2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Kommunal-og distrikt

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Kommuner

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Danmark

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Velferd

Grunnforskning

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Internal Fortress: Regulating European Freedom of Movement within the Nation-State, 1950-1980

Against the prevailing view that freedom of movement lowered internal barriers to movement while raising walls against outsiders to create a ‘fortress Europe,’ this project investigates how the introduction of freedom of movement may have strengthened national political authority over European migration within the member states of the European Economic Community (EEC). InternalFortress suggests that as governments gradually lifted entry restrictions across the EEC, they also built out new internal administrative machinery to insert ‘Community migrants’ into key areas of social and economic life, placing migrants from outside the bloc at a disadvantage within local communities. The project explores this hypothesis in three key areas: social security, skill development, and union participation. The PI will lead a team of two PhD researchers and one postdoc to deploy a methodologically innovative multi-layered research program that analyses the interplay between national, European, and international institutions, as well as the private NGO networks that flowed between those formal frameworks. In contrast to previous histories of freedom of movement, which explain policy outcomes leading up to today’s regime of European citizenship, InternalFortress makes an important interpretive innovation by focusing squarely on the early process of transition from the 1950s to the 1970s. The project will investigate how the improvised nature of early integration created gaps and tensions that were consolidated in the 1970s as national and regional migration policies settled into more rigid patterns. InternalFortress suggests that policies behind the border matter as much as policies at the border for understanding the acrimonious debates around European migration that continue through the present.

International Platform on Obstetric Violence (IPOV): an innovative tool for a respectful maternity and 
childbirth care

Over-medicalisation and disrespect in maternity and childbirth care have been identified by international research as an urgent global public health topic (WHO 2014, Simonovic 2019, Council of Europe 2019). The IPOV-RESPECTFUL CARE project intends to bring attention to obstetric violence and respectful maternity and childbirth care by implementing a concrete tool—the International Platform on Obstetric Violence—to bridge academic research and public policy, training for health professionals, women’s perspectives and public engagement on the matter. The Platform will be an innovative, international, interdisciplinary, intersectoral and cross-cultural digital and interactive tool for producing, sharing and transferring knowledge, systematising and exchanging good practices, acquiring skills and planning gender -based innovative training packages on respectful maternity and childbirth care among health professionals, health training managers, decision makers, researchers, women and all of society. To achieve these goals, a network of 39 breakthrough experts, from 19 participating organisations and 9 countries (universities, research centres, civil organisations and health maternity care institutions) will be established.

Concept development for a research infrastructure to manage, integrate and sustain large medical cohort studies

The INTEGRATE-LMedC consortium will develop a new concept to guide and support decision-making for the next-generation research infrastructure (RI) to facilitate efficient utilization and harmonization of large medical cohorts (LMedC), and to accelerate scientific and medical breakthroughs in Europe and beyond. Achievement of the ambitious objectives will only be possible through the integration of 11 highly interdisciplinary partners including established ERIC / ESFRI infrastructures such BBMRI,  ECRIN, EIRENE and EBRAINS with unique expertise in conceptualizing and implementing European RIs. The partners will generate a gap analysis to identify what is missing of cohort data and samples, RI tools and services, quality measures, governance models, user needs and the barriers for efficient utilization of these cohorts and RI, including ethical and legal frameworks. To identify IT technologies and architecture for suitable data stewardship and long-term availability of European RIs, the partners will prepare for a feasibility study for federated data analysis of LMedC. The feasibility study will be based on two examples of use-cases: one stroke case using data from medical health registry data and one case using data from longitudinal population-based studies with different technical, legal, and ethical challenges. To ensure availability of data and samples related to existing and future LMedC studies and their re-use for secondary research, the partners will develop a concept outline including a governance plan and guiding principles for data access policies and data protection policy, whilst considering the FAIR principles and ELSI issues. An overarching RI concept to manage, integrate, and sustain LMedC studies will be developed, including an initial financial and operational plan for the implementation of the new RI outlining new services and access opportunities for the research community.

