2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Justis- og beredskap

Kunnskapsdepartement

Utenriksdepartemente

Forsvarsdepartemente

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Nederland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Utenriks og internasjonale relasjoner

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Samfunnssikkerhet

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

EXPRESS2 is a project that addresses from a multidisciplinary, interdisciplinary and cross-sectional perspective, the growing demand for a new, more democratic, inclusive, and sustainable social contract in the EU. To achieve this, the project will work to create a more appealing and legitimate EU social contract draft that will be submitted to inhabitants, Member States and EU institutions that will have the possibility to participate and decide upon the conditions, rights, and obligations to be binding. The goal is to strengthen the EU agreement of association by promoting social dialogue, civic engagement, and integration. An express draft shall be achieved by means of policy dialogue, campaign implementation, collaborative workshops, advocacy planning, and innovative offline and online formats and tools to create spaces for dialogue. To this end, EXPRESS2 will involve EU policymakers and institutions throughout the project to obtain a more appealing and legitimate EU social contract draft. 
The project will also focus on identifying and analyzing disruptive elements of the social contract, such as insecurity, populism, climate change, mistrust in institutions, gender discrimination, digitalisation and pandemics. The analysis of these stressors includes both individualised and cross-sectional approaches to cover the plausible relation of multiple disruptors, their concatenation or the “trigger” effect of a disruptive phenomenon to another. By understanding these disruptive elements and their effects on the social contract, the project will propose concrete measures to ironclad the social contract and it will provide relevant information to protect it from actual and potential disruptions thus we conceive social contracts as incomplete theorised agreements and living documents. In addition to academic, policy, and socio-economic outcomes, EXPRESS2 will propose recommendations to strengthen the social contract's resilience and capacity for further development.


EXPRESS 2 SPECIFY AND PROTECT THE EU SOCIAL CONTRACT (EXPRESS2)

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

Til tross for at politiske partier er sentrale i å utvikle klimapolitikk, er det forsket lite på strategiene og påvirkningen deres, spesielt i et sammenlignende perspektiv. Målet med dette prosjektet er å adressere mangelen på systematiske og sammenlignbare data på partiers klimaposisjoner, og å gjennomføre den mest omfattende analysen av rollen til politiske partier i klimapolitikken som har vært gjort til nå. Forskningsspørsmålene er:

1: Hvordan posisjonerer partier seg på klima, og hva forklarer variasjonene?
2: Hvordan er konkurransen mellom partier på klimaområdet strukturert i industrialiserte land, og hva forklarer variasjonene?
3: Hvordan påvirker befolkningens holdninger hvordan partier posisjonerer seg og konkurrerer på klima?
4: Hvordan påvirker partiers preferanser i klimapolitikken regjeringers politikk?
5: I hvilken grad kan variasjon i lands klimaambisjoner forklares av partipolitisk konkurranse?

Prosjektet vil bygge et datasett med partiers klimaposisjoner, som dekker 20 land over to tiår med klimapolitikk. Fokuset er på industrialiserte land siden disse har de største historiske utslippene og mest ansvar for å redusere utslippene, og fordi de har etablerte (og derfor sammenlignbare) partisystemer. Statistiske analyser vil kombineres med kvalitative casestudier av Australia, Norge, Storbritannia og USA. I disse landene er det overraskende variasjoner både med tanke på klimaambisjonene og på hvor polariserte partiene er på tema. Intervjuer med politikere og samfunnsaktører, samt spørreundersøkelser av befolkningen, vil gjennomføres i hvert land.

Det empiriske omfanget, kombinasjonen av forskningsmetoder og ambisjonsnivået i prosjektet er nytt, og vil levere viktig kunnskap om klimapolitikk på et kritisk tidspunkt for menneskeheten. Funn fra prosjektet vil avsløre hvordan etablerte partisystemer responderer på nye og utfordrende samfunnsproblemer, og kaste lys over muligheter og utfordringer for politisk omstilling til lavutslippssamfunnet.

Political parties lie at the heart of climate change politics, yet their strategies and influence are woefully understudied, especially in a comparative perspective. The goal of this project is to address the lack of systematic and comparative data on political parties’ climate change positions and provide the most comprehensive analysis of the role of political parties in climate politics to date. The project research questions (RQs) are:

RQ1: How do parties position themselves on climate change, and what explains the variation?
RQ2: What is the structure of party competition on climate change in developed countries, and what explains the variation?
RQ3: What is the role of public opinion in explaining party positions (RQ1) and party competition (RQ2) on climate change?
RQ4: How do political parties’ climate policy preferences shape government policy?
RQ5: To what extent is variation in countries’ climate change ambitions explained by party competition?

