2024

2023

2020

2019

2018

2017

2016

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Finansdepartementet

Kunnskapsdepartement

Diverse

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Vestland

Ukjent Fylke

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

UoH-sektor

Ukjent Sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Forvaltning

Frittstående prosjekter

Belgia

Danmark

Støtte fra andre enn Forskningsrådet

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Grunnforskning

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Demokrati, makt og styring

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

ARRIVAL: Moderne teknologi for fremtidens matproduksjon

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på år

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på fylker

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på fagområde

Senior Scientis

Den globale matproduksjonen må øke med mer enn 60 % innen 2050, denne maten må produseres mer bærekraftig og med full utnyttelse av råvarene. For å bidra til dette vil vi bruke Cellular Agriculture (CellAg) som en ny, muliggjørende og fundamentalt annerledes teknologi for å produsere mat. Målet i ARRIVAL er å produsere melk, egg og kjøttproteiner ved hjelp av fermentering og celledyrking, med norske råvarer og bi-produkter som innsatsfaktorer. Å produsere mat ved hjelp av CellAg kan føre til store endringer i norsk landbruk og eierskap, arealbruk, politikkutforming, matvaner og etiske spørsmål. Vi skal derfor også undersøke hvordan vi kan implementere nye, alternative animalske proteinkilder i matproduksjonen, samt forberede samfunnet, forbrukerne, beslutningstakere og matindustrien på de mulige konsekvensene av dette radikale skiftet i produksjonsmetoder. Gjennom ARRIVAL vil vi utvikle muliggjørende bioteknologi og kunnskap, som vil forbedre og modernisere den eksisterende landbaserte matindustrien. Å produsere ny mat ved bruk av bioteknologi vil på sikt kunne legge grunnlaget for en ny type norsk matindustri som kan produsere morgendagens mat på en smart, bærekraftig og innovativ måte.

Global food production must increase more than 60% towards 2050, and as a result, there has been increasing pressure on the livestock sector to meet the growing demand for high-value animal protein. Although plant-based
alternatives have a lot of potentials, these cannot truly mimic animal proteins, recreate the nutritional value, nor the mouthfeel, taste, or functionality. Also, from a circular bioeconomy perspective, increased recycling of waste streams from food production will be necessary. We will employ ground-breaking new, enabling, and fundamentally different technologies to produce food proteins by Cellular Agriculture (CellAg). There are two kinds of CellAg production systems, precision fermentation, and cultured meat, and in ARRIVAL we will use both to produce milk, egg, and meat proteins, homologous to proteins normally produced through conventional agriculture, using Norwegian raw materials and by-products as input. CellAg is a revolution in food production that can lead to major changes in agricultural production and ownership, land use, policymaking, food habits, and ethical questions. 

In ARRIVAL we aim to enable wider implementation of alternative animal protein sources in food production chains, as well as preparing society, consumers, and the food industry for the potential impacts of this radical shift in production methods. In addition to investigating the technological changes CellAg represents, we will through a transdisciplinary approach explore the foundations that must be laid before Norwegian consumers and society will and can adapt to this technology. Through ARRIVAL we will develop enabling biotechnology and knowledge, which will improve and modernize the existing land-based food industry. The novel biotechnological methodology to be
developed will in long term potentially be the foundation of a new kind of Norwegian food industry that will produce tomorrow's food in a smart, sustainable, and innovative way.

KSP: ARRIVAL of cellular agriculture- Enabling biotechnology for future food production

Klimautfordringene og behovet for et grønt skifte er en av de største, om ikke den største, samfunnsutfordringen vi står ovenfor i samfunnet i dag. For å nå målsetningen om et grønt skifte, er vi avhengig av initiativ og deltagelse fra markedsaktører, i form av mer bærekraftige produksjonsmetoder, slik som produksjon av fornybar energi eller mer energieffektiv produksjon av ulike produkter og tjenester osv. Videre kan markedsaktører bidra med produksjon av mer bærekraftige produkter. For at markedsaktører skal bidra til det grønne skiftet, er de avhengige av gode rammevilkår, herunder hva som er lovlig atferd eller ikke. Da er det en stor utfordring at to sentrale deler av markedsreguleringen, konkurranseretten og anskaffelsesretten, begge uklare i sitt innhold, og videre at de kanskje ikke går langt nok i å legge til rette for mer satsing på bærekraft hos markedsaktørene.
 
