2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdep

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Forvaltning

Italia

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Bioøkonomi

Landbruk

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Avanserte produksjonsprosesser

Klimarelevant forskning

Digitalisering og bruk av IKT

Utviklingsarbeid

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Human impacts such as clearcut harvesting have left forests bereft of the organisms that underpin their functioning. The decline of key plant species has reduced the capacity of forests to store carbon (C) and provide ecosystem services to the people of Europe. The regeneration of forest ecosystem functioning requires a deeper understanding of how the traits of its species can be linked to ecosystem processes. The BEREFT project aims to elucidate how the plant traits of bilberry, Vaccinium myrtillus, modulate the dynamics of C and nitrogen (N) within the boreal forest. The project combines advances in chemical ecology with an innovative experimental design situated in Norway pairing experimental plots in formerly clearcut forest plantations with those from near-natural forests. I will collect a comprehensive set of bilberry's chemical traits and test both in-situ and in-vitro experiments to determine the underlying mechanism linking bilberry traits to C and N dynamics. The project goes beyond the state-of-the-art in applying novel methods from chemical ecology to measure bilberry's traits and uses a creative design to link those traits to ecosystem functioning. Through the scope of traits measured and the innovation in experimental design pairing clearcut forests with near-natural forests, this project will significantly advance our knowledge of the ecology of Europe's forest ecosystems. I will receive training in chemical ecology to advance my career as an expert in data generation and exchange with the host my knowledge on long-term ecological experimentation and ecosystem functioning. The project will disseminate deliverables in trait data packages, an open-source chemical ecology pipeline, and a robust measure of the effect size of bilberry's impact on C and N in the boreal forest. Knowledge of bilberry's role in the forest C cycle can be exploited by forestry managers in efforts to maximize C storage to meet the EU's goal of carbon neutrality.

Bilberry Ecology and the Regeneration of forest Ecosystem Functioning

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

FUNCHI – Evaluation of production scalability and market potential  

for new fungal chitosans

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Food security of Africa’s growing population strongly depends on closing the yield gap for cash crops like maize. This can be achieved by increasing the input of N and P fertilizers and applying artificial irrigation, which, however, could substantially increase greenhouse gas (GHG) emissions. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. This project aims to evaluate whether selected plant growth promoting bacteria (PGPB) isolated from agricultural environments in SA and Cameroon can mitigate the negative effects of chemical fertilizers and strengthen drought survival of maize in degraded sub-Saharan soils. Known and newly isolated PGPB will be characterized and grown before testing them in pot and field experiments in SA and Cameroon. Better plant health can improve nitrogen uptake and thereby reduce nitrous oxide (N2O) emissions while improving soil quality by allocating more organic carbon through increased root and litter input. The project aims to establish an empirical link between the use of PGBP, reduced GHG emissions and improved soil quality by measuring GHG emissions and soil chemistry in pot and field experiments in SA and Cameroon. For this, the Norwegian partner will provide equipment and know-how in GHG flus measurements and train local staff and students. Analyses of GHG will be carried out, among others, in the newly established GHG laboratory at the Wondo Genet College of Forestry and National Resources, University Hawassa, Ethiopia, under supervision of the Norwegian partner. The overall aim of the project is to contribute to developing novel, nature-based solutions to a sustainable intensivation of sub-Saharan crop production. If successful, inoculation approaches can be adapted and extended to Norwegian crop production, where inoculation experiments with N2O reducing bacteria are underway.