REGULAR AND UNPLANNED CARE ADAPTIVE DASHBOARD FOR CROSS–BORDER EMERGENCIES

During cross-border health emergencies, health and care services may be overwhelmed by high numbers of patients requiring unplanned care. Delays and backlogs in regular care, as a result of the stretched health care system, leave millions of patients with regular care needs unattended, resulting in disastrous healthcare outcomes. If poor healthcare outcomes across the population are to be avoided, healthcare systems must become more resilient and flexible and allow for rapid changes in the care delivery services. RAPIDE’s aim is to develop, validate and demonstrate a portfolio of powerful tools that enable healthcare systems to build in robustness of decisions, resilience of the health care professionals and patients and flexibility in the modalities of care delivery, thereby maintaining access to regular care during health emergencies. 

RAPIDE emphasises opportunities for optimising in-hospital care, but also for relocating care from hospitals to community and home environments without loss of care quality. Thus, the project focuses on two closely-linked challenges – 1: Identifying and predicting how much care, and which care, needs to be moved along the care chain; 2: Identifying and verifying effective, feasible and acceptable ways to make this reconfiguration of care a reality. This will be achieved by (a) resource modelling, which builds comprehensive foresight and forecasting solutions and links them to patient flows optimization, along the whole chain of care, (b) selecting and implementing the best available tools to deliver regular care in new ways. To ensure usability, acceptability and equitable real-world value, RAPIDE will be co-designed and co-validated with stakeholders, from patients, GPs, clinicians and hospital managers to health ministries, pandemic-management and public health agencies. A Table Top Exercise and extensive communication and dissemination will raise awareness of the project’s successes.

Transition to safe & sustainable food systems through new & innovative detection methods & digital solutions for plant-based products derived from new genomic techniques, under a co-creation approach

DARWIN aims to contribute to a fair, healthy, safe and environmentally friendly food system by co-developing an innovative detection strategy by integrating targeted analytical PCR-based methods, untargeted sequencing methods, and digital solutions. A new generation of innovative and reliable DNA-based analytical detection methods, ranging from enhanced PCR methods for NGT detection, identification and quantification in single and multi-target systems, to untargeted sequencing methods related to whole-genome sequencing, laser capture microdissection-based sequencing and high throughput metagenomics sequencing for NGT screening and characterization. DARWIN will bring a cutting-edge approach developing genetic fingerprints using artificial intelligence to overcome challenges related to event-specific targeted methods, unambiguously identifying specific NGT lines. DARWIN also brings innovation in the new application of digital solutions such as data spaces and documentation-based screening to increase the data evidence to NGTs; blockchains to enable transparent and traceable detection along the food chain; AI models; and a Decision Support System to improve accuracy and support the selection of the best fit for purpose detection methods. DARWIN will reach TRL4-5 though validation including in-house, transferability and full trials, and presenting 3 cases representative of real situations relevant for NGT products in the EU agri-food market. After methods validation and the definition of a clear oriented detection strategy, DARWIN will theoretically extrapolate its finding to more complex scenarios encountering the diversity of NGT lines and food products that might reach EU markets. All this, under an interdisciplinary co-creation ecosystem based on Responsible Research and innovation (RRI) principals, empowering a wide variety of stakeholders - including consumers - in Europe and internationally; and robustly contributing to the policy making.

Interoperable applications suite to enhance European identity and document Security and fraud detection

Combatting frauds on identity and travel documents is a key mission of law enforcement agencies and border guards. Industries have been working on new means to combat frauds on identity, and public authorities are using numerous technologies to accomplish their mission, but permanent innovation is required to fight highly skilled defrauders. A number of European innovation projects have tested new ways to combat fraud but few of them reached an operational level.
EINSTEIN objectives is to enhance significantly existing public authorities’ means through innovation, building on technologies proven in the labs but not mature for an operational usage yet. EINSTEIN will deliver six applications essential to fight identity frauds: 1) online ID issuance using a secure cloud-based server for real-time biometric quality checks and fraud detection, 2) mobile document and identity checks using commercially available smartphones, 3) document authentication module to detect fraudulent documents, 4) pre-registration for land-border crossings including biometrics and DTC, 5) EES kiosk with advanced fraud detection using video surveillance, 6) fast track for enrolled travelers using on-the-move face and iris. To ensure TRL7 at a minimum, practitioners will run six different pilot use cases in their own environment. A key objective is also to ensure interoperability and flexibility of all the components developed in the project so that they can be reused in different contexts, possibly by different providers. Design of open, well-defined, standardized interfaces will allow achieving this objective.
Privacy being an essential concern of all European citizens and governments, EINSTEIN will take into account privacy-by-design principles, developing flexible components to ease their customization in order to meet not only the European legislation on data protection but also national legislations on this matter, which vary significantly from one country to the other.


