2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2005

2006

2007

2004

Ukjent

Diverse

Landbruks- og matdep

Nærings- og handelsd

Finansinntekter

Kunnskapsdepartement

Utenriksdepartemente

Landbruks- og fiskerifag

Samfunnsvitenskap

Innlandet

Instituttsektor

Programmer

Nettverkstiltak

Forvaltning

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Valuing the past, sustaining the future:
Utdanning, kunnskap og identitet i tre generasjoner i kystsamfunn

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Professor

Kystsamfunnene langs de ytre kystlinjene i Norge, Irland, Kypros, Færøyene og Australia, har alle gjennomgått endringer fra et levebrød primært basert på fiske og andre maritime virksomheter, til en rekke nye private og offentlige næringer og arbeidsmuligheter. Lokalsamfunnene representerer små steder med store historier, noen av dem har lidd under den lange prosessen med urbanisering og sentralisering i moderne industrielle og postindustrielle samfunn.Vår forskning viser at de studerte samfunnene har tatt i bruk ulike strategier i disse endringene, og noen har vært i stand til å utnytte nye muligheter i den globale «blå økonomien», slik som for eksempel oppdrettsnæringer. Dette har ført til fornyet interesse hos mange unge for å skape et bærekraftig liv i kystsamfunn. I et historisk perspektiv har barn og unge vært viktige, men ofte oversette aktører for å skape bærekraftige kystsamfunn. Familie og fellesskap mellom generasjoner var grunnleggende. Viktig kunnskap ble lært gjennom deltagelse i arbeid og plikter i hverdagen fra tidlig alder. Forskningen dokumenterer at barndom er en betydningsfull tid for utvikling av identitet som kystboer og tilhørighet til sted og folk. Endringene over tid setter spørsmålstegn ved hva det vil si å være kystboer for barn og unge. Mange kystsamfunn er preget av etnisk mangfold som skaper en kompleks dynamikk i forhold til inkludering og ekskludering. Dette har vidtrekkende konsekvenser for dagens hverdag og fremtidig utvikling av inkludering og sosial bærekraft. Endringene i kystsamfunn har over tid skapt en ny dynamikk mellom "tradisjonelle"/lokale former for kunnskap, formell utdanning og vitenskapelig kunnskap som viser og knyttes til ulike verdier og interesser blant kystbefolkningen basert på kjønn, etnisitet, alder, livsstil mm.humans whose capacity to act depends on their relations with both the human and the non-human world. A strong sense of belonging to the coastal environment across generations and countries are an important finding. Inkludering av lokalbasert og relevant kunnskap i skolen oppleves som viktig. Dette er en mangelvare i alle de studerte kystsamfunnene.
En sterk følelse av tilhørighet til kystmiljøet på tvers av generasjoner og land er et viktig funn. Lokalt sted (hav og land) er svært viktig på tvers av generasjoner g land. Følelse av tilhørighet og en sterk tilknytning til fiske påvirker den yngre generasjonens faglige orientering på et følelsesmessig nivå, selv i samfunn der fiske ikke lenger er et tilgjengelig yrke (Irland, Færøyene og Tasmania) I Tasmania og Irland står unge mennesker ofte overfor vanskelige valg om de vil forbli i kystsamfunnet eller søke utdannings- og jobbmuligheter utenfor. I alle land dokumenterer vi et radikalt brudd i forhold til lokal kunnskapsoverføring fra eldre til yngre generasjoner. Ved dette går verdifull kompetanse og kunnskap knyttet til bærekraftige liv og arbeid gjennom nært samspill med hav og kystmiljø tapt. På Kypros og Irland er ikke lengre fiske et økonomisk bærekraftig alternativ for ungdom, og utflytting på grunn av utdanning og arbeid er derfor vanlig. I studien fra Norge er økonomisk bærekraft muliggjort av oppdrettsnæringer, og avfolking er ikke et problem. Det er en sterk tilhørighet til kystmiljøet på tvers av generasjoner, med et ønske forankret i identitet som fisker.Unge mennesker, inkludert migranter, verdsetter natur, følelse av frihet og nære fellesskap. Imidlertid føler mange unge migranter seg marginalisert, og utfordringer er knyttet til sosial bærekraft; sosial rettferdighet og likhet. Identitet som øyboer blant ungdom i dag er forankret i relasjons-historier, noe som gjør røttene betydningsfulle. Uten slike røtter gjennom generasjoner, er utenforskap en risiko. Nære fellesskap er verdsatt på tvers av alle generasjoner. Nære relasjoner skaper følelse av trygghet og tilhørighet, kontinuitet og forutsigbarhet.
Et annet viktig felles funn på tvers av land er at kystbarndom i den første generasjonen (født 1945-50) var preget av uformell læring gjennom arbeid og plikter i hjemmet på gården og til sjøs (kjønnsdelt). Læring og kunnskap gjennom arbeid og plikter i arbeidslivet er i dag mindre, for noen fraværende. Fellesskap på tvers av generasjonene er avtatt gjennom tre generasjoner, og tid med jevnaldrende, på skole og organiserte fritidsaktiviteter, samt medier tar mye tid. Likevel fremhevet ungdom i alle land verdien av familien og tilknytningen til deres liv. En PhD student i prosjektet har utviklet en modell for lokal orientert og flergenerasjonell læring i skoler i kystsamfunn for å fremme lokal og relevant kunnskap som del av utvikling av sosial og kulturell bærekraft i kystsamfunn.

An interdisciplinary team of outstanding international researchers is established to provide a deeper knowledge base on the dynamic and shifting interplay between education, societies and working life in coastal communities across three generations and five countries in the prospects of a sustainable future. More specifically the project explores how education, identity formation, work and learning, with a particular emphasis on informal learning and local knowledge, are and have been experienced, transmitted, shared and practiced by boys and girls of diverse ethnic origins in three generation families. The project asks about the continuing symbolic and practical significance of local knowledge in coastal communities in economic, demographic and/or socio-cultural transition.
 
The research is innovative by applying a comparative and multigenerational methodological approach, aimed at in-depth understanding. Case studies will be conducted with young people who have a higher drop-out tendency, including vocational, migrant and indigenous students in addition to ethnic Norwegian students in general studies. Biographical approach will be employed, exploring narratives of education, knowledge and work among youth (15-18yrs), their parents and grandparents. Applied research is included in the design to develop innovative models and practices for intergenerational and intercultural transmission of knowledge in schools and communities, in close collaboration with schools, museums, and local communities and businesses. 

By enhancing intercultural and intergenerational dialogue the proposed research will lead to better understanding and greater appreciation of diversity across generations and ethnicity, diminishing drop-out, and increasing the social value of education among marginalized groups. Moreover, expected impact is to contribute to reinforcing demand for creative uses of various forms of local knowledge past and present in developing sustainable coastal communities.

Valuing the past, sustaining the future: 
Education, knowledge and identity across three generations in coastal communities

Prosjektet er toårig (2006-2007) og er et samarbeid mellom Østlandsforskning og Inst. for naturforvaltning, UMB. Prosjektet vil primært inngå som del av brukerfinansiering i søknad om Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning til NFR Fellessatsing TRE, Søk nadsnr ES341278 "Trade mechanisms, incentives and contracts in the Nordic timber markets". Dersom det nevnte prosjektet ikke skulle bli innvilget ønsker vi sekundært å rette en søknad til Utviklingsfondet for skogbruk med henblikk om å få gjennomført et m indre prosjekt. Prosjektskissen beskriver således hvordan et slikt nedskalert prosjekt er tenkt utført.

Behovet for bedret styring av tømmerflyten, en mer effektiv skogsdrift og ønsket om å gi klare medlemsfordeler har ført til at en rekke ulike bonusord ninger og virkemidler er introdusert i norsk tømmeromsetning de siste årene. En kan dele effektene av de ulike kontraktene og virkemidler grovt sett i to: effekter på markedsstruktur og konkurranse, samt effekter i forhold til en mer effektiv skogsdrift o g tømmerforsyning. Ingen tidligere studier har imidlertid gått i detalj med å dokumentere effekten mht dette for de ulike ordningene.

Vi har delt prosjektet inn i to delprosjekter i henhold til de to delmålene. Vår tilnærming er å bruke nyere kontraktste ori til å analysere eksisterende og potensielle virkemidler i norsk tømmeromsetning. 

DP1: "Analyse av eksisterende kontrakter og virkemidler i tømmeromsetningen" 
Her vil vi først oppdatere og sammenstille eksisterende kontrakter i bruk i Norge samt i n oen grad Sverige og Finland. Vi vil videre gi en kvalitativ vurdering mhvordan disse virker i forhold til (a) stabilitet og nivå på tømmerinngang, (b) konkurranse i tømmermarkedet og (c) kostnadseffektivisering av tømmeromsetningen.

DP2: "Analyse av nye kontrakter i tømmeromsetningen".
Ut fra erfaringer av bruk av produksjonskontrakter i jordbruket vil vi gi føringer for hvordan nye og forbedrete kontrakter kan tilpasses til det norske tømmermarkedet.

Kontrakter og virkemidler i en effektiv tømmeromsetning

Støtte til seminaret "The outback in focus"

The relative importance of forest income to landowners has steadily declined, and contributes now only marginally to the household income of non-industrial forest owners. For many owners the contribution of other aspects of forestry has gained importance.  This development will certainly have consequences for harvesting levels, investments in forestry and the timing of these activities. From a forest policy point of view this is may be worrying, but also for the forest industries that are dependent on a st able domestic supply of timber. This development, thus, calls for a thorough analysis of objective for ownership, variables affecting the engagement in forest related activities and possible means in order to counteract negative short- and long-run effect s from it. 

Previous Norwegian studies have been less concerned about the various motivations and objectives for owning a forest property, as is the case of for example Finnish analyses. There is also a lack, both nationally and internationally, of empir ical information about forest owners' risky environment and their reactions to it. For the Norwegian forestry there is a gap in the literature about forest owners' goals, objectives, risks sources and risk management strategies and how these affect the st ructure and forest investments.

It looks like that earlier studies only partly have taken following important aspects today into account:
-	The forest owner's portfolio includes a range of activities (not only one or a few).
-	There is a wide range of pr eferences and behaviours among the forest owners. Then it seems likely that there will be differences between the owners in their perceptions of risk and in how they cope with risk and organize the operation of the forest. 
This project proposal aims to d irect all these topics within two parts.


0 antall prosjekter

SKOGFOND-Utviklingsfondet for skogbruket

Kontrakter og virkemidler i en effektiv tømmeromsetning

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2006-2007

Sted: Innlandet

LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning

Støtte til seminaret "The outback in focus"

Tildelt: kr 21 515

Prosjektperiode: 2005-2006

Sted: Innlandet

TRE-FoU-programmet TRE

Private forest owners' decision making under multiple objectives and productions

Tildelt: kr 1,4 mill.

Prosjektperiode: 2005-2007

Sted: Innlandet

SNS-Samnordisk skogforskning

SNS-90 Risikostyring i skogbruket - en forstudie

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2004-2004

Sted: Innlandet