2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepar

Humaniora

Oslo

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Nettverkstiltak

Internasjonale utlysninger

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

Arktiske sikkerhetsforhold blir stadig mer spent. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har avskrekking i stor grad tatt over for dialog og samarbeid i nordområdene, noe som har resultert i økt militær aktivitet og tilfeller av sabotasje og provokasjon. Samtidig har debatten om de geopolitiske dynamikkene i Arktis allerede før februar 2022 vært preget av enkle påstander og feiloppfatninger om hvilke mekanismer som kan føre til konflikt i Arktis, noe som kan få politiske konsekvenser. Med økt spenning og rask endrede sikkerhetsdynamikker er det et presserende behov for et forskningsorientert og nyansert ordskifte om hvilke mekanismer som bidrar til å drive og dempe konflikt i Arktis. Vår konferanse «Arctic Security Conference 2024» vil være en plattform hvor aktører med særskilt interesse for Arktis kan utveksle og diskutere oppdaterte funn og trender ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

I mangfoldet av Arktis-konferanser mangler det et spisset fokus på sikkerhets- og geopolitikk. I tillegg er det få, om noen, arena for å diskutere sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis i Oslo med et internasjonalt perspektiv. Fridtjof Nansens Institutt, i samarbeid med de to nordnorske universitetene i nord – UiT: Norges arktiske universitet og Nord universitet – planlegger derfor en to-dagers konferanse i Oslo på temaet «Security Politics in the High North». 

Konferansen vil foregå på engelsk og være forskningsdrevet, men også inkludere panel som består av politikere, byråkrater og journalister. Ved arrangere en tverrfaglig og internasjonal konferanse som er drevet av samtaler søker vi i åpne opp for en mer dynamisk utveksling av ulike perspektiver og faglige tilnærminger, noe som kan bidra til å belyse et mer helhetlig bilde av sikkerhetsdynamikken i Arktis.

Arctic Security Conference 2024

Tenk deg dette: Hvert år blir 15 millioner babyer født «for tidlig» eller premature, og mer enn 70 % av dem blir født på steder som Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Disse bittesmå barna står overfor en stor risiko – å bli født for tidlig er en viktig dødsårsak for barn under 5 år over hele verden.
Her er avtalen: Noen av disse «premature» er enda mindre, og veier under 1500 gram, noe som gjør dem svært sårbare. De har sart hud som lett taper vann og varme, og det er mer sannsynlig at de blir smittet og syke. Det er derfor vi går til en enkel, men lovende løsning – å påføre solsikkefrøolje (SSO) på huden deres.
Tidligere studier i Sør-Asia viser at bruk av denne oljen på huden til disse små babyene kan hjelpe dem med å unngå infeksjoner, vokse bedre, utvikle seg normalt og til og med overleve. Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å vite mer og har spurt: "Hva skjer når vi bruker mykgjørende midler, som SSO, på disse premature eller lav fødselsvekt (LBW) babyer i forskjellige land, spesielt i Afrika?"
Så, her er planen: Vi skal gjennomføre en studie i det østlige Uganda. Vi vil sammenligne utfallet med og uten SSO og se om denne bruken av olje kan redusere antall babyer som går bort på sykehuset med 25 % de første 28 dagene etter fødselen.
Slik vil det fungere: Vi vil randomisere 1206 spedbarn som veier mindre enn 1500 gram i to grupper. Den ene gruppen vil få SSO-behandlingen tre ganger daglig de første 28 dagene, og den andre vil få regelmessig omsorg. Vi vil holde et øye med dem for å se hvordan de gjør det. Vi vil vite om SSO kan redusere sjansene for alvorlige infeksjoner, hjelpe dem til å vokse, gjøre dem smartere, og viktigst av alt, hjelpe dem å komme seg til første bursdag.
I enklere termer, vi tester om denne enkle oljen kan være en livredder for de minste blant oss, og vårt oppdrag er å finne ut av det.