Uklarhetene om innholdet (og kanskje utilstrekkeligheten) i konkurranseretten og anskaffelsesretten viser et klart behov for juridisk forskning på innholdet i regelverkene, og et behov for forskning på hvordan regelverkene eventuelt kan endres for at de i større grad skal kunne skape insentiver for bærekraftige valg fra markedsaktører. I siste omgang er det politikere og konkurransemyndigheter som må ta de nødvendige avgjørelsene. For at informasjonsgrunnlaget skal bli godt nok for konkurransemyndighetene og politikerne, er det derfor et klart behov for juridisk forskning på tematikken. På denne bakgrunnen er det viktig for samfunnet og målsetningen om et grønt skifte, at forskning på disse teamene får finansiering, herunder finansiering av internasjonalt forskningssamarbeid. Markedsreguleringen i Europa i dag skjer hovedsakelig gjennom EU og det er derfor viktig at forskningen på disse temaene skjer i samarbeid mellom institusjoner og forskere internasjonalt.

Prosjektgruppen vil arrangere ulike nettverkskonferanser: Den årlige konferansen for det nordiske nettverket i konkurranserett, oppstartkonferanse for et nordisk nettverk for offentlige anskaffelser, samt konferanser i tilkytning til  Competition Law and Economics European Network (CLEEN). Alle konferansene vil inkludere ph.d.-kurs.

Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan markedsreguleringen nasjonalt og internasjonalt kan legge til rett for at private aktører bidrar til det grønne skiftet. Hovedmålsetningen med prosjektet er å etablere og videreføre nordiske og europeiske nettverk i konkurranserett og offentlige anskaffelser, som igjen skal danne grunnlaget for en prosjektsøknad om en grønnere markedsrett. Det søkes om finansiering av fire nettverkskonferanser, alle med innslag av ph.d. kurs, fire gjesteforskeropphold som skal bidra til å rekruttere samarbeidspartnere til den fremtidige prosjektsøknaden, samt dekning av utenlandsopphold for stipendiater og deltakelse på viktige nasjonale konferanser innen de aktuelle fagområdene for alle deltakende forskere. 

Prosjektets faglige målsetning er å sikre finansiering av et forskningsprosjekt om en grønnere markedsrett. Markedsreguleringen har stor betydning for om, og i hvilken grad, private aktører kan bidra til det grønne skiftet. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. For å møte denne utfordringen og nå målsetningen om et grønt skifte, er vi avhengig av at også private markedsaktører bidrar. En forutsetning for bidrag fra markedsaktører er at markedsreguleringen både åpner for, og skaper insentiver for, at disse velger grønne løsninger. Konkurranseretten kan være til hinder for grønne valg, ettersom den forbyr konkurransebegrensende samarbeid. Hvordan konkurranserettens målsetning om samfunnsøkonomisk effektivitet, herunder lave produksjonskostnader og lave priser for forbrukerne, kan harmoniseres med en målsetning om grønn produksjon, er et spørsmål som må løses for at ikke konkurranseretten skal hindre grønne valg fra markedet. Videre er det viktig å klarlegge det handlingsrommet offentlige innkjøpere har under anskaffelsesregelverket for å sikre at deres leverandører prioriterer grønne løsninger.

En grønnere markedsrett

Den 9. august 2017 minnet EU-kommisjonen på at det er gått ti år siden den globale finanskrisen begynte. Finanskrisen som begynte i 2007/2008 førte til den verste nedgangstiden i økonomien i EUs historie. Det trodde man i hvert fall før COVID-19-utbruddet i 2020 som førte til en enda større global krise som koster både liv, helse og økonomisk vekst. Tiltakene som ble innført for å svare på den finanskrisen på EU/EØS-nivået har likevel gitt et solid grunnlag for å kunne takle koronakrisen. Derfor er dette prosjektet og dets resultater svært verdifulle for den nåværende COVID-19-krisen.

I 2007/2008 krevde den enestående situasjonen i finanssektoren og økonomien til EU/EØS sine medlemsstater enestående handling fra EU/EØS-institusjoner. I lys av mangel på EU/EØS-regelverk som hadde formål om å takle den globale finanskrisen, måtte EU-kommisjonen og ESA ta i bruk statsstøtteregelverket. Dette regelverket måtte man anvende på en klok måte for å både redde finanssektoren og unngå konkurransevridninger. EU-kommisjonen bestemte seg for å ta i bruk Lisboa-traktaten artikkel 107(3)(b), en bestemmelse som har blitt brukt ved bare noen få anledninger. Så langt vedtok EU-kommisjonen syv finanskrisekommunikasjoner som justerte EU-kommisjonens svar på den globale finanskrisen i takt med endringer på markedet. De siste retningslinjene ble vedtatt i 2013 og markerte en stor endring fra «bail-out» til «bail-in» policy. Disse retningslinjene ga detaljerte retningslinjer for å kunne gi statsstøtte til finanssektoren som fyller opp krav til kompatibel statsstøtte.