To answer these questions, the project will bridge the comparative climate policy and party politics literatures. Using an innovative approach to hand-coding party manifestos, the project will create a data set of parties' climate policy preferences across 20 countries covering four election periods, encompassing over 300 parties-at-election. The focus will be on developed countries, as these are the largest emitters with the greatest responsibility to reduce emissions and because they have established (and therefore comparable) party systems. Large-N quantitative and medium-N methods will be combined with intensive case study analysis of Australia, Norway, the UK and the US. The empirical scope, mixed-methods approach and ambition of the project is novel and will deliver critical knowledge about climate politics at a vital moment in time.

Political Parties and Climate Change: Positions, Polarisation and Policy Relevance (PARTYCLIM)

Today most dictators exploit democratic institutions such as multiparty elections or legislatures to cover their autocratic rule. To carry out this form of rule, dictators need a loyal coalition of politicians to gather supporters, advance policies and win elections. While this loyalty is central to regime survival, elite divisions within authoritarian governments can induce political change. Yet, what type of divisions matter and whether such change will be democratizing are unclear. Defectors might have the resources to embolden pro-democracy groups, but they may also face repression, worsening democratization prospects. What type of divisions within the ruling elite can weaken modern autocracies? What are the mechanisms that underpin the relationship between defections and democratization?

ELITE offers a new theoretical framework, innovative data, and empirical research to identify and explain the strains and disruptions within authoritarian governments that induce democratization. It develops a theory of the elite origins of regime (in)stability, focusing on divisions within the ruling elite. ELITE builds a novel dataset on political elites’ resources and dissent strategies in 28 prominent electoral autocracies—today's most common form of autocracy. Cutting-edge mixed methods test why and how elite divisions strengthen anti-regime groups and weaken leaders' tools to stay in power. Findings will inform academic and policy debates on the processes that weaken modern dictatorships. Dr. Adrián del Río Rodríguez has broad expertise on the topic of elite politics in autocracies and methodological skills to carry out the ELITE project. The Department of Political Science, University of Oslo, will host Dr. del Río, and Prof. Carl H. Knutsen–a top international scholar in autocratic politics—will supervise him. The hosting arrangements provide excellent opportunities for networking, training, and potential for research collaboration during the MSCA fellowship.



Elite Politics in Electoral Autocracies

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Latin-Amerikas unike biologiske mangfold og rike naturressurser gjør miljøpolitikk i denne regionen helt nødvendig for å nå globale miljø- og klimamål. Både Parisavtalen og Kunming-Montreal rammeverket for biodiversitet understreker statens ansvar for å vedta og styre i henhold til klima- og miljøstrategier og -planer. Men gapet mellom nødvendige miljø- og klimatiltak og iverksatt politikk øker. De kommende «kampene» innen miljøpolitikk vil være i spesifikke sektorer der etablerte aktører ligger an til å tape på strengere grønne reguleringer. De fleste land har "akilleshæl"-sektorer der gjennomslag for miljøtiltak er spesielt vanskelig, i Latin-Amerika er disse sektorene store eksportorienterte primærnæringer som produksjon av fossilt brensel, gruvedrift og industrielt landbruk. GreenLeAP vil styrke den teoretiske og empiriske forståelsen av miljøpolitikkutforming i primærindustrisektorer i Latin-Amerika, og dermed øke kunnskapen om hvordan regionen kan bidra til å nå globale miljømål. GreenLeAP vil utvikle et analytisk rammeverk for å forstå hvordan samspillet mellom ulike eliter og institusjoner muliggjør eller hindrer grønnere politikk i akilleshælsektorer i Latin-Amerika.  Vi vil benytte dette rammeverket i systematiske sammenlignende analyser av sektorer i Brasil, Chile, Colombia og Mexico. Prosjektet vil kombinere ekspertise på latinamerikansk komparativ politikk og miljøpolitikk, to sterke statsvitenskapelige forskningstradisjoner som sjelden samproduserer.

