2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2019

2020

2021

Nærings- og fiskerid

Kunnskapsdepartement

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Sverige

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kommersialiseringsprosjekt

Internasjonale utlysninger

Internasjonalisering

IKT forskningsområde

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Artikkel 185 (ny fra 2014)

Digitalisering og bruk av IKT

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøteknologi

Naturmangfold og miljø

Ressurs- og resultatutnyttelse

Kommersialisering

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis er utfordrende. Stat-til-stat relasjoner er de mest anspente de har vært siden slutten av den kalde krigen. Hotlines mellom militære kommandosentraler eksisterer, men tillitsskapende tiltak og dialog mangler. Siden mars 2022 har Russland også vært ekskludert fra ulike samarbeidsfora, som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.

Spenning i Arktis oppstår ikke først og fremst på grunn av problemer i den arktiske regionen, men på grunn av spill-over fra konflikt i andre deler av verden. Likevel manifesterer spenningen seg i nord i form av militære øvelser, suspendert multilateralt og bilateralt samarbeid og provoserende uttalelser fra russiske politikere. Dette er spesielt tydelig i Barentshavet. Her opprettholder den norske regjeringen fortsatt ideen om «det høye nord, lav spenning» – ikke som en beskrivelse av virkeligheten, men som en ambisjon. På den andre siden av polen, i Beringhavet, dukker det opp en annen sikkerhetsdynamikk i kjølvannet av økt kinesisk-russisk samarbeid.

Hva tillater såkalt "lav spenning" i nordområdene? Hva muliggjorde relativt stabile sikkerhetsforhold frem til 2022? Hvordan fungerer de ulike mekanismene som påvirker staters atferd i Arktis? Hvordan endret forholdene seg etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022? Og hvordan, hvor og med hvilket fokus kan styringsmekanismer utvides, om i det hele tatt?

I løpet av tre år vil vi utforske disse spørsmålene. De første to årene er dedikerte til arbeidspakker strukturert rundt tre dimensjoner (3D) – avskrekking (deterrence), avhengighet (dependence) og dialog – for å forklare sikkerhetsdynamikkene i Arktis både før og etter 2022. Noen av verdens fremste Arktis-eksperter vil sørge for at vi får i gang en debatt om arktiske sikkerhetsforhold. I det siste prosjektåret vil vi ta fatt på to oppgaver: å syntetisere funn gjennom scenarioworkshops, og å koble Arctic «governance» med globale så vel som andre regionspesifikke trender.

Arctic security relations are fraught. State-to-state security relations are the tensest they have been since the end of the Cold War, and efforts to reduce tension have been disbanded. Hotlines between military command centres exist, but confidence-building measures and dialogue are absent. Since March 2022, cooperating with Russia has become difficult or halted altogether.

Arctic tension does not primarily come about because of issues in the Arctic region but because of spill-over from conflict in other parts of the world. Still, tension is manifesting in military exercises, suspended cooperation, and provocative statements. This is particularly apparent in the Barents Sea domain. Here, the Norwegian government still maintains the idiom ‘High North, low tension’ – not as a description of realities, but as an aspiration. On the other side of the Pole, in the Bering Sea, different security dynamics are emerging in the wake of increased Sino-Russo cooperation. 

What allows so-called ‘low tension’ in the High North? What enabled relatively stable security relations until 2022? How do the various mechanisms that influence state behaviour operate in the Arctic? How did relations change after the Russian invasion of Ukraine? And how, where, and with what focus can Arctic security governance mechanisms expand, if at all? 

Over the next 3 years, we will explore these questions in a project led by IR scholar Iver Neumann. The first 2 years are dedicated to work packages (WPs) that grapple with three dimensions (3D) – deterrence, dependence, and dialogue – in unpacking the security dynamics in the Arctic both before and after 2022. Some of the world’s foremost Arctic experts will ensure that we bring the debate on Arctic security relations up to speed. In the final year, we will embark on two tasks: synthesising findings through scenario workshops, and linking Arctic security governance with global as well as other region-specific governance trends.

