2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Diverse

Klima- og miljødepar

Teknologi

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Maritim

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Ukrainske geopolitiske forkastningsbyer: byidentiteter, geopolitikk og bypolitikk

Midlene fra UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser fordelt på år

Midlene fra UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser fordelt på fylker

Midlene fra UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser fordelt på fagområde

Professor

Dette prosjektet utforsket urbane politiske spørsmål i Ukrainas "geopolitiske forkastningsbyer" og fokuserte på politikkområder som er mest eksponert for landets geopolitiske og utenrikspolitiske valg. Det var to hovedmål. Ved hjelp av eksemplene fra fem sørøstukrainske casestudiebyer, var det vitenskapelige målet å utvikle begrepet "geopolitisk forkastningsby" og bidra til kunnskapen om konflikt i delte eller polariserte byer. Det viktigste målet knyttet til politikk var å utforske de urbane sosiale og identitetspolitiske utfordringene som konfronterer sørøstukrainske geopolitiske forkastningsbyer. De viktigste kildene til primærdata inkluderte undersøkelsesmateriale fra Kharkiv, Dnipro og Mariupol, samt intervjuer med nøkkelpersoner, tjenestemenn og innbyggere i casestudiebyene, som også inkluderer Kramatorsk/Sloviansk og Luhansk (for noen formål ble Luhansk generelt erstattet av de russisk-okkuperte områdene kjent som Donetsk og Luhansk folkerepublikker).
Den russiske krigen i Ukraina endret dramatisk den sentrale karakteristikken til geopolitiske forkastningsbyer, nemlig at de huser betydelige skillelinjer og potensial for konflikter knyttet til utenrikspolitikk og geopolitiske tilpasningspreferenser. Krigen har i stor grad fjernet slike skillelinjer, samtidig som Russlands myke makt-prosjeksjoner andre steder i stor grad har forsvunnet. I stedet stod prosjektet plutselig overfor muligheten til å studere byer i krig, frontbyer i stedet for forkastningsbyer.
Prosjektet inkluderte fem arbeidspakker viet til en ganske bred rekke temaer som er relevante for den teoretiske forbedringen av begrepet "geopolitisk forkastningsby":
WP1: Sovjetiske arv i det sørøstlige ukrainske urbane sosiale landskapet, med fokus på boliger. WP1 fokuserte på de politiske og økonomiske kreftene som har formet byenes sosiale geografi i det sørøstlige Ukraina, under antagelsen om at de har en betydelig innflytelse på konfliktdynamikken i dag.
WP2: Motarbeidelse av desinformasjon i tradisjonelle og sosiale medier. I WP2 studerte vi hvordan desinformasjon når og sprer seg blant befolkningen i studiebyene, og utforsket blant annet emnene og "livsløpene" til desinformasjonskampanjer, samt mottakeligheten til målgruppen og i hvilken grad lokale og regionale identiteter og offentlig diskurs påvirkes av dem. Vi la særlig vekt på de lokale forholdene som har muliggjort/demotivert spredning av desinformasjon, konspirasjonsteorier og falske rykter innenfor byene.
WP3: Innkvartering av internt fordrevne personer fra Donbas og Krim i ukrainske byer. I denne WP-en studerte vi hvor og hvordan internt fordrevne personer er innkvartert i studiebyene, samt de lokale og regionale myndighetenes strategi på mellomlang og lang sikt for inkludering av internt fordrevne. Vi utforsket også opplevelsene av å være fordrevet blant de internt fordrevne, inkludert effekten av å være fordrevet på deres oppfattede nasjonale/etniske selvidentifikasjoner.
WP4: Urbane identiteter, identitetspolitikk og sosial samhørighet under/etter pågående krig i Donbas. WP4 studerte hvordan lokale, regionale, nasjonale og overnasjonale identiteter har uttrykt seg i den bygde omgivelsen og blant innbyggerne i Ukrainas geopolitiske forkastningsbyer. På grunn av krigen rettet vi deler av WP-ens innsats mot den pågående urbane ødeleggelsen i Ukraina, som har to hoveduttrykk: ødeleggelsen av både symbolske og vanlige steder, inkludert fysiske strukturer, og ødeleggelsen av mangfoldet og den sosio-kulturelle vitaliteten til byer.
WP5: Teoretisering av geopolitiske forkastningsbyer. I denne "meta-WP-en" oppsummerte vi funnene fra de fire empiriske WPs for å utvikle og forbedre begrepet og de teoretiske fundamentene for geopolitiske forkastningsbyer. På denne måten bidro vi til pågående akademiske samtaler som finner sted i litteraturen om delte byer, samt om Russlands krig i Ukraina.
I tillegg til å produsere verdifulle vitenskapelige bidrag hadde prosjektet som mål å konstruere et moderne og tilknyttet forskningsmiljø i Ukraina. Dette målet ble oppnådd gjennom prosjektets flerlokale natur, samt gjennom organiseringen av et stort antall arrangementer rettet mot vitenskapelige og politiske brukere, samt mot offentligheten. Vi støttet også fellesskapet av ukrainske doktorgradsstudenter (innen feltet) ved å organisere en serie intensive doktorgradsskoler i urban geopolitikk. Dessuten forsvarte tre doktorgradsstudenter avhandlingen sin basert på arbeid innenfor prosjektet vårt.

