2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og sosialde

Barne- og likestilli

Diverse

Helse- og omsorgsdep

Kommunal- og moderni

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Sverige

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

Velferd

Anvendt forskning

Arbeid

Kjønnsperspektiver i forskning

Grunnforskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Komposittbaserte koblingselementer og nanostrukturerte elektroder til protonledende membranreaktorer

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på år

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på fylker

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på fagområde

Today's dominating process for production of hydrogen requires large industrial plants to minimize energy losses and is not suitable for small scale on-site production. CIEPRO has focused on a novel catalytic membrane reactor based on a ceramic proton-conducting electrolyte that fully integrates steam methane reforming, water-gas shift, heat management as well as separation and compression of hydrogen in one single reactor. This results in a highly efficient process with near-zero energy loss as well as a pure CO2-capturable waste stream. The main objective of the project was to establish the science and the technology for cost-effective fabrication of such reactors.

To scale-up the process, the individual proton-conducting ceramic cells must be electrically joined at operating temperatures using a novel glass-ceramic composite. CIEPRO has developed a metal-glass-ceramic composite with high electrical conductivity that can be used as an interconnect, and integrated it into a manifold allowing parallel and serial electrical connection of several cells. Throughout the project, this interconnect has both improved significantly in robustness and reliability, and also reduced electrical resistance from 35 mohm to less than 10 mohm (project-end target of 50 mohm).

The electrocatalytic electrodes have been improved to a total resistance of less than 0.3 ohm cm2 (target 0.3) under steam methane reforming conditions. The total electric resistance of the hydrogen electrode has been reduced by application of a current collector with a resistance of about 10 mohm cm-1, and a strategy that prevents unwanted coarsening (causing gas diffusion problems) of the current collector has been experimentally confirmed. In addition, a paste enabling electrical connection between the hydrogen electrode and interconnect as well as serving as a secondary current collector has been developed.

To improve the long-term durability of the hydrogen electrode, an alternative fabrication procedure has been researched. The procedure results in a higher density of triple phase boundaries, which is beneficial for the electrochemical performance. While achieving full methane conversion and removal of 99% of the formed hydrogen, the membrane has also been simultaneously compressed electrochemically up to 50 bar; demonstrating commercially-relevant energy efficiencies for on-site hydrogen production. 

Combining the interconnects, sealing technology and high-performance membranes, a six tube segment-in-series reactor (target was three cells) was fabricated and tested, demonstrating a 0.16 kg day-1 production capacity and validating the manufacturability and scalability of this technology. The results from CIEPRO justify further research and development of this hydrogen production technology in new projects, both looking at fundamental aspects as well as further scale-up.

Ceramic proton conductors have the potential to become an essential part of future clean energy systems - from fuel cells to steam electrolysers and catalytic membrane reactors. The project gathers world-leading industry (CoorsTek), high research excellence institute (SINTEF) and university (UiO FASE) to develop innovative segmented-in-series proton conducting ceramic cells integrating novel composite glass-ceramic interconnects and nanostructured electrodes for stable operation of highly efficient steam methane reforming reactors. To tackle this ambitious objective, the project builds on the core expertise of the partners and addresses two distinct research activities underpinning the development of these novel reactors: hierarchically porous electrodes with a nanostructured porous network for improved catalytic activity confined in a macroporous network ensuring fast mass transport; and development of an integrated composite interconnect and seal ensuring dual functions of gas tightness and current collection between cells. The experimental approach will be based on advanced protocols combining soft-chemistry with ceramic processing routes. The resulting segmented-in-series cells will be tested in various operating conditions to define rate limiting factors and establish transport theory in these novel architectures operating in steam methane reforming conditions. The project runs for 3 years, trains 1 postdoctoral research fellow, fosters international collaboration with CSIC University in Spain and CoorsTek in Golden, USA, aims to establish new intellectual properties in various fields (manufacturing of nanostructured electrodes, sealing technology, reactor design) and will broadly disseminate the results of the project in high impact journals and at international conferences.

