Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Helse

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

Anvendt forskning

Grunnforskning

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Klimarelevant forskning

Naturmangfold og miljø

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Miljøvennlig energi

Marin

Bioteknologi

Bioøkonomi

Klima

Kutt i utslipp av klimagasser

Kjønnsperspektiver i forskning

Responsible Research & Innovation

Lavutslipp

Utviklingsarbeid

Landbruk

Velferd

Avanserte produksjonsprosesser

Nanoteknologi/avanserte materialer

Havbruk

Utdanning

Tjenesterettet FoU

Kultur

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Co-Funded/ERA-NET

Polar

Petroleum

Maritim

Arbeid

Nordområdene

Naturmangfold

Utenriks og internasjonale relasjoner

Transport og mobilitet

Materialteknologi

Samfunnssikkerhet

Utviklingsforskning

Demokrati, makt og styring

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Forurensning

Kommersialisering

Miljøteknologi

Sirkulær økonomi

CO2-håndtering

Global helse

Energi

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Artikkel 185 (ny fra 2014)

Reiseliv

Covid19

Organisasjon og ledelse

Andre partnerskapsaktiviteter (ny fra 2014)

Helseteknologier

Forskningsinfrastruktur

Mineraler

Medier og kommunikasjon

Joint Technology Initiative (JTI) (ny fra 2014)

Antimikrobiell resistens

Forskning og innovasjon

Samisk

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Byforsk

Lagring av CO2 under bakken fremstår som en lovende løsning for å redusere utslipp av klimagasser. Ved geologisk lagring spiller skiferstein en kritisk rolle; den fungerer som et beskyttende lokk som forsegler den lagrede CO2-en, og holder den trygt nede i bakken. Men hvordan kan vi stole på dette lokket? For å adressere dette spørsmålet, er det avgjørende å forstå de geomekaniske egenskapene til skifer under trykk. Dette er nøkkelen for å sikre integriteten til dette forseglende laget.
RecyclShale-prosjektet tar sikte på å øke forståelse av skiferens egenskaper ved å utvide bruken av eksisterende data. I stedet for å utføre nye, dyre og tidkrevende standardtester, foreslår RecyclShale et kostnadseffektivt alternativ: å samle eksisterende data og resirkulere små kjerneprøver fra tilgjengelig prøvemateriale. RecyclShale vil sammenstille eksisterende datasett for skifer i samarbeid med norske operatører og deltakende institutter. Målet er å forbedre forståelsen av faktorer som påvirker mekaniske egenskaper i skifer ved å sammenligne mineralogi og supplere med innovative tester som utnytter små prøver. Prosjektet vil gi praktiske korrelasjoner og verktøy som kan estimere stedsspesifikk skiferinformasjon.
Gjennom smart gjenbruken av materialer og data, tar RecyclShale sikte på å bidra til å gjøre storskalaprosjekter for CO2-lagring lettere å gjennomføre. Arbeidet vil bidra direkte til Norges ambisiøse mål for gigatonn CO2-lagring og globale målsetninger for å begrense klimaendringene.

RecyclShale aims to improve mechanical integrity assessment of shale formation by providing enhanced approaches to maximize the utilization of shale mechanical data and regional correlations to accelerate maturation of new sites. This will close the gap related to the lack of information on geomechanical safety assessment and assist in the screening process of seal integrity during up-scaling injection in the Norwegian Continental Shelf (NCS).  

The project has a scientific ambition to 1) maximize the use of existing shale mechanical data, 2) optimize under-utilized data and knowledge from past projects by novel testing strategy, 3) explain the regional discrepancy in shale mechanical data, and 4) disseminate the knowledge as a publicly available database and knowledge to answer societal responsibility and to contribute to generating new opportunities.

To acieve the scientific ambition, the project addresses a systematic interdisciplinary approach, including 1) compiling shale mechanical datasets utilizing unexploited data together with Norwegian operators,  2) experimental works on creep/fracture self-sealing, closing knowledge gaps and recycling available core material, 3) developing statistically-based tools with data-driven approaches and regional mapping to support the rapid growth in CO2 storage projects, and 4) field applications to CO2 licensed areas on the NCS to improve assessment of seal integrity in ongoing projects. 