Agriculture is a major sources of greenhouse gases (GHG). In Sub-Saharan Africa (SSA), rapid population growth and land scarcity call for increased productivity to ensure food security. Intensification drives farmers’ reliance on inorganic fertilizer which results in increased emissions of GFGs such as nitrous oxide (N2O). Moreover, climate change is predicted to lead to extended periods of drought, further increasing the need for chemical fertilizers. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. One promising approach is the use of plant growth promoting bacteria (PGPB), particularly rhizospheric actinobacteria. Actinobacteria enhance soil quality by increasing the bioavailability of key nutrients, improve soil fertility and inhibit plant pathogens. Additionally, they produce compounds which may alleviate abiotic stress in plants. Maize is an important staple food in SSA where it accounts for 40% of cereal production. We will evaluate whether selected PGPB isolated from natural environments in SA and Cameroon can alleviate negative effects of droughts in chemically fertilized maize. Bacteria with demonstrated bioactivities associated with plant growth promotion e.g. N fixation, P solubilization, biosurfactant and siderophore production, will be formulated into bacterial inoculums and tested in maize exposed to drought stress. We will also investigate whether applying these inoculums reduces GHG emissions by enhancing fertiliser uptake by the crop. Plant-microbe interactions will be studied using molecular techniques such as whole genome sequencing and transcriptomics to confirm the bacteria’s role in the observed phenotype. Bacterial strains will be selected for the isolation and characterization of selected bioactives, and for patenting of novel compounds. The project presents a novel approach towards developing feasible strategies to help achieve climate neutrality in agri-food systems in Africa.

Harnessing African Microbial Diversity to mitigate Green House Gas emissions in maize production

Hyppigheten av forekomst av flom og tørke vil sannsynligvis øke på grunn av klimaendringer. Flomstørrelsen vil øke betydelig i de fleste deler av Europa, selv for områder der årlig nedbør forventes å avta, som følge av en mer intens hydrologisk syklus. Motstandsdyktig landskap er nødvendig for å redusere negative effekter av flom og tørke og beskytte samfunnet. Det er utviklet ulike tiltak for å hindre negative effekter av flom og tørke, men problemene er vedvarende og forventes å forverres i fremtiden. I økende grad blir ikke-strukturelle tiltak, som naturbaserte løsninger (NBS), anerkjent som potensielle løsninger for dette formålet, og utfyller strukturelle løsninger. For å planlegge NBS-tiltak er det viktig å inkludere lokale interessenter i prosessen. Interessenter har viktig innsikt i å gjennomføre tiltak fra et sosialt og økonomisk perspektiv. Videre kan utforming og definering av tiltak i samarbeid med interessenter forbedre kommunikasjonen og takler institusjonelle, kunnskapsmessige og andre barrierer for å implementere tiltak. Det overordnede målet med LandEX er å forbedre landskapets motstandsdyktighet mot hydroklimatiske ekstremer (flom og tørke), ved å optimalisere en rekke tilpasningstiltak i landskapet. Prosjektet foreslår å oppnå dette ved å anvende hydrologiske modeller og ved å utforme scenarier i nært samarbeid med lokale interessenter. Gjennom disse målene og relaterte resultater, forventes LandEX å bidra til å redusere negative effekter av flom og tørke på samfunnet, ved å hjelpe vannforvaltere med å utforme effektive landskaps scenarier i samarbeid med grunneiere.

LandEX aims to improve landscape resilience to hydroclimatic extremes – both floods and droughts – by spatially optimising a suite of adaptation measures in the landscape. Knowledge gaps addressed by LandEX include: (i) how different NBS measures can increase water retention in the landscape and, thus, mitigate floods and droughts at the same time; (ii) how their spatial location determines their effectiveness at the landscape level, and (iii) potential synergies between a network of different measures distributed throughout the landscape. LandEX uses the concept of hydrological connectivity to design spatially-explicit adaptation scenarios which retain water from wet periods to be available during dry periods. The approach is tested in 5 study areas in northern and southern Europe. LandEX works closely with local and regional stakeholders, as it is crucial to co-design such adaptation scenarios to ensure their feasibility and adoption and to incorporate them into regional spatial planning. LandEX aims to achieve the objectives, addressed in 5 specific Work Packages: WP1: Investigate in each study area the current hotspots for flood and drought occurrence and how existing mitigation measures perform. WP2: Co-design spatial adaptation scenarios of feasible and potentially effective suites of measures in the landscape. WP3: Quantify the effectiveness of the adaptation scenarios using spatially explicit hydrological models. WP4: Develop a tool to support managers in optimising landscape resilience and to visualize scenario outcomes through an online map interface. WP5: Stimulate co-learning between the 5 study areas by enabling exchange of experiences with different sets of innovative adaptation measures. LandEX consortium partners have great experience with floods and droughts, mitigation measures, including NBS, hydrological modelling and stakeholders participation in projects. In addition, consortium partners have collaborated in earlier and ongoing projects.

