2024

2023

2017

2013

2012

2011

2010

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Barne- og likestilli

Klima- og miljødepar

Kultur- og likestill

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Bellonas European strategic CCS work

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på år

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fylker

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fagområde

Director Bellona Europe

CO2 capture and storage (CCS) plays a very important role in EU energy, industrial and climate policy. The IPCC's climate reports explicitly state that the Paris Agreement's goals cannot be achieved without CCS on a very large scale. Recommendations on incentives and policies for the rollout of CCS are Bellona's main priority in working towards the EU institutions. Research is still needed to drive down costs through innovation, but the large-scale rollout of already developed and proven technology is the main practical driver of innovation.
Bellona's motivation in the European Technology and Innovation Platform (ETIP) 'Zero Emissions Platform' (ZEP) is to promote knowledge exchange on CCS as a necessary climate technology, among Norwegian and European actors (especially in the European Parliament and commission).
One of the project's main objectives is to provide professional input to the European Commission's assessments and preparation of calls for proposals under the EU Framework Programmes for Research, as well as influence research recommendations and ensure a solid scientific foundation for EU energy and climate policy. ZEP has provided valuable input into the design of the EU's first call for proposals in 2020 for its Innovation Fund (EU IF). The target group for IF is new, full-scale projects within CCS and CCU, emission-free hydrogen, renewable energy and energy storage.
Financing of EU IF comes from the sale of emission quotas in the EU Emission Trading Scheme (ETS). The EU IF will give about one billion Euro a year in total to new projects that compete on several criteria, including emissions reductions, cost efficiency, maturity and degree of innovation. The EU will publish in the Q4 of 2021 the list of winning applications. Statistics on the first call show that a total of 311 applications were submitted, covering all four project types. Estimates show the total potential for emission reductions of about 1.2 billion tonnes of CO2 over a period of about 10 years.
One of the many positive signs of accelerated rollout of CCS due to EU IF is now confirmed by the Northern Lights project. Letters of intent have been signed for transporting and storing CO2 from European projects submitted to EU IF to Northern Lights. The sum of CO2 from these agreements is greater than the capacity of phase 2 in Northern Lights, which is now planned to be 5 million tonnes of CO2 stored yearly.
ZEP has given specific input to the EU in early 2021 on how the next announcement can be improved.
The EU's long-term climate plan from 2018 emphasizes in clear terms the importance of CCS for heavy industry and for achieving negative emissions in general. This is a very clear result of ZEP's long-standing work with the European Commission.
A particularly important addition to ZEP in 2020 is the EU's process of regulating investments to achieve the EU's long-term climate goals. A new classification system for investments, the so-called Taxonomy/Sustainable Finance, will set the framework for what can be considered sustainable investments in the EU. This could have real impact on the management of capital. ZEP has participated actively in consultations to ensure that CCS is included in the definition of such investments, while ensuring that a specific CCU technology is only included if it satisfies minimum thresholds of emissions reductions. 
The technical expert group for sustainable finance has largely followed ZEP's recommendations. Bellona has contributed content through his participation in the Technical Working Group in ZEP. Furthermore, work on the EU's Green Deal will dominate the agenda ? EU Commissioner Timmermans has already confirmed that CCS will play a role. In 2020, Bellona and ZEP have been targeting specific European plans for CO2 infrastructure.
The EU Innovation Fund (IF) and Taxonomy for Sustainable Finance are both designed to promote real reductions in greenhouse gas emissions without increasing other environmental impacts and damage. Unfortunately, the EU's IF and Taxonomy are not aligned. Bellona has pointed out the worst pitfalls in this situation in many different EU processes, hearings, forums and bilateral meetings, including in Bellona?s work inside ZEP.
Bellona has helped ZEP address new policy challenges that have come into the agenda in the EU. ZEP investigated as early as 2012 the use of bio-CCS as a technique to produce energy while removing CO2 from the atmosphere. The debate around the need to actively reduce the concentration of CO2 in the atmosphere started heating up in 2020 in the EU. In early 2021, ZEP published its position on what constitutes and characterizes projects that are effective at Carbon Dioxide Removal (CDR). This is the common technical term for bio-based energy and other industrial processes with CCS, direct separation of CO2 from the atmosphere, as well as improvements in forestry, agriculture and aquaculture that are implemented to enhance natural uptake of CO2.

