2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Diverse

Samferdselsdeparteme

Forsvarsdepartemente

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Nettverkstiltak

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Internasjonale utlysninger

Koordinerings- og støtteaktivitet

FNs Bærekraftsmål

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøvennlig energi

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Avanserte produksjonsprosesser

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Digitalisering og bruk av IKT

Tjenesterettet FoU

Co-Funded/ERA-NET

Materialteknologi

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Miljøteknologi

Transport og mobilitet

Nanoteknologi/avanserte materialer

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Healing Past Wounds Together: A Process and Outcome Study of the Effectiveness and Change Processes in Emotion-Focused Therapy for Couples.

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på år

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fylker

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fagområde

Hovedveileder/ mentor

Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom hva du har opplevd som liten og hvordan din psykiske helse er i voksen alder. Jo flere belastninger, desto større sårbarhet som voksen. I dette prosjektet skal vi teste ut og videreutvikle en metode for å hjelpe de mest sårbare parene i samfunnet, nemlig dem med negative barndomserfaringer, som vold, overgrep og traumer. Forskning har vist at metoden fungerer for par hvor den ene parten strever med PTSD fra krigssituasjoner, men det er behov for mer kunnskap om hvordan metoden fungerer for par med traumeerfaringer. Tradisjonelt hjelper metoden par ved blant annet å jobbe med partenes følelsesliv. Ved å bli bedre på å tillate, akseptere og uttrykke egne, underliggende emosjonelle behov, og klare å ta i mot partnerens, ser vi at smerten avtar og partilfredsheten øker. Prosjektet vil studere hvordan jobbe med disse prosessene på best mulig måte med de ekstra sårbare parene. Hvor fort kan vi gå frem? Når det blir for vondt, hva gjør vi da? Hva kan deles foran en partner og hva bør jobbes med i individualterapi? 
Metoden fokuserer også på evnen til å tåle og lindre egen smerte. En emosjonsfokusert teknikk som brukes, kalles for lindring av selvet. Det er allerede dokumentert at evnen til selvlindring har sammenheng med bedre psykisk helse generelt. Men vi vet ikke nok om hvordan jobbe med selvlindringsteknikker i parterapi. Prosjektet ønsker å undersøke når teknikken bør brukes i parterapi, og hva terapeuten gjør i stedet dersom teknikken ikke oppleves som hjelpsom? 
Målet for prosjektet er å styrke grunnlaget for bruken av metoden, utvikle modellen som ligger til grunn for metoden, øke forståelsen for viktige emosjonelle prosesser hos de ekstra sårbare parene og undersøke hvordan spesifikke teknikker kan bidra til å forbedre parenes psykiske helse og øke partilfredsheten over tid. Vi tror at vi, gjennom å forske på denne typen behandling, kan utvikle enda bedre tjenester for å hjelpe par som strever med psykiske helseplager.

Den positive effekten av psykoterapi er godt dokumentert, og de viktige spørsmålene som gjenstår er ikke om, men hvordan og hvorfor terapi virker. EFT-C er en veletablert metode med høy behandlingseffektivitet, med det mangler godt nok empirisk grunnlag på tre områder, som dette prosjektet forsøker å fylle. For det første vet vi ikke nok om endringsmekanismene i EFT-C, samt hvordan jobbe med individuelle, emosjonelle prosesser i parterapi. Evidensgrunnlaget er ikke tydelig på hvordan par opplever og uttrykker sine følelser i terapi, hvilke emosjonelle steg som er typiske for par som opplever bedring, eventuelt hvor prosessen stopper opp. For det andre vet vi lite om hvordan slike programmer virker når den ene eller begge partene har med seg negative barndomserfaringer, som vold, overgrep og traumer. Forskning på EFT-C hvor den ene parten strever med PTSD fra krigssituasjoner viser lovende funn, men det er behov for mer forskning på hvordan EFT-C som metode fungerer for par med traumeerfaringer. For det tredje vil prosjektet undersøke når det er meningsfullt å intervenere med lindring av selvet-teknikker (evnen til å håndtere egen smerte) og når det er passende å benytte seg av individuelt arbeid utenfor parterapien for å oppnå bedring i parrelasjonen. For å sikre så opplevelsesnære og økologiske data som mulig, vil vi i den første studien ta i bruk et empirisk videokodingsverktøy for analysering av emosjoner i terapeutiske interaksjoner. For å unngå spørreundersøkelsestrøtthet hos pasientene, benytter vi oss av Modum Bads allerede godt etablerte rutiner for innsamling av data og deres brede utvalg av spørreskjemaer som implementeres pre- og post behandling samt underveis i behandlingen. I den andre studien vil også videoobservasjoner av terapeutrapporterte viktige øyeblikk for arbeid med lindring av selvet benyttes. Den siste studien søkes besvart ved hjelp av kvalitative, semistrukturerte intervjuer som benytter systematisk tekstkondensering og metodetriangulering.