Background: Approximately 15 million infants are born ‘too soon’ (preterm) every year – over 70% of them in sub-Saharan Africa (SSA) and South Asia. Globally, complications of being born preterm account for the greatest number of deaths in children <5 years. Data suggest that 30% of neonatal deaths occur in very low birthweight (VLBW) infants (<1500g) in SSA and Asia. VLBW infants have immature skin, resulting in water and heat loss, and a risk of pathogens entering. And they are prone to infections, death and impaired growth and neurodevelopment. 
Emollient therapy (topical skin barrier therapy) with sunflower seed oil (SSO) is a potential intervention to reduce infections and improve growth, development and survival. Preliminary studies from South Asia indicate that topical application of emollients, such as SSO, to the skin of VLBW infants may improve outcomes. This has prompted World Health Organization (WHO) to list the following as a priority research question: “What is the effect of emollients on mortality, sepsis, growth, thermo-protection, microbiome, and longer-term neurodevelopment of preterm or LBW infants in high-income, middle-income, and low-income countries, especially in Africa?” We propose to respond to this question by undertaking a randomized controlled trial of this low-cost intervention in eastern Uganda. The trial has been co-created in close collaboration with parents to VLBW infants, representatives of end-users. 
Hypothesis and aim: Emollient therapy with SSO among VLBW infants will reduce in-hospital mortality up to day 28 by 25% compared to infants who receive standard-of-care.
Study design: In a randomized controlled trial, 1206 VLBW neonates will be randomized 1:1 to either intervention or comparator arm. Emollient therapy will be applied 3 times daily while hospitalized up to day 28 after birth. Participants will be compared for incidence of serious bacterial infections, survival, growth, and neurodevelopment and followed up to 1 year

Emollient therapy for very low birthweight infants (<1500g) in Uganda: effects on survival, infection, growth and development

International Platform on Obstetric Violence (IPOV): an innovative tool for a respectful maternity and 
childbirth care

Over-medicalisation and disrespect in maternity and childbirth care have been identified by international research as an urgent global public health topic (WHO 2014, Simonovic 2019, Council of Europe 2019). The IPOV-RESPECTFUL CARE project intends to bring attention to obstetric violence and respectful maternity and childbirth care by implementing a concrete tool—the International Platform on Obstetric Violence—to bridge academic research and public policy, training for health professionals, women’s perspectives and public engagement on the matter. The Platform will be an innovative, international, interdisciplinary, intersectoral and cross-cultural digital and interactive tool for producing, sharing and transferring knowledge, systematising and exchanging good practices, acquiring skills and planning gender -based innovative training packages on respectful maternity and childbirth care among health professionals, health training managers, decision makers, researchers, women and all of society. To achieve these goals, a network of 39 breakthrough experts, from 19 participating organisations and 9 countries (universities, research centres, civil organisations and health maternity care institutions) will be established.

Midlene fra ARB-FOR-Arbeidslivsforskning fordelt på år

Midlene fra ARB-FOR-Arbeidslivsforskning fordelt på fylker

Midlene fra ARB-FOR-Arbeidslivsforskning fordelt på fagområde

Seniorforsker

Arbeidslivet er preget av store endringer som har betydelige konsekvenser for arbeidstakere og bedrifter. På tross av omfattende teoretisk og empirisk forskning innenfor dette feltet, er det fortsatt store mangler i vår forståelse av arbeidsmarkedets virk emåte. Her presenteres flere empiriske delprosjekter som vil analysere problemstillinger knyttet til mistilpasning, endrede kompetansekrav og utstøtning på arbeidsmarkedet. I ett prosjekt vil en anta at helse er den sentrale utstøtningsmekanismen fra arbe idsmarkedet og dekomponere veksten i uføretrygding over tid i faktorer knyttet til sykdomsbildet i befolkningen, atferden til henholdsvis arbeidstakere og bedrifter og reglene for uføretrygding og nivået på uførestønaden. I et annet prosjekt vil en studer e i hvilken grad teknologisk framgang virker som en utstøtningsmekanisme ved at eldre arbeidstakere ikke ønsker å oppdatere seg faglig sett. Et annet viktig aspekt som ønskes studert, er arbeidstilbudet (aktivt arbeid). For de to prosjektene <i>Faktorer s om påvirker overgang til uførhet</i> og <i>Teknologiske endringen endrede kompetansekrav og tidligpensjonering</i> er det sendt søknader til Velferdsprogrammet.

Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet

Arkeologiske gjenstander laget av organisk materiale som tre, lær og tekstiler kan gjennomgå betydelig nedbrytning i sin nedgravde tilstand. På vanntrukne steder er nedbrytning hovedsakelig forårsaket av mikroorganismer som bruker disse materialene som næringskilde. Under begravelse kan gjenstandene også absorbere jern og svovel, noe som bidrar til nedbrytning etter at gjenstanden er eksponert for luft. Selv etter at de er konservert, stopper ikke nedbrytningen. Konservert arkeologisk tre og lær vil gjennomgå naturlig nedbrytning over tid. Nedbrytningshastigheten kan øke hvis jern og svovel er tilstede i gjenstanden og ikke fjernes under konserveringsbehandling - som ofte er tilfellet, siden de er vanskelige å fjerne.
Lærprøver ble undersøkt for å koble bevaringstilstand til indikatorer, enten kjemiske eller fysiske. Dette viste seg å være vanskeligere enn antatt. En del av problemet var forstyrrelsen fra gjenværende tanniner, som overlappet med signaler fra kollagen, noe som gjorde det vanskelig å tolke kjemiske endringer i infrarøde spektre. Dynamisk dampsorpsjon, som måler fuktighetsinnhold (MC) ved forskjellige nivåer av relativ fuktighet (RF), viste en viss sammenheng med makroskopiske egenskaper, som stivhet og grad av pulverisering. Bestemte trender mellom bevaringstilstand og MC var imidlertid ikke mulig å skjelne.
Selv om lær til en viss grad ble undersøkt i dette prosjektet, var hovedfokuset på arkeologisk tre. Vi tok sikte på å relatere den kjemiske forringelsen i treet, ved hjelp av ulike analysemetoder, til type jern- og svovelforbindelser det inneholdt. Den typiske høye variasjonen i materialegenskapene i arkeologiske treprøver gjorde imidlertid sammenligninger av treets tilstand svært utfordrende. Til tross for dette kan vi trekke noen interessante konklusjoner, kort beskrevet her.
Innledende analyser ved bruk av infrarød spektroskopi og røntgendiffraksjon (XRD) viste at konsolideringsmiddelet dominerte alle spektre. Derfor en protokoll ble utviklet som tillot separasjon av kombinasjonen av tre + uorganisk innhold fra konsolideringsmiddelet. Vann ble sammenlignet med diklormetan (DCM). Infrarøde spektre av DCM-skyllede prøver viste at mer uorganisk innhold ble bevart enn i vannskyllede prøver, noe som muliggjorde identifikasjon ved hjelp av XRD.
Vi så at treprøvene hadde svært varierende uorganisk innhold. Identifiserte uorganiske forbindelser var både "inerte" (kvarts, kalsiumkarbonat, gips) og potensielt kjemisk ustabile (pyritt og forskjellige jernsulfathydrater). Generelt, jo lavere pyrittinnholdet er, desto større er innholdet av jernsulfathydrater, noe som indikerer at pyritten oksiderte og produserte disse forbindelsene sammen med syrer. Infrarød spektroskopi viste at alle arkeologiske tresorter ble kraftig forringet. Det var imidlertid ikke mulig å etablere trender med jernsaltinnhold. Dette er sannsynligvis fordi noen tresignaler overlapper med signalene fra de uorganiske forbindelsene, noe som forhindrer tolkning av treets tilstand.
Samlet sett bekreftet arbeidet kompleksiteten til tre som materiale, spesielt når det også er nedbrutt og inneholder urenheter. For å evaluere den potensielle risikoen for nedbrytning på grunn av tilstedeværelsen av ustabile salter, bør videre arbeid fokusere på å utvikle metoder for å sammenligne flere parametere samtidig.
Vi undersøkte også den kjemiske bevaringstilstanden til PEG-konsolidanten ekstrahert fra de forringede treprøvene. Her korrelerte mengden fuktighetsopptak i PEG-prøver godt med nedbrytning. Vi fant ut at dette er en enkel måte å screene PEG-tilstand på, sammenlignet med mer avanserte teknikker (som HPLC, etc.). Vi planlegger å påta oss ytterligere arbeid med å undersøke PEG-nedbrytning i behandlet arkeologisk tre.
Annet arbeid i StAr undersøker måter å unngå muggvekst når gjenstander lagres i vann, før konservering. Lagring i vann varer opptil flere måneder, og det er vanskelig å unngå vekst av mugg, som kan skjemme gjenstanden permanent. Så langt har vi testet flere potensielle tilsetningsstoffer. To av de testede tilsetningsstoffene ble funnet å fungere tilfredsstillende (etanol og azelainsyre), mens andre tilsetningsstoffer viste dårlige resultater (mineralsalter, sitronsyre, lysozym, hydrogenperoksid, kalsiumhydroksid, natriumkarbonat og blandinger av natriumkarbonat/natriumbikarbonat), enten fordi de var ineffektive, eller fordi de forårsaket skade på treverket.
Ytterligere eksperimentering med arkeologisk trevirke fra Biskupin har vist at lagringsløsninger for bruk av en kombinasjon av azelainsyre og etanol effektivt opprettholdt mye lavere nivåer av bakteriell aktivitet over 6 måneder, sammenlignet med kontrollløsninger. Løsningene var mest effektive når treet er godt renset for jordavleiringer. Ytterligere eksperimenter er planlagt for lengre perioder og med bruk av forskjellige fettsyrer og andre forbindelser som tanniner.