Bellonas deltagelse i EUs teknologi og innovasjonsplattform for CO2-håndtering, ETIP ZEP skal: 
-Ta et strategisk lederskap i ETIP ZEP og koordinere og fremme Norges og Bellonas interesser og prioriteringer
-Fremme teknologiutvikling og rammeverk for utrulling av kostnadseffektiv CO2-håndtering i stor skala 
-Fremme norske aktørers påvirkningsevne i ETIP ZEP, herunder også spesielt fremming av de norske CCS-prosjektene og norsk lagringskapasitet
-Fremme norske forskningsprioriteringer, jf. SET-planen
-Fremme kunnskapsutveksling om CCS som nødvendig klimateknologi blant norske og europeiske aktører, særlig aktører i Europaparlamentet og kommisjonen
-Fremme forpliktende uttalelser og tiltak fra EUs beslutningstakere pro CCS gjennom planer for klima, energi, industri, generell kommunikasjon og utlysning av forskningsmidler
-Sørge for fortsatt involvering av norske aktører i nasjonal dialog som kan bidra til det arbeidet som foregår i ETIP ZEP
-Sikre en god og konkret oppfølging av SET-Planens Task 9 CCUS, med spesiell fokus på å sikre fortsatt støtte fra sentrale medlemsland

Søknad til Bellonas arbeid i den europeiske nullutslippsplattformen ZEP

Det fins mange meninger og heftige debatter rundt rusmisbruk, f.eks. om problemene skal behandles av helsevesenet eller i rettssystemet. I det ERC-finansierte prosjektet OPIOIDREWARD undersøker vi ruseffekter på en original måte, og spør kort sagt om hvordan du har det påvirker hvordan du 'tar det'. Ved å systematisk endre hvordan folk har det *før* rusbruk kan vi kartlegge mekanismene involvert i såkalt selvmedisinering, altså bruk av rus for å oppnå lettelse snarere enn nytelse. 
FORSTERK-prosjektet tilknyttet OPIOIDREWARD bidrar med formidling av funnene fra dette grunnforskningsprosjektet:
1. 1. Vi har laget nye verktøy for å bestemme optimal dose av opioidantagonister og vil formidle disse bredt.
1.2. Vi har også laget nye oppsett for å oppnå negativt stress hos frivillige i laboratorieundersøkelser. Vi vil lage en verktøykasse som tilgjengeliggjør denne informasjonen for andre forskere via nettet.
2. Vi har samlet inn kliniske data som viser at noen legemidlene som brukes ved kirurgiske inngrep på norske sykehus, ikke har de forventede effektene når det gjelder rus eller godt humør, men snarere virker mot sin hensikt. Vi vil gå bredt ut for å formidle disse funnene til norske leger og sykepleiere.

As the use of opioid analgesics continues to increase in Norway, we ask: what makes these drugs so addictive? Tremendous resources have been dedicated to charting how people feel after taking a drug, sidestepping the influence of how people feel before they take the drug. In the ERC funded project OPIOIDREWARD, we have turned that approach on its head.
The results from this basic science project are helping to resolve hotly debated scientific questions on drug reward and addiction. In addition to the expected outcomes from the project, we have generated tools and insights of high relevance to science and society:

1.	Research tools:
1.1.	The project has generated key insights into dose determination of opioid antagonist drugs used in clinically and in research to block the brain’s own opioid receptors. These insights will be implemented as open web applications for use by clinicians and researchers.
1.2.	To achieve the aims of OPIOIDREWARD, we have established two novel implementations of a stress induction task. We will create an online toolbox to share the specifications of each implementation for use in research.

2.	Norwegian clinical findings:
2.1.	In parallel to the basic science project, we measure effects of opioid analgesics as they are currently used in Norwegian hospitals. Our results indicate that some opioids can actually reduce patients’ well-being, contrary to common belief. Broad dissemination of the results will help optimise current treatment of surgical patients in Norway.

Supplementary funding is sought to prepare materials and disseminate these tools and data to researchers and clinicians in Norway via:
i) informational websites; 
ii) web applications; 
iii) presentations at national meetings for e.g. nursing and anaestesia; 
iv) public outreach writing; 
v) press releases to national media;
vi) reproducible research tutorials on research tool sharing for Norwegian researchers; and 
vii) a topical workshop for interested Norwegian researchers.

Formidling av funn og verktøy fra OPIOIDREWARD

Bakgrunn og målsetning:
Rusmisbruk er ekstremt kostbart. Eksisterende behandlingstilbud har svært høyt tilbakefall. Den enorme forskningsinnsatsen som har belyst hjernemekanismer for rusmisbruk i dyremodeller (først og fremst mus og rotter) har dessverre ikke ledet til nye behandlingsmetoder for mennesker. 
Dette prosjektet var motivert av disse vanskelighetene med behandling av rusmisbruk. Vi mener at en viktig brikke som mangler er kunnskap om rusrelevante mekanismer i den friske menneskehjernen. Et av de viktigste nevrokjemiske systemene i rus er opioidsystemet (populært kjent som endorfinene). At endorfinene er viktige har vært vist både i dyrestudier og med molekulær imaging av rusmisbrukere. Dette nevrokjemiske systemet har også kjent smertelindrende effekt. Det man ikke hadde kjennskap til på tidspunktet da dette prosjektet startet, var hvordan endorfinene virker i den friske, smertefrie menneskehjernen. 
Hovedmålet for prosjektet var derfor å demonstrere hva opioidsystemet gjør i den friske menneskehjernen, samt å koble den nye kunnskapen sammen med kjent evidens fra dyremodeller og pasientstudier. Konkret var målet å kartlegge hvordan det friske opioidsystemet hos mennesker påvirker belønningsadferd slik som motivasjon for å vinne penger, samt hvor mye man setter pris på behagelig smak, berøring eller å se på andre mennesker. 
Sekundærmålsetninger fokuserte på å forstå hvordan et relatert nevrokjemisk system, det oksytocinerge, fungerer i den friske menneskehjernen. Oksytocin antas å spille en rolle for sosiale prosesser som kan påvirke rusadferd hos mennesker.