Unpacking Arctic Security Dynamics: 
A 3D approach to geopolitics in the Barents and Bering Seas

Nedre luftveisinfeksjoner er en betydelig global årsak til dødelighet og sykelighet, og forårsaker omtrent 30–50 prosent av besøk til helsefasiliteter og 20–30 prosent av innleggelser på sykehus i Nepal for barn under 5 år. Virale luftveisinfeksjoner tidlig i livet kan også bidra til utviklingen av astma og kroniske lungesykdommer senere i livet. Dette avhenger sannsynligvis av hvilket virus, eksponering for miljøfaktorer og medfødt sårbarhet (gener). Med C-LUNG bygger vi videre på et langvarig samarbeid mellom forskere og helsepersonell ved NTNU/StOlav, Dhulikhel Hospital/Kathmandu University Hospital (DHKUH) i et nytt forskningsprosjekt. Målet vårt er å forbedre helsen til barn som lider av luftveisinfeksjoner og å finne rimelige måter å forebygge barneastma og kroniske lungesykdommer. Ved DHKUH vil vi etablere diagnostisk testing for de vanligste luftveisvirusene for å identifisere årsaken til infeksjonen hos barn som blir innlagt på sykehuset med luftveisinfeksjoner. Vi vil samle klinisk informasjon om barna og ta blodprøver for å analysere immunresponsen deres. Det langsiktige målet er å avdekke hvordan luftveisinfeksjoner i barndommen påvirker langsiktig lungehelse og utviklingen av kroniske lungesykdommer i lavinntektsland som Nepal. I tillegg skal vi undersøke om en kort kur med steroider kan forhindre utviklingen av kroniske lungesykdommer. På et lokalt nivå har vi som mål å etablere et senter for luftveisinfeksjoner hos barn ved DHKUH for å styrke deres kapasitet til å drive forskning og få tilgang til molekylær diagnostisk testing. Til syvende og sist er våre innsatsområder rettet mot å beskytte helsen til nepalske barn og fremme forståelsen vår av lungehelse i lavinntektsland.

The project's ambition is to improve outcomes in early childhood lower respiratory infections (cLRTI) and to develop affordable prevention of childhood asthma and chronic lung disease in Nepal. The project capitalizes on the long-term collaboration between NTNU/StOlav and Dhulikhel Hospital (DH) researchers and clinicians and our experience in conducting large cohort studies in this patient group in Norway and Nepal. The project builds on a timely local ambition to establish a Center for childhood respiratory tract infections to strengthen local molecular diagnostics and research capacity. To meet our ambition we have designed a clinical prospective C-LUNG Study to establish state-of-the-art knowledge to reveal the role of LRTI in childhood as a determinant of long-term lung health/chronic lung disease in a low-income country (LIC). We will assess etiology patterns in children with LRTI. By strengthening local molecular diagnostic and biobanking of samples for retrospective viral tests, the basis for future surveillance capacity has also been formed. In C-LUNG will follow up children after early-life LRTI, to assess the rate of recurrent LRTIs, wheezing episodes, lung function and compare them to a control group of children without LRI. We will extend traditional outcome assessments including family and child-related QoL effects. In a selection of the LRTI study participants with the highest risk of asthma development, we will evaluate the effects of corticosteroids in a RCT. In addition, we will do in-depth immune profiling of blood from children with different viral infections both at admission and one year later to identify and assess immune dysregulations associated with the development of chronic lung disease.

Children’s Lung Study in Dhulikhel
A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections

Just Hydrogen: Energieffektiv og fleksibel CO2-fangst og separasjon fra hydrogenproduksjon med ultra-lave utslipp

