2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Olje- og energidepar

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Energi

Internasjonalisering

Miljøteknologi

Bioøkonomi

Globale utfordringer

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Fremmede fisk i ferskvann; spredning, effekter og forvaltning

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på år

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fylker

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fagområde

Professor

Ferskvann utgjer ein relativt liten del av jordens økosystemer, men inneheld ein  relativt sett stor andel av den samlede biodiversiteten. Elver og innsjøer er dømer på økologiske nettverk. Ferskvassorganismar er heilt avhengige av vatn for å forflytte seg. Barrierer, også menneskeskapte, slik som dammar og kulvertar blir da ofte fundamentale hinder som isolerer delar av økosystemet. Dette vil ha dramatiske effekter på fiskesamfunn og økosystemtjenester frå ferskvatn. 

Økologiske restaureringsprosjekt med formål og bryte ned barrierer, gjennom og for eksempel river dammar og forbetre kulverter, kan gjenopprette det økologiske nettverket i vassdraget. Ei side-effekt av dette er at man opnar opp for spreiing av framande arter. Denne motsetninga er ikkje godt undersøkt og heller ikkje implementert i retningslinjer for vatnforvaltninga i dei fleste Europeiske land. Forvaltninga manglar også kvantitative verktøy for å kunne utforske konsekvensane av slike restaureringsprosjekt. Det overordna målet for dette prosjektet er derfor å fremme ny kunnskap om konsekvensar av endringar i samanhengen i vassdragsnetteverk har på økosystem. Basert på dette vil prosjektet vidare utvikle kunnskapsbaserte støttesystem for forvaltning.

Prosjektet er ein del av et Europeisk nettverk gjennom BiodivERsA programmet. Prosjektet har sett på konsekvensar av spreiing av framande artar og artsinteraksjonar «case-studier», og utvikla generelle modellar for å estimere vandringshinder frå digitale terrengmodellar og data på utbreiing av ferskvassfisk. Desse har blitt kontrastert med data på kjent spreiing av enkeltartar. Det er eit relativt godt samanfald mellom metodane, noko som tydar på at det er mogleg og gjera generelle predikasjonar. Det vil i neste bli fokusert på og bygge generelle modellar som inkluderer både artsintaraksjonar og amanhengen i vassdragsnetteverk.

Stream-lake networks are an example of blue infrastructure that are fragmented by grey infrastructure in the form of dams, weirs, culverts, etc. Many man-made obstructions form absolute barriers, with dramatic effects on fish communities and ecosystem services. Restoring connectivity by removing dams and weirs are important means for improving the functioning of stream-lake networks, but may cause the spread of invasive species. This trade-off is not implemented in the national guide lines for the WFD in most EU countries, and managers lack quantitative tools for exploring the consequences of removing or adding barriers.

BiodivERsA: Between Scylla and Charybdis ? managing connectivity for freshwater fish

I prosjektet BioLiGas var hovedmålet å produsere biogass fra lignin-rik biomasse ved å bruke enzymer og mikrobielle samfunn. Prosjektet ble ledet av NMBU med NIBIO og RISE-PFI som partnere, og NREL i USA som internasjonal partner. En viktig del av prosjektet var å utvikle en analyseplatform for å karakterisere lignin. Denne ble etablert på Ås campus med utstyr som NMR, pyrolyse-GC-MS og simultaneous thermal analyzer (STA) koblet til FTIR, og er unik i norsk sammenheng. I denne delen av prosjektet utførte også Ida Synnøve Aarum sin dr. grad med tittelen «Structural characterization of lignin and some side-products from steam exploded woody biomass».

Råstoffene det ble jobbet med var hovedsakelig gran og bjørk, og for å forbedre enzymatisk hydrolyse og biogassproduksjon ble en rekke ulike forbehandlinger benyttet, inkludert dampeksplosjon, lav temperatur sulfonering og varmt vann ekstraksjon. Blant de mest åpenbare effektene var de-lignifisering og modifisering av ligninstruktur med lav temperatur sulfonering, mens dampeksplosjon og varmt vann ekstraksjon påvirket ligninstruktur uten de-lignifisering. Effekten av forbehandling på enzymatisk hydrolyse ble undersøkt ved å benytte en kommersiell cellulaseblanding. Forbehandling med lav temperatur sulfonering førte til det høyeste sukkerutbyttet, trolig pga økt enzymatisk tilgang fordi deler av ligninen ble fjernet.