This project explores urban policy issues in Ukraine’s "geopolitical fault-line cities", focusing on policy domains that are most exposed to the country’s geopolitical and foreign policy choices. As such, it addresses the nexus between geopolitics, urban studies and urban policy.

Building on a detailed analysis of five case study cities in southeastern Ukraine, the overarching scientific goal is to theorize the geopolitical fault-line city. The main policy-related goal is to detail the urban social and identity policy challenges confronting southeastern Ukrainian cities in order to support related decisions by local and national policy-makers. The findings will be the basis for recommendations aimed at fostering the social sustainability of urban policies implemented in Ukrainian geopolitical fault-line cities. The project includes five work packages: (1) Soviet legacies in the southeastern Ukrainian urban social landscape, with a focus on housing; (2) Countering urban disinformation in the traditional and social media; (3) Accommodating displaced persons from the Donbas and Crimea in Ukrainian cities; (4) Urban identities, identity politics and social cohesion during/after the Donbas war; (5) Theorizing geopolitical fault-line cities. The work packages use a mix of qualitative and quantitative methods appropriate to the issues and questions covered by them.

Ukrainian geopolitical fault-line cities: urban identities, geopolitics and urban policy

Morgendagens maritime operasjoner vil ha nye og høyere krav til informasjon for å kunne forbedre situasjonsforståelse, drive autonomt og kostnadseffektivt uten å gå på bekostning av sikkerhet og miljø. Disse kravene kan møtes gjennom innovativ bruk og kombinasjon av nye og eksisterende kvalitetssikrede data fra flere kilder. 
Prosjektet har forsket på verdiene, bruksområder og forretningsmuligheter som ligger i å kombinere datatyper basert på de nye S-100 standardene som nå utarbeides av International Hydrographic Organization (IHO).  
De standardene som opprinnelig var valgt ut for å testes i prosjektet var: 
1. Electronic Navigational Chart (S-101)
2. Bathymetric Surface (S-102)
3. Water Level Information for Surface Navigation (S-104)
4. Surface Currents (S-111)
5. Under Keel Clearance Management (S-129)
Flere av standardene var umodne og datatilgangen var svært begrenset da vi startet prosjektet. 
Gjennom prosjektperioden har vi nå fått testet dataprodukter basert på de fleste av de utvalgte  nye standardene. Det ble planlagt, gjennomført og dokumentert fem større operasjonelle tester i prosjektperioden.
- Verdens største kranskip, SLEIPNIR, inn til havn i Haugesund
- Simulering av historiske anløp i Kristiansand Havn 
- Simulering kai anløp ny kai v/Bjergsted - Stavanger Havn
- Pioneering Spirit, verdens største skip inn i trange farvann i Kristiansand og Stavanger
Operasjonell test som viser “under -kjøl-klaring” på gitte tidspunkt i Tjeldsundet
Gjennomføringen og resultatene fra disse kan leses på prosjektets hjemmesider (https://s-100.no/). 
I den siste operasjonelle testen, i Tjeldsundet, fikk vi synliggjort hvordan kombinasjon av datatyper kan bidra til bedre planlegging og situasjonsforståelse av rutevalg innenfor gitte marginer og tidspunkt. Vi er de første i verden som har demonstrert hvordan datasett som viser “under-kjøl-klaring” (S-129) kan produseres (av 3dje part), kombineres og visualiseres i sammenheng med offisielle batymetridata (S-102), elektroniske navigasjonskart (S-101) og overflatestrøm (S-111). 
I arbeidet med de ulike operasjonelle testene har prosjektet fått produsert, verifisert, distribuert og vist testdatasett basert på de nye og kommende S-100 standardene. 
De operasjonelle testene har økt prosjekt deltagernes forståelse av nye potensielle bruksområder og målgrupper underveis. Vi har i prosjektperioden avdekket flere svakheter og mangler i standardene, og prosjektet har lagt frem en mengde forslag til forbedringer til de ulike IHO S-100 arbeidsgruppene, hvor svært mange er tatt til følge og er med i nyere versjoner av standardene.
Erfaringer fra prosjektet har dannet grunnlaget for etablering av en helt ny tjeneste utviklet og driftet av ECC for Kystverket. “KystGeo” sikrer dataflyt av S-102 produkter unndratt offentligheten til godkjente brukere i Kystverket. 
Basert på identifiserte behov, bl.a fra prosjektet, har Kartverket nå etablert fullskala produksjonslinje for S-102. Produksjonslinje for S-111 er under planlegging. Kartverket har også implementert en mer effektiv og automatisert søkeprosess for detaljerte dybdedata. 
Gjennom prosjektet ble det avdekket at deler av eksisterende datagrunnlag langs norskekysten er for dårlig til å produsere høyoppløselige datasett i henhold til sluttbrukerkrav. Dette bidro bl.a. til et nytt prosjekt i Kartverkets regi for å få gjort nye oppmålinger i en rekke norske havner. Nye S-102 datasett over havnene tilbys nå gjennom PRIMAR, og de involverte havnene i prosjektet har allerede fått nytte av disse oppmålingene.  
Elementer av 3D teknologien som er utviklet brukes nå aktivt i andre kommersielle produkter og forskningsprosjekt i Kongsberg gruppen. Planen er at teknologien skal videreføres i et nytt PRIMAR basert prosjekt i tett samarbeid med ECC. Dette for å sikre at den verdifulle løsningen utviklet for produkt visning og tilhørende funksjonalitet videreføres og når ut til en enda bredere brukergruppe.  For PRIMAR vil en slik tjeneste kunne øke fokus på verdien av S-100 produkter, og være et virkemiddel for økt salg og bruk av de nye produkttypene som er tilgjengelige i dag og for fremtiden.
Innovasjonen og oppnådde resultater fra prosjektet vil gi langsiktige verdier for Norge som sjøfartsnasjon. Promoteringen av resultatene, fra alle involverte parter, har vakt oppsikt og interesse både nasjonalt og internasjonalt. Norge er ansett som ledende i arbeidet med å tilpasse støtte og implementere de nye S-100 baserte produktene, og ECC anses nå for å være et internasjonalt kompetansesenter for S-100 standardene. Det norske miljøet er en viktig støttespiller for IHO, og de bruker prosjektets resultater aktivt for å synliggjøre S-100 verdiene internasjonalt.

