2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Utbruddet av skrantesyke blant villrein i Norge utgjør en stor utfordring for norsk naturforvaltning. Det er krevende å balansere nødvendigheten av raske tiltak for effektivt å begrense sykdommen, samtidig som man står overfor stor usikkerhet og tiltak som er svært inngripende for villrein-bestandene. Adaptiv forvaltning er et vitenskapelig rammeverk for å håndtere en situasjon med konkurrerende mål og høy grad av usikkerhet. Hovedmålet med prosjektet er å skaffe ny kunnskap og utvikle analytiske verktøy som muliggjør adaptiv forvaltning av CWD hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. 
Prosjektet består av tre arbeidspakker. Prosjektet tar utgangspunkt i at det er stor grad av usikkerhet rundt forekomsten av CWD hos villrein (måleusikkerheter), og at man gjennom simuleringer kan få økt forståelse av dynamikken i en tidlig fase. I arbeidspakke 1 er derfor delmålet å utvikle analytiske verktøy som basis for høsting av villrein for å kontrollere, og om mulig utrydde, CWD. En betydelig risiko i dagens situasjon er faren for smitte til andre arter av hjortedyr. I arbeidspakke 2 er derfor delmålet å analysere GPS-data fra villrein, elg og hjort, samt data fra kamerafeller ved salteplasser, som basis for identifisere risiko-perioder og steder for overføring mellom arter. Arbeidspakke 3 fokuserer på hvordan man bedre kan avveie ulike målsettinger i forvaltningen av CWD og villrein gjennom jakt. Prosjektet vil tallfeste hvordan økt jakttrykk, som del av CWD forvaltning, påvirker bestandene og bevegelsene til villrein under jakta. 
Prosjektet er tett integrert med annen pågående forskning på CWD, og det forventes betydelig synergi. Et sentral del prosjektet er samspillet med statlige (Miljødirektoratet og Mattilsynet) og lokale (Villreinutvalgene på Hardangervidda og Nordfjella) forvaltere for å få til større grad av kunnskapsutveksling og en bedre balansering av motstridende mål. Norsk Villreinsenter vil bidra til å spre ny innsikt til et bredere publikum.

When confronted with the novel crises of an emerging pathogen, a challenge is balancing the necessity of rapid actions to be effective in limiting disease, while facing large uncertainty and high economic and socio-political costs of actions. The emergence of Chronic Wasting Disease (CWD) in reindeer in Norway constitute such a grand challenge. Adaptive management provides a scientific framework to tackle a situation with competing objectives and high level of uncertainty. The primary objective of #adaptCWD is to provide new knowledge and analytical tools enabling adaptive management of CWD in reindeer. We aim to provide analytical tools and insight for (WP1) optimal harvest management of reindeer to control CWD, (WP2) multi-host and ecosystem management of CWD, to provide (WP3) quantitative estimates of adverse ecological impact of CWD management, and use participatory modelling with local managers to simulate how to balance conflicting aims. Our research is highly novel, transcending from the molecular- (PRNP-genetics), individual-, population- and to the ecosystem level, aiding in limiting disease transmission, spread and risk of spillover. This is ambitious given the size of the “CWD and reindeer” call, yet feasible due to synergy with ongoing surveillance and other projects focused on gathering extensive field data. An integral part of the project is aiding in effective governance by co-production of science and knowledge with stakeholders. The involvement of the main stakeholder groups (Norwegian Environment Agency and Norwegian Food Safety Authority) and inclusion of (and previous experience with) participatory modelling with local stakeholders (“Villreinutvalg” on Hardangervidda and Nordfjella) enables rapid use of knowledge. Outreach to a broader public is facilitated by involvement of the Norwegian Reindeer Centre.

Supporting adaptive management of Chronic Wasting Disease

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

The Philippines is frequently facing many extreme weather events that seriously affect mental health. The Mind4Climate pre-project aims to address the growing mental health crisis in the country associated with climate change. This project seeks to establish a partnership among researchers, healthcare providers, NGOs, and government agencies from Norway and the Philippines. We plan to conduct a comprehensive needs assessment, followed by designing community-based interventions and workshops that build local capacity to collaborate effectively. We, therefore, plan to design a culturally relevant, scalable project involving diverse experts from health economics, mental health, and global health ethics expertise. Depending on the foundation of this pre-project, we seek to effectively address climate-induced mental health challenges and build a research proposal for the effects of climate change on vulnerable communities in the Philippines.

