure, clean and efficient energy fordelt på fagområde

Providing access to cost-efficient, replicable, safe and flexible CCUS

ACCSESS – providing access to cost-efficient, replicable, safe and flexible CCUS. Main objectives:  1)Demonstrate, at TRL7, and integrate cost-efficient CO2 capture and use in industrial installations, to enable permanent Carbon Dioxide Removal (CDR)  2)Provide access routes for CO2 captured from European industries to the flexible transport and storage infrastructures under development in the North Sea 3)Leverage on CDR to drive societal integration of CCUS towards urban and European sustainability  ACCSESS takes a cross-sectorial approach, addressing Pulp and Paper, Cement, Waste to Energy, and Biorefining, that all have the potential to contribute to CDR.   ACCSESS will test at TRL7 the combination of an environmentally benign, enzymatic solvent (regenerated at 80oC) and a Rotary Packed Bed (RPB) absorber. Tests at 2 tpd CO2 captured will be done at a pulp and paper mill in Sweden and a cement kiln in Poland. Recarbonation of demolition concrete fines will be demonstrated at TRL7 (CCU).   CCUS chains from inland Europe and the Baltics to the North Sea will be developed and optimized, with an open-source tool. Low pressure ship-based CO2 transport (7 bar) for 50% cost cuts is developed, and also safe CO2 loading and offloading. The ACCSESS concept is centred around the project vision to Develop replicable CCUS pathways towards a Climate Neutral Europe in 2050. ACCSESS will improve CO2 capture integration in industrial installations (20-30% cost cuts) as a key element to accelerate CCUS implementation, address the full CCUS chain and the societal integration of CCUS. ACCSESS has the ambition unleash the ability of CCUS to contribute to the ambitious EU Green Deal transformation strategy. The project is dedicated to developing viable industrial CCUS business models. ACCSESS will engage with citizens and citizens, explaining how CCUS can contribute to the production of climate neutral or climate positive end-products in a sustainable cities' context.