International Hydrographic Organization (IHO) vil, gjennom sin universelle hydrografiske data modell, de neste årene tilgjengeliggjøre flere nye maritime produktstandarder i S-100 porteføljen. De nye standardene blir grunnlaget for nye og forbedrede produkter med en felles plattform. Sammenstilt kan de gi muligheter for å skape gode brukertjenester og forbedret informasjon til maritim næring (f.eks. havnæringen, havner, autonomi, navigasjon og planlegging) og nye forretningsområder for systemleverandører og andre i verdikjeden. Prosjektet vil forske på muligheten for å tilby verdifull informasjon til sluttbrukermarkedet basert på ulike kombinasjoner av disse nye standardene. Nøkkelen ligger i å kunne tilgjengeliggjøre og presentere dette slik at det gir verdier for flere. Prosjektet vil gjenbruke og videreutvikle en demonstrator som er et resultat av et tidligere NFR-støttede forskningsprosjekt ( “S-102 Demonstrator”). I prosjektperioden vil det i første omgang teste ut, sammen med en utvalgt referansegruppe, hvilke sammenstillinger som gir mest verdi og hvordan disse best kan fremstilles, hvilken brukerfunksjonalitet som blir nødvendig i samsvar med nye datakilder, og hvordan slike data best kan distribueres. Resultatet av dette tas så med inn i videre produktutvikling og tilrettelegging for distribusjonstjenester av de nye datatypene. En av de største utfordringene i prosjektet er knyttet til at standardene ikke er ferdigstilte, og det ikke er enkel tilgang til testdata i Norge.  Dette vil håndteres gjennom internasjonalt samarbeid med andre etablerte prosjekt og sjøkartverk hvor tilgangen til data og kilder er større. ECC er  involvert i flere IHO’s standardiseringsgrupper og vil kunne påvirke, i en tidlig fase, de endelige versjonene av standardene basert på funn og innspill fra produsenter av data og sluttbrukere. Dette vil igjen kunne føre til at standardene er tilpasset produsenter, systemleverandører og brukerbehov i mye høyere grad.