Å hele sår fra fortiden foran sin partner: En prosess- og utfallsstudie av effekt og endringsprosesser i emosjonsfokusert parterapi.

En av de store utfordringene knyttet til grønt hydrogen produsert ved elektrolyse av vann er investeringskostnaden (CAPEX), som fører til et høyt prisnivå for grønt hydrogen sammenliknet med hydrogen produsert ved bruk av ikke-fornybare, karbonbaserte energikilder. For at grønt hydrogen skal være konkurransedyktig, er det dermed avgjørende å oppnå en betydelig reduksjon i CAPEX. 

Gjennom HYSTACK-II skal CAPEX reduseres med 50% for Hystars verdensledende elektrolysører, uten tap av effektivitet. Et av de største bidragene til den totale kostnaden for en elektrolysør kommer fra bruken av dyre og sjeldne edle metaller, som iridium og titan. CAPEX-reduksjonen skal oppnås gjennom teknikker for bedre utnyttelse, eller erstatning med alternative materialer. Erstatning av flere komponenter i elektrolysøren med rimeligere og mer bærekraftige alternativer, som bipolare plater i rustfritt stål, og hydrokarbon-baserte membraner fri for fluor, skal undersøkes. 

I Net Zero Emissions by 2050-scenarioet er det skissert en produksjonskapasitet på 170 GW/år i 2030. Ettersom dagens planlagte kapasitet ikke dekker dette, er det videre viktig å sikre at teknologien som utvikles i HYSTACK-II er skalerbar opp til industriell skala. Hystars teknologi er utviklet og designet spesielt med tanke på masseproduksjon, og i HYSTACK-II er det lagt vekt på å undersøke hvordan de innførte endringene påvirker effektivitet, sikkerhet og skalerbarhet, samt potensiale for integrasjon i Hystars egen GW-produksjonslinje, som skal være operasjonell fra 2026.

Hystar’s patented PEM electrolyser stack technology, realised in the previous HYSTACK IPN project has resulted in great product value proposition: 
•	World’s most efficient PEM electrolyser, safest system design, and mass-produced stacks
•	Easily customizable plant sizes due to modular product offerings (stacks or stack modules)
•	Competitive price due to higher current densities and lower materials costs. 
Hystar stacks still have a huge potential for further minimisation of the use of raw materials impacting the overall cost of the stack. Based on preliminary results, from own experimental activities, research partners, component suppliers, and literature it is estimated that a further 50% stack CAPEX reduction is achievable by: 
•	Reduction of Ir loading with optimal catalyst layer utilization
•	Replacing PGM coated Ti based BPP with non-PGM coated stainless steel BPP
•	Replacing current PFSA-based membranes with HC-membranes
However, it is already foreseen that considerable R&D effort is required to determine and better understand the effect of these new materials on the lifetime and performance of Hystar PEM electrolysers. SINTEF’s Norwegian Fuel cell and Hydrogen Centre and Hystar’s Innovation Centre, which combined are by far the most advanced and complete PEM electrolyser testing facilities in the Nordic countries will be utilised during the project.

