2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Frittstående prosjekter

Forskningssenter

Forskerprosjekt

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Kultur

Globale utfordringer

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning fordelt på år

Midlene fra LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning fordelt på fylker

Midlene fra LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning fordelt på fagområde

Direktør Vitenskapsmuseet

De store rovdyr øker i antall og utbredelse og skaper bekymring blant småfebrukere. Også blant hjorteviltjegere er det skepsis til dagens rovviltforvaltning. Mange frykter at de gode bestander av elg og rådyr vil påvirkes sterkt av predasjon. I mange loka lsamfunn er det stor frykt for rovdyr, noe som sterkt påvirker befolkningens bruk av utmarka til friluftslivsformål. Men samtidig er det andre grupperinger, ofte fra mer urbane områder, som hilser denne utviklingen velkommen. Denne kontroversen er blitt t rukket fram som den viktigste i debatten om fremtidig utvikling av rurale områder. På bakgrunn av dette temaets kompleksitet, er en nødt til å skaffe oppdatert informasjon om rovdyr-menneske-interaksjoner, såvel som data om rovdyrartenes bestandsdynamikk  og deres effekt på sine byttedyr. 
ROSA-prosjektet vil benytte en s.k. aktiv adaptiv forvaltningstilnærming - en fleksibel forvaltning - hvor de enkelte faktorer som påvirker overlevelse, vekst og spredning av rovdyr samt den menneskelige dimensjon, blir  satt inn i en helhetlig modell. Mer presist ønsker prosjektet å bidra til at biologisk og sosiologisk kunnskap blir integrert inn i forvaltning av store rovdyr på en måte som sikrer større lokal aksept, samtidig som det gis anledning til å studere effekt ene av den gjennomførte forvaltning. Dette vil sikre en effektiv bruk av ny kunnskap i fremtidig forvaltning. Sentralt i ROSA er en rådgivningsgruppe bestående av brukere, forvaltere og forskere, som skal utarbeide retningslinjer for prosjektaktiviteten.

Carnivores and society towards an adaptive magement - Rovvilt og samfunn mot en fleksibel forvaltning

Fremveksten av de internasjonale domstolene på 1990-tallet skapte i utgangspunktet håp om en mer regelbasert internasjonal orden. Men antallet og deres påvirkning har skapt debatt om domstolenes legitimitet og i hvilken grad deres maktutøvelse er berettiget. I dag operer de internasjonale domstolene innenfor områder som tradisjonelt har vært sett på som suverene staters domene, for eksempel menneskerettigheter, strafferett og handel. Domstolene kan påvirke forholdet mellom stater, men også forholdet mellom en stat og enkeltpersoner, folkegrupper eller selskaper. På bakgrunn av dette ble PluriCourts opprettet i 2013.

PluriCourts, som ble ledet av Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein, har hatt som mål å foreta en kritisk undersøkelse av om internasjonale domstoler oppfyller sine tiltenkte mål, og å vurdere om kritikken mot dem er saklig og berettiget. For å besvare disse spørsmålene har PluriCourts valgt en tverrfaglig tilnærming ved å integrere juss, statsvitenskap og filosofi.

PluriCourts har bidratt til forskningsfeltet ved å skape flere rammeverk for vurdering av legitimitetskritikk. For forskerne har det vært nyttig å skille mellom kilde-, prosess- og resultatlegitimitet. I tillegg har forskerne vurdert og inkorporert ulike standarder for legitimitet utledet fra konstitusjonell teori og politisk filosofi i sin forskning. PluriCourts forskningsbidrag har vært mange og varierte, og de spenner over en lang rekke internasjonale domstoler og forskningstemaer, samtidig som de har tatt i bruk ulike typer forskningsmetoder.

Det er umulig å gi en fullstendig oppsummering av forskningsbidragene, men noen konklusjoner fortjener å nevnes. Man bør tilstrebe kjønnsbalanse, geografisk representasjon og andre former for mangfold i sammensetningen av internasjonale domstoler. I forbindelse med voldgiftsdomstoler har PluriCourts’ forskere påpekt at det er et utbredt problem med «double hatting» - at personene innehar ulike roller på samme tid. PluriCourts forskning har også belyst rollen til «usynlige aktører» som sekretariatene, tolkene og utredere.

Når det gjelder dommeratferd har PluriCourts funnet ut at enstemmige avgjørelser fra Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har en tendens til å føre til at statene i større grad etterlever dommene. Forskere har også kartlagt hvordan presidenten i EU-domstolen påvirker domstolens legitimitet ved strategisk tildeling av saker til bestemte dommere. PluriCourts forskning viser også at voldgiftdommere ikke har vært tilstrekkelig lydhøre for kritikk knyttet til blant annet sosial og økonomisk ulikhet og miljøødeleggelser.

Selv om internasjonale domstoler har blitt kritisert for å bidra til fragmentering av folkeretten, har PluriCourts dokumentert at frykten for fragmentering kan være overdrevet, blant annet fordi det er samspill mellom de ulike domstolene, parter og advokater.