Waste in humanitarian Operations: Reduction and Minimisation

Waste in humanitarian Operations: Reduction and Minimisation (WORM)'s overall objective is designing guidelines and support actions for circular economy in the humanitarian sector. WORM focuses on two selected settings: field hospital deployments, and humanitarian livelihood programmes with a waste picking component. Across these settings, the project focuses on several cross-cutting focus areas: 
•	the integration of bio-based technological innovation solutions in the humanitarian context, 
•	using procurement as a gatekeeper for waste avoidance, and gateway to integrate innovative solutions, 
•	improvements in waste management, and the use of less polluting waste treatment methods, 
•	a specific focus on the sustainable livelihoods of waste pickers, and 
•	policy development, advocacy and a heightened local awareness of improved waste management in the relevant local contexts.
Following a multi-actor approach, WORM brings together medical humanitarian organisations and humanitarian organisations with livelihood programmes with innovation and supplier clusters, procurement service providers, logistics service providers, waste management service providers and academic partners. WORM seeks to involve a myriad of different stakeholders in data collection and policy development, including but not limited to, humanitarian actors positioned in the field during an operation, local waste management companies, start-ups focusing on bio-based solutions, policymakers (both local and global), and research institutions. WORM includes partners from low- and middle-income countries (esp. Kenya, Viet Nam) since humanitarian operations are often implemented in these contexts. WORM will focus on these contexts in their local awareness campaigns for improved waste management.

Supporting Policy Regulations and Interventions to Negate aggravated Global diarrheal disease due to future climate Shocks

BACKGROUND: Global warming and climate extremes such as heavy precipitation, flooding, and drought are increasing risks for waterborne diarrheal disease. While these effects already burden low- and middle-income countries, where diarrheal diseases are the second leading cause of childhood deaths, Europe has shared and underappreciated vulnerabilities. There is an urgent need to prepare and protect our water and communities from these threats.
AIM: To inform key climate, environmental, and health adaptation policies, in order to support and prepare citizens, communities and governments by better measuring the impact of future climate shocks on the burden of water-borne diarrheal diseases.
APPROACH: We bring together scientists from climate, environment, health, and social sciences to collaborate with communities, industry, public authorities and policy makers across socioeconomic settings. We will model the future impact of global climate change, on local water quality and quantity, and diarrheal disease outcomes. In case studies in Ghana, Tanzania, Italy, and Romania, we will measure current interactions of climate, behaviour, and water quality on pathogen-specific diarrheal disease risks and the safety of water supply systems. We will engage individuals and communities to understand situated understandings and practices to improve risk communication and ownership. With policy makers, we will design appraisal structures to assess the economic impact and value of planetary health interventions to prevent climate-related diarrheal disease.
IMPACT: SPRINGS will improve integrated climate and health surveillance, create climate-resilient water supply systems, engage citizens and stakeholders, and use evidence-based value assessments to prioritise interventions to prevent climate-induced diarrheal disease.  Long term adaptive capacity and climate-resilience will increase in Europe and beyond, preventing unnecessary illness and deaths from waterborne diarrheal disease.

COordination MEchanism for Cohorts and Trials

The overall goal of COMECT is to coordinate activities across Europe’s strategic adaptive platform trials (APTs) and cohort studies (CS) on infectious diseases (IDs) with epidemic or pandemic potential, by overseeing and facilitating dialogue, sharing of good practices, promoting collaboration and coordination across studies and providing updated information on initiatives and innovation in ID clinical research.
COMECT will build on and strengthen existing networks and infrastructure. These include EU-funded coordination mechanisms and networks, namely the Trial Coordination Board (TCB), Joint Access Advisory Mechanism (JAAM), the Cohort Coordination Board (CCB), and the ECRAID Coordinating Comittee. COMECT will develop a visible, well-defined coordination mechanism to highlight Europe's capacity and competence as an attractive base for clinical research.

