2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2011

2010

2008

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Forsvarsdepartemente

Ukjent

Olje- og energidepar

Samferdselsdeparteme

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Annet

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonale utlysninger

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Naturmangfold og miljø

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner ved havvind

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fagområde

Senior Scientist

Norge vil redusere CO2-utslippene fra utvinningsanleggene for olje og gass (O&G) på norsk kontinentalsokkel betydelig i løpet av de neste 10 årene. Gassturbinene som driver offshoreplattformer og/eller undervannsoperasjoner står for nesten to tredjedeler av utslippet. Elektrifisering av O&G-plattformer er derfor nødvendig for å redusere vår avhengighet av gassturbiner. ELOGOW vil utnytte de siste teknologiske fremskritt innen offshore vindturbiner (OWT), batteri- og hydrogenteknologier for å akselerere elektrifisering av O&G-plattformer. 

ELOGOW fokuserer på utvikling av nødvendige verktøy og metoder for å levere kraft som kreves for kontinuerlig drift på en plattform ved å konvertere vindenergien i offshoremiljøet til elektrisitet. For å minimere utslipp fra gassturbinene er et av hovedmålene til ELOGOW å bygge et system der gassturbinene enten kan være helt nedstengt eller startes opp ved behov, og dermed eliminere overdreven utslipp forårsaket når gassturbinene går på tomgang. Dette oppnås ved å kombinere vindturbiner med batteri- og hydrogensystemer. 
 
ELOGOW har utført detaljerte mulighetsstudier for å designe et robust, stabilt og forutsigbart energisystem. En av nøkkelkomponentene i dette forskningsprosjektet er å bygge en autonom kontroller og et energistyringssystem for å balansere kraftbehovet fra O&G-driften og den totale kraftforsyningen. ELOGOW bygger modeller som varsler vær og vindkraftproduksjon for å med høy nøyaktighet estimere tilgjengelig vindenergi. Simuleringer som kombinerer alle energikilder for å drifte en modellplattform indikerer at ELOGOW har et stort potensial. Det komplette systemet vil føre til betydelig reduksjon av klimagassutslipp ved å utnytte vindenergien som er tilgjengelig offshore. 

Kompetansen som er bygget opp i prosjektet vil akselerere elektrifiseringen av O&G-anlegg. Konseptene, modellene og løsningene som er utviklet i ELOGOW kan også anvendes på landanlegg. Industrier med høye utslipp har også nytte av kunnskapen som genereres i prosjektet.

Oil and gas (O&G) extraction facilities on the Norwegian continental shelf (NCS) are the second largest source of greenhouse gas emissions in Norway after transport. These facilities are responsible for approximately 27% of the total emission in Norway. Gas turbines are responsible for 66% of this high emissions. To meet Norway's goal  to reduce CO2 emissions caused by O&G production on the NCS by at least 2.5 million tons per year from 2030 it is mandatory to reduce, or eliminate, our dependence on the gas turbines by electrification of the O&G platforms. 

The most promising approach in electrification efforts is to utilise offshore wind turbines (OWT) and provide the power required for continued operations by converting the vast amount of available wind potential in the offshore environment to electricity. Even though the direct combination of wind turbines and gas turbines (i.e. Hywind Tampen) can provide a steady energy delivery to O&G platforms with reduced gas turbine use, the amount of emission reduction is very limited since such an energy system will require keeping the gas turbines running at idle state almost all the time. When idle, gas turbines continue producing excessive amount of CO2, CO, NOx and other hydrocarbons due to operation in off-design conditions. 

ELOGOW combines recent advancements in offshore wind turbine technology, batteries and energy storage/conversion systems to minimise the dependence on gas turbines and only allow them to operate in “shut down – start on the fly” mode instead of idle. The project will carry out detailed feasibility studies on each energy source, develop a system simulation model of a typical offshore installation electrified with wind and energy storage/conversion, and develop an autonomous controller and energy management system. ELOGOW will complete concept designs of cost minimised systems to reduce CO2 emissions from gas turbines by 60, 70, 80 and 95%.

Electrification of Oil and Gas Installation by Offshore Wind

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i Horisont Europa og europeiske partnerskap og fellesprogrammer og på den måten bidra til at norske forskningsorganisasjoner tar ut sitt potensial. NIVA har gjennom systematisk arbeid og kapasitetsbygging de siste årene økt sin deltakelse i rammeprogrammet og koordinerer p.t. fire prosjekt. I 2023-2024 planlegger instituttet å delta i søknader under pilar 1, 2 og 3 i Horisont Europa. Under søyle 1 Fremragende vitenskap deltar vi i søknader rettet mot ERC og infrastruktur. NIVAs hovedinnsats er imidlertid rettet mot søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv: klynge 1 Helse, klynge 5 Klima, energi og mobilitet samt klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø samt Samfunnsoppdrag Sunne hav og vann. Instituttet planlegger 24 søknader til Horisont Europa og 18 søknader til utlysninger under Europeiske partnerskap. 
Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger i 2023-2024 gjennomføringen av en rekke pågående og nye aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i kommende arbeidsprogram. Dette henger nøye sammen med NIVAs ambisjon om å fremme norske interesser i europeisk sammenheng.