Low cost, high efficiency PEM electrolyser stack

Et viktig resultat av UNICORN-prosjektet vil være en trinnvis endring i utviklingen av proton ledende membraner vann elektrolyse (PEMWE) med potensial til å forstyrre det nåværende elektrolyse markedene som nå utelukkende er avhengig av perfluorerte membraner, platinabelagte titan bipolare plater, og høye mengder iridiumkatalysator. Disse materialene resulterer i store investeringskostnader og til slutt en høy kostbar kostnad for grønt hydrogen produksjon. Den unike designen til HYSTARs PEMWE elektrolyse systemer, kombinert med de reduserte kostnadene og økte bærekrafts aspektene til hydrokarbonmembraner, belagte bipolare stålplater og reduserte iridiumbelastninger vil gi økt effektivitet for hydrogenproduksjon til en betydelig redusert kostnad. Disse innovasjonene vil bidra direkte til økt bruk av grønne hydrogenteknologier, hjelpe Europa med å nå sine utslippsreduksjonsmål og styrke europeisk markedsposisjon på området grønt hydrogen.
Demonstrasjonen av en 40 kW PEMWE stack plattform med avanserte komponenter som er i stand til å levere en enestående utjevnet kostnad for grønt hydrogen, representerer et enormt skritt i å akselerere den grønne omstillingen. Å tilby lavkost grønt hydrogen er nødvendig for å dekarbonisere industrielle produksjonssektorer som er avhengige av hydrogen som kjemisk råstoff, for eksempel stål og sement, samt tungtransportsektoren, for eksempel langdistansetransport og sjøtransport.

PEMWE is currently the most promising route towards green hydrogen production due to the "zero-gap" cell configuration, leading to higher operational current densities, and nearly instantaneous response to fluctuating power output, making it ideal for coupling with renewable energy sources. The major shortcoming of PEMWE, however, is that it requires the use of expensive components, made from critical raw materials (CRM), to overcome the harsh acidic operating environment, highly oxidative potentials at the anode, and stringent gas-crossover requirements. Today's commercial PEMWE systems all rely on noble metal catalysts and protective coatings, titanium-based bipolar plates, and perfluorinated sulfonic acid (PFSA)-based membranes. These materials lead to increased capital expenditure (CAPEX) costs and have been identified as either CRM (e.g., platinum group metals and titanium) or materials with sustainability/environmental concerns (e.g., PFSAs). Developing low cost, non-toxic, safe-by-design PEMWE stacks is therefore crucial to ensure the future of electrolysis remains affordable, circular, and sustainable.

The UNICORN project seeks to combine innovative components, e.g., coated stainless steel BPPs and hydrocarbon membranes, with the unique electrolyser design from HYSTAR that allows for reduced iridium loadings and high current density operation to demonstrate a commercial-scale 40 kW PEMWE stack with increased performance, decreased capital expenditure, and improved sustainability aspects compared with current commercial standards.

The integration of beyond state-of-the-art electrolyser components described above with Hystar's unique electrolyser configuration will elevate the proposed UNICORN electrolyser technology from TRL 4, all material technologies already validated at the lab-scale, to TRL 6, material technologies demonstrated in a PEMWE stack under relevant environment.

Unlocking the Full Potential of Electrolysis with Next-Generation Proton Exchange Membrane 
Stacks (UNICORN)

The emissions froml hydrogen production represent 2.5% of the total global CO2 pollution. To combat these emissions and to reduce reliance on Russian natural gas, the RePowerEU plan set a target of 10M t of domestic green hydrogen production by 2030 making a large step towards achieving European energy independence and sustainability. The average size of green hydrogen projects is now growing quickly. Plants up to 1 GW are expected over the coming decade, but electrolysers are still too expensive and for the green hydrogen economy to take off, CAPEX (electrolysers) and OPEX (electricity and maintenance) of hydrogen production have to come down. 
Hystar’s patented solution enables the reduction of membrane thickness by up to 90%. This leads to the significant
reduction in cell resistance which enables higher current densities. It also lowers the energy consumption across all
current densities. Hystar's technology is already capable of delivering products with energy consumption of less than 50 kWh/kg H2. This project will develop a product that enables the use of Hystars technology in large scale hydrogen manufacturing facilities in the range of 100 MW and above with a significant reduction in cost and ease of integration and installation with high safety.