Latin America’s unique biodiversity and abundant natural resources make the region’s environmental politics indispensable for attaining global environmental targets. The Paris Agreement and the Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework both emphasise states’ responsibility to adopt and govern according to climate and environmental strategies and plans, but the gap between needed environmental action and implemented policies is increasing. The coming “battles” of environmental politics will be in specific sectors where established actors stand to lose from stricter green regulations. Most countries have hard-to-abate “Achilles heel” sectors for domestic environmental action, in Latin America these are large export-oriented primary industries like fossil-fuel extraction, mining, and industrial agriculture. GreenLeAP will enhance the theoretical and empirical understanding of environmental policymaking in Achilles heel primary industry sectors in Latin America, and thereby increase the knowledge on how the region can contribute to attaining global environmental targets. GreenLeAP will develop an analytical framework for understanding how the interaction between different elites and institutions enables or hinders greening of Achilles heel sectors in Latin America, and employ this framework in systematic cross-country comparative analysis of sectors in Brazil, Chile, Colombia, and Mexico. The project will combine expertise on Latin American comparative politics and environmental politics, two strong political science research traditions that rarely co-produce.

Greening Achilles heel sectors: Understanding environmental policy change in Latin American Primary industries

I dagens samfunn øker mengden av data raskt, samtidig som datamaskinene har blitt stadig mer effektive og nå kan analysere og utnytte slike store datamengder i sann tid. Dette har ført til mange nye hjelpemiddel i hverdagen som for eksempel selvkjørende biler, beslutningsstøtte for leger, automatisk talegjenkjenning i TV, datamaskiner og smarttelefoner.  Alt dette er eksempler på bruk av kunstig intelligens hvor målet er å trekke ut og klassifisere viktige elementer fra store datamengder.

Hovedformålet med dette Forskningsråds-prosjektet «Raske usikkerhetsberegninger innen dyp læring avvendt til objekt-gjenkjenning i sonarbilder», er å beregne usikkerheter for dyp-lærings algoritmer og vise hvordan de kan være nyttige innen overvåking av havbunnen, både for sivile og militære formål.
Forskningen er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), UiT og bedriftene Argeo og Multiconsult.

Prosjektet er en utvidelse og forsterking av det pågående Forskningsrådsprosjektet «Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods» som er et samarbeid mellom UiT og næringslivet (Multiconsult og Argeo), der formålet er å klassifisere objekter på havbunnen bedre, ved bruk av kunstig intelligens.

Troverdige usikkerhetsberegninger, knyttet til klassifisering av objekter, er svært relevante i forhold til undersøkelser som Forsvarets forskningsinstitutt utfører. Det kan for eksempel være snakk om å uskadeliggjøre/fjerne gamle miner og bomber på havbunnen. Prosjektet vil bruke såkalt Bayesiansk dyp lærings-metodikk og nevrale nettverk få å gjøre i disse usikkerhets-beregningene raskere. I tillegg vil vi undersøke hvordan simulerte data kan påvirke disse beregningene.

Prosjektet tar sikte på å overføre kunnskap og ekspertise til forsvarssektoren gjennom forskning og utvikling og forskerutdanning utført av alle samarbeidspartnerne i prosjektet.

In modern society, the amount of data collected is rapidly increasing. Examples occur from self-driving cars to decision support tools in hospitals. Artificial intelligence is key to extract crucial information from the huge amounts of data. Classifiers that suggest a class affiliation based on the input characteristics of the observation, often play a central role in such tasks. The ongoing project entitled 'Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods' in the IKTPLUSS program focus on development of novel AI methodology that can be successfully used in seafloor monitoring and is performed in close collaboration with the companies Argeo and Multiconsult.

The new project applying for supplementary funding will utilize the Bayesian Deep Learning methods developed by the ongoing RCN funded project to obtain reliable uncertainty estimates in classification tasks highly relevant to investigations performed by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI). In addition, the new project will add to the ongoing project by pursuing sparse neural networks as a novel and particularly interesting field for speeding up uncertainty estimation in Bayesian Deep learning. Another novelty of the project is to investigate the impact of simulated data in uncertainty estimation. Finally, the project will transfer knowledge and expertise of the project to the defence sector. 
To be specific, FFI will contribute with their knowledge and experience within seafloor monitoring, efficient acquisition of data and access to highly relevant data sets.  The ongoing project will, on the other hand, contribute with reliable uncertainty estimates and efficient utilization of heterogeneous data sets. In addition, the new project will lead to novel collaborations between FFI, other academia and the companies Argeo and Multiconsult. This is expected to give large synergies and benefit FFI, academia and the companies as they are focusing on highly related problems.