COMECT will deliver:
1) an expanded, combined  European coordination mechanism that will work on harmonizing research initiatives, exchange of good practices, and stakeholder engagement across ID clinical studies in outbreaks and during inter-epidemic phases.
2) a strengthened JAAM to support coordination through independent scientific assessment of compounds/vaccines and recommendations for APTs to evaluate the new compound in new or adapted platform trials.
3) the mapping of stakeholders and their respective activities relevant to APTs and CS
4) a harmonised approach cross-study identification, assessment, and reuse of participant-level data from European APTs and CS
5) coherent communications and stakeholder engagement across all activities
6) a sustainability plan for the continuation of activities beyond the funding period.

COMECT will quickly adapt coordination efforts to a changing research landscape and to new ID threats. COMECT will operate in close collaboration with other emergency preparedness mechanisms, such as HERA, EMA, GLOPiD-R and the European Pandemic Preparedness Partnership.

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på år

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på fagområde

Das Motivationsschreiben ist als Anlage beigefügt.

Einsemestriger Aufenthalt im Rahmen meines Masterstudiums an der Universität Bergen.

«Samskaping i utforming av kunnskapsbaserte velferdstjenester» er et PhD-prosjekt med fokus på å undersøke hvordan samskaping kan bidra til å sikre samhandlende, kunnskapsbaserte og treffsikre tjenester og eventuell innvirkning av samskaping og vitenskapelig støttet innsats i utvikling av kommunale velferdstjenester.  

PhD-prosjektet er tilknyttet et lokalt tjenesteutviklingsprosjekt i Bærum kommune, hvor kommunen skal utvikle en samhandlingsmodell med utgangspunkt i prinsippene bak BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats). Utviklingsprosjektet har som mål å sikre helhetlige, tverrfaglige og forebyggende tjenester overfor barn og unge i risiko og deres familier, og samtidig sikre at disse er effektive og kunnskapsbaserte.  

Det vil legges opp til innsamling av prosessdata som fanger opp hvordan kommunen jobber med samskaping og kunnskapsanvendelse i utforming og implementering av velferdsprosjektet. Hovedmålet er å undersøke hvordan kommunen tar i bruk samskapende strategier og eventuelle innvirkninger av dette ovenfor tjenestenes målgruppe. Samskaping fremstår som velferdsområdets nye moteord, og som et ledd i studiet vil det være fokus på å utforske hvordan dette begrepet kan operasjonaliseres på en slik måte at det blir brukbart for praksis.  

Det vil legges opp til et praksisnært forskningsdesign hvor samspill mellom PhD-prosjekt og tjenesteutviklingsprosjektet vil kunne gi tilgang til forskning som vil være relevant for kommunens arbeid. Et praksisnært forskningsdesign tar sikte på å gi kommunen feedback i utviklingsprosessene, hvor innsikter og kunnskap som genereres gjennom datainnsamling og analyse, vil spilles inn og muliggjøre justeringer underveis. PhD-prosjektet har til hensikt å bidra til at kommunens arbeid med å utvikle ny praksis er kunnskapsforakret. Parallelt med dette vil det bli belyst og diskutert hvorvidt vitenskapelig støttet innsats i samskapende tjenesteutvikling kan bidra til økt integrering mellom forskning og praksis.

PhD-prosjektet vil legges opp som et 3-årig følgeforskningsprosjekt med utgangspunkt i Bærum kommunes prosjekt «Sammen om velferd» hvor de skal utvikle en samhandlingsmodell i velferdstjenestene. Utviklingsprosjektet har som mål å sikre helhetlige, tverrfaglige og forebyggende tjenester overfor barn og unge i risiko og deres familier, og samtidig sikre at disse er effektive og kunnskapsbaserte. Forskningsprosjektets overordnede tematikk er «samskaping i utforming av kunnskapsbaserte velferdstjenester» med fokus på hvordan kommunen jobber med å ta i bruk forskjellige kunnskapskilder i både utforming og implementering av samhandlingsmodellen. Det vil legges opp til innsamling av prosessdata som fanger opp i hvilken grad kommunen jobber med samskaping og kunnskapsanvendelse i utforming og implementering av velferdsprosjektet samt hvilken innvirkning disse strategiene har i praksis. Forskningsprosjektet vil være todelt. En del adresserer og undersøker kommunens arbeid med samhandling og samskapende prosesser og hvordan dette kan bidra til positiv endring ovenfor brukere av velferdstjenester. Parallelt med dette har prosjektet en ambisjon om å bidra med noen innsikter inn i den vitenskapelige diskusjon rundt hvorvidt samskaping av kunnskap kan bidra til økt integrering mellom forskning og praksis i streben etter kunnskaps- og evidensbaserte tjenester. Samspill mellom PhD-prosjektet og tjenesteutviklingsprosjektet i kommunen antas å kunne bidra til å gjøre tilgang til forskning og teoridannelse relevant for arbeidet utover det som vanligvis skjer i slike innovasjonsprosesser. Dette vil være et viktig element i datainnsamling, men også i tjenesteutviklingsprosessen. Samlokalisering av stipendiat og prosjektledelse bidrar også til samarbeid mellom dem.