Internasjonale domstoler blir ofte kritisert av populistiske bevegelser og autoritære regjeringer for å intervenere for mye i nasjonale anliggender. PluriCourts forskning viser at domstolene kan være robuste og tilpasningsdyktige når de mottar kritikk og motreaksjoner. Å vise respekt for nasjonale avgjørelser ved å begrense intensiteten i overprøvingen er en økende trend. Dette brukes av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), Den internasjonale domstolen og WTOs klageorgan for å dempe kritikken.

I løpet av tiårsperioden har forskere ved PluriCourts bidratt til flere reformprosesser av ulike internasjonale domstoler. Senterets kompetanse på EMD førte til invitasjoner til å gi råd i pågående diskusjoner om EMDs reformprosess. I 2014 arrangerte PluriCourts sammen med Europarådet en høynivåkonferanse i Oslo om EMDs langsiktige fremtid. PluriCourts har også bidratt med studier av implementeringen av avgjørelser, håndteringen av mellomstatlige saker og EMDs plass i den europeiske og internasjonale rettsordenen. I tillegg har PluriCourts vært vertskap for et livlig forskningsmiljø som har undersøkt det internasjonale investeringsregimet og særlig tvisteløsningssystemet mellom investorer og stater («ISDS»). Forskningsprosjektene «Konsekvenser av ‘legitimitetskrisen’ i internasjonal investeringsrett» (LEGINVEST) og «Etterlevelse av internasjonale investeringsavgjørelser» (COPIID) holdt begge til ved PluriCourts.
 
Investeringsteamet ved PluriCourts sin forskning har hatt direkte innvirkning på forhandlingene i FN-organet UNCITRAL om en internasjonal investeringsdomstol. For å bidra med konstruktive vitenskapelige bidrag til forhandlingene ble det opprettet et globalt akademisk forum om ISDS med PluriCourts-ansatte i ledende roller. Flere av PluriCourts forskere har deltatt og hatt talerett under forhandlingene, noe som gjorde det mulig å dele PluriCourts sin forskning på måter som direkte påvirket reformprosessen.

English version
Since the end of the Cold War, states have established a number of international courts and tribunals (ICs) with functions far beyond the early aims of reducing the risk of war. Some hail ICs as constitutional constraints on an anarchic system of states, as islands of effective world governance.

To others this global judiciary suffers from several legitimacy deficits, ranging from whether they achieve their intended effects, to claims that ICs 'judicialize' and 'hollow out' the powers of sovereign states, with little accountability or order.

The primary research objective of PluriCourts is to analyze and assess the legitimate present and future roles of this plurality of international courts (thus: PluriCourts) and tribunals. They constitute an emerging global judiciary in the international and domestic order. The working assumption – itself to be critically assessed – is that ICs should be subject to legitimacy standards known from domestic constitutional debate, adapted to the international context and to ICs. Assessment depends largely on the origins of the ICs, their differing structure, and their effects. PluriCourts' secondary objectives focus on the three main clusters of charges of illegitimacy against ICs. Criticisms concern the multi-level separation of authority to and among ICs; the proper checks and balances on ICs’ functioning; and how well they perform. These conclusions inform two final research themes: When are ICs more suitable than alternatives? What are best practices and models for improvements for each IC, duly cognizant of their differences? PluriCourts thus also contributes to debates on legitimate global governance.

PluriCourts is an international, multidisciplinary team of legal scholars, political scientists and political theorists. The scholars pursue the research objectives by studying these research themes across several ICs in a wide range of sectors of international law: human rights, international criminal law, trade, investment, the International Court of Justice (ICJ), dispute settlement under the United National Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) - including the International Tribunal for the Law of the Sea (ITLOS), and the Court of Justice of the European Union (CJEU). PluriCourts also considers how ICs can and should deal with ‘global public goods’ generally.

Norwegian version
Siden den kalde krigens slutt har stater etablert en rekke internasjonale domstoler med funksjoner langt utover de opprinnelige målene om å redusere risikoen for krig. Noen ser internasjonale domstoler som øyer av mer effektiv styring innenfor et anarkistisk system av stater.

Andre er bekymret over at globale domstoler har ulike legitimitetsunderskudd. Man spør om slike domstoler oppnår de tiltenkte effekter, og at de vingeklipper eller uthuler beslutningsrommet for suverene stater, - uten at disse domstolene selv kan holdes ansvarlig.

Det primære forskningsformålet til PluriCourts er å analysere og vurdere de legitime nåværende og fremtidige rollene til de mange internasjonale domstolene (herav: PluriCourts) og tribunalene. De utgjør en fremvoksende global dømmende makt i internasjonal og nasjonal sammenheng. Et utgangspunkt – som selv vil bli kritisk vurdert – er at internasjonale domstoler må vurderes opp mot legitimitetsstandarder kjent fra nasjonal konstitusjonell debatt, tilpasset den internasjonale konteksten og særtrekkene til internasjonale domstoler. 