The project team, including two major geomechanical laboratories in Norway (NGI and SINTEF), the most extensive shale core storage in Norway (UNIS), and major operators of CO2 storage licenses in the NCS has the unique possibility of sharing geomechanical shale data to advance safety assessment for gigaton CO2 storage. The project will thus provide new opportunities for future field developments for storage of Gt CO2 and answer social responsibility by generating a publicly accessible dataset.

Sharing and recycling shale mechanical data to enable gigaton CO2 storage

Eldre brønner, også kjent som legacy-brønner, representerer gamle lete- og produksjonsbrønner som går gjennom bergformasjonene i undergrunnen. For å muliggjøre storskala lagring av CO2 og energi, må disse brønnene vurderes nøye og i tillegg konstant overvåkes for å unngå lekkasje fra lagringsreservoarene, som kan befinne seg flere hundre meter til flere kilometer under overflaten. Disse brønnene er normalt forseglet og utilgjengelige, slik at de må evalueres fra overflaten. For å oppnå dette, har vi planer om å utvikle innovative teknologier som tillater oss å vurdere brønnenes tilstand, overvåke dem ved hjelp av ikke-invasive metoder, samt modellere mulige lekkasjerater. Den andre fasen av prosjektet vil fokusere på å foreslå metoder for å minimere potensielle lekkasjer og undersøke hvordan disse brønnene kan utnyttes som en ressurs istedenfor trussel. Dette inkluderer bruk av den eksisterende infrastrukturen for å redusere kostnadene knyttet til overvåking av væskestrømmene i reservoaret og forutsi lekkasjer før de eventuelt inntreffer. Bedre innsikt og overvåking av slike brønner er av avgjørende betydning for den langsiktige sikkerheten til lagringskompleksene og for å oppnå bred aksept i samfunnet for slike prosjekter, som er avgjørende for å bekjempe klimaendringer.

CCS is world-wide considered a key measure to keep global warming to 1.5 degrees. CATF reports that by 2030, available CO2 storage capacity will amount to around half the volume of captured CO2. As more storage space is needed, more complex areas need to be considered. For CCS in historical oil and gas regions, containment of CO2 could be jeopardized
by leakage along legacy well paths. Without storage in those regions, with well-known and extremely well-suited geological features in addition to potentially reusable infrastructure, world-wide storage capacity would be significantly limited.
Primary objective of the LEGACY project is to develop tools and technologies for screening, modelling, monitoring, and mitigation of well integrity issues and leakage, thereby enabling safe and cost efficient, large-scale storage of CO2 in areas with legacy wells.
Scientific aims:
- Communicate effectively with industry, state regulators and general public on legacy wells threats and opportunities,
- Develop an automated workflow for screening of legacy wells,
- Demonstrate tools for cost-efficient non-invasive monitoring of well integrity and leakage,
- Develop and validate strategies for efficient modelling and prediction of leakage rates,
- Develop strategies for mitigation/remediation of well integrity issues, -Explore the possibility of using legacy wells to
improve monitoring of storage sites, 
- Develop recommendations for future well construction and abandonment to facilitate monitoring.