Improving Landscape resilience by integrating measures to adapt and mitigate hydrological EXtremes

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Det nordøstlige Atlanterhavets marine sporingnettverk (NorTrack)

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på år

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fylker

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fagområde

Forsker I

Havområdet i det nordøstlige Atlanterhavet (NEA), som inkluderer Irskesjøen, Den engelske kanal og Nordsjøen, er ikke bare et av Europas mest fruktbare fiskeområder, men også et av verdens mest sårbare marine økosystemer. Dette området har sett en markant oppvarming de siste 50 årene og er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Den rike biodiversiteten her krever fokus på bevaring og bruk av faktabasert tilpasningsdyktig styring for å veilede fiskepolitikk og maritim arealplanlegging. Hovedutfordringen i forvaltningen av dette omfattende området er de klima- og biodiversitetskrisene vi står overfor, samt en mangel på data om fordelingen og økologien til mange nøkkelarter i NEA. Et av problemene er at data som finnes blir raskt utdaterte ettersom artenes fordeling endrer seg hurtig. Her ligger imidlertid en unik mulighet. Den siste tiårs utviklingen innen akvatisk telemetri (det vil si sporing av dyr ved under vann), sammen med tidligere investeringer fra EU i telemetriinfrastruktur, forskning og opplæring, gir oss muligheten til å utnytte kompatible systemer for å spore marine arter i NEA. Dette vil gi oppdaterte data om dyrenes fordeling og støtte forvaltnings- og bevaringsbehov under EUs Biodiversitetsstrategi for 2030. Prosjektet NorTrack vil koordinere merking og sporing av arter på tvers av land og forskningsgrupper. Ved å benytte den felles sporingsinfrastrukturen og  utvikle plattformer for deling og arkivering av data, vil prosjektet utvide dekningen og kapasiteten for å utforske økologien til arter i NEA. Dette tiltaket bygger på et rammeverk for koordinering av dyresporingsinnsats i Europa, som foreslått av Abecasis et al., og representerer et betydelig skritt fremover i European Tracking Network’s (ETN) strategi for å implementere nødvendig kompatibel infrastruktur i Europa.

The North East Atlantic (NEA) region, which encompasses the Irish Sea, the English Channel and the North Sea, is one of Europe's most productive fishing areas and has vast strategic and economic importance. It is also one of the most vulnerable large marine ecosystems in the world, in particular with regards to climate change, with rapid warming being observed in this region over the last 50 years. This region is one of the areas most impacted by human activities on the planet. The NEA and its rich biodiversity need to be prioritised for conservation and implementation of evidence-based adaptive management guiding fisheries policy and marine spatial planning. Managing this large area in light of the climate and biodiversity crises is immensely challenging, largely because data on the distribution and ecology of many key species in the NEA are lacking and the data that exist are decreasingly relevant as these distributions are highly dynamic and rapidly changing. There is a fantastic opportunity to leverage the last decade of development in aquatic tracking technology and build on previous investments by the EU in telemetry infrastructure, research and training to deploy compatible, agile and smart systems to track the marine species of the NEA, provide updated data on the distribution of animals and address the needs of management and conservation under the auspices of the EU Biodiversity Strategy for 2030. NorTrack will coordinate tagging and tracking efforts at a basin scale, leverage interoperable infrastructure while developing data sharing and archiving platforms to expand coverage and capacity for revealing the ecology of NEA species. This project is predicated on the framework of coordinating animal tracking efforts in Europe as proposed by Abecasis et al. and represents a major step forward in the European Tracking Network’s (ETN) strategy for deployment of key compatible infrastructure in Europe.