Prosjektet kan gi viktige bidrag til utvikling av videre samarbeid mellom NTNU og Bærum kommune på velferdsområdet.

Samskaping i utforming av kunnskapsbaserte velferdstjenester

Prosjektet «Demenslandsby som samskaping» (DEMSAM) er et samarbeid mellom Bærum kommune og Høgskolen i Innlandet. Prosjektet handler om å tilby demensomsorg på nye måter, og tar utgangspunkt i Bærum kommunes utvikling av en demenslandsby. 
Målet med demenslandsbyen er at demensrammede skal kunne fortsette å leve sine liv slik de er vant til fra tidligere, i trygge rammer. Bygningsmessig innebærer det at det er bygget flere mindre boenheter, at det er tilgang til torg, butikk, spisested, at det er uteområder, og arealer for aktivitet og sosiale møteplasser. Demenslandsbyen i Bærum har et areal på 18000 kvm2, og 158 plasser som består av 17 unike boenheter for 8 beboere, i tillegg til 22 sengeplasser.  
Inspirasjon til demenslandsbyen er hentet fra Nederland. Modellen skal «oversettes», utvikles og tilpasses til norske forhold og rammer. I denne oversettelsen vil kommunen ta i bruk tjenestedesign. Tjenestedesign kan beskrives som «samskaping» ved at brukere, pårørende, ansatte og andre aktuelle aktører involveres i utvikling av tjenestetilbudet. 
Prosjektets forskningsdel har undersøkt muligheter og begrensninger ved å bruke tjenestedesign i utvikling av tjenester til sårbare grupper, slik som demensrammede og deres pårørende. Det finnes lite systematisk kunnskap om betingelser ved å bruke tjenestedesign i offentlig sektor generelt, og overfor sårbare grupper spesielt. DEMSAM har hatt som mål å bidra med slik kunnskap gjennom studier av samskaping og tjenestedesign i demenslandsbyen i Bærum. 
Prosjektet hadde oppstart i juni 2018, og det er gjennomført en innsiktsfase basert på intervjuer med beboere på sykehjem og deres pårørende. Det er også gjennomført to idé -workshops med bred involvering, og det er gjennomført en fem-dagers design sprint fordelt på fire temaer og arbeidsgrupper. Det er arbeidet med videreutvikling av konseptet med fokus på livet i landsbyen gjennom flere workshops. Forskningsmiljøet har observert og fulgt designprosessene, og i tillegg gjennomført dokumentstudier og intervjuer med involverte og berørte aktører. Intervjuer med ansatte ved sykehjem i Bærum kommune og observasjoner er også gjennomført. Høsten 2019 ble det gjennomført en studietur til den nederlandske demenslandsbyen, the Hogeweyk. 
Frem mot åpningen av landsbyen ble det jobbet med tydeliggjøring av konseptet for den nye omsorgsfilosofen i demenslandsbyen. Etter planen skulle rekruttering og ansettelse av personalet være sentralt i utviklingsarbeidet frem til åpningen sommeren 2020. Covid19 satte en midlertidig stopp for dette, og mange av planene ble satt på vent. Pandemien påvirket også planene for utforming av de nye tjenestene, og med det forskningen som skal følge prosessene. Bygningsmessig ble demenslandsbyen (Carpe Diem) ferdigstilt, og offisielt åpnet 21.september 2020. På grunn av Covid19 og smitterisiko knyttet til flytting av ansatte og beboere på tvers av institusjoner, hadde landsbyen en annen drift enn det planlagte konseptet helt fram til årsskiftet 2021/22. Det var blant annet en stor andel av korttidsplasser og også beboere som ikke var tiltenkt plass i landsbyen (ved normal drift). Landsbyen var også hovedsakelig bemannet med midlertidige ansatte. I løpet av høsten 2021 startet arbeidet med innflytting av nye beboere, ansettelse av personal og implementering av det planlagte omsorgskonseptet. Det skjedde også et skifte av leder for landsbyen og ny leder tiltrådde i februar 2022. 
Pandemien forsinket også forskningen, og høsten 2021 startet den neste fasen som skulle studere hvordan de nye tjenestene fungerte i praksis for beboere, pårørende, ansatte og andre involverte etter innflytning. Datainnsamling omfattet blant annet observasjon av on-boarding prosesser av ny-ansatte, observasjon av workshops med ledere og møter med ansatte og pårørende, samt observasjon av hverdagslivet i landsbyen (i fellesområder og i bofellesskap). I tillegg er det gjennomført intervjuer med ledere, ansatte og pårørende. 
27.mai, 2021, ble det gjennomført en digital midtveiskonferanse. I tillegg til formidling fra prosjektet ved Bærum kommune og forskere fra Høgskolen i Innlandet, inneholdt programmet også innlegg om erfaringer med nye omsorgskonsepter fra Oslo, Kristiansand og Lillehammer kommune. Designforsker Katarina Wetter Edman, fra Ørebro Universitet formidlet også om tjenestedesign innenfor personsentrert omsorg.
14 september 2023, ble avslutningskonferansen gjennomført, med tjenesteledere og ansatte i helse- og omsorgssektoren i kommuner som primære målgrupper. Det ble vektlagt å formidle erfaringer fra prosjektets to faser; utviklingen av nye tjenester og omsorgskonseptet for landsbyen og hvordan tjeneste tas i bruk i landsbyen. I tillegg ble praktiske erfaringer med utviklingsprosessene og drift også presentert, både fra ledelsen av landsbyen og gjennom pårørende. 
Når prosjektet avsluttes, er arbeidet med å implementere det nye omsorgskonseptet godt igang. Samtidig utvikles fortsatt konseptet gjennom daglige drift.