Composite interconnects and nanostructured electrodes for proton conducting membrane reactors

Hvilke muligheter man har til å bevege seg oppover den sosioøkonomiske stigen, i løpet av ens egen levetid og på tvers av generasjoner, er viktig for kunne bekjempe fattigdom og redusere ulikhet. Dette perspektivet representerer utgangspunktet for prosjektet. Vi spør også: «Hvordan former den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet deres sosiale og økonomiske utsikter?».
Forklaringer av sosioøkonomisk posisjon har variert over tid. I de første analysene studerte man hovedsakelig individuelle valg. Senere kom studier av familien som en arena for sosial reproduksjon, både gjennom finansielle overføringer og andre typer investeringer som foreldre gjør i sine barn. Nyere forskning om sosioøkonomisk mobilitet studerer i tillegg skolen, arbeidsplassen, vennskapskretsen og nabolaget. Videre har det geografiske nedslagsfeltet blitt utvidet til å omfatte større områder enn nabolag. Forskning på dette feltet har vist at vi trenger økt kunnskap både om nære bomiljø og bredere regionale kontekster. Dette er prosjektets begrunnelse. Vi spør: 1) Er geografisk mobilitet en forutsetning for sosioøkonomisk mobilitet? 2) Hva er utsiktene for sosial mobilitet for enkeltpersoner som uteksamineres fra institusjoner for høyere utdanning på mindre, mellomstore og større steder? 3) Hvilken betydning har stedet man vokste opp som barn for hva man oppnår på arbeidsmarkedet? 4) Hvordan påvirker forskjellige dimensjoner i barns boligkontekst resultatene man oppnår som voksne? 5) Er det en sammenheng mellom dannelsen av familieformuer, regional lokalisering og individuelle livssjanser? Vi bruker registerdata og tar hensyn til og justerer for seleksjons- og simultanitetsproblemer.
I “Business Services, Income Inequality, and Income Segregation in Metropolitan Areas: Direct and Indirect Links” har vi undersøkt ansettelse innom forretningstjenester som pådriver for inntektssegregering i storbyområder i Norge. Et sentralt funn er at forretningstjenester, særlig finansiell virksomhet, har sterk innflytelse på inntektsulikhet, men også, og uavhengig av førstnevnte effekt, på inntektssegregering.
I «The migration pathway to economic mobility: Does gender matter?» har vi undersøkt sammenhengen mellom regional flytting og økonomisk mobilitet i Norge, med fokus på kjønn. Vår forskning viser at kvinner som flytter oppover i hierarkiet har større sannsynlighet for økonomisk mobilitet enn menn som gjør samme reise. Forskjellen mellom menn og kvinner oppstår i fasen før de er ferdig med utdanningen. Det er liten forskjell etter at utdanningen er fullført, men menn ser ut til å spise opp mye av forspranget i det lange løp. En viktig grunn til at kvinner flytter, og til at de klatrer i inntektsrang, er at de flytter vekk fra regioner med upassende/dårlig arbeidstilbud. Det fins spor av samme effekt i deler av mannsgruppen, men ikke i hele gruppen. Kvinner har relativt større nytte av å flytte til Oslo; for menn utgjør byene på nest høyeste nivå et attraktivt og godt arbeidsmarked.
I «Neighborhood Selection by Natives and Immigrants: Homophily or Limited Spatial Search» undersøker vi boligvalg i Oslos bo- og arbeidsmarked blant foreldre til barn 0 til 16 år. Resultatene viser en generell tendens til at familier bosetter seg i nabolag der naboene er lik dem selv, enten det gjelder inntekt og/eller minoritets-/majoritetsbakgrunn. Tendensen med hensyn til inntekt er sterkest blant norskfødte og ikke-vestlige familier. For familier med lav inntekt er tilpasningene et spørsmål både om preferanser og begrensede valgmuligheter. Et generelt trekk er at familiene trekker mot nabolag med betydelig andel av barnefamilier. Vi finner at geografisk beliggenhet er viktig. Norske og vestlige familier med høy inntekt unngår nabolag i sentrale og østlige deler av Oslo. Ettersom nabolag med ulike kjennetegn er svært ujevnt fordelt, betyr dette at barn med henholdsvis norskfødte og ikke-vestlige foreldre vil vokse opp i miljøer med ulike muligheter, selv om foreldrene har like inntekter. Den symbolske verdien av «Øst» og «Vest» Oslo fortsetter å påvirke boligmarkedsatferd og livssjanser.
I «Decomposing educational disparities between immigrants and natives in Oslo: how gender, parents, and place matter» undersøker vi hvilke kjennetegn ved foreldre og nabolag, målt i barndommen, som påvirker fullføring av videregående og påbegynt universitetsutdanning. Vi sammenligner ikke-vestlige menn med etnisk norske menn, og ikke-vestlige kvinner med etnisk norske kvinner. Vi finner at nabolaget gir en større effekt for menn. Det er et gap mellom ikke-vestlige og norske menn i ømfintligheten overfor trekk ved nabolaget som ikke gjenfinnes blant kvinner. Samtidig er alle effekter mindre enn de som gjenspeiler forskjeller i familiebakgrunn. Ved å utjevne forskjeller i familiebakgrunn og trekk ved nabolaget, reduseres forskjellene. Når nabolagsforskjellene blant menn utlignes helt reduseres forskjellen i sannsynligheten for å begynne på universitet med det halve.