SeaPack-prosjektet har hatt mål om å bidra til økt bærekraft og redusert miljøbelastning.
Prosjektet har rettet sine aktiviteter i ulike deler av verdikjeden. Ved å bidra til å løse sentrale utfordringer for norsk sjømatnæring, bidrar prosjektet også til å imøtekomme kravene om økt bærekraft og sirkulær økonomi. 
Dette har blitt gjort ved å studere effekt av prosesseringsmetoder, emballeringsløsninger og kjølemetoder for transport, emballeringsløsninger og materialvalg for forbrukerpakninger. Miljøberegninger har vært en del av prosjektet.  
Best mulig startkvalitet på filet er sentralt for å sikre tilstrekkelig holdbarhet, og et viktig bidrag for å hindre matsvinn. DNA-baserte analysemetoder er benyttet for å sjekke mikrobiologisk status på prosesslinjer og på produkt. Ny prosesslinje som gir økt filetutbytte samtidig som hygiene og mikrobiologisk kvalitet på råvare blir ivaretatt, er implementert hos SalMar. Prosesslinjen med større kapasitet gir mulighet for økt råstoffutnyttelse ved høyere øyeblikksfleksibilitet. Ved å øke filetutbyttet, kan man øke mengden filet som selges uten å bruke flere ressurser En økning i filetutbytte på 2%, reduserer klimagassutslippene tilsvarende 2 248 tonn CO2 per år, eller 1,6 ganger rundt jordkloden med et fullt passasjerfly. Miljøanalysene viser at fôr er den viktigste innsatsfaktoren. 
Innen sirkulærøkonomi er gjenbruk et viktig konsept. I SeaPack prosjektet har vi arbeidet med alternative emballasjeløsninger for transport av laks, primært i forhold til biltransport. Det har vært fokus på gjenbruksplastkasser (NLP kasse) hvor forbedringer i forhold til produksjon, bøylestyrke er gjennomført og nytt verktøy er implementert hos Lycro. I scenario analysert i SeaPack for transport av 22 kg fillet fra Frøya til Bodø, har NLP-kassen lavere klimagassutslipp enn eksisterende transportløsninger. Klimagevinsten skyldes i hovedsak gjenbruk av kasse.  
Transporteffektivisering ved bruk av tørris som alternativ til våtis er dokumentert, og bruk og produksjon av tørris er implementert hos SalMar. Analysene av miljøeffekten ved å endre fra våtis til tørris, er ikke entydige.
Bruk av resirkulert plast er også testet for gjenbrukskassene. Plastkasser med ulik råvarekilde og andel resirkulert material (10 og 30%) er produsert og testet med tanke på styrke og migrasjon. Foreløpig resultater viser at 30% innblanding av resirkulert materialer ikke bidrar til redusert styrke og oppfyller også totalmigrasjonskravene ved 50% etanol. Ytterligere analyser (simulanter, betingelser og spesifikk migrasjon) må gjennomføres for potensielt å kunne benyttes til alle type næringsmidler. Når NLP-kassen lages av 10 og 30% resirkulert plast fremfor jomfruelig plast, reduseres klimagassutslippene fra produksjon med henholdsvis 7 og 21%.
Arbeidet i SeaPack har bidratt til å redusere plastforbruket med 27 tonn for big batch og tilsvarende pakkemetoder for laksefilet hos SalMar. Dette tilsvarer en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 122 tonn. Det er redusert tykkelse på film som er viktigst for reduksjonen.
Optimalisering av emballeringskonsept for forbrukerpakninger har vært studert med tanke på flere aspekt; materialvalg og holdbarhet relatert til materialenes barriereegenskaper, bruk av resirkulerbare monomaterialer, fyllingsgrad i pakkene, bruk av aktive og intelligente løsninger (Tid-temperatur indikator KeepIt). Fyllingsgrad har noe effekt på mikrobiologisk og sensorisk kvalitet, men forskjellene er relativt små på slutten av lagringstiden. CO2-emitter bidro i dette studiet primært til redusert væsketap. Når det gjelder laksefilet i forbrukerpakninger viser foreløpige resultater at bruk av resirkulerbare materialer (monomateriale i skålene) gir tilsvarende produktkvalitet som lagring i sammensatte materialer. Pakkeforsøk med reelle betingelser er nylig gjennomført. Miljøvurderinger viser at klimagassutslipp per enhet fisk emballert reduseres når man øker mengden produkt i forpakningen. Dersom gass/produkt-forholdet reduseres fra 1,95 til 1,32, reduseres klimagassutslippene for emballasjen med 33%. Det å transportere mindre luft, vil også øke transporteffektiviteten.   
For å få innsikt i forbrukeres meninger og vaner knyttet til valg, bruk og avfallshåndtering av emballasje er det gjennomført forbrukerundersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført med 305 deltakere i Oslo, Bergen og Trondheim og tok for seg laksefilet som case. Studiet viser at forbrukere anser aluminiumskål som mest tiltrekkende og praktisk, mens fiberbasert emballasje oppfattes som mest miljøvennlig. Samtidig er det under halvparten (49%) som bruker Alu-skålen ved tilbereding av fiskefileten og 45% som gjenvinner den. Det er nylig gjennomført en kvalitativ forbrukerundersøkelse som vil gi dypere innsikt i forbrukeres valg for emballasje av fiskefilet. 
Prosjektet arrangerte i mars et vellykket seminar for sjømat-/emballasjeindustri i Trondheim med ca. 50 deltagere.

Prosjektets hovedmål er å oppnå økt bærekraft, lønnsomhet og redusert miljøbelastning relatert til matsvinn, materialforbruk og transport og frembud av sjømat.

Prosjektet skal utfra et helhetsperspektiv bidra til verdiskaping og økt kunnskap hos deltagende bedrifter ved å studere metoder for økt utnyttelse av fiskeråstoff i produksjon, utvikle og implementere miljø- og økonomisk lønnsomme transport/distribusjonsløsninger, produkt- og forbrukertilpasset emballeringsløsninger og sikrere mattrygghet, kvalitet, og holdbarhet, som dermed kan bidra til redusert matsvinn.