PES Horisont Europa rammebevilgning for NIVA 2023-2024

Prosjektet tar sikte på å fremme NIVAs deltakelse i Horisont Europa og europeiske fellesprogrammer og partnerskap. Instituttet har som mål å ytterligere øke prosjektporteføljen i Horisont Europa sammenlignet med Horisont 2020, og på den måten bidra til at norske forskningsorganisasjoner tar ut sitt potensial. NIVA vil styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger i 2021-2022 gjennomføringen av en rekke pågående og nye aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i kommende arbeidsprogram. Dette henger nøye sammen med NIVAs ambisjon om å fremme norske interesser i europeisk sammenheng. 
I 2021-2022 planlegger instituttet å delta i søknader under søyle 1 Fremragende vitenskap og søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. I tillegg planlegger vi å bidra under noen utvalgte Europeiske fellesprogrammer og partnerskap.
Betydelig deltagelse i Horisont Europa vil i stor grad bidra til NIVAs ambisjoner om å holde et høyt internasjonalt nivå innen vannforskning, og være en viktig bidragsyter til å finne løsninger på nasjonale og globale samfunnsutfordringer knyttet til vann og miljø.

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i Horisont Europa og europeiske fellesprogrammer og partnerskap og på den måten bidra til at norske forskningsorganisasjoner tar ut sitt potensial. NIVA har gjennom systematisk arbeid og kapasitetsbygging de siste årene økt sin deltakelse i rammeprogrammet og koordinerer fra 2021 to prosjekter. I 2021-2022 planlegger instituttet å delta i søknader under søyle 1 og 2 i Horisont Europa. Under søyle 1 Fremragende vitenskap deltar vi i søknader rettet mot MSCA, ERC og infrastruktur. NIVAs hovedinnsats er imidlertid rettet mot søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv: klynge 1 Helse, klynge 5 Klima, energi og mobilitet samt klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø. Instituttet planlegger i overkant av tretti søknader til Horisont Europa og et tilsvarende antall tilknyttede programmer slik som Europeiske partnerskap og ERANET. 
Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger i 2021-2022 gjennomføringen av en rekke pågående og nye aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i kommende arbeidsprogram. Dette henger nøye sammen med NIVAs ambisjon om å fremme norske interesser i europeisk sammenheng. En viktig aktivitet i 2021 blir arbeidet med å utvikle en instituttstrategi for Horisont Europa.

PES Horizon Europe NIVA 2021-2022

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i H2020 og andre europeiske fellesprogrammer med delfinansiering fra rammeprogrammet. I 2020 planlegger instituttet å delta i søknader under pilar 1 og 3 i Horisont 2020. Under Pilar 1 Fremragende vitenskap deltar vi i søknader rettet mot MSCA, ERC og infrastruktur. NIVAs hovedinnsats er imidlertid rettet mot pilar 3 Samfunnsutfordringer, nærmere bestemt samfunnsutfordring 2: Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi og 5: Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer. Instituttet planlegger i overkant av tretti søknader til H2020 og tilknyttede programmer slik som JPI-Cofund, ERANET-Cofund, og Eurostars. Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger i 2020 gjennomføringen av en rekke pågående og nye aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i 2020. En viktig aktivitet i 2020 blir arbeidet med å utvikle en instituttstrategi for Horisont Europa og aktivt posisjonere oss mot det kommende rammeprogrammet.

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2020

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i H2020 og andre europeiske forskningsprogram med delfinansiering fra rammeprogrammet. I 2019 planlegger instituttet å delta i søknader under pilar 1 og 3 i Horisont 2020. Under Pilar 1 Fremragende vitenskap deltar vi i søknader rettet mot MSCA, ERC og infrastruktur. NIVAs hovedinnsats er imidlertid rettet mot pilar 3 Samfunnsutfordringer, nærmere bestemt samfunnsutfordring 2: Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi og 5: Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer. Instituttet planlegger omlag  tretti søknader til H2020 og tilknyttede EU-programmer slik som JPI-Cofund, ERANET-Cofund, og Eurostars. Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger i 2019 gjennomføringen av en rekke pågående og nye aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i arbeidsprogrammet for 2020 samt posisjonere oss mot det kommende Horisont Europa.

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2019

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i H2020 og andre europeiske forskningsprogram med delfinansiering fra rammeprogrammet. Instituttet planlegger å delta i søknader innen alle tre pilarene i H2020, men hovedinnsatsen er imidlertid rettet mot den tredje pilaren, nærmere bestemt samfunnsutfordring 2: Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi og 5: Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer. Instituttet planlegger i underkant av tretti søknader til H2020 og tilknyttede EU-programmer slik som JPI-Cofund, ERANET-Cofund, og Eurostars. Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger en rekke aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i arbeidsprogrammet for 2018-2020.

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2018

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i H2020 og andre europeiske forskningsprogram med delfinansiering fra rammeprogrammet. Instituttet planlegger å delta i søknader innen alle tre pilarene i H2020, men hovedinnsatsen er imidlertid rettet mot den tredje pilaren, nærmere bestemt samfunnsutfordring 2: Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi og 5: Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer. Instituttet planlegger femten søknader til H2020. I tillegg planlegges drøyt ti søknader til tilknyttede EU-programmer slik som JPI-Cofund, ERANET-Cofund, og Eurostars. Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger en rekke aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i arbeidsprogrammet for 2018-2020.

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2017

Prosjektets mål er å fremme NIVAs deltakelse i H2020 og andre europeiske forskningsprogram med delfinansiering fra rammeprogrammet. Instituttet planlegger å delta i søknader innen alle tre pilarene i H2020, men hovedinnsatsen er imidlertid rettet mot den tredje pilaren, nærmere bestemt samfunnsutfordring 2: Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi og 5: Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer, samt tverrgående aktiviteter. Instituttet planlegger i underkant av tjue søknader til H2020. I tillegg planlegges om lag ti søknader til tilknyttede EU-programmer slik som JPI-Cofund, ERANET-Cofund, COST og Eurostars. Instituttet ønsker videre å styrke sitt posisjoneringsarbeid og planlegger en rekke aktiviteter for å bygge relasjoner med ledende miljøer, bidra til å sette forsknings- og innovasjonsagendaen, styrke interne tiltak og posisjonering mot utlysninger i 2017.

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2016

Prosjektet fokuserer på at gi støtte til forskere på NIVA til at delta i skriving av 18 "Research and Innovation" prosjekter i H2020, 1 Eurostars søknad, 1 ERC grant søknad og 1 Forskningsinfrastruktur søknad.

Desuten brukes støtten på posisjoneringsaktiviteter innen noe av de COST aksjoner NIVA er engagert i og imot PEER netverket. Disse aktiviteter vil ha fokus på at bygge nettverk og ta initiativ til igangsetting av konsortier for søknadsskriving med NIVA som deltaker. 

Fokus for søknader vil være på 3 «societal challenges» under H2020:
* SC2 - "Food" hvor økt bruk av akvatiske og marine resurser innen «Blue Growth» er et område som NIVA har sterke kompetanser på og som er sentralt viktig for Norge. Det gjelder både i relasjon til naturlige marine og akvatiske økosystemer og i relasjon til akvakultur, hvor vi har kompetanser innen både «nature based solutions» og innen resirkulasjonssystemer («akvaponics»).
* SC5 - "Climate" hvor effekter av klimaendringer og havforsuring på biologiske systemer og biodiversitet er områder hvor NIVA står sterkt. Herunder har NIVA også sterke kompetanser innen bruk av avanserte metoder for monitering, data oppsamling og modellering hvor vi konkret jobber på en søknad mot utvikling av nye innovative moniterings og data-systemer beregnet for beslutningsstøtte.
* SC7 - "secure societies" hvor NIVA har særlig mulighet for at bidra mot studier av effekter av og motvirkning av ekstreme klima hendelser. Dette gjelder både i relasjon til effekter på naturlige økosystemer og i relasjon til bærekraftige urbane løsninger.

0 antall prosjekter

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

PES Horisont Europa rammebevilgning for NIVA 2023-2024

Tildelt: kr 9,6 mill.

Prosjektperiode: 2023-2024

Sted: Oslo

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

PES Horizon Europe NIVA 2021-2022

Tildelt: kr 12,8 mill.

Prosjektperiode: 2021-2022

Sted: Oslo

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2020

Tildelt: kr 2,2 mill.

Prosjektperiode: 2020-2020

Sted: Oslo

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2019

Tildelt: kr 2,4 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Oslo

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2018

Tildelt: kr 2,1 mill.

Prosjektperiode: 2018-2018

Sted: Oslo

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2017

Tildelt: kr 2,1 mill.

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Oslo

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PES2020-rammebevilgning for NIVA 2016

Tildelt: kr 2,0 mill.

Prosjektperiode: 2016-2016

Sted: Oslo

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

NIVA PES 2020: Rammebevilling for 2015

Tildelt: kr 1,2 mill.

Prosjektperiode: 2015-2016

Sted: Oslo

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Assessment of the monetary values of environmental and resource costs for water services

Tildelt: kr 0,40 mill.

Prosjektperiode: 2006-2011

Sted: Oslo