Erfaringene med anvendelsen av finanskriseregelverket har vært gode, noe som vises av State Aid Scoreboards, dvs. rapportene som utarbeides av EU-kommisjonen på bakgrunn av data som hadde blitt levert an medlemsstatene. Rapportene viser hvor mye offentlige midler som regnes som statsstøtte er brukt av medlemsstatene og til hvilke formål året før. State Aid Scoreboard for 2018 viser nedgang av bruken av statsstøtte til finanssektoren i forbindelse med konsekvensene av finanskrisen. Data fra Eurostat viser også at mesteparten av finanskrisestøtte som hadde blitt gitt er nå tilbakebetalt av mottakerne.

Prosjektet resulterte i flere vitenskapelige artikler og bokkapitler hvor postdoktor Malgorzata Cyndecka analyserte ulike problemstillinger som oppstår ved anvendelsen av statsstøtteregelverket i finanssektoren, særlig når det gjelder markedsaktørprinsippet, mange faglige innlegg hun holdt på både norsk og engelsk i nasjonale og internasjonale sammenhenger, mange oppslag i massemedia som kronikker, intervjuer, uttalelser som ekspert, en podcast «Misjon Vest» av PWC Bergen hvor COVID-19-tiltakene ble diskutert, også i lys av erfaringer med finanskrise støtte på EU- og nasjonalt nivå, workshoper med Advisory Board og en internasjonal konferanse med eksperter i statsstøtte, embetsmenn og representanter for ulike organisasjoner, seminarer og gjesteforedrag hun arrangerte og deltok i med innlegg. Det juridiske fakultet ble mer kjent for å inneha ekspertise i statsstøttereglene.

På bakgrunn av sine publiseringer og faglige innlegg ble postdoktor Malgorzata Cyndecka invitert til å bli Associate Editor for det største og eldste tidsskriftet som er dedikert til statsstøtte, European State Aid Law Quarterly, og til å skrive et kapittel om statsstøtte i finanssektoren som skal publiseres i 2. utgave av den suksessrike Research Book on State Aid Law som skal publiseres av Edward Elgar. Hun ble også tatt opp i Akademiet for Yngre Forskere https://akademietforyngreforskere.no og deltok i UiBs forskertalentprogram «Momentum».

When the 2008 financial crisis hit Europe, the most urgent challenge facing both the EU/EEA institutions and the Member States was the necessity of granting huge amounts of aid to banks that were "too big to fail". The prevailing objective to achieve was to prevent the systemic crisis. While the European Commission and the EFTA Surveillance Authority are still dealing with financial crisis aid cases on a daily basis, one must address a new, but equally pressing question of how competition rules and, in particular, State aid rules can contribute to rebuilding the financial sector for the future and make it more robust. This project aims to contribute to facing this new challenge by analysing how State aid rules should be applied in the financial sector to safeguard its efficiency, competitiveness and equal terms and conditions for all market operators. This contribution entails carrying out two individual research projects: a Post.doc.-project and a PhD project (self-financed by the applicant). The Post.doc.-project will investigate the applicability and application of the Market Economy Investor Principle (MEIP) to state measures granted in the financial sector. As explained in the project description below, the financial crisis has had a significant impact on the proper understanding of the MEIP. This requires examining how the use of the MEIP may and should contribute to rebuilding of the sector concerned. The PhD project seeks to clarify the legal implications of repayment of aid that was granted in the form of a state guarantee. The provision of aid in this form creates a special triangular relation between the state, the aid recipient and the financial institution. Such a unique constellation poses certain civil law challenges that require to be addressed. As the procedure of aid recovery is governed by national rules, this project will examine and clarify the implications of enforcing the EU/EEA system of State aid control to the Norwegian legal system.

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

En grønnere markedsrett

Tildelt: kr 1,5 mill.

Prosjektperiode: 2023-2027

Sted: Vestland

FINANSMARK-Finansmarkedet

Towards more stability, competitiveness and predictability in the financial sector

Tildelt: kr 3,3 mill.

Prosjektperiode: 2016-2020

Sted: Vestland

IS-RURE-EONR-rettsvitenskap

Gjendemsjø, Ronny eonr juss 2

Tildelt: kr 47 200

Prosjektperiode: 2007-2007

Sted: Ukjent Fylke