2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Teknologi

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Bransjer og næringer

Maritim

Naturmangfold og miljø

Energi

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøteknologi

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

PARTICIPATION AND QUALITY - DEVELOPING A METHOD FOR STRENGTENING THE QUALITY OF MUNICIPAL SERVICES FOR CHILDREN AND YOUTH WITH DISABILITIES

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på år

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fylker

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fagområde

Leder

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, SINTEF Digital avdeling Helse og kommunene Vestvågøy, Stjørdal, Askøy og Horten. Prosjektet har hatt som overordnet målsetting å bidra til å forbedre kommunenes tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Et viktig mål for tjenestene til denne målgruppen er at barn og unge, som ellers står i fare for å bli tilsidesatt og passivisert, får muligheten til å delta på ulike områder som for eksempel skole og fritid, og at de blir inkludert i sosiale sammenhenger.  Barn og unge med funksjonsnedsettelser har rett på tjenester som skal bidra til deltagelse og inkludering, og kommunene har plikt til å legge til rette for og gjennomføre slike tjenester. 
Barn og unge med funksjonsnedsettelser, deres foreldre og tjenesteapparatet er en viktig del av den ekspertisen som naturlig har bidratt til gjennomføringen av prosjektet og til å finne de beste løsningene som kan gi en bedring av kvaliteten på tjenestene. 
En utvidet prosjektgruppe som inkluderer sentral prosjektledelse og ansvarlige medarbeidere i alle fire deltagende kommuner, ble etablert tidlig i prosjektet. Forankring av prosjektstrategien i ledelsen i kommunene ble sikret gjennom en skriftlig avtale med kommuneledelsen. I løpet av prosjektperioden er det gjennomført en rekke møter og workshops (fysiske og digitale), hvor prosjektledelsen møtte kommunene enkeltvis og sammen.
Prosjektet har hatt som mål å utvikle en metode for å gjøre kvaliteten på tjenestene for barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser bedre. Vi har brukt så vel kvalitative som kvantitative metoder i forskningsprosessen. Det er gjennomført fokusgruppediskusjoner med barn/unge, foreldre og tjenesteytere i alle kommuner. Analysene av de kvalitative dataene viser at aktørene ønsker økt vektlegging og bedre tjenestetilbud på blant annet på følgende områder:
•	Kommunal tjenestekoordinering
•	Brukermedvirkning
•	Digitale informasjons og kommunikasjonstjenester
•	Rekruttering, opplæring/veiledning og oppfølging av støttekontakter/BPA
•	Kultur – og aktivitetstilbud og transporttjenester
•	Skolen som integrerende og inkluderende læringsarena
Det er videre gjennomført SWOT-analyser i samtlige kommuner, hvor et bredt spekter av tjenesteytere med ansvar og medansvar for målgruppen i kommunene, gjennomførte en tre timers dialogprosess basert på spørsmål fra prosjektledelsen i prosjektet. 
Til sist utarbeidet vi en spørreundersøkelse, testet denne blant unge (skoleklasser) i en kommune som ikke var en del av prosjektet, før vi gjennomførte den i de fire kommunene. Spørre-undersøkelsen ble sendt ut til de i kommunene som var registrert som barn, unge og unge voksne (0 – 30 år) med funksjonsnedsettelser, og til et tilfeldig utvalg av barn og unge i de fire kommunene. Resultatene fra surveyen viste at barn med funksjonsnedsettelser deltar mindre enn barn uten funksjonsnedsettelser: De opplever større barrierer for deltagelse, de vurderer sin egen deltagelse som mindre, de er mindre fornøyd med egen deltagelse, og de rapporterer lavere faktisk deltagelse.   
Det ble gjennomført tilbakemelding av resultater fra både fokusgruppediskusjonene og surveyen til de fire kommunene. I løpet vårsemesteret 2023 ble det gjennomført en workshop over 2 dager hvor deltakerkommunene sammen med ledelsen i Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) og representanter for Helsedirektoratet deltok. Denne workshopen danner grunnlaget for hvordan erfaringene fra forskningsarbeidet kan implementeres og tas i bruk i andre kommuner. 
Resultatene fra surveyen er blitt delt med de ansvarlige i kommunene som sammen med den sentrale prosjektledelsen og brukerne skal finne ut om og hvordan tjenestene bør endres for å øke deltagelse og inkludering i målgruppen. Dette kan over tid bidra til utvikling av nye strategier og at kommunene finner nye løsninger på utfordringene målgruppen opplever i det daglige. Det skal også over tid måles på nytt for å finne ut om det har skjedd endring i deltagelse og inkludering. Erfaringene med denne måten å måle på skal så kunne deles med andre kommuner i Norge.  
Høsten 2022 - og våren 2023 gjennomførte vi sluttkonferanser i alle deltaker kommunene hvor vi gjennomgikk prosjekt status og resultater på bred basis og hvor vi også fikk kommunene til å diskutere hvordan man skal bygge videre på erfaringene fra prosjektet. 
Prosjektet har i 2021- 2022 sendt inn to artikler for publisering i internasjonale tidsskrift. En artikkel er publisert (IJERPH 2022), mens den andre er til vurdering. Vi har også under utarbeidelse to artikler for publisering i norske tidsskrifter. Prosjektet er i løpet av våren 2023 blitt presentert gjennom 4 avisartikler i de lokalavisene som kommunene sokner til, samt også presentert på kommunenes egne nettsider. Vi har i prosjektperioden også presentert prosjektet på to internasjonale og en nasjonal konferanse.

Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har i sitt mandat forpliktet seg til å arbeide for å etablere et kvalitetsmålingssystem. I forarbeidet til prosjektet engasjerte vi mange organisasjoner; kommuner, brukerorganisasjoner og ulike kompetansemiljø. Disse var involvert i arbeidet med å utvikle struktur og innhold i et fremtidig nasjonalt kvalitetsmålingssystem for nevnte målgruppe. Spesialisthelsetjenesten har en rekