Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2014

2012

2013

2010

2011

2016

2018

2004

2006

2008

2009

2017

2019

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Humaniora

Samfunnsvitenskap

Vestland

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Nettverkstiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Danmark

Finland

Færøyene

Island

Sverige

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Kultur

Grunnforskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

I dagens samfunn øker mengden av data raskt, samtidig som datamaskinene har blitt stadig mer effektive og nå kan analysere og utnytte slike store datamengder i sann tid. Dette har ført til mange nye hjelpemiddel i hverdagen som for eksempel selvkjørende biler, beslutningsstøtte for leger, automatisk talegjenkjenning i TV, datamaskiner og smarttelefoner.  Alt dette er eksempler på bruk av kunstig intelligens hvor målet er å trekke ut og klassifisere viktige elementer fra store datamengder.

Hovedformålet med dette Forskningsråds-prosjektet «Raske usikkerhetsberegninger innen dyp læring avvendt til objekt-gjenkjenning i sonarbilder», er å beregne usikkerheter for dyp-lærings algoritmer og vise hvordan de kan være nyttige innen overvåking av havbunnen, både for sivile og militære formål.
Forskningen er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), UiT og bedriftene Argeo og Multiconsult.

Prosjektet er en utvidelse og forsterking av det pågående Forskningsrådsprosjektet «Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods» som er et samarbeid mellom UiT og næringslivet (Multiconsult og Argeo), der formålet er å klassifisere objekter på havbunnen bedre, ved bruk av kunstig intelligens.

Troverdige usikkerhetsberegninger, knyttet til klassifisering av objekter, er svært relevante i forhold til undersøkelser som Forsvarets forskningsinstitutt utfører. Det kan for eksempel være snakk om å uskadeliggjøre/fjerne gamle miner og bomber på havbunnen. Prosjektet vil bruke såkalt Bayesiansk dyp lærings-metodikk og nevrale nettverk få å gjøre i disse usikkerhets-beregningene raskere. I tillegg vil vi undersøke hvordan simulerte data kan påvirke disse beregningene.

Prosjektet tar sikte på å overføre kunnskap og ekspertise til forsvarssektoren gjennom forskning og utvikling og forskerutdanning utført av alle samarbeidspartnerne i prosjektet.

In modern society, the amount of data collected is rapidly increasing. Examples occur from self-driving cars to decision support tools in hospitals. Artificial intelligence is key to extract crucial information from the huge amounts of data. Classifiers that suggest a class affiliation based on the input characteristics of the observation, often play a central role in such tasks. The ongoing project entitled 'Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods' in the IKTPLUSS program focus on development of novel AI methodology that can be successfully used in seafloor monitoring and is performed in close collaboration with the companies Argeo and Multiconsult.

The new project applying for supplementary funding will utilize the Bayesian Deep Learning methods developed by the ongoing RCN funded project to obtain reliable uncertainty estimates in classification tasks highly relevant to investigations performed by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI). In addition, the new project will add to the ongoing project by pursuing sparse neural networks as a novel and particularly interesting field for speeding up uncertainty estimation in Bayesian Deep learning. Another novelty of the project is to investigate the impact of simulated data in uncertainty estimation. Finally, the project will transfer knowledge and expertise of the project to the defence sector. 
To be specific, FFI will contribute with their knowledge and experience within seafloor monitoring, efficient acquisition of data and access to highly relevant data sets.  The ongoing project will, on the other hand, contribute with reliable uncertainty estimates and efficient utilization of heterogeneous data sets. In addition, the new project will lead to novel collaborations between FFI, other academia and the companies Argeo and Multiconsult. This is expected to give large synergies and benefit FFI, academia and the companies as they are focusing on highly related problems.

Fast uncertainty estimation in deep learning applied to 
object recognition in sonar images

296 millioner mennesker lever med kronisk hepatitt B (KHB), og ubehandlet vil 15-40% av disse dø av komplikasjoner til KHB. Antivirale medisiner hindrer sykdomsprogresjon og død, men i fattige land er det nesten ingen som mottar slik behandling pga kompliserte behandlingsretningslinjer og mangel på laboratorietester. 

I 2015 etablerte vår gruppe et pilotprogram for behandling av KHB på et referansesykehus i Etiopia. I 2021/22 ekspanderte vi til fire distriktssykehus rundt i landet, der målet var å studere forenklet behandling av KHB. Med dette prosjektet planlegger vi å desentralisere KHB-omsorgen til primærhelsetjenesten, som vil være avgjørende for å oppnå universell tilgang til KHB-behandling i Afrika. Dette er et forskningssamarbeid med partnere i Norge (Sykehuset i Vestfold, Universitetet i Oslo) and Etiopia (Addis Ababa University, St. Paul's Hospital Millennium Medical College). 

Vi skal studere ulike behandlingsmodeller, som hver har sine teoretiske fordeler og ulemper:  
i)	Standardmodellen («behandle kun hvis…»): Dette har vært gjeldende modell i alle retningslinjer til nå. Her er ideen å identifisere og behandle pasienter med høyest risiko for sykdomsprogresjon og død.
ii)	Inkluderende modell («behandle alle unntatt…»): Dette er en helt ny tilnærming. Generelt er det langt lettere å avgjøre hvem som ikke trenger behandling, og med denne modellen får alle behandling med mindre de faller i lavrisiko-gruppen. 
iii)	Teste-og-behandle («behandle alle»): Dette er den enkleste tilnærmingen der alle med KHB skal ha behandling uten behov for ytterligere laboratorietester.

Det primære endepunktet er død og dekompensert leversykdom. I tillegg planlegger vi å studere kostnadseffektiviteten av de ulike behandlingsmodellene, og sammenligne med den klassiske sykehusbaserte modellen.  

Implementeringsstudier som dette har lenge vært etterlyst av Verdens Helseorganisasjon for å finne fram til enklere og bedre modeller for behandling av KHB i fattige land. Vår studie vil direkte informere internasjonale retningslinjer for KHB og således være et viktig bidrag i å nå målet om å eliminere virushepatitt som en samfunnshelsetrussel innen 2030.

An estimated 296 million people live with chronic hepatitis B (CHB) globally. In the absence of treatment, 15-40% of these will die from its complications. Antiviral therapy effectively prevents disease progression and death in CHB. In low-income countries, however, antiviral treatment is rarely available due to complex treatment guidelines, poor laboratory capacity, and lack of public funding. 

In 2015, our group set up a pilot treatment program for CHB at a tertiary hospital in Addis Ababa, Ethiopia. In 2021/22, this program was extended to four regional secondary hospitals to study simplified CHB care in a low-income country. With the present application we aim to decentralize CHB therapy to rural settings, which will be essential to achieve universal access to antiviral therapy in Africa. We will study different treatment models, each of which has its theoretical pros and cons: i) standard model (“treat only if…”), ii) inclusive model (“treat all except…”), and iii) test-and-treat (“treat all”). The primary endpoint will be death or liver decompensation, and secondary endpoints will be programmatic and laboratory success indicators. Finally, we will study the cost-effectiveness of these decentralized models and compare with the tertiary/secondary hospital-based model. 

Implementation research, such as our study, is of vital importance to respond to the research gaps identified by the World Health Organization in hepatitis B care. Our study is expected to directly inform international hepatitis B guidelines and will be a major contribution to the efforts to eliminate viral hepatitis as a public health threat by 2030.