Vurderinger avhenger i stor grad av de internasjonale domstolers opprinnelse, deres ulike struktur og deres effekter. PluriCourts sekundære mål fokuserer på tre hovedgrupper av legitimitetskritikk. Hvordan bør dømmende og lovtolkende myndighet fordeles mellom de ulike nivåene: nasjonale, regionale og internasjonale? Hvordan kan internasjonale domstoler ha tilstrekkelig uavhengighet og samtidig holdes ansvarlig? Og: hvor godt virker internasjonale domstoler vurdert opp mot ulike målsettinger? Disse tre temaene lar oss stille ytterligere to forskningsspørsmål: Når er internasjonale domstoler mer egnet enn andre alternativer? Og hva er beste praksis og modeller for forbedringer for de ulike internasjonale domstolene, gitt domstolenes ulikhet? PluriCourts bidrar med dette også til debatter om legitim global styring.

PluriCourts er et internasjonalt, tverrfaglig team av jurister, statsvitere og filosofer. Forskerne bidrar til forskningsmålene ved å studere disse forskningstemaene i et bredt spekter av internasjonale rettsområder: menneskerettigheter, internasjonal strafferett, handel, investering , International Court of Justice (ICJ), tvisteoppgjør i henhold til De forente nasjoners havrettskonvensjon (UNCLOS), inkludert Havrettsdomstolen i Hamburg (ITLOS) og EU-domstolen (CJEU). PluriCourts vurderer også hvordan ICs kan og bør håndtere "globale offentlige goder" generelt.

PluriCourts - Centre for the Study of the Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order

Med hensyn til om stater bør ratifisere menneskerettighetskonvensjoner, er et sentralt funn at noen av de viktigste innvendingene ikke stå seg ved nærmere granskning. Hva gjelder populære diagnoser om et legitimitetsunderskudd, har vi funnet at flere av de bekymringene som får mest oppmerksomhet ikke skyldes menneskerettighetsorganene selv, men det komplekse forholdet mellom dem og  statene - som i siste instans er ansvarlig for å respektere menneskerettighetene. Noen  utfordringer må tas på alvor, særlig for de menneskerettighetsdomstolene som skal korrigere slike uhell som kan oppstå selv i velfungerende demokratier. Minst tre temaer er sentrale utfordringer for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i særdeleshet, utfordringer som også andre menneskerettighetsorganer møter: 
a) hvordan filtrere innkommende klager for å unngå å bruke ressurser på ubegrunnede saker, og samtidig gi rask, rettferdig og begrunnet beskyttelse når menneskerettigheter er blitt krenket;
b) hvordan kan domstolen best samhandle med stater som har svært ulike tradisjoner og forpliktelser til rettssikkerhet, et uavhengig rettsvesen og et demokratisk folkestyre;
c) hvordan domstolen kan tolke traktaten dynamisk slik at den fortsetter å beskytte menneskerettighetene under skiftende omstendigheter - uten å misbruke sin uavhengighet og skjønn.

The project 'Should States ratify Human Rights Conventions' is a multi-disciplinary, basic research project at the Norwegian Centre for Advanced Study (CAS) 2009-2010. The proliferation of global and regional human rights conventions in recent decades rai ses important questions about their impact and legitimacy. The conventions restrict states' legislative, executive and judicial powers. The conventions also establish different supervisory mechanisms with committees and courts, and are 'living instruments ' in that these organs develop the interpretation of the conventions over time. The multidisciplinary research group brings together some of the best Norwegian and international legal scholars, social scientists, and normative political theorists. It will  adress three central puzzles in the field of human rights conventions: (1) the motivations of states when they enter into the conventions, (2) the effects of these conventions on states, and, in the light of these findings, (3) whether such conventions a re normatively legitimate. The project will result in empirical findings and develop normative guidelines for assessing the ratification of human rights conventions. It will also provide new insight in the democratic challenges in a globalized world. The  inter-disciplinary character of the project create special challenges. It has therefore been decided to arrange three workshops in advance to address key issues, such as effectiveness, legitimacy and the legal character of international supervisory organs . Four workshops are planned as part of this CAS project. The Norwegian Research Council is asked to fund two post-doc positions to adress particular aspects of this complex questions, one in law and one in one in philosophy/political science. During 2009 -2010, the post-docs will work as part of the CAS team. They will remain affiliated with the Norwegian Centre for Human Rights in the following period, each pursuing their own research within the project.

0 antall prosjekter

SFF-Sentre for fremragende forskn

PluriCourts - Centre for the Study of the Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order

Tildelt: kr 175,2 mill.

Prosjektperiode: 2013-2024

Sted: Oslo

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Should States Ratify Human Rights Conventions?

Tildelt: kr 5,6 mill.

Prosjektperiode: 2009-2015

Sted: Oslo