Fast uncertainty estimation in deep learning applied to 
object recognition in sonar images

Paleotopografi, sen Neogen og Kvartære glasiasjoner og landskapsutvikling i det Norske fastlandsområde

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på år

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på fylker

Midlene fra FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek fordelt på fagområde

Postdoktorstipendiat

Prosjektet fokuserte på topografien i det vestlige Skandinavia, og især på innflytelsen av isbreer på dets seneste utvikling. Den primære målsetning var derfor å forbedre forståelsen av 1) opprinnelsen og alderen av stor-skala topografi i Skandinavia i dag, 2) timing og utbredelse av de første glasiasjoner i Skandinavia, og 3) prosessene ansvarlige for dannelsen av det karakteristiske Norske landskapet, med flate vidder i høyden og dypt nedskårne fjorder.   

Vi startet fra nåtidens topografi og bevegde oss tilbake i tid for å rekonstruere paleotopografi. Vi gjorde dette på en kvantitativ måte ved å undersøke endringer i topografien på grunn av 1) prosessene i Jordens indre som influerer topografien nedenfra, 2) strukturen av jordens ytre skorpe som utgjør topografien, 3) erosjon av det skandinaviske område målt ut fra volumet av avsetninger offshore, og 4) prosessene på overflaten som isbreers erosjon, elvers nedskjæring og skred som sliter på topografien ovenfra.   

Vårt arbeid har gitt ny forståelse for opprinnelse og alderen av stor-skala topografi i Skandinavia. Studiet har vist at størstedelen av topografien i Norge er understøttet av Jordens ytre skorpe, noe som tyder på at topografiens alder er relatert til ~400 millioner år gammel fjellkjededannelse. I tillegg foreslår vi at kystregionen i Sør-Norge har opplevet hevning  (~300 m) innenfor de seneste 10 millioner år på grund av konveksjon i Jordens indre. Disse resultatene er i sterk kontrast til den alminnelige oppfattelse; at den høye topografien i Norge skal representere rester av et flatt landskap hevet fra havnivå innen de seneste ~20 millioner år. Våre resultater viser at topografi må ha vært høy siden ~400 millioner år.

Vi har også rekonstruert topografien tilbake i tid (55 millioner år) ved hjelp av numerisk inversjon av  erosjonsprosessene i elver og sedimentene avsatt offshore. Denne alternative, men supplerende tilgang har vist at flere scenarier for langsiktig landskapsutvikling i Skandinavia er i samsvar med sediment volumene avsatt offshore. Basert på landskapene fra disse scenarier finner vi imidlertid at topografien mest sannsynlig har været høy de siste 55 millioner år. Så selv når vi bruker en helt annen metode finner vi samme konsistente resultat: at topografien i Skandinavia ikke kan representere rester av et flatt landskap hevet innen de seneste ~20 millioner år. Sedimentene som ville følge av erosjonen av dette landskapet er ganske enkelt uforenlig med de lave erosjonsratene som vi kan utlede fra sedimentene avsatt offshore.

Fremtidig arbeid vil bruke de forskjellige rekonstruksjonene av topografi tilbake i tid i kombinasjon med estimater av paleoklima fra globale klimamodeller for å undersøke når breer først ble aktive i det norske område. 

Som en siste ting står dette prosjektet sammen med samarbeidspartnere bak en ny forståelse av prosessene som er ansvarlige for dannelsen av det karakteristiske norske landskapet, med flate vidder i høyden og dypt nedskårne fjorder. Denne nye forståelsen foreslår at isbreer både kan skape bratte dale og vidder samtidig, avhengig av det opprinnelige landskapet. Brede daler vil bli dypere og til slutt bli til fjorder, mens mindre daler og rygger vil bli jevnet ut å danne vidder i høyden. Arbeidet antyder derfor at viddene også er et produkt av isbreer, dannet de siste få millioner årene.

This project uses a multidisciplinary approach in order to increase the understanding of 1) the origin of large-scale topography in the Norwegian region, and 2) the origin of the characteristic Norwegian landscape, with high-elevation low-relief surfaces  and deeply carved fjords. 
The project will provide quantitative constraints and insight on the recent evolution of Norwegian topography, which is highly debated and controversial. The project results will also provide insight into the timing of initial g laciations in Fennoscandia.
The project undertakes first an inverse modelling approach in order to reconstruct paleotopography, considering mantle processes, crustal structure, eroded material, and surface processes in a quantitative way. The reconstructe d topography will then be used in a forward modelling approach to investigate how the characteristic present-day landscape may have originated. 
The objectives will be achieved using available constraints on offshore sediment volumes (erosion), estimates  of dynamic topography (uplift) and paleoclimate, and available information on the crustal structure in combination with numerical surface process modelling that simulates glacial, periglacial, and fluvial activity, and calculations of flexural isostasy.
T he proposed project integrates geodynamics, quantitative geomorphology, and climate science. It will advance these fields and produce information relevant for hydrocarbon exploration offshore Norway.
The project gives the applicant the opportunity to stre ngthen her academic profile by 1) increasing her publication record, 2) engaging in popular science dissemination, and 3) enlarging her scientific and industrial network, thereby promoting the gender balance within earth sciences. 
The transfer of scienti fic knowledge and skills, expansion of international cooperation and development of new interdisciplinary methods associated with this project are highly beneficial for the ongoing excellence of Norwegian research.