Decentralization of hepatitis B care in sub-Saharan Africa

Sunne valg og sosiale ulikheter i helse

Midlene fra BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet fordelt på år

Midlene fra BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet fordelt på fylker

Midlene fra BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet fordelt på fagområde

Professor

Rapporten for 2023 omfatter aktivitet langs prosjektets fire hovedakser:
1.	Tilgang til helsedata (WP2): Metadata i Tromsøundersøkelsen, Kvinner og Kreft og SAMINOR er gjort tilgjengelig på helsedata.no. Databasesystemet EUTRO er flyttet til TSD på UiO for å styrke datasikkerheten. EUTRO har integrerte datasett-, biobank- og prosjektmoduler og er   sentralt i forvaltning av befolkningsundersøkelsene. En nyutviklet innsynsmodul muliggjør forskningsdeltakeres innsyn i egne data. Helseboka.no tas i bruk for innhenting av samtykke- og spørreskjema i planlagte datainnsamlinger, da tjenesten ikke er tilgjengelig på helsenorge.no. Det er utfordrende å skaffe midler til nye datainnsamlinger i befolkningsundersøkelsene fordi det ikke finnes finansieringsordninger. Oppgaver ifb.  forvaltning og personvern legger beslag på mye arbeidskapasitet hos forskere og tekn/admin. ansatte. 

2.	Forskning på sosial ulikhet i helse (WP3,4). Datainnsamling i SAMINOR3 har startet og avsluttes i 2025. Hovedtema er helse, marginalisering og vold i nære relasjoner. Det har vært en betydelig innsats for å skaffe finansiering, utvikle datainnsamlingsløsninger og i formidling/rekruttering. Innsamlingen er ikke fullfinansiert. 
Postdok-prosjektet med SAMINOR-data er ferdigstilt og forskeren har fått fast stilling på UiT. 

Kvinner og Kreft-undersøkelsen forbereder ny datainnsamling blant deltakere og deres barn med oppstart i 2024. Samtykket skal oppdateres mtp. på sosial ulikhet og kvinnehelse. 

Planlegging av Tromsø8 fortsetter med fokus på sosial ulikhet og eldrehelse. I 2023 har vi gjennomført et brukermedvirkningsprosjekt for å kartlegge hva som skal til for å øke deltakelsen blant innvandrere og personer med lav sosioøkonomi. Rapport er ferdigstilt.  

Intervensjonsstudien RESTART (KSP336341) forberedes for oppstart i 2024. Vi har utviklet et interaktivt nettverktøy (Re-start.no) som motivasjon- og kunnskapsstøtte for RESTART i samarbeid med Helse-Sør-Øst. 
Prosjektet «Tracing causes of inequalities in health and wellbeing», (RCN52437) er i avslutning. I januar 2024 planlegges en workshop med nasjonale og internasjonale deltakere for å oppsummere resultater og starte utvikling av nye prosjekter.    
Forskningssamarbeidet «Social exposome» med Imperial College, London og INSERM, Tolouse, er videreført i gjesteforskeropphold og regelmessige møter. Et større arbeid er nylig publisert og flere er i prosess. Høsten 2024 planlegges en felles forskerworkshop i London.  Prosjektmidler har finansiert tidsseriedata på inflammasjonsmarkører i Tromsøundersøkelsen, og brukes nå i et postdok-prosjekt. 
Etter 3 utlysninger er den siste postdok-kandidaten ansatt i h-23. 
En prof/seniorforsker har forskningsopphold i USA h-2023. 

3.	Målrettet opplysning om helse og sunne helsevalg (WP5). Fokus er på nyskapende forskningskommunikasjon. Den opprinnelige planen for innsatsområdet var utdatert, og en erfaren medarbeider har revidert planen og leder arbeidet med implementering.  Den nye planen har et særlig fokus på fysisk aktivitet, bruk av kunstig intelligens og kunst integrert i forskningskommunikasjon.
To egenfinansierte stipendiater utforsker formidlingskanaler for helsebudskap og kjerneelementer i god helsefaglig forskningsformidling. 

I forlengelsen av dagsseminar i 2022 har vi samarbeidet med kommunen og Folkehelseforeningen om planlegging, gjennomføring, og med faglige bidrag på den nasjonale Folkehelsekonferansen.  Mer enn 500 deltok på konferansen i Tromsø. 21-22.sept. 