Den mulige rollen til oksidative enzymer i anaerob nedbrytning av lignin-rikt materiale ble også undersøkt. Ligninrike fraksjoner fra bjørk (73 % lignin) ble brukt for å teste den mulige rollen til peroksidsaer og laccaser på biogassutbytte. Lignin-substrat og mangan-peroksidase ble tilført batch-reaktorer som inneholdt metanproduserende bakterier, med tilførsel av hydrogenperoksid for å aktivere enzymet. Peroksidasene førte ikke til noen økning av biogassproduksjon. Men under førsøkene ble det observert en catalase-lignende aktivitet i den mikrobielle kulturen, som trolig brukte den tilførte hydrogenperoksiden. En behandling av den ligninrike fraksjoner fra bjørk med laccase før anaerob nedbrytning ble også undersøkt. Etter inkubering i en biogassreaktor i 30 dager kunne man ikke se noen økning i biogassproduksjonen. Den tredje typen oksidative enzymer vi testet var lytiske polysakkarid monooksygenaser (LPMO) som også aktiveres av hydrogenperoksid. Her ble det observert LPMO aktivitet i biogassreaktorene, og i noen tilfeller en raskere biogassprosess. Disse enzymene har potensiale til å gjøre biogassprosesser mer effektive, men her trengs det mer forskning.

Biogassforsøk ble utført både i batch-flakser og i kontinuerlige reaktorsystemer (CSTR). Generelt ble alt av karbohydrater i lignin-rike substrater konvertert til biogass, men også noe av ligninet ble utnyttet. Særlig pseudo-lignin, benzyleter og fenylcoumaran virket å være tilgjengelig for bakteriene i biogassreaktorene. Men store deler av lignin var ikke nedbrytbart i biogassreaktorer, og spesielt forbehandling med høy temperatur synes ugunstig ved at det leder til mer kondensert og utilgjengelig lignin for enzymer og mikrober. 

Prosjektet har vært et viktig første steg for å etablere forskning på lignin på Ås Campus. Det har også vært svært viktig for kontinuitet og forsterkning av biogassmiljøet på Ås Campus. Det bør også nevnes at NorBioLab infrastruktur har vært helt sentral for å gjennomføre prosjektet.

Lignocellulosic biomass is the only renewable resource that can substitute fossil resources at a large scale. So far the main focus has been to use the carbohydrate fraction of this biomass for production of fuels, chemicals and feed, while the lignin-part has been considered a waste-product. In this project we aim at using lignin-rich biomass for the production of biogas which can be used as a fossil fuel substitute. Biogas is produced from organic materials by a mixed microbial community during an anaerobic digestion process. Lignin is generally thought to be difficult to degrade to biogas, but up to now, studies on this topic is rare. The main topics of this project will be to: 1) establish an analytical platform for lignin characterization, 2) investigate and optimize different pretreament and fractionation methods to maximize biogas production from lignin, 3) apply enzymes to to saccharify the carbohydrate fraction of lignocellulose to create a sugar stream, while optimizing anaerobic digestability of the remaining lignin-rich residue,  and 4) Apply oxidative enzymes to increase digestibility of lignin-rich fractions and increase the biogas yield. Additionally, the project will generate generic knowledge on biorefining and biofuel production, with particular focus on lignin processing and lignin valorization. The project is lead by the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) and is conducted in close collaboration with Paper and Fibre Research Institute (PFI), Norwegian Forest and Landscape Institute (SoL) and National Renewable Energy Laboratory (NREL) in USA. The project will be aligned with several ongoing projects.

Biocatalytic utilization of lignin for increased biogas production in a biorefinery setting

Oppstarten av Oslo EGE viste store endringer i det mikrobielle samfunnet. Et klart skifte var at metanproduksjonen ble overtatt av Methanosaeta etter å innledningsvis ha vært dominert av Methanosarcina. Totalt ble 170 gigabaser av DNA sekvensert og 361 genomer ble delvis rekonstruert, hvorav 70 var over 95 % komplette. I tillegg har vi utført metaproteomikk og identifisert 9000 proteiner, som er veldig mye, og som vil gjøre det mulig å rekonstruere de viktigste metabolske sporene i biogassreaktoren. Arbeidet sammenfattes nå i en artikkel. Generelt har mikrobiologidelen av BiogasFuel utviklet seg mye i prosjektets periode, og vi har nå et miljø på Ås som er meget sterke i internasjonal sammenheng når det gjelder analyse av mikrobielle samfunn.