Our project addresses key societal challenges of crucial importance for maintaining the high degree of social mobility and low levels of economic inequality that characterize Norway. We investigate how the spatial context in which people live during different stages of their lives shape their life prospects and socioeconomic outcomes. Geography may influence people at different levels like the neighborhood, the municipality, the housing and labor markets and the economic region that represent different opportunity structures. Moreover, spatial context interacts with individual and family characteristics in complex ways to affect life trajectories. In this project we take a dynamic approach and follow people over their life trajectories with a special focus on their geographical location at different stages in life, both during childhood and in their adult life. Mobility is a key mediating variable throughout the project. Our outcomes of interest include income and educational attainment and welfare dependency. We utilize large-scale register data, taking due account of the selection and simultaneity problems inherent in the phenomena studied.

A fair chance? How geography shapes life opportunities

Sosial ulikhet har betydning for hvilke valgmuligheter ulike familier har på boligmarkedet og hvor man ender opp med å bo. Ulike tilpasninger på boligmarkedet fører til ulikhet når det gjelder nabolagskvaliteter, sosial kapital og tilgang til offentlige tjenester. De boligpolitiske rammebetingelsene over tid påvirker utviklingen i boligpriser og boligformue. Sosial ulikhet fører ikke bare til ulikheter i boforhold, men kan også forsterke og opprettholde andre typer av sosial ulikhet. Det er denne gjensidigheten mellom sosial ulikhet og bolig som er det overgripende temaet for dette prosjektet. Det handler delvis om systematiske mønstre, der boforhold interagerer med andre ressurser, og dels om tilfeldig variasjon. Sistnevnte kan fremstå som «flaks», og er en undervurdert faktor.
Nabolaget vi vokste opp i er et viktig aspekt ved disse boforholdene, dette tas opp i flere artikler. En artikkel undersøker om variasjon i fullført videregående skole og innrullering i høyere utdanning varierer med familiesituasjonen og nabolaget man bodde i når man var sju år. Vi finner at gutter er mer sårbare for nabolagsvariasjoner enn jenter, mens barn som bor med begge foreldre når de er sju år er mindre sårbare enn andre barn. De som bodde i eid bolig har større sannsynlighet for å ta påbygning på videregående skole og universitetsutdanning.
En annen artikkel reiser spørsmål om tidspunktet for utflytting av foreldrehjemmet påvirkes av inntekten til foreldre som ikke bor sammen med barnet. Sannsynligheten for å flytte hjemmefra synker med økende inntekt når ungdommen bor sammen med begge foreldrene. Derimot øker sannsynligheten for å flytte hjemmefra med økende inntekt blant foreldre som ikke bor med ungdommen på utflyttingstidspunktet. Inntektseffekten er signifikant høyere dersom foreldre og barn er av samme kjønn enn om de er av motsatt kjønn.
Vi har også studert hvordan ulike grupper påvirkes av kjennetegn ved nabolaget. Én artikkel undersøker om norskfødte foreldre er tilbøyelige til å flytte fra nabolag med høy andel etniske minoriteter. Hovedfunnet er at både foreldre og kommende foreldre er mer sensitive til konsentrasjonen av etniske minoriteter enn hushold uten barn. En annen artikkel undersøker tilbøyeligheten til å bli boende i indre Oslo etter at man har fått barn. Vi sammenligner to kohorter, og finner at stabiliteten i indre by har gått ned. Vi finner også en økt tendens til å flytte fra indre by til småhus i ytre by. Funnene illustrerer en latent konflikt mellom kompakt byutvikling og integrasjon av minoriteter.
Videre har vi studert hvordan boligstatus overføres mellom generasjoner: Påvirker besteforeldrenes bosituasjon sannsynligheten for å eie egen bolig og boligformue for barnebarn? Vi finner at slike sammenhenger eksisterer, og er relativt sterke. Påvirkningen skjer delvis direkte mellom besteforeldre og barnebarn, og delvis indirekte via sosioøkonomiske ressurser i foreldregenerasjonen. Generelt er personer med storbybakgrunn bedre stilt enn personer som mangler denne bakgrunnen.
Den etniske geografien i Oslo er tema for en annen artikkel. Vi studerer etnisk sammensetning og segregasjon i lys av lokal, nasjonal og internasjonal migrasjon og naturlig demografisk endring. Lokal mobilitet øker både eksponeringen for egen etnisk gruppe og atskillelse fra den nordiske majoriteten, mens internasjonal migrasjon øker romlig integrering. Naturlig demografisk endring styrker både minoritetenes representasjon i etablerte bosettingsmønstre og den generelle etniske segregasjonen i Oslo.
Sosial stratifisering manifesterer seg tydelig i hvordan familier er fordelt over boliglandskapet. Velstående familier utnytter hverandres evne til å støtte og opprettholde sosial kapital til å produsere og beskytte lokale offentlige goder og klynger seg sammen i områder med høyt prisnivå. Dette forsterker de sosiale ulikhetene. Tre studier tar opp hvilke prosesser som fører ulike familier til ulike deler av Oslo-regionen. Vi spør om selektiv mobilitet forsterker geografisk ulikhet over tid. Videre analyserer vi om graden av statusforskjeller påvirker sannsynligheten for å flytte ut av respektive til ulike nabolag i Oslo-regionen. Våre funn tyder på at statussammensetningen i nabolag påvirker mobilitet blant både lavstatus- og høystatus-hushold. Dette indikerer en sterk preferanse for likhet. Vi har også undersøkt dynamikken på boligmarkedet i form av flyttekjeder i Osloområdet. Mange ledige boliger overtas av nye husholdninger, og flyttekjedene stopper opp. Mulighetene for svake grupper reduseres ytterligere av at privilegert ungdom flytter direkte fra foreldrehjemmet til en eid bolig. Disse negative konsekvensene gjenspeiler kostnadene ved neoliberal boligpolitikk og krever tiltak som øker og forbedrer mulighetene i markedet.