Ifb konferansen arrangerte vi et «Brukerverksted» i samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Folkehelseinstituttet, og identifiserte tiltak for å styrke dialog mellom forskere og praksisfeltet i folkehelsearbeidet. Rapport er ferdigstilt. 
S
AMINOR var medarrangør av panelsamtale ifb.  Sannhets og forsoningskommisjonens rapport og til utstilling i regi av Universitetsmuseet.

Rektorene ved UiT og NTNU var vertskap da de tre store befolkningsundersøkelser HUNT, SAMINOR og Tromsøundersøkelsen deltok med arrangement på Arendalsuka.

4.	Integrasjon forskning/utdanning (WP6). «Trivselsundersøkelsen» ble videreutviklet i et tverrfaglig samarbeid og omsøkt NFR (RELATE, RCN343258). Prosjektet fikk karakter 6, men ikke finansiering og vi vurderer nye søknader.  
Pilotstudier: 1) Espressokaffepiloten: Avsluttet og erfaringene er integrert i undervisning på ulike studieprogram. En artikkel er publisert i tidsskriftet Bioingeniøren og en artikkel om læringsutbytte utarbeides.  2) Studentenes psykiske helse under pandemien: Artikkel er under utarbeidelse. 3) Studentenes opplevelse av stress: Rekruttering pågår og omfatter spørreskjema, intervju og hårprøver. Piloten er integrert i bioingeniørstudiet og studenter er medforskere. 4) Lær og lære: Modul om effektiv læring er integrert i emne for over 600 helsefagstudenter. 
Det er vært omfattende formidlingsaktivitet på konferanser og gjennom nasjonale media.

Norway has two principal public health objectives; to improve population longevity and quality of life, and to reduce social inequality in health. Nevertheless, numerous reports show persistent social gradients within Norway and call for knowledge-based actions. The current understanding of behavior, biological markers and socioeconomic status is based on a simplistic understanding of the relationship between these and future risk of disease. As a result, intervention efforts at the individual and societal level have been limited in value. The current project has access to unique data sources that enable the combination of these factors not seen previously, enabled by cutting-edge novel analytical methods and technology. We will use large longitudinal population based data sets that includes information on ethnic and vulnerable groups, with up to 45 years of follow-up and (for some) self-reported information on childhood living conditions. Studying these factors through transition phases in life and in different studies allows us to identify specific risk factors and target groups of the population for future actions to reduce social inequalities in health. The interplay of factors, and understanding of at what time in the life course a factor or combination of factors best can be targeted for intervention, can provide the relevant knowledge base and actions needed for intervention. “Healthy Choices and the Social Gradient” addresses key priorities and areas put forward by the Health&Care 21 strategy for health. The proposal meets the call of the BEDREHELSE program with novel and innovative approaches. The platform brings together ongoing and planned research activities at UiT, national and international partners and research networks. A novel project for and with students will ensure research based training. Emphasis will be put on communication and knowledge building across social gradients and decision makers.

Healthy choices and the social gradient

"Mønster" er første bindet av ei oppdatert Norsk språkhistorie, eit  vitskapleg verk som forskarar ved nordisk-miljøa ved universitet og  høgskolar i Noreg har gått saman om å skrive. Dette temabindet tar for  seg endringar i språkstrukturen frå urnordisk  og fram til i dag i fem  kapittel. I tillegg er det med eit kapittel som drøftar teoretiske  spørsmål kring språkendring.

Norsk språkhistorie 1

The purpose of the project Societal conditions for language change is to build on the possibilities that real time studies offer, with a particular focus on how different macro-level societal conditions influence language change differently. In historical  linguistics it has always been common to refer to various influencing factors when explaining language change, but one has rarely had an opportunity to use comparable empirical data to qualify theoretical assertions. Now the situation has changed and we  can develop a historical sociolinguistics that may improve historical linguistics.
	We plan two exploratory workshops with the intention of developing the common platform of an interdisciplinary and inter-Nordic collaboration, leading to either a common N ordic project or to individual national projects with a common methodology and design.

EW1 (autumn 2014): Societies and linguistic change. State of the art - theoretically

EW2 (spring 2015): Changing societies and language change. Methodological approac hes and possible project designs

Research questions (the linguistic perspective)
-How can linguistic structure influence the direction and speed of language change? 
-How can specific changes in societal structure form conditions with an explanatory powe r for language change?
-What is the role of cultural factors in linguistic change?
-What types of societies create the best conditions for linguistic innovations?

The Nordic communities provide us with a unique and ideal sociolinguistic laboratory, in wh ich much of the social, cultural and linguistic situation is the same but at the same time so different that we can focus on specific parameters that are of theoretical interest.
	At the same time there is a high degree of mutual knowledge between our nat ional communities, which increase the efficiency of scholarly discussion and collaboration. We have highly qualified research communities giving optimal conditions for developing insights of international interest.

EWS Societal conditions for language change. The Nordic experiment.

I 2018-19 har det vore arbeidd med den statistiske analysen av materialet frå Odda og Tyssedal.

Målet for prosjektet er å kartlegge og forstå talemålsutviklinga dei siste hundre åra på fire industristader for på den måten å vinne innsikt i sosiale og språklege faktorar som gjeld i språkendringsprosessar. 

Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda er alle indu stristader som voks fram i løpet av 1900-talet, og dei hadde ein svært rask auke i folketalet. Tilflyttinga kom frå heile landet og frå utlandet, og i løpet av kort tid vart det bygd opp heilt nye samfunn på desse stadene. I etableringsfasen var stadene b åde sosiale og språklege smeltegryter, og lokale språklege førebilete mangla i større eller mindre grad fordi dei som budde i området frå før, var for få i forhold til innflyttarane til å kunne "nøytralisere" dei språkleg. Språksituasjonen i slike nye ind ustristader representerer ein unik laboratoriesituasjon med tanke på å undersøkje faktorar som verkar inn på språkendringar. Vi ønskjer å kartlegge dialektane til dei ulike generasjonane i desse bygdene medan den generasjonen som etterfølgde innflyttarane , framleis er i live; slik vil vi oppnå større innsikt i det vi kallar koineisering, eit særtilfelle av dialektkontakt der nye dialektar oppstår som følgje av kontakt mellom språkbrukarar med gjensidig forståelege dialektar.

Prosjektet er todelt: I ein s ynkron studie vil vi gjennom nyinnsamling av talemålsdata frå tre nolevande generasjonar språkbrukarar studere språksituasjonen og mønster i språkvariasjonen på dei fire industristadene i dag. 

Ved hjelp av eldre talemålsdata og talemålsskildringar vil v i òg beskrive språkendringane diakront og freiste forstå språklege utviklingsliner frå tida etter industrietableringa og fram til i dag. 

Prosjektet søkjer om to doktorgradsstipend. Den eine stipendiaten skal arbeide med Odda og Tyssedal i eit nærkompara tivt perspektiv, den andre med Årdal og Sauda i eit fjernkomparativt perspektiv. Stipendiatane skal ha samordna problemstillingar og metode for å gjere jamføringa påliteleg.

Språkutvikling på industristader. Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda siste hundre åra

Våren 2014 blei masteroppgåver med analysar av språkendringar på Molde og av situasjonsvariasjon i Hå levert. Ei masteroppgåve frå Ytre Arna i Bergen er påbegynt og mykje av materialet er alt koda. Frekvensordboka over norsk talemål er ferdig med tilrette legging av koeffisientar for jamførande kvantifiseringar. Jamfør elles resultatrapporten.