Resultater:
Kort fortalt viser resultatene fra prosjektet at opioidsystemet hos friske mennesker påvirker belønningsadferd. Et sentralt funn er at påvirkningen følger samme mønster som det man har rapportert fra rottestudier. Når man stimulerer opioidsystemet med f.eks. morfin hos gnagere ? og slik vi nå har påvist, hos unge menn ? øker motivasjonen for svært verdifull belønning, men ikke for mindre verdifulle stimuli. Når man blokkerer endorfinene med et annet stoff ser man motsatt effekt, altså at motivasjonen synker for svært verdifull belønning og er uendret for andre stimuli. 
Dette mønsteret har vi observert på tvers av oppgaver og stimulustyper, slik som penger, attraktive ansikter og søt smak. Disse funnene er ikke tidligere påvist hos mennesker, noe som reflekteres blant annet av at flere high-impact-tidsskrifter er interesserte i å publisere resultatene (Molecular Psychiatry og Neuropsychopharmacology er topptidsskrifter innenfor psykiatri og psykofarmakologi-feltene, respektivt). 
Som prosjektleder har jeg også brukt forskningstid på internasjonale samarbeidsprosjekter som undersøker nærliggende prosesser slik som forholdet mellom belønning, smerte og opioidsystemet. Flere av disse samarbeidene har også ledet til high-impact publikasjoner (to i PNAS, en i et topptidsskrift innen psykologi og flere i det fremste smertetidsskriftet). Kort fortalt viser funnene fra disse samarbeidsprosjektene at det er veldig nære nevrobiologiske forbindelser mellom smertelindring og belønning.
Sekundærmål for prosjektet gikk også på å forstå hvordan oxytocin påvirker belønningsadferd som er relevant for rusmisbruk. En styrke ved denne delen av prosjektet er at vi foreløpig er de eneste som kan direkte sammenligne hvordan oksytocin og opioidsystemet påvirker samme adferdsmål. Funn fra gnagere har generert sterke hypoteser om at både oxytocin og opioider ville øke velbehag ved berøring hos mennesker; vi finner dog ingen evidens for at det er tilfelle i friske mennesker. En effekt som vi har observert for både oxytocin og opioider er derimot at stoffene øker oppmerksomheten mot andres øyne, noe som igjen er relevant for empati.

Benzodiazepines and minor opiates are two of the most frequently prescribed addictive drugs, and abuse of these substances is associated with a range of adverse consequences, including anhedonia, or the loss of ability to experience pleasure, as well as p sychosocial problems. The understanding of the underlying neurobiological processes has made great progress in the past 30 years and several influential theories of addiction have been proposed, but these still rely heavily on findings from research on ro dents which have not been examined in humans, let alone in clinical populations. Thus, the primary objective of this project is to close this knowledge gap about drug- and reward-induced hedonic processes in humans. To this end, healthy human volunteers w ill be tested on a battery of reward tasks, involving both consummatory (taste, touch, money, relief) and conditioned stimuli to assess each individual's state and "hedonic capacity profile." Outcome measures are subjective ratings of hedonic experience,  in combination with objective physiological measures of autonomic arousal, subconscious affective reactions, and brain activation assessed with functional MRI. Furthermore, pharmacological interventions will clarify the role of addictive drugs and endogen ous opioid and oxytonergic neurotransmitter signalling for the various reward processes. Understanding whether the role of these systems in human reward processing is homologous to that observed in rodent studies is essential for assessing current theorie s of addiction. A special focus is placed on the role of social functioning and social rewards with relevance to addiction, through the use of interpersonal touch paradigms as well as intranasal oxytocin administration. This project in healthy volunteers  will form the basis for further research investigating these processes in human addiction.

0 antall prosjekter

FORSTERK-Forsterkningsmidler

Formidling av funn og verktøy fra OPIOIDREWARD

Tildelt: kr 0,80 mill.

Prosjektperiode: 2022-2024

Sted: Oslo

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Drug- and reward-induced hedonic processing in humans

Tildelt: kr 3,7 mill.

Prosjektperiode: 2010-2017

Sted: Oslo