Arbeidet omfatter prosesseringsmetoder for økt råstoffutnyttelse og produktkvalitet. Økt utnyttelse av fiskeråstoff og dermed reduksjon av matsvinn, og samtidig sikre god hygiene og råvarekvalitet skal studeres og evalueres. Optimale transport- og emballeringsløsninger for å utvikle kompatible løsninger ved distribusjon og håndtering som også ivaretar produktkvaliteten, samt gir miljø- og økonomisk effektive løsninger, skal studeres. Til dette skal det også utvikles optimale kjøleløsninger til gjenbrukskasser som ivaretar produktkvalitet og mattrygghet, og som dermed også bidrar til redusert matsvinn.
Optimale produkt- og forbrukertilpasset emballering vil være sentralt i prosjektet. Sammenhengen mellom emballeringsløsninger, transport/lagring relatert til produktkvalitet, holdbarhet og mattrygghet, samt forbrukeraksept vil bli studert. Dette gjøres for å utvikle produkttilpasset emballeringsløsninger til forbrukere som sikrer kvalitet, men som også samsvarer med forbrukerhåndtering, og som dermed kan bidra til redusert matsvinn.

Det vil også bli gjennomført miljø- og ressursdokumentasjon på effekt av forbedringstiltak og endringer i produksjon/prosessering, emballering, distribusjon/transport og lagring etc. på miljø i et verdikjedeperspektiv.

Prosjektet vil innebære innovasjon for hele laksenæringen, og kan også overføres til andre deler av sjømatbransjen og eventuelt landbaserte råvarer.

Forbedret pakketeknikk for økt holdbarhet av sjømatprodukter og redusert matsvinn

Siden forrige rapportering har det vært gjennomført 1 holdbarhetsstudie og en transporttest med ulike alternativer av D-pakk som oppfølging av tidligere gjennomført forsøk. Forsøkene har inkludert ulike produkter, typer emballasje (F-pakk og D-Pakk), pakkemetoder og bruk av aktiv emballering

Det ble i første del av 2015 gjennomført et holdbarhetsstudiet for «singel-filet». Dette forsøket inkluderte ulike pakkemetoder for F-pakk; samt ulike D-pakk-løsninger. Analyser som ble gjennomført var evaluering av pakningsutseende, mikrobiologiske kvalitet og tekstur. CO2-emitter ikke hadde noen tydelig effekt på hverken væsketap eller tekstur, men fører til at mikrobiologisk kvalitet bevares bedre. Forsøket viste at lagring i EPS-kasser+ våt-is fører til lavere temperatur sammenlignet med massivpapp+ tørris og dermed bedre mikrobiologisk kvalitet. 

Et fjerde holdbarhetsstudie er gjennomført. Dette er en oppfølging og gjentak av forsøket med l «singel-filet».  og inkluderte ulike pakkemetoder for F-pakk og D-pakk. Som tidligere ble det gjennomført analyser av tekstur, væsketap og mikrobiologisk kvalitet i tillegg til sensorisk analyse.
Dette forsøket ga noen avvikende resultater forhold til mikrobiologisk kvalitet.  
Resultatene for væsketap fra forsøket samsvarte med første holdbarhetsstudiet av «singel-filet».  med noe høyere væsketap i pakninger med CO2-emitter samt noe større økning i væsketap over tid i laks pakket med CO2-emitter. Teksturen var ikke i noen særlig grad påvirket av pakkemetode-samt relativt lite endret i løpet av lagringstiden. Høyt innhold av totalantall bakterier (TVC) ble nådd etter ca. 13 dager med vakuumpakket laks i kartong- mens tilsvarende høyt innhold ble måt letter 20 dager for laks pakket med CO2-emitter i EPS kasser.  Det ble videre gjennomført sensorisk analyse av produktene etter 16 dagers lagring. Dette inkluderte vurdering av 8 lukt-egenskaper og 11 egenskaper for smak. Det var signifikante forskjeller mellom pakkemetode for noen av egenskapene. Når det gjelder lukt kom laks pakket med CO2 emitter i EPS som kom best ut; med høyest score av positive egenskaper som sjølukt og syrlig lykt og lavere intensitet av negativ egenskap som fermentert lukt. Det var mindre forskjeller i smak mellom pakkemetodene, men også her ble laks pakket med CO2 emitter i EPS vurdert som bedre for noen egenskaper. Både temperatur og CO2 har innvirkning på kvalitet og holdbarhet. 