Climate Change Impact on Mental Health: The Philippines Case

Industrial-Urban symbiosis (I-US) involves municipalities and regions cooperating with industries on the management of resources, waste, energy, water, infrastructures, services, transportation and networks. This inter-disciplinary and cross-sectoral character is implemented by Hubs4Circularity (H4C) in a FOAK approach, as key instruments for delivering territorial I-US solutions in Europe by Processes4Planed partnership. Theseus will establish first-of-a-kind H4C in Greece originating from the capital region of Athens/Attica (incl. Athens metropolitan area -Greek capital,  68 municipalities, 2.928 km, 3,7 million inhabitants 35% of national- several industrial and semi-urban areas) towards the whole country, with overarching aim of closing loops through I-US to become climate neutral by 2050, in line with P4P partnership objectives. Theseus will validate new or existing technologies and develop solutions for water, energy and materials based on regional needs (Innovation Pillar (IP)  2 , 3) and digital/robotic technologies (IP4). The hub will operate under innovative governance and cooperation models of involved stakeholders, to enable pilots, upscale solutions, exploit outcomes, attract further companies and expand existing ecosystem (IP1,5). Water, energy and material flows were targeted selected, being widely spread, having high potential all over Europe and included in EU/P4P strategies. The overall systemic, based on regional science approach and IP1,IP5 activities will ensure strong insights to smoothly replicate Theseus solutions to other EU regions. Several existing innovations from H4C, I-US and Circular Cities and Regions Initiative (CCRI) projects will be used, retrofitted and expanded.. The systemic solution of Theseus is expected to have significant impact on the region, while metaphorically recalling the mythical figure of Theseus, king and great reformer of Athens.

A First of a kind Hub for circularity demonstrator for Attica and peripheral regions

The pre-project aims to foster equitable collaboration with new research partners from low- and lower-middle-income countries (LLMICs) and local user partners. This involves forming a transdisciplinary consortium and further developing the proposal for the Collaborative and Knowledge-building Global Health call. The main project’s overarching goal is to enhance our understanding of the impacts of climate change and land-use change on human health. The main project aspires to be transdisciplinary, bringing together researchers from diverse fields and actively engaging with local communities. This collaboration aims to enhance scientific modelling and impact assessments. Pre-project activities include establishing contacts with relevant research and user partners, organizing virtual meetings, and culminating in an in-person workshop hosted by CICERO. These activities will help identify research partners with complementary expertise in epidemiology, as well as partners with strong connections to local communities.

Mitigating Health Risks of Climate Change through Sustainable Forest Restoration in Africa

Despite the growing need for heat adaptation solutions to limit adverse health impacts, implementation in LLMICs remains limited and research fragmented. Increased implementation requires knowledge of effective, relevant, mature, and feasible measures, and of possible local barriers and solutions to ensure successful implementation. Local ownership and policy translation are essential to ensure broader and sustainable implementation. The HEATADAPT pre-project aims to establish equitable partnerships with relevant organizations and institutions in a low or lower middle-income country (LLMIC) drawing upon the CHANCE-network (Climate Health Africa Network for Collaboration and Engagement). CICERO will partner with researchers, an implementing organisation, relevant NGOs and policymakers on climate and health to develop a proposal to test and implement heat adaptation solutions to mitigate negative health impacts from heat stress on vulnerable populations. The pre-project will be critical in building a solid foundation and identifying possibilities and key requirements for a high-impact user-oriented C&K-project. Pre-project will identify realistic, locally appropriate solutions and activities for the main project, focusing on technical and behavioural solutions that complement existing health response options to improve vulnerable populations’ heat adaptation. Potential interventions include cool roofs, water-harvesting and early warning systems. While there is increased research on the technical implementation of for instance cool roofs, less is known about possible barriers to broader implementation and how changes in behaviour may affect the net impact on health. By co-producing and aligning research with local needs, this pre-project seeks to ensure that implementation research is impactful and scalable. The pre-project will involve multiple disciplines, including health, development and natural resource economics, environmental chemistry and atmospheric sciences.

Strengthening Climate-Health Alliances: Equitable Partnerships for Heat Adaptation Interventions in Africa

Utviklingen av havvind er et viktig element i det grønne skiftet og det forventes å ekspandere betraktelig, også i områder med sjøis i særdeleshet Østersjøen. Her er relativt grunt vann slik at det i hovedsak planlegges og bygges bunnfaste konstruksjoner. EU har mål om å produsere 60GW fra havvind før 2030, og mye av dette vil komme i Østersjøen. Tekniske løsninger for havvind er viktig ikke bare for EU, men svarer også på minst tre av FNs 13 bærekraftmål ((#7, #9, #13) og vil ha indirekte positiv effekt i forhold til fem andre ( (#3, #8, #9, #11 and #12).
Sjøis og is-krefter fra sjøis på havvindsinstallasjoner representerer en av de største usikkerhetene for design og operasjon av havvindsturbiner. De eksisterende standarder og retningslinjer er hovedsakelig gitt i IEC614000-3-1 and DNV-ST-0437, og disse er stort sett basert på "Arctic Offshore structures for the petroleum industry" i ISO19906. Det er to vesentlige forskjeller mellom installasjoner for havvind og for olje og gass. For det første er oljeplattformer større, stivere responderer mye mer statisk, mens vindturbiner er slankere og mer dynamiske. For det andre kan man vanlig vis i Arktis regne med tilnærmet uendelig store drivende krefter fra tung is, men i Østersjøen (og andre områder hvor det planlegges havvind) er det lettere isforhold (isen er mellom 0.3 m og 1.2 m), og de drivende kreftene (fra særlig vind og strøm) kan begrense is-kreftene. Usikkerhetene ligger både i etablering av fordelinger av, og korrelasjoner mellom de relevante is-parameterne (is-tykkelse, konsentrasjon osv.) og i de deterministiske og probabilistiske modeller for å beregne laster og respons. IceWise kommer til å adresse begge disse.