Paleotopography, Late Neogene and Quaternary glaciations, and landscape evolution in the Norwegian region

N-SAFE-prosjektet ser nærmere på den rollen som ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i økende grad spiller i partnerskap med myndigheter i den globale kampen mot ulovlig fiske. Denne utviklingen er viktig fordi, dersom slike partnerskap fungerer godt, så kan de endre måten vi tenker på for å beskytte klodens mer og mer skjøre marine økosystem mot ulovlig og uregulert overfiske.

Disse felles initiativene mellom NGOer og myndigheter for å beskytte fiskerier og fiskebestander er lite studert. Derfor har vi kun begrenset kunnskap om 1) den tekniske utformingen og innholdet i disse felles programmene, 2) deres effektivitet, innvirkning og mulige overføringspotensiale til andre områder, eller 3) de politiske konsekvensene for myndigheter og NGOer av å overføre ansvar for myndighetsutøvelse til en ikke-statlig aktør. Kan NGOer spille en produktiv rolle i kampen mot ulovlig fiske i internasjonale farvann? Kan NGOer, som baserer seg på frivillighet, endre seg fra tradisjonell aktivisme til å være ansvarlige og effektive maritime partnere for myndighetene? For å finne svar på disse spørsmålene har teamet vårt gjennomført møter og intervjuer med offentlige aktører som samarbeider med Sea Shepherd i Gabon, Italia og Benin. N-SAFE-teamet har også gjennomført feltarbeid til sjøs og intervjuer av skipsbesetninger på Sea Shepherd-skip i en deltakerobservasjonskapasitet i hver av Gabon, Benin og Italia. Det tidligere arbeidet inkluderte N-SAFE Team-deltakerobservasjon av inspeksjoner om bord på en rekke fiskefartøyer. N-SAFE har også intervjuet Sea Shepherds ledelse og nåværende og tidligere personell over hele Nord-Amerika, Europa, inkludert, men ikke begrenset til, Nederland, Tyskland, Sveits, Frankrike og USA. Etter dette feltarbeidet har N-SAFE gjennomført et teammøte i Berlin og deltatt på og presentert en serie forskningsartikler på to internasjonale akademiske konferanser: EISA 2023 Potsdam, Tyskland september 2023 og Radboud Conference on Earth System Governance i oktober 2023."

Can non-governmental organizations (NGOs) play a productive role as a legitimate maritime capacity builder? Can a volunteer-based maritime NGO transition itself from an ‘activist’ organization into a responsible and effective state partner for fisheries management? What are the political consequences of introducing an NGO into what is traditionally a law enforcement function of the state? Most of the existing literature related to fisheries protection is focused on state actors, or collaboration between states (Hønneland, 2012). To the extent that the literature looks at NGO involvement in the politics of fisheries protection, the vast majority is focused on how NGOs rely on indirect lobbying efforts to impact the regulatory fisheries policies of states and international organizations (Price, 2003). The niche literature examining the role of non-state actors engaging in partnerships with states to manage state fisheries has, with some notable exceptions (Bondaroff, 2011, Eilstrup-Sangiovanni 2019), focused almost exclusively on state use of commercial maritime private security firms (Berube, Cullen 2012). This reveals a literature gap that ignores how the last five years have witnessed the NGO SSCS entering direct partnerships with governments to improve local enforcement of fisheries regulation. However, these NGO-state fisheries programs remain unexamined by academic literature. As a result, we know very little about: 1) the technical nature and content of these new NGO-state fisheries programs, 2) their effectiveness, impact, and possible replicability elsewhere, or 3) the political consequences that transferring law enforcement to an NGO has for both the governments involved and SSCS. Nor do we know how to 4) explain why SSCS and their state partners have changed their attitudes and behavior from one characterized by mutual mistrust towards a partnership that is mutually reinforcing and collaborative. The project seeks to address these four issues.

0 antall prosjekter

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

NGOs Securing Fisheries Environments: Understanding NGO-State Fisheries Protection Programs

Tildelt: kr 6,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Akershus