Although much work has been done on conservation treatments of archaeological collections, there are few studies of two critical situations, pre- and post-treatment phases.
Archaeological organic artefacts (AOA) are generally found in a waterlogged state which must be maintained until treatment as they cannot support air drying. One of the topics in StAR deals with developing strategies that permit storage of organic archaeological finds for long periods in the waterlogged state, without compromising their scientific evidence. Several methods of controlling storage conditions will be tested on real archaeological wooden and leather samples. Specific monitoring protocols for these wet artefacts will be adapted. Analysis of the organic materials before and after their storage period are planned. Experiments are foreseen in a true archaeological excavation context (Biskupin site in Poland).
The second topic aims to set up efficient and practical methods to assess degradation over time of AOA after treatment. Understanding impact of environmental conditions and conservation treatments allows earlier identification of potential degradation, which in turn offers better protection of objects and more cost-effective mitigation measures. The main objective is to establish an assessment protocol on treated and untreated archaeological materials, artificially or naturally aged. These practical assessment methods must be well suited for museums/storage facilities and will be validated by advanced analytical techniques.
This project further intends to reinforce interdisciplinary approaches among archaeologists, conservators and conservation scientists in order to improve the sustainability of protection practices. The expected results will involve field practices both for the stabilization of waterlogged artefacts for excavation/archaeometry situations and for degradation assessments in museums. In the JPI, Norway is involved in the second topic.

0 antall prosjekter

JPICULTURE-Cultural heritage and global change

Development of Storage and Assessment methods suited for organic Archaeological artefacts JPICH/JPICH0163

Tildelt: kr 2,5 mill.

Prosjektperiode: 2020-2023

Sted: Oslo