IceWise addresses sea ice actions on offshore wind turbines. Offshore wind is one of the vital renewable energies for the future and Europe wants to reach at least 60 GW installed in EU waters by 2030. This means more wind turbines in the Baltic sea where sea ice is on the the major uncertainties.

IceWise combines the competence of NTNU in ice mechanics and ice actions on offshore structures with competence within satellite remote sensing of sea ice at UiT to carry out world-leading research needed for Norwegian industry to reduce uncertainty in ice action estimations and to pave the way for improved operational planning and standardization of design method for offshore wind turbines.

WP1 Sea ice statistics, WP2 Ice state definition and WP3 Probabilistic modelling, address respectively the sea ice statistics and ridges statistics from satellite remote sensing data (WP1), defining an ice state based on multi-modal data product and calculate deterministic ice loads (WP2) and probabilistic modelling of ice ridge and level ice action (WP3).
The international  DTU-Space (Skourup) will co-supervise the PhD in WP1 (UiT) and we plan for with two full day scientific workshops per year (at NTNU and at Aalto) with the researchers and the PhDs.

Scientific papers published in high level international journals, high qualified personnel (PhD and master students) available for employment in Norwegian industry and development of better standards and guidelines for estimating ice actions on bottom-fixed wind turbines are three major results from the project.

A steering committee with member from all Norwegian partners will meet 4 times per year and ensure good progress. it will also be two full day physical workshop with all partners annually. The PhD students will meet and be challenged by the industry with their applied perspective.

DNV will be invited as observer to IceWise and Høyland is reviewing the new DNV-RP-C205 about ice actions to ensure that IceWise is complementary.

Ice, Wind and Structures

I møte med klimaforandringer har det blitt et større behov for at den grønne omstillingen og avkarboniseringen av samfunnet går fortere, kommer i form av større prosjekter og når stadig nye samfunnsområder. Dette behovet står samtidig i økende grad i konflikt med andre miljømessige og sosiale utfordringer. Dette inkluderer ulik fordeling av byrder, nedbygging av natur og brudd på rettigheter og interessene til lokalbefolkning og minoritetsgrupper. Slike konflikter kan svekke legitimiteten til grønne omstillingsprosjekter, noe som kan føre til forsinkelser, avbrutte prosjekter, eller at prosjekter gjennomføres på tross av motstand fra berørte parter. Selv om demokratisk deltakelse tradisjonelt har vært sett på som den viktigste strategien for å sikre legitimiteten til politiske initiativer, er det mye som tyder på at slike mekanismer alene ikke nødvendigvis gir bred aksept i en tid der den grønne omstillingen krever større skala, omfang og tempo i prosessene.

Ved å forene teorier om legitimitet, rettferdighet og akselerasjon, har LEGIT som mål å forstå hvilken rolle demokratisk deltagelse spiller for legitimering av grønne omstillingsprosesser i Norden. I prosjektet undersøker vi hvordan ulike aktører, inkludert nasjonale og lokale myndigheter, næringsliv, interesseorganisasjoner og sivilsamfunn forstår og forholder seg til omstillingsprosjekter, og hvilken rolle ulike former for demokratisk deltakelse spiller for hvorvidt disse aktørene anser slike prosjekter som legitime. Gjennom forskningsprosjektet vil vi undersøke politiske og institusjonelle vilkår for demokratisk deltakelse, mulighetene og begrensningene som ligger deltakelsen, og identifisere strategier som relevante aktører bruker for å støtte en ansvarlig og rettferdig grønn omstilling i Norden.

LEGIT er et nordisk samarbeid mellom NIFU (Norge), Syke (Finland), Københavns Universitet (Danmark) og Linköpings universitet (Sverige).