Oslo kommune ønsker å bruke andre avfallsfraksjoner for biogassproduksjon, og BiogasFuel har bidratt til å teste biogasspotensialet i lignocellulose-fraksjoner som kompost, bark, flis, rivningsvirke og papp. Det meste av dette materialet måtte dampeksploderes for å få et rimelig biogassutbytte. En utfordring er at mange av disse avfallsstrømmene stammer fra bartrær som er tungt nedbrytbart. Her trengs det mer optimalisering av forbehandlingen, og arbeidet vil fortsette i et annet prosjekt.

For undersøkelse av hvordan bruk av bioresten påvirker jordkvaliteten over tid, er målinger av organisk karbon, kationbyttekapasitet, vannholdingsevne og struktur utført i feltforsøk, både ved oppstart og prosjektavslutning. Feltforsøkene er utført på Ås (leirholdig jord), Apelsvoll (morene), og på Romerike (silt og leire). Tre år er kort tid i forhold til å kunne se endringer og resultatene viser kun svake effekter på jordegenskaper og de varierer noe avhengig av jordart. Tilførsel av biorest gir generelt en svak kalkingseffekt, dvs. økning i pH. Tilførsel av biorest resulterte i en svak økning i jordas totale innhold av karbon på Ås og Romerike, mens jorda på Apelsvoll viste ingen endring. Målinger i feltet på Ås viser at tilførsel av biorest gir økt respirasjon som betyr økt biologisk aktivitet i jorda. En økning i jordas evne til å binde næringsstoffer (CEC) var forventet ved tilførsel av biorest, men ingen økning ble målt. I siltjorda på Romerike gav tilførsel av biorest en økning i porestørrelsen som inneholder nyttbart vann for plantene.      

For mer detaljerte undersøkelser knyttet til utvasking av næringsstoffer/skadestoffer og biologisk aktivitet ble feltforsøkene supplert med forsøk i veksthus, samt utvaskings- og inkubasjonsforsøk i laboratoriet. I bioresten er det ofte en ubalanse i forholdet mellom nitrogen, fosfor og kalium i forhold til plantenes behov. Ubalansen så imidlertid ikke ut til å gi dårligere plantevekst eller uønsket næringsutvasking. Innholdet av potensielt uønskede stoffer i bioresten og hva som skjer med disse i et jord/plantesystem undersøkes nå i et PhD-studium. Det er opprettet god dialog med biogassprodusentene slik at eventuelle tiltak kan settes i gang.

The transport sector is responsible for about one third of the total emissions of greenhouse gases (GHG) in Norway.  Thus one way of reducing the GHG emissions would be to substitute fossil fuels in the transport sector. One possible fossil fuel substitut e is biogas which already is used in buses in Norway. Biogas is produced during microbial anaerobic degradation of organic substrates. However, nationwide implementation of biogas production is hampered by several challenges. Some of these challenges are  addressed in this project, the overall goal being to maximize biogas yields to improve the role of biogas as a vehicle fuel. We will focus on (1) increased process understanding and control by detailed characterization of the microbial community in biogas  reactors, (2) studying the startup and stable operation of two new  commercial biogas plants, one mesophilic and one thermophilic, in regard to performance and microbiology, (3) optimizing biogas production from blends of food residues and livestock manu re, (4) studying unconventional substrates for biogas production which have the potential to realize the utilization of biogas as a fuel at large scale, and (5) utilization of the digestate as a soil amendment in agriculture. The project will be carried o ut at Ås campus where a new dedicated biogas laboratory will used for biogas production in laboratory scale reactors. Biogas microbial communities will be analyzed by state-of-the art high throughput sequencing tools. The project is lead by the Norwegian  University of Life Sciences (NMBU) and is conducted in close collaboration with Bioforsk, Cambi, Norges Bondelag, Oslo EGE, FREVAR and Avfall Norge. Oslo EGE and FREVAR are owners of two new biogas plants that will supply buses with biogas, and their part icipation yields a valuable link from research to application in this project.

Biogas from organic residues and livestock manure as a vehicle fuel

Biogass fra organisk avfall og husdyrgjødsel som drivstoff

0 antall prosjekter

ENERGIX-Stort program energi

Biocatalytic utilization of lignin for increased biogas production in a biorefinery setting

Tildelt: kr 11,3 mill.

Prosjektperiode: 2015-2018

Sted: Akershus

ENERGIX-Stort program energi

Biogas from organic residues and livestock manure as a vehicle fuel Biogass fra organisk avfall og husdyrgjødsel som drivstoff

Tildelt: kr 15,6 mill.

Prosjektperiode: 2014-2017

Sted: Akershus