Efficient green electrolysis at scale

Autostack-prosjektet har som formål å redusere kostnadene for grønn hydrogen gjennom masseproduksjon av PEM-elektrolyse stacker. De nåværende produksjonsmetodene er designet for lavt volum og basert manuelle prosesser, og en implementasjon av masseproduksjonsprinsipper har betydelig besparingspotensiale.
________________________________________________________________________________
Dette prosjektet har som formål å redusere CAPEX for PEM-elektrolysører for produksjon av grønt hydrogen, ved å muliggjøre stordriftsfordeler gjennom automatisert produksjon av elektrolysører i stort volum. Masseproduksjon er nødvendig, ikke bare for å gjøre utslippsfritt grønt hydrogen konkurransedyktig med CO2 intensivt grått hydrogen, men også for å møte den forventede økningen i forespørsel av grønt hydrogen.
Den største forskningsutfordringen som dette prosjektet vil løse, er hvordan masseproduksjon av PEM-elektrolyse stacker kan iverksettes som en kosteffektiv prosess som samtidig gir høy kvalitet. Den automatiserte montasjeprosessen er kompleks med flere individuelle steg per celle. Hver celle består av ultratynne komponenter som skal sammenstilles med meget høye krav til posisjonering og innretting. 
Videre er hver enkelt celle-komponent laget av materialer som gir ytterligere utfordringer i montasjeprosessen.
Forsknings- og utviklings utfordringen består også i å designe en optimal smart og lean supply chain som holder bundet kapital på et minimum og iverksetter sirkulærøkonomi-modeller i stack-produksjon for gjenbruk av material.

This project aims at reducing the CAPEX of PEM electrolysers for green hydrogen production by enabling high-volume automated manufacturing of electrolyser stacks. Mass production is necessary to meet the future demand for electrolysers. The Autostack project will build upon the results from the ongoing NFR project Hystack and develop innovative solutions for high volume, zero-defect production of advanced PEM electrolysers. The main goal of the project is to design and validate an automated assembly process for PEM electrolyser stacks enabling up to 500MW/year of stack production

The most prominent research challenge that this project will solve is how mass production of PEM electrolyser stacks can be performed in a cost-efficient manner with the required quality.  The automated assembly process is complex, with several individual steps per cell and very high requirements on positioning and alignment of these components. It is therefore necessary to investigate possibilities for using pre-assembled cell modules or sub-assemblies to increase the final stack assembly efficiency and quality. This R&D challenge can be divided into three categories
•	What is the most cost-effective production line for mass production of PEM electrolyser stacks? 
•	How can quality control be included in an automated production line for PEM electrolysers? 
•	How should production planning be conducted to minimize delivery time for customers, while simultaneously mitigate holding cost for Hystar?

0 antall prosjekter

ENERGIX-Stort program energi

Low cost, high efficiency PEM electrolyser stack

Tildelt: kr 16,9 mill.

Prosjektperiode: 2024-2026

Sted: Akershus

ENERGIX-Stort program energi

Unlocking the Full Potential of Electrolysis with Next-Generation Proton Exchange Membrane Stacks (UNICORN)

Tildelt: kr 9,1 mill.

Prosjektperiode: 2023-2026

Sted: Akershus

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Efficient green electrolysis at scale

Tildelt: kr 74 999

Prosjektperiode: 2023-2023

Sted: Akershus

ENERGIX-Stort program energi

Autostack – Optimised and automated Norwegian production of low cost, high efficiency PEM electrolysers

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2024

Sted: Akershus

ENERGIX-Stort program energi

HYSTACK – Low cost, high efficiency PEM electrolyser stack

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2023

Sted: Akershus