The Northeast Atlantic Marine Tracking Network (NorTrack)

EyeAM skal utvikle et konsept for digital transformasjon av kjøttkontroll, dvs. objektive og automatiserte kjøttkontrollløsninger, ved å dra nytte av MatKjedeInformasjon (MKI) og sensorer brukt i slakterier.

Hovedmålet for EyeAM er å definere, utvikle og demonstrere nye løsninger for overvåking og kontroll av mattrygghet, dyrevelferd og dyrehelse i slakterier.
Delmålene inkluderer å utvikle et detaljert konsept (systemtenkning) ved bruk av MKI-systemer og ny måleteknikkanvendt i kjøttkontrollen. Prosjektet skal utvikle og teste systemer for automatisert og objektiv inspeksjon av slaktedyr. Disse systemene inkluderer kameraovervåking og andre verktøy som kan måle variabler egnet til å vurdere om slaktedyr er egnet for slakt. Vurderingen av slaktedyrenes renhet vil også bli tatt opp i prosjektet ved å utvikle og teste ut automatiserte og objektive systemer. Spesielt vil en av hovedoppgavene i prosjektet være å teste ut system for å overvåke forekomst av to bestemte luftveissykdommer hos slaktegris (APP og Mykoplasma). Dette kan bli et automatisk og objektivt verktøy til overvåkning av sykdommer med lav eller varierende forekomst i den norske svinepopulasjonen.
Prosjektet har flere samarbeidspartnere fra norsk kjøttindustri og både private og samarbeidende deler av næringen er involvert. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Realtek) er viktig forskningsinstitusjon i prosjektet og vil bidra med utvikling av automatiserte systemer. Prosjektet har en italiensk partner i Italia som skal bidra med sin nyskapende teknologi med innovasjon og utvikling av nye systemer for objektiv og automatisert kjøttkontroll.

EyeAM shall develop a concept (TRL6) for digital transformation of meat inspection i.e. objective and automated meat inspection solutions, taking advantage of Food Chain Information (FCI) and sensing applied in abattoirs.

Primary objective: EyeAM shall define, develop and demonstrate novel solutions for surveillance and control of meat safety, animal welfare and animal health in abattoirs.
Secondary objectives:

1.	Detailed concept design by system thinking approach.
2.	Food chain information system and meat inspection.
3.	Automated and objective ante mortem inspection of slaughter animals.
4.	Automated and objective assessment of slaughter animals’ cleanliness.
5.	Automated Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) surveillance in abattoir