Målet er å vinne større innsikt i dialektendringsprosessar ved å "gjenta" fire granskingar på Vestlandet der ein har arkivert godt lydbandmateriale med naturleg tale frå tidlegare granskingar. Slik kan ein seie noko om 'endringar i verkeleg tid' i motsetn ing til 'endringar i tilsynelatande tid'. 
	Lydbandmaterialet frå kvar stad skal omfatte 24 informantar i dei nye opptaka. Dei skal ha god sosial spreiing, og vi reknar med ein halvtimes intervju med kvar. Alle opptaka skal digitaliserast og transkriberas t slik at vi kan gjennomføre nøyaktig analyse i ein søkbar elektronisk base. Ein skal ikkje bruke berre variablar som er markerte i sosiolingvistisk forstand, men prøve å kartleggje alle endringar uavhengig av om dei er objekt for sosiale verdiar eller ei . På den måten òg er perspektivet nytt og vidare enn i tradisjonell sosiolingvistikk.
	Vi skal undersøkje ulike typar samfunn for å kunne seie noko om korleis spesifiserte makrovariablar i storsamfunnet gir ulike rammer for språkendring. Ein kvantifiserin gsmodell blir brukt for å måle omfanget av språkendringane. Gjennom gruppeanalysar av informantane skal sosial variasjon og krefter på mesonivået studerast, og endeleg kan analysar av enkeltindivid gi oss forståing av korleis ev. ulike personhistorier gir  vilkår for endringar (dvs. på mikronivået). Prosjektet vil òg undersøkje om den generelle tendensen i endringane er regionalisering, og om kva innverknad holdningar og språkmedvit har på endringsprosessen.
	Ved å avklare korleis sosiale faktorar påverkar  vilkåra for språkendring, kan ein òg diskutere dei indrespråklege premissane for endring. Strukturlingvistisk og språkhistorisk er det fundamentalt viktige innsikter.
	Det eksisterer alt svært mange førestillingar om dialektendringane i samfunnet, for bå de dialektane og førestillingane har ein kulturell funksjon. Denne granskinga gir grunnlag for å kontrollere i kor stor  grad rådande førestillingar er kulturelle førestillingar. Kultursosiologisk er det viktig.

Dialektendringsprosessar

Norsk språk har komme i stadig nærare kontakt med andre språk. Dette får følgjer for språket, og det gjer noko med oss språkbrukarane. Prosjektet vil ta opp spørsmålet om korleis denne situasjonen endrar språksamfunnet vårt, og korleis han eventuelt gir n ye vilkår for å utvikle språkverdiar og språkholdningar. I kva grupper av folket er det eventuelt det skjer ei endring, og kva sjølvbilete kan nye språkideal tilfredsstille? Samtidig er det viktig å sjå etter kva moglegheiter som den nye situasjonen med s pråkkontrastar tettare innpå oss kan gi til å utvikle språkinnsikt og språkkulturell refleksjon. Den nye situasjonen gir gode vilkår for å sjå språksamfunnet vårt utafrå, og det har alt gitt oss store mengder data som kan brukast til andrespråksforsking o g kontrastive studiar. I prosjektet vil ein sjå på endringane, analysere og tolke dei ved at ein skil mellom uttrykk og innhald, før ein dreg strategiske konklusjonar om ev. nye må1 og oppgåver for nordiskfaget. 
Prosjektet er delt i fire delprosjekt: 
<h >1. Det nye nordiskfaget. 
<h>2. Globale språkverdiar? 
<h>3. Norske holdningar til moderne språkpåverknad. 
<h>4. Norsk som andrespråk

0 antall prosjekter

PUBL-Publisering/prosjektinform

Norsk språkhistorie 1

Tildelt: kr 0,14 mill.

Prosjektperiode: 2014-2016

Sted: Oslo

NOS-HS-Sekr. nord. sam.nemd. HumSam

EWS Societal conditions for language change. The Nordic experiment.

Tildelt: kr 0,12 mill.

Prosjektperiode: 2014-2014

Sted: Vestland

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Språkutvikling på industristader. Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda siste hundre åra

Tildelt: kr 8,1 mill.

Prosjektperiode: 2010-2019

Sted: Vestland

ISPHUM-ISP - Humaniora

Dialektendringsprosessar

Tildelt: kr 6,1 mill.

Prosjektperiode: 2008-2014

Sted: Vestland

GLOBAL-Globalisering og internasjonal

Den nye norsken. Norsk språk i nærkontakt med andre språk.

Tildelt: kr 4,8 mill.

Prosjektperiode: 2000-2006

Sted: Vestland