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

I Just Hydrogen-prosjektet har Aker Carbon Capture og SINTEF Energi utviklet en kryogen løsning for blått hydrogen, fra en naturgassreformert hydrogenproduksjon. Just Hydrogen (JH) konseptet er forventet å være både en fleksibel og effektiv metode for fangst av CO2, uten bruk av solventer.
Bruk av rent hydrogen kan bidra til å avkarbonisere energisektorer som transport, husholdninger, kraftproduksjon og industrier og er ansett som en av nøkkelteknologiene for å nå målene for klimagassreduksjon. For Norge som gasseksportør kan produksjon av rent hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring bli landets mest betydningsfulle bidrag til et grønt skifte og et internasjonalt lavutslippssamfunn. Nasjonalt kan rent hydrogen øke den industrielle konkurransekraften gjennom forsyning av lavutslippsløsninger.
Hvordan ser ett fullskala prosessanlegg for blått hydrogen ut? De blå hydrogenprosjektene som er annonsert så langt er stort sett svært store, typisk med en kapasitet på over 200.000 Nm3/t. Det forventes at den første bølgen av prosjekter i stor grad er definert av oksygentilført autotermisk reformeringsteknologi (ATR) som har behov for store investeringer i oksygenseparasjon for å oppnå akseptabel økonomisk effektivitet. For mindre hydrogen anlegg med en kapasitet på 5.000–100.000 Nm3/t kan elektrisk oppvarmet reformering være et bra utgangspunkt for blå hydrogenproduksjon.
Just Hydrogen-teknologien omfatter en nyskapende kryogen prosess for CO2-separasjon. Det er forventet at man kan levere flytende CO2 fra hydrogenproduksjon til skipsfrakt ved alle relevante trykk- og temperaturnivåer. I tillegg kan det designes for å levere trykksatt CO2 for rørtransport.
IPN Just Hydrogen-prosjektet har gjort det mulig å modne Just Hydrogen-konseptet ved hjelp av testing i SINTEF Energis Cold Carbon Capture-pilotanlegg og gjennom utvikling av planer for et demonstrasjonsanlegg.
Mulighetsstudien gav, på et høyt nivå, svar på gjennomførbarheten av Just Hydrogen-konseptet som en solvent-fri, fleksibel og effektiv metode for å fange CO2 fra naturgassbaserte hydrogenproduksjonsanlegg. Studien identifiserte at hver for seg er alle komponenter i fangstdelen anerkjent og utprøvd. TRL-utfordringen vil ligge i å få hver enkelt utstyrskomponent til å fungere sammen som prosjektert. Mulighetsstudien gjaldt for et tenkt industrielt storskala hydrogenanlegg på 230.000 Nm3/h (500 tonn/dag), integrert med et karbonfangstanlegg som ville fange 1,5 MtCO2 per år. Siden dette var en studie uten oppdragsgiver og derfor ingen spesifikk geografisk plassering, ble det gitt en illustrasjon av hvordan hydrogenproduksjonsanlegget ville passe inn på et norsk industriområde lokalisert på vestkysten av Norge.
Fordeler med Just Hydrogen-teknologien: 
•	Bygget på velkjent utstyr i en ny konfigurasjon 
•	CO2 kan eksporteres direkte til skip eller rørledning, enten superkritisk eller i kjølt væskeform
•	Høytrykks restgasstrøm til resirkulering og gjenvinning i prosessen (positivt bidrag til kostnaden)
•	Høy renhet på CO2 produktet – Tilfredsstiller Northern Lights strikte spesifikasjon til lagring 
For å kunne foreta en sammenligning mellom JH-teknologien og konkurrerende teknologi, ble det utarbeidet et referanseprosjekt for et aminbasert pre-combustion karbonfangstanlegg. Det ble laget et grovt estimat av kostnad og ytelse for Referanseprosjektet. Man anså at Referanseprosjektet ville kunne oppnå en global CO2-fangstgrad på 95 % ved produksjon av veldig rent hydrogen. Arbeidet viste også at under visse forutsetninger vil Just Hydrogen-prosessen være å foretrekke fremfor konkurrerende teknologier. 
SINTEF Energi gjennomførte totalt åtte forskjellige eksperimenter med tilhørende simuleringer i Cold Carbon Capture-piloten. De tilhørende simuleringene ble hovedsakelig utført i Aspen HYSYS, mens enkelte beregninger av termofysiske egenskaper ble beregnet med ulike verktøy for å sammenligne resultatene oppnådd med forskjellige tilstandsligninger. Samlet sett viser de eksperimentelle resultatene at teknologiytelsen er i tråd med forventningene. Det er en relativt god overensstemmelse mellom eksperimentene og simuleringene med noen ikke-kritiske avvik. Prosessen er påvist å være stabil og sikker, driftsmessig så vel som HMS-messig, og en svært høy renhet av det endelige CO2-produktet er oppnåelig. Gjennom de vellykkede testene i Cold Carbon Capture-piloten i SINTEF Energis lokaler på Gløshaugen, anser prosjektet at teknologien er kvalifisert til TRL 5.
Patenter som ble utarbeidet i IPN Just Hydrogen:
•	Method for production of H2 with high carbon capture ratio and efficiency – SINTEF Energi
•	Just Hydrogen – ACC + SINTEF Energi

The Just Hydrogen concept for energy-efficient CO2 capture and separation from hydrogen production with ultra-low emissions is a result of several years of research effort at SINTEF Energy Research. Aker Carbon Capture’s objective is to verify the technology, fast track demonstration of the concept in an industrial scale pilot facility and lay the foundation for future full-scale implementation. Just Hydrogen has a technological and strategic fit with Equinor’s planned Northern Lights project for full-scale CO2 transport and storage in the North Sea and the HyDemo project for production, liquefaction and distribution of hydrogen.

Clean hydrogen utilization has been identified as one of the key measures required to reach the climate targets through deep decarbonization of several sectors such as transportation, residential, power and industry. For Norway as a major natural gas exporter, production of clean hydrogen from natural gas in combination with CO2 capture and storage, could be the country’s most significant contribution to the green transition and a climate-neutral global society.

The primary objective is to develop the Just Hydrogen process for optimal fit with the Northern Lights and to prepare for further increase in Technology Readiness Level from lab-scale to large-scale pilot, fit for industrial site testing.

Key research challenges include (1) experimental testing of PSA-derived tail-gas compositions to verify CO2 separation yield and product purity against simulated results based on experimental equilibrium phase measurements; (2) optimization of process schemes and design of an industry-scale unit subject to a weighted set of central KPIs such as global carbon capture ratio, overall efficiency, CO2 dispatch conditions, and design flexibility to switch to other CO2 conditions due to changes in transport infrastructure.

Just Hydrogen: Energy-efficient and flexible CO2 capture and separation from hydrogen production with ultra-low emissions

Forsterkningsprosjektet Regulatorisk tilpasning mot nytt EU-regelverk for kommersiell anvendelse av langdistanse dronesystem for automatisk kraftlinjeinspeksjon er satt opp for å forsterke virkningene av Horisont 2020-prosjektet Long-Range Unmanned Aircraft System (UAS) for Automatic Power Line Inspection and Documentation (hovedprosjektet). Hovedprosjektet er et samarbeid mellom Sevendof AS, Visimind AB, og SINTEF AS, for å utvikle et langdistanse dronesystem for automatisk inspeksjon av strømnettet. Prosjektet inkluderer utvikling av en nedskalert sensorpakke med høyoppløselige kamera for dokumentasjon av strømlinjer- og master, og en laserscanner for måling av vegetasjon.

EU vedtok den 11. juni 2019 sitt nye regelverk for anvendelse av droner i Europa, med tilhørende nye klasseinndelinger, sertifiseringsprosesser, og koblinger til systemer og arbeidsgrupper for koordinering av ubemannet luftfart. Det nye regelverket vil tre i kraft den 1. januar 2021, med lengre innføringstid for enkelte deler av reglene. Arbeidet som vil gjennomføres i forsterkningsprosjektet er essensielt for å kommersialisere Sevendof sitt langdistanse dronesystem for automatisk kraftlinjeinspeksjon som utvikles i hovedprosjektet.

Forsterkningsprosjektet sitt hovedmål er å oppnå nødvendig godkjenning for Sevendof sin organisasjon og Sevendof sitt dronesystem for å kommersielt levere dronetjenester i Norge og Europa. Gjennomføringen av prosjektet vil også inkludere interaksjon og samarbeid med Luftfartstilsynet, Avinor, og Europeiske myndigheter, inklusive deltagelse i arbeidsgrupper og fora for å koordinere og kommunisere sikker integrasjon av droner i samfunnet.

Sevendof utvikler i Horisont 2020-prosjektet “E! 12528” et langdistanse dronesystem for automatisk kraftlinjeinspeksjon. Dronesystemet består av et langdistanse dronefartøy med en bensin-elektrisk hybridmotor for lang rekkevidde og lang flytid, en dronestasjon som muliggjør automatisk letting og landing, samt fylling av drivstoff og lading av dronefartøyet. Prosjektpartner Visimind utvikler i prosjektet en sensorpakke tilpasset Sevendof sitt dronefartøy, med høyoppløselige kameraer og en 3D-lasersensor, for inspeksjon av kraftlinjer og nær vegetasjon. Prosjektpartner SINTEF bistår prosjektet med optimalisering av aerodynamikken til dronesystemet, med mål om å bedre rekkevidde og robusthet. Dronesystemet utvikles for at det skal kunne erstatte helikopter for kraftlinjeinspeksjon. Dette vil kunne redusere risiko for personell under inspeksjon, redusere klimautslipp, redusere støy for mennesker og dyr under gjennomføring av inspeksjon, forbedre datakvalitet ved å gjennomføre en jevnere automatisk flyvning, samt muliggjøre raskere feilsøking for nettselskap ved strømbrudd.

EU vedtok den 11. juni 2019 sitt helt nye regelverk for anvendelse av droner i Europa, med tilhørende nye klasseinndelinger, sertifiseringsprosesser, og koblinger til systemer og arbeidsgrupper for koordinering av ubemannet luftfart. EU sitt nye regelverk for droner setter nye krav til Sevendof sitt dronesystem og operasjon som ikke var kjent da Horisont 2020-prosjektet ble påbegynt, og Luftfartstilsynet har uttalt at dette regelverket vil tre i kraft 1. juli 2020 i Norge, og måtte etterfølges innen 1. juli 2021. Forsterkningsprosjektet vil fokusere på å gjennomføre regulatoriske avklaringer for kommersiell anvendelse av Sevendof sitt dronesystem i Norge og Europa, samt gjennomføre nødvendig prosess for utvikling og godkjenning av nødvendig operasjonelt rammeverk i henhold til det nye EU-regelverket.

Regulatorisk tilpasning mot nytt EU-regelverk for kommersiell anvendelse av langdistanse dronesystem for automatisk kraftlinjeinspeksjon

Sevendof is a startup in Norway focused on making drones (UAV - Unmanned aerial vehicle) available to help solve important problems. We are developing a platform which offer drones as a complete service, without requiring ownership, training, or presence in the field from the end user. Our platform consists of a network of stations and long-range drones with built-in autonomy. Each mission defined by the user is fulfilled automatically, providing high-quality data to the end user through the cloud. Our first service has been developed in cooperation with pilot customers in the electricity sector, and supports automated power line inspection.

In the SME phase 2 proposal the main objective is to further develop our UAV platform, including the necessary software platform for customer interaction, route planning (including pre-flight simulations) and presentation of results from the inspections. This will enable us to extend our customer base and enable internationalisation of our offering. This is aligned with our long-term goal which is to consistently improve the availability and lower the cost of drone services through increased use of our shared drone network.

Besides existing pilot customers in the electricity sector, an extension and improvement of our UAV platform will enable us to target segments, including road/rail inspections, geographical mapping, surveillance, and search and rescue.

Inspection-as-a-Service Using Long-Range Automated UAVs

SEVISI er et konsortium opprettet av Sevendof og SINTEF fra Norge, sammen med Visimind fra Sverige, for å gjennomføre Eurostars-prosjektet "Langdistanse Ubemannet Fartøyssystem for Automatisk Inspeksjon og Dokumentasjon av Kraftlinjer". Kraftnettet er en vital del av samfunnet, og kraftlinjer må inspiseres både årlig og etter større hendelser for å forsikre leveringssikkerhet. Dette gjøres vanligvis ved at selskap som Visimind flyr helikopter langs kraftlinjene med en sensorpakke for å hente inn bilde- og laserdata av kraftmaster og traseer, som deretter gjennomgås av eksperter fra nettselskapene for å planlegge nødvendig vedlikehold. Målet til Eurostars-prosjektet er å utvikle et nytt dronesystem for automatisk innhenting av inspeksjonsdata for kraftlinjer som reduserer kostnaden, og forbedrer helse, miljø, og sikkerhet, sammenlignet med dagens bruk av helikopter. Sevendof vil i prosjektet utvikle et dronefartøy med høy rekkevidde og flytid, assistert av SINTEF for optimalisering av aerodynamikk og vekt. Flytiden og rekkevidden gjøres mulig av en bensin-elektrisk hybridmotor som utvikles gjennom prosjektet av Sevendof. Tilhørende dronefartøyet vil en dronestasjon utvikles i prosjektet av Sevendof og SINTEF som muliggjør automatisk letting, landing, og fylling av drivstoff, for automatisk operasjon av dronesystemet uten personell i felt. Gjennom prosjektet vil Sevendof også utvikle en simulator for å validere oppførselen til dronefartøy og dronestasjoner i et realistisk miljø. Visimind sin rolle i prosjektet er å utvikle en ny utgave av sin sensorpakke med en vekt og formfaktor tilpasset inspeksjon av kraftlinjer fra dronefartøyet. Det ønskede resultatet fra prosjektet er utgangspunktet for et industrielt dronenettverk for automatisk inspeksjon av kraftlinjer, hvor et sett av kunder kan benytte den samme droneinfrastrukturen, bestående av et sett av dronestasjoner og dronefartøy, for å redusere kostnadene og forbedre tilgjengeligheten til hvert nettselskap.

SEVISI is a consortium consisting of Sevendof and SINTEF from Norway, together with Visimind from Sweden, formed to carry out the Eurostars-project "Long-Range Unmanned Aircraft System for Automatic Power Line Inspection and Documentation". The power grid is a vital part of society, and power lines must be inspected both yearly and after heavy weather events to guarantee the supply of energy. This is usually handled by companies such as Visimind who fly helicopters with a sensor package to collect image and laser data of power lines and their surroundings, which are reviewed by domain experts from the utility companies to plan maintenance. The goal of the Eurostars-project is to develop a new drone system to automatically gather inspection data for power lines which reduces costs, and improves environment, health, and safety aspects compared to current helicopter usage. Sevendof will in the project develop a drone vehicle with long flight range and flight duration, with assistance from SINTEF for the optimization of aerodynamics and mass. The flight range and flight duration is enabled by a gasoline-electric hybrid engine developed by Sevendof in the project. Together with the drone vehicle, a drone station will be developed in the project by Sevendof and SINTEF, which will support automated take-off, landing, and fueling, in order to enable automated missions without personnel in the field. Throughout the project, Sevendof will also develop a simulator to validate the behavior of the drone vehicle and drone station within a realistic environment. Visimind will in the project develop a new sensor package with a weight and form factor specialized for the inspection of power lines from a drone vehicle. The desired result from the project is an industrial drone network capable of automatically gathering inspection data for power lines, where a set of utility companies can share a drone infrastructure, resulting in reduced costs and improved availability for each user.

E!12528 Long-Range Unmanned Aircraft System (UAS) for Automatic Power Line Inspection and Documentation

Sevendof is developing an industrial prototype of StormPetrel - a multipurpose vertical takeoff and landing, unmanned aircraft system for long range operations. The applications for StormPetrel are numerous both offshore and onshore and operations can be found within energy infrastructure inspection, precision agriculture, disaster management, search and rescue, aerial photo and video, transport/delivery and maritime operations.

The primary objective of the Eurostars project is to design and develop an aerodynamically robust multipurpose Unmanned Aircraft Vehicle (UAV) for long range operations under various atmospheric/flight conditions.

The main R&D-questions to answer in the EU-project are [a] how aerodynamic forces and moments acts on the UAV, [b] generate aerodynamic data base of different UAV configurations and [c] perform shape optimization studies to derive the best suited configuration.

Utarbeidelse av søknad om tilskudd gjennom Eurostars-2 programmet

Droner kan bli de nye inspektørene som vokter kraftnettet i Norge. Lengden av kraftledningene i Norge tilsvarer jordas omkrets ti ganger, og i dag brukes helikoptere til inspeksjonsjobben.

Tidligere studenter ved NTNU utvikler en langdistansedrone som i kombinasjon med kunstig intelligens skal inspisere kraftnettet mer effektivt og billigere enn før.

Det er langt dyrere å bruke helikopter til denne type overvåkning, og fotoanalysene i etterkant er tidkrevende. I stedet vil dronen automatisk kunne registrere feil. Med mer ekstremvær kan dronen sjekke kraftledningene når det er for risikofylt å bruke helikopter.

Systemet, som drives av en hybridmotor, vil ha en rekkevidde på nær 500 kilometer. Den høye rekkevidden er et resultat av at dronen får løft fra vingen når den er i flymodus, kombinert med en nyutviklet hybridmotor.

StormPetrel - datainnsamling fra UAV med kunstig intelligens for automatisk bildeanalyse av kraftmaster

Sevendof AS er en raskt voksende oppstart som spinner ut av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Vi jobber med å etablere et pionerselskap innen ubemannede løsninger. Sevendofs første kommersielle produkt, StormPetrel, kombinerer fordelene med konvensjonelle quadcopterdroner og vanlige flyvemaskiner.

Applikasjonene for StormPetrel er mange både offshore og onshore. Noen av de operasjonene som kan utføres billigere, raskere, mer miljøvennlig, og ikke minst tryggere enn ved å bruke konvensjonelle bemannede helikoptere, er inspeksjon av kraftlinjer, presisjonsjordbruk, katastrofehåndtering, søk og redning, flyfoto og video, levering og maritime operasjoner.

Sevendof er støttet av NTNUs Entreprenørskole, NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Institutt for teknisk kybernetikk, og NTNU Institutt for produktutvikling og materialer. Innen et år, har vi vokst fra 1 til 8 ingeniører og forretningsutviklere, alle med pågående studier eller tidligere M.Sc.-bakgrunn fra NTNU.

Ved å kombinere de teoretiske masteroppgavene med praktiske bygge- og utviklingsferdigheter, har vårt team en unik gjennomføringsevne. Teamet består av flere ingeniører med sentrale roller og hands-on erfaringer fra liknende utfordringer, blant annet fra DNV Fuel Fighter, Revolve NTNU og Kongsbergs LocalHawk drone-prosjekt.

Sevendof søker om Forny Student å ansette de uteksameninerte M.Sc.-studentene fra NTNU som vil fortsette å utvikle og teste prototyper sammen med kunder for å redusere teknisk risiko og markedsrisiko for investorer.

Vi tar sikte på å ta en betydelig posisjon i den kommersielle droneindustrien som ventes å nå et globalt marked på 11,6 milliarder dollar i 2023.

Sevendof AS is a fast-growing startup spinning out of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). We are working to establish a pioneer company within unmanned aerial solutions. Sevendof's first commercial product, StormPetrel, combines the advantages of conventional quadcopter drones and fixed wing airplanes.

The applications for StormPetrel are numerous both offshore and onshore. Some of the operations that can be performed cheaper, faster, more environmentally friendly, and most importantly safer than by using conventional manned helicopters, are energy infrastructure inspection, precision agriculture, disaster management, search and rescue, aerial photo and video, delivery and maritime operations.

Sevendof is supported by NTNU School of Entrepreneurship, NTNU Department of Industrial Economics and Technology Management, NTNU Department of Engineering Cybernetics, and NTNU Department of Engineering Design and Materials. Within a year, we have grown from 1 to 8 engineers and business developers, all with ongoing studies or previously M.Sc.-background from NTNU.

By combining the theoretical master thesis with practical building and development skills, our team have a unique implementation capacity. The team consists of several engineers with key roles and hands-on experiences from similar challenges, including DNV Fuel Fighter, Revolve NTNU and Kongsbergs LocalHawk drone project, among others. 

Sevendof is applying for Forny Student to employ graduating M.Sc.-students from NTNU that will continue development and testing of prototypes together with customers to reduce technical risk and market risk for investors.

We aim to take a significant position in the commercial drone industry expected to reach a global market of 11.6 billion dollars in 2023.

0 antall prosjekter

FORSTERK-Forsterkningsmidler

Regulatorisk tilpasning mot nytt EU-regelverk for kommersiell anvendelse av langdistanse dronesystem for automatisk kraftlinjeinspeksjon

Tildelt: kr 0,98 mill.

Prosjektperiode: 2020-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Inspection-as-a-Service Using Long-Range Automated UAVs

Tildelt: kr 74 999

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Trøndelag - Trööndelage

EUROSTARS-EUROSTARS

E!12528 Long-Range Unmanned Aircraft System (UAS) for Automatic Power Line Inspection and Documentation

Tildelt: kr 5,8 mill.

Prosjektperiode: 2018-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Utarbeidelse av søknad om tilskudd gjennom Eurostars-2 programmet

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2017-2018

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORNY20-FORNY2020

StormPetrel - datainnsamling fra UAV med kunstig intelligens for automatisk bildeanalyse av kraftmaster

Tildelt: kr 3,1 mill.

Prosjektperiode: 2017-2019

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORNY20-FORNY2020

StormPetrel - a multipurpose vertical takeoff and landing, unmanned aircraft system

Tildelt: kr 1,00 mill.

Prosjektperiode: 2016-2017

Sted: Trøndelag - Trööndelage