Norsk mulighetsstudie - IHO S-100 Porteføljen

International Hydrographic Organization (IHO) er i ferd med å fullføre ny produkt standard for høyoppløselige dybdedata som heter S-102. Høyoppløselige dybdedata i grid format gir enorme muligheter og er etterspurt av mange maritime brukergrupper. Det har i flere år vært jobbet med å få testet slike data i samspill med andre datakilder i et reelt operasjonelt bruker miljø.  En stor begrensning har vært å få dataene distribuert og installert i et system for brukeren. Det var dette prosjektet satt fokus og fortgang på. Prosjektet har fokusert på å utvikle en egen Demonstrator som en har brukt sammen med nye S-102 datasett for for å visualisere havbunn og omgivelser og gjennom det få frem nye muligheter og verdier dette kan gi. Dataene har blitt generert fra utvalgte områder og testet i operasjonell bruk i tett samarbeid med maritime brukergrupper i en referansegruppe. Flere Prototyper har blitt laget av Demonstratoren basert på tilbakemeldinger og innspill fra prosjektets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av av Kystverket, Forsvaret (Sjøkrigsskolen og sjøforsvarets navigasjons- kompetansesenter), PRIMAR og Sjødivisjonen i Kartverket. Kongsberg Digital har vært ansvarlig for utviklingen av Demonstratoren, mens Electronic Chart Centre (ECC) har vært prosjektansvarlig og hatt ansvaret for forskningen rundt data-håndtering, kvalitetssikring og distribusjon av den nye datatypen. I tillegg har ECC deltatt i IHO S-102 arbeidsgruppen, som utarbeider den nye S-102 produkt standarden, og gitt og fått godkjent konkrete innspill til endringer basert på funn gjort i dette prosjektet. Dette har vært mulig nettopp fordi vi har kunnet teste resultatet av S-102 data produksjon i tett dialog med Kartverket og ikke minst sett hva som fungerer og ikke fungerer i Demonstratoren sammen med Prosjektpartner Kongsberg Digital.
Det har i løpet av prosjektet blitt gjennomført fem operasjonelle tester sammen med representanter fra Referansegruppen. Oppsummerende rapporter med funn og innspill har blitt utarbeidet og dette er publisert på prosjektets offentlige webside. Det har vært jevnt økende interesse, nasjonal og internasjonal, for forskningen og resultatene vi har gjort i prosjektet, og vi har gjennom prosjektperioden blitt invitert til å presentere arbeidet på flere konferanser. 2 artikler om prosjektet er publisert. Den første i «Necesse», vol3 2018,  som er  et tidsskrift fra Sjøkrigsskolen, og den andre i «Posisjon», nr 4- 2018,  som er et fagblad for foreningen GeoForum. 
Tilbakemeldinger på det som er utviklet i prosjektet har vært udelt positiv, også fra miljø utenfor prosjektgruppa. Prosjektet har etter vår mening bidratt vesentlig til å  evaluere denne nye datatypen og grunnlaget for fremtidens navigasjon. I tillegg har prosjektet identifisere nye muligheter og bruksområder for batymetriske dybdedata som vil bidra til samfunnsnytte.  Dermed har også prosjektet fått belyst viktigheten av innsamling, produksjon og  tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata nasjonalt og internasjonalt.
Alle resultat av prosjektets arbeid er publisert på prosjektets offentlige webside- https://s102.no

IHO har tatt ansvaret for og laget en produktstandard for batymetriske data. Denne standarden har fått navnet S-102 og vil være den gjeldende internasjonale standarden for produksjon og distribusjon av dybdedata. 
S-102 data vil inneholde mye mer detaljerte data over havbunnen enn hva tilfellet er for dagens produkter for navigasjon. Kartverket sjødivisjonen har allerede produsert data som dekker deler av norske kysten. Disse vil bli gjort tilgjengelig for brukere via PRIMAR tjenesten. 
Kystverket og Forsvaret har vist interesse for dataene, men mangler utstyr som kan ta i mot og presentere data for sluttbrukeren. ECC AS og Kongsberg Digital (KDI) har i samarbeid tatt et initiativ for å tilrettelegge infrastruktur samt utvikle og evaluere en rekke prototyper knyttet til anvendelse av S-102 data. Dette vil sikre at dybdedata produsert iht. S-102 produksjonsstandarden vil kunne transporteres til sluttbruker samt kunne presenteres på en måte som gjør at dataene kan komme til anvendelse. 
Samtlige av de nevnte aktørene har derfor gått sammen i et felles prosjekt for å kunne teste ut S-102 data i praksis. Brukere hos Kystverket, Forsvaret og Kongsberg vil stå for test av data i operasjonell sammenheng. Dette vil dekke anvendelse av data i forbindelse med navigasjon, planlegging og analyse og vil kunne gi mange svar på hvordan dataene kan komme til anvendelse i de daglige og fremtidige oppgavene som Kystverket, Forsvaret samt andre kommersielle aktører og interessenter er satt til å utøve.

0 antall prosjekter

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Norsk mulighetsstudie - IHO S-100 Porteføljen

Tildelt: kr 4,3 mill.

Prosjektperiode: 2019-2023

Sted: Rogaland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Demonstrator for distribusjon og bruk av batymetriske data (S-102) i operasjonelt miljø

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektperiode: 2017-2019

Sted: Rogaland