Innovasjonen i dette prosjektet er knyttet til en ny måte å tenke og utvikle demensomsorg på, med utgangspunkt i etablering av en «demenslandsby» i Bærum kommune. Bærum kommune er først ute i Norge med å bygge en demenslandsby fra grunnen av. Flere kommuner er i planleggingsfasen med tilsvarende prosjekter, og i Oslo har fire sykehjem testet ut arbeidsprinsippene fra de Hogeweyk i eksisterende bygg. Bærum skal bygge og utvikle demenslandsbykonseptet på en mer omfattende måte. Prosjektet fokuserer på utvikling av demenslandsbyen etter en samskapingsmodell, hvor tjenestedesign vil tas i bruk som verktøy for samskaping. Det vil si at prosjektet tar utgangspunkt i at utvikling av en demenslandsby forutsetter at aktuelle beboere og pårørende høres og involveres, og at innhold utvikles i tråd med deres forutsetninger ønsker og behov. Et krevende spørsmål er imidlertid hvem man skal lytte til og hvordan man skal gjøre det. Prosjektet vil ta i bruk metodikk og tenkning fra tjenestedesign for å involvere brukere og pårørende, og for å se de nye tjenestene fra brukerne, pårørende og ansattes perspektiv. Tjenestedesign vil også brukes for å avdekke hvordan eksterne ressurser i lokalsamfunnet kan bidra med å fylle demenslandsbyen med innhold. Tjenestedesign fremheves i mange sammenhenger som en egnet tilnærming for å styrke brukernes påvirkning på utforming og utvikling av offentlige tjenester etter helhetlige modeller. Samtidig er det lite systematisk kunnskap om muligheter og begrensninger ved bruk av tjenestedesign i utvikling og innovasjon av offentlige tjenester. FoU-delen i prosjektet vil bidra med slik kunnskap som vil ha overføringsverdi til andre offentlige tjenester, særlig de som er rettet mot sårbare grupper.

0 antall prosjekter

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Samskaping i utforming av kunnskapsbaserte velferdstjenester

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Akershus

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Demenslandsby som samskaping

Tildelt: kr 7,5 mill.

Prosjektperiode: 2018-2023

Sted: Akershus