At the core of LEGIT is the recognition of how the need for an accelerated green transition in the Nordic countries is increasingly in conflict with other environmental and societal challenges, including the unequal distribution of benefits and burdens, nature degradation, and the violation of local and minority rights. More democratic participation is considered necessary for ensuring the legitimacy of green energy projects. However, there is increasing evidence that the capacity for democratic involvement to create legitimacy is under pressure from the need for increased speed, scale and scope that is at the heart of an accelerated transition. In light of such tensions, the objective of LEGIT is to examine the role of democratic engagement and citizen-involvement in legitimising green transition initiatives, and how democratic engagement compares to other grounds for justification. To achieve this objective, LEGIT will address the following research question: Considering the tensions created by the acceleration phase of the green transition, what role does, and can, democratic engagement in various forms play in the legitimisation of green transition initiatives? 

LEGIT aims to combine insights from studies of political legitimacy and democracy with that of sustainability transitions. The project employs a comparative qualitative research strategy and will combine case study analyses of democratic involvement in  green energy initiatives across the Nordic region, with a national-level analysis of policies and systemic conditions, alongside strategies and actions of key actors. 

LEGIT is a Nordic collaboration between Syke (Finland), University of Copenhagen (Denmark), NIFU (Norway) and Linköping University (Sweden). It consists of leading researchers on sustainability transitions at these institutions.

NordForsk: Legitimacy and Acceleration in Green Energy Initiatives and Transition

The Arctic Ocean is turning blue. Abrupt Arctic warming and amplification is driving rapid sea ice decline and irreversible deglaciation of Greenland. The already emerging, substantial consequences for the planet and society are intensifying and yet, model-based projections lack validatory consensus. To date, we cannot anticipate how a blue Arctic responds to and will amplify an increasingly warmer future climate, nor how it will impact the wider planet and society. Climate projections are inconclusive as we critically lack key Arctic geological archives that preserve the answers. This “Arctic Challenge” of global significance can only be addressed by investigating processes, consequences, and impact of past “greenhouse” (warmer than present) states. The timeliness of i2B is tied into retrieval of revolutionary, new Arctic geological archives of past warmth and key breakthroughs in climate model performance that will be integrated in a concerted framework beyond state-of-the-art.   i2B will deliver a ground-breaking, synergistic framework to answer the central question: “Why and what were the global ramifications of a “blue” (ice-free) Arctic during past warmer-than-present-climates?” This will be addressed through three connected, cross-disciplinary objectives integrating the expertise, knowledge, and skill-sets of three PIs and their different Arctic paleo-climate and modelling teams. i2B will quantify cryosphere (sea ice, land ice) change in a warmer world (O1) that will form the scientific basis for understanding the dynamics of Arctic cryosphere and ocean changes (O2), to enable quantitative assessment of the impact of Arctic change on ocean biosphere, climate extremes and society (O3) that will underpin future cryosphere-inclusive IPCC assessments. i2B will solve the “Arctic Challenge” with the synergistic multiplier of the 3 PIs` expert capabilities providing pioneering knowledge on how a blue Arctic impacts Earth’s climate during greenhouse climate states  

Into the Blue - Resolving past Arctic greenhouse climate

The "Polar One Health Summit" is an essential event aimed at addressing the unique health challenges emerging in the Arctic and Antarctic regions, where rapid environmental changes are affecting humans, animals, and ecosystems in unprecedented ways. This event is needed because polar regions are on the frontlines of climate change, facing accelerated warming, melting ice caps, and shifts in biodiversity, which in turn affect local communities, wildlife, and the global environment. There is an urgent need for interdisciplinary collaboration to study the interconnectedness of health in these fragile ecosystems and to devise strategies to mitigate emerging threats.

The Polar One Health Summit 2024

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiki fordelt på år

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiki fordelt på fylker

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiki fordelt på fagområde

Instituttleder

Vi ønsker å arrangere et seminar i Bergen høsten 2024 med deltakere fra akademia og offentlig sektor, som åpner for samtale om etisk KI og problemstillinger som er spesifikke for offentlig sektor. Vi ønsker å bygge videre på et tidligere seminar vi har arrangert mellom akademia i Norge og aktører fra offentlig sektor. Dette seminaret holdt vi i Bergen i desember, 2023, og var en vellykket samling mellom representanter fra offentlig sektor og akademia. Vi anser vårt forrige seminar som en prøveversjon av det kommende seminaret, hvor vi nå ønsker å ha et bredere sett med deltakere, spesielt fra ulike virksomheter i offentlig sektor.

Vi anser det som avgjørende å skape en arena der personer fra akademia og offentlig sektor kan møtes, dele innsikt og få en dypere forståelse av hverandres arbeid, utfordringer og felles interesser. Vi har en sterk tro på at slike møter er essensielle, og at det er verdifullt å legge til rette for mer regelmessig kontakt mellom disse aktørene. Dette vil ikke bare fremme mulige samarbeid, men også være sentralt for en etisk og bærekraftig teknologisk utvikling, innovasjon og samfunnsutvikling i Norge.

0 antall prosjekter