Det er gjennomført reelle pakke-, lagring- og transportforsøk med nye emballeringsløsninger i produksjon og transport.  Dette har inkluder Laksefilet i Storbatch pakninger (F-pakk) som har blitt pakket i ulike D-pakk-løsninger.  Dette var et oppfølgingsforsøk av tidligere gjennomført transport forøk og inkluderte en ny og endret variant av massiv papp, samt tradisjonell EPS-kasse. I denne testen ble det ikke benyttet tørris i pappkassene. Forsøket viset at produktene i alle D-pakk variantene holdt temperatur under 4C og lavest i EPS.  Temperaturen varierte noe i fiberkassene, med høyest temperatur i midten av pallen. De nye løsningene av massiv papp viste forbedret styrke og stabilitet da kun små avvik ble observert. Håndtering av kassene etter bruk (gjenbruk/resirkulering) anses også som å kunne bli ivaretatt. Totalt sett vurderes det slik at kasser av massiv papp kan være et alternativ men krever meget god kontroll av kjølekjeden.

Prosjektets overordnet ide er å benytte ny emballeringsteknologi og nye analyser for å oppnå bedre utnyttelse av råstoff ved å sikre forutsigbar og optimal produktkvalitet og forlenget holdbarhet av pre-rigor filetert laks, for å oppnå økt markedsandel sa mmenlignet med sløyd laks. 

Prosjektet skal bidra til økt kunnskap basert på ny teknologi og analysemuligheter slik at de kan utnytte sine fortrinn til å levere høykvalitets produkter med forlenget holdbarhet. Prosjektet skal gi dokumentasjon  på pre-rig or filetert laks med tilpasset emballeringsteknologi og detektering av holdbarhetsbegrensende bakterier for optimalisering av kvalitet og forlengelse av holdbarhet, som vil bidra til økt salg og utvidede markedsmuligheter for SalMar,. Utnyttelse av ny emb alleringsteknologi kombinert med dagens løsninger for implementering i SalMars industrianlegg InnovaMar vil være sentralt, samt å tilpasse dette i en distribusjonskjede frem til kunde.

Innledningsvis til det være behov for å undersøke råvare for å studer e bakterieflora og definere bakterier som er begrensende for holdbarheten. Videre må det gjøres en studie for å identifiseres hvilke av de påviste bakteriene som er reelle «problembakterier» og som kan begrense produktets kvalitet og holdbarhet. For å ha  stabil produksjon og kontroll på produktkvalitet vil det være behov for en gjennomgang av produksjon, i forhold til flaskehalser og kritiske punkter for kontaminering av «problembakterier».
Valg av emballeringsmetode er avhengig av flere faktorer.  Vi øns ker å studere sammenheng mellom emballeringsmetoder, som ulike gassblandinger, CO2-emittere, og emballasjematerialer for valg av type og barriere-egenskaper), pakkemetoder, gassblandinger), lagringsbetingelser og vekst av «problembakterier», produktkvalit et og holdbarhet for ulike forbrukerpakninger og transportforpakninger. Videre vil arbeidet innebære studier for holdbarhetsbestemmelse og verifisering av konsept for 3-5 lakseprodukter.

0 antall prosjekter

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Forbedret pakketeknikk for økt holdbarhet av sjømatprodukter og redusert matsvinn

Tildelt: kr 5,6 mill.

Prosjektperiode: 2016-2019

Sted: Trøndelag - Trööndelage

MVP-Marint verdiskapingsprogram

Produksjon av høykvalitets lakseprodukter

Tildelt: kr 3,6 mill.

Prosjektperiode: 2012-2015

Sted: Trøndelag - Trööndelage