EyeAM - Digital transformation of meat inspection

«Reinere kyllingslakt» skal finne effektive hygienetiltak langs verdikjeden for å øke biosikkerheten og redusere bakterienivået hos fjørfeslakt. Det vil gi mindre svinn og reduserte kostnader hos slakteri grunnet færre kassasjoner av slakt og bidra til lengre holdbarhetstider på fjørfeproduktene og dermed mindre matsvinn i butikk og hos forbruker. 
Prosjektet har tre arbeidspakker som omfatter tiltak på gård, transport av kylling og slakteprosess. På gård er fokus å bygge effektive hygienebarrierer for å hindre at smittestoff kommer inn i flokken. Det er utarbeidet protokoll for Hygienisk Regnskap Gård med datainnsamling og denne er testet hos utvalgte produsenter. I 2022 er er resultater fra Hygienisk Regnskap Gård bearbeidet og det er funnet noen områder innen biosikkerhet det bør jobbes mer med for å øke smittevern på gård. Insektsnett er utprøvd hos et utvalg produsenter i 2022 i henhold til planer. Resultater etter bruk av insektsnett vil bli evaluert. 
Dårlig rengjorte transport-containere for levende fjørfe er et kjent problem i bransjen. Dette representerer en risiko for å spre smittestoff mellom gårder. Det ble i 2019 gjort endringer i vaskerutiner av transportcontainere og effekten av disse endringene var en forbedret hygiene og reinere transportcontainere. Norsk Kylling har i 2021 etablert seg i nye fabrikklokaler der vaskerutiner for transportcontainere er oppgradert med nytt system.
På slakteri er det gjennomført en kartlegging av bakterienivå langs slaktelinja, for å finne hvilke typer bakterier som tilføres og fjernes ved ulike behandlinger (prosesstrinn). Det er publisert en vitenskapelig artikkel om bakteriedynamikk langs slaktelinja. Videre er en studie om sammenligning av prøvetakingsmetoder for å gjenfinne forurensing på kyllingslakt  gjennomført og resultater er publisert i 2020. En hurtigtest for Campylobacter er brukt på prøver fra gård og resultater er sammenlignet med PCR-resultater for samme prøver, for å kunne vurdere hurtigtestens egenskaper for påvisning av  Campylobacter. Resultater etter testing av hurtigmetodikk er publisert i henhold til prosjektplanen. Testing av dekontamineringsmetoder med bruk av varmtvann er gjennomført i 2002 og resultater skal bearbeides og skrives sammen. Det planlegges å gjennomføre en kost-nytte analyse basert på funn fra dekontamineringsforsøket der en skal. se på mulighet for todelt varestrøm slik at risikoslakt som normalt vil bli kassert på grunn av fekal forurensing, skal dekontamineres og brukes i videre matproduksjon.
Det har vært møtevirksomhet i prosjektet som planlagt med stor aktivitet i arbeidspakkene. I tillegg er det informert om prosjektet og knyttet relevante nettverk på digitale kongresser og konferanser.

«Reinere kyllingslakt» skal finne effektive hygienetiltak langs verdikjeden for å øke biosikkerheten og redusere bakterienivået hos fjørfeslakt. Det vil gi mindre svinn og reduserte kostnader hos slakteri grunnet færre kassasjoner av slakt og bidra til lengre holdbarhetstider på fjørfeproduktene og dermed mindre matsvinn i butikk og hos forbruker. Forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier som Campylobacter er lav i Norge sammenlignet med EU og andre land, men utgjør likevel en sykdomsrisiko for norske forbrukere.   
På gård er fokus å bygge effektive hygienebarrierer for å hindre at smittestoff kommer inn i flokken. Det skal utarbeides protokoll for "Hygienisk regnskap gård" med datainnsamling. I en case-control studie sammenlignes besetninger med og uten Campylobacter-smitte. Ulike insektnett, drikkevannskvalitet og ventilasjon undersøkes spesielt.
Dårlig reingjorte transport-containere for levende fjørfe er et kjent problem i bransjen. Dette representerer en risiko for å spre smittestoff mellom gårder. Det skal utformes bedre metoder for rengjøring av containere. 
På slakteri gjennomføres en kartlegging av bakterienivå langs slaktelinja, for å finne hvilke typer bakterier som tilføres og fjerne ved ulike behandlinger. Det skal undersøkes en ny metode for hurtigtesting av Campylobacter. Testing av dekontamineringsmetoder med bruk av varmtvann eller damp skal finne skjæringspunktet mellom bakteriedrap og kjøttkvalitet og denne informasjonen skal inngå i en kost-nytte analyse.  Erfaringene fra dekontamineringsforsøkene kan brukes i planlegging av todelt varestrøm, slik at risikoslakt som normalt vil bli kassert på grunn av fekal forurensing, skal dekontamineres og brukes i videre matproduksjon.

0 antall prosjekter

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

EyeAM - Digital transformation of meat inspection

Tildelt: kr 0,39 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Oslo

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Reinere kyllingslakt

Tildelt: kr 0,18 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Trøndelag - Trööndelage