Field studies for de-risking existing wells and CCS site geology

Det er et stort behov for oppskalering av CO2 storage utover kapasiteten til viktige CCS-flaggskipprosjekter. Å akselerere CCS for å gi betydelige CO2-utslippsreduksjoner innen 2030 krever tett integrasjon av tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige disipliner for å støtte beslutningsprosessen knyttet til tillatelse og sikring av inneslutning og samsvar under gjennomføringsfasen av CCS-prosjekter.
Det er flere sentrale utfordringer som nye forskningsprosjekter må ta tak i som forberedelse til industrialisering og oppskalering av CO2-lagring.
1) Det er behov for oppskalering av lagringskapasitet til gigatonn. Dette  krever akselerert karakterisering av lagringssteder og utvikling av sikre injeksjons- og trykkstyringsstrategier som kan støtte akselererende injeksjonshastigheter..
2) Samfunnet må være forberedt på storskala CCS-utplassering. Å engasjere interessentgrupper er avgjørende for å vurdere de viktigste samfunnsmessige bekymringene i planleggingen av regional lagringsutvikling og utforme oppskaleringsplaner for å minimere innvirkningen på andre næringer eller offentlige interesser.
3) Å sikre samsvar i CO2-lagringsoperasjoner er avgjørende for lisens til drift og for å bygge langsiktig tillit mellom industri og samfunn. Industrialisering av CCS er avhengig utvikling av  transparente overvåknings metoder.
RamonCO vil støtte CO2-lagringsprosjektutvikling ved å tilby klare arbeidsflyter for multifysisk inversjon og sannsynlighetsovervåking som oppfyller regulatoriske krav. Dette vil gi grunnlaget for utformingen av en effektiv og egnet, stedsspesifikk overvåkingstilnærming. Å kombinere disse overvåkingstilnærmingene med samfunnsaspekter, vil støtte risikostyringsstrategier for industri og regulatorer og inkorporere dem i beslutningsstøtteverktøy.

The CETPartnership proposal RamonCO submitted to the Joint Call TRI3 - Call module 3.1: "CCU/CCS technologies"  has been selected for funding. 
The CETPartnership project RamonCO will develop and demonstrate methodologies and tools for conformance assessment and risk-based monitoring of CO2 storage projects. 
An operational  multi-physics inversion framework capable of assimilating  different types of geophysical and operational time lapse data will be developed.  Based on the Societal Embeddedness Level (SEL) and bow-tie methodologies RamonCO will develop societal risk governance strategies and tools for risks identified as critical.   
By integrating the new methodologies developed, RamonCO will design a probabilistic methodology to enable regulators and operators to assess the expected performance of monitoring strategies in the context of specific identified risks. 
The RamonCO consortium includes renowed partners from USA, the Netherlands, Germany, Romania and Greece. esearch questions will be addressed by a multidisciplinary approach combining geophysics, applied mathematics, numerical simulation, social and techno-economic sciences

Risk-based framework for assessing CO2 storage monitoring

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Maritim ruteplanlegging for optimalt energiforbruk og bedre sikkerhet.
Optimalisering av maritim ruteplanlegging som funksjon av terreng, vær og trafikk kan redusere drivstofforbruket over lange distanser betraktelig. Små besparelser i energiforbruk kan potensielt gi store økonomiske besparelser. FFI utvikler metoder for ruteplanlegging og optimalisering av farkoster i et dynamisk miljø. Dette prosjektet har undersøkt om teknologien kan anvendes kommersielt innen sivil skipsfart. FFIs løsning skal bidra til digitaliseringen og det grønne skiftet i shipping-industrien ved å redusere risiko, energiforbruk og kostnader.
Shipping-industrien har ikke vært en pådriver for digitalisering. Markedsanalysen påpeker at tradisjonell praksis, bygget på menneskelige vurderinger, relasjoner og tillit, er dypt innarbeidet. Dette innebærer et oppdemmet behov og mulighetsrom for digitale hjelpemidler, drevet frem av ny miljølovgivning, krav til bærekraft, effektivisering og press fra forsikringsselskaper (risikoreduserende tiltak).
Markedet for automatisert ruteplanlegging er relativt nytt og fragmentert, men konsolideres i økende grad rundt noen større aktører. Strategiske partnerskap vil være viktig og en rekke mulige og ulike kandidater har blitt kartlagt, fra tilbydere av kartløsninger til maskinvareprodusenter og direkte konkurrenter. Et samarbeid med det maritime inkubatorselskapet Comet Growth er etablert.
Grunnlaget for FFIs teknologi er nye matematiske, informatiske og datadrevne metoder som forenkler planlegging, bedrer situasjonsforståelsen og tilpasser ruter etter vær- og trafikkforhold. Etter en bred gjennomgang av patentlandskapet, forskningslitteraturen og IP-strategier anser vi at FFIs løsning er nyskapende på flere enkeltpunkter og satt sammen som helhet i et tjenesteorientert system. 
Høy grad av innovasjon og teknologisk robusthet trengs for å innpass i et voksende, men krevende globalt marked. Konklusjonen er at dette er fullt mulig, men særlig med gode strategiske partnerskap. Økende oppmerksomhet om bærekraft og klimarisiko, og behov for teknologisk fornyelse, gjør at tidspunktet for prosjektet er gunstig.