Prosjektets nettside: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Prosjekter/Aldring-og-bolig/Sosial-ulikhet-og-bolig-i-et-livsloepsperspektiv-flaks-eller-dyktighet

Social inequalities feed directly into opportunities of families at the housing market, and how they choose their housing positions. House prices and consequently housing equity vary over time. Different choices in the housing market furthermore yield varying access to neighborhood qualities, local public goods and social capital. Hence, social inequality does not only lead to inequalities in housing, but inequalities in housing can also over time exacerbate or mitigate other dimensions of social inequality. These interdependencies between social inequality and housing are the overarching topic of our proposed project. Random variation, or luck, is an often understated factor contributing to the dynamics of social inequalities, and the housing market is one particular arena where luck may play a prominent role.

In order to investigate in more detail the interplay between housing and other dimensions of social inequality we formulate four work packages in which we investigate how the housing careers and other important trajectories of the life course are intertwined. We study possible long-term effects of children of growing up in private or social renting with an emphasis on high school completion rates. Using vacancy chain models we study how choices of individual families affect opportunities for other families, both in the short and long run. Finally we investigate how the life course of individuals subsequent to divorce or spousal loss depends on past and present housing conditions.

Theoretically our analyses are rooted in a life course framework. The project has an empirical approach. We utilize large scale register data, taking due account of the selection and simultaneity problems inherent in the phenomena studied and the fact that shared unobser vables are important determinants of outcomes.

Social inequality and housing over the life course: good choices or lucky outcomes?

0 antall prosjekter

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

A fair chance? How geography shapes life opportunities

Tildelt: kr 12,2 mill.

Prosjektperiode: 2020-2025

Sted: Oslo

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Social inequality and housing over the life course: good choices or lucky outcomes?

Tildelt: kr 10,9 mill.

Prosjektperiode: 2014-2019

Sted: Oslo