Maritime route optimisation for superior fuel economy, increased safety and enhanced traffic management

Klimaendringer sammen med fiskepress er allerede kjent for å være en viktig trussel mot hav og marine ressurser. I et miljø i endring trengs det mer kunnskap om konsekvensene av disse menneskeskapte stressorene på fiskers reproduksjonsbiologi og avkom, berettiget av den grunnleggende relevansen til disse livsstadiene for at fiskebestander skal kunne tilpasse seg disse stressorene. Våre foreløpige data har vist fascinerende og underutforskede, atypiske reproduksjonsmønstre hos nordøstatlantisk torsk som dagens kunnskap ikke kan forklare. Disse endringene i reproduksjonssyklusen, som potensielt er relatert til forhøyede temperaturer, kan føre til forskyvning av gytesesongen fra vår til høst. Under de pågående klimaendringene forventes det at forekomsten av disse atypiske fenomenene vil kunne øke hos atlantisk torsk. Konsekvensene av slike endringer på reproduksjonssuksess og avkom er imidlertid ukjent. Prosjektet er utformet for å undersøke potensielle menneskeskapte effekter av klimaendringer (dvs. temperatur) og fiskerier på torskens reproduksjonsbiologi og fysiologi, med spesielt fokus på om disse stressfaktorene forårsaker de observerte atypiske reproduksjonsmønstrene, og effektene dette har på avkommet. Ved å kombinere eksperimentelle, laboratorie- og feltstudier vil flere bestander av den ikoniske Atlantiske torsken bli undersøkt og resultater vil bli sammenlignet med andre fiskearter som Atlantisk hyse og sild, som har ulike vekst- og reproduksjonsegenskaper. Økt forståelse av effekter fra havoppvarming og fiskerier på fiskers biologi er avgjørende for å kunne evaluere økosystemkomponentenes sårbarhet for slike påkjenninger. Gjennom å utforske disse prosessene i Atlantisk torsk, har ANTHROCOD-prosjektet som mål å svare på spørsmål som danner grunnlaget for beslutninger om nåværende og fremtidig forvaltning av torskebestandene.

Climate change together with fishing pressure is already known to be an important threat to oceans and marine resources. In the context of a changing environment, consequences of these anthropogenic stressors on fish reproductive biology and offspring require further study, warranted by the fundamental relevance of these life stages for the population to be able to adapt to these stressors. Indeed, our preliminary data highlighted fascinating and underexplored atypical reproductive patterns in Northeast Atlantic cod that the current knowledge cannot explain. These changes in reproductive cycle, potentially related to elevated temperatures, could result in shifts in spawning season from spring to autumn. Under the ongoing climate change, the occurrence of these atypical phenomena in Atlantic cod would be expected to increase. However, the consequences of these changes on reproductive and offspring performance are unknown. The proposed project is designed to explore the potential anthropogenic impacts of climate change (i.e., temperature) and fisheries on male and female Atlantic cod reproductive biology and physiology, in particular examining if these stressors are drivers of the atypical patterns observed, and the consequences on offspring. By combining experimental, laboratory and field studies, several stocks across different latitudes of the iconic Atlantic cod will be investigated and findings will be compared to species presenting different life-history traits, the Atlantic haddock, and herring. Understanding ocean warming and fisheries effects on fish biology is decisive for assessing the vulnerability of ecosystem components to such pressures. Therefore, by exploring these processes in Atlantic cod, ANTHROCOD project will address questions of the highest priority from the perspective of phenological implications, but also of high ecological relevance involving key principles that form the basis for decisions about current, and future management of cod stocks.

Anthropogenic impacts of climate change and fisheries on reproductive and offspring performance of high-latitude marine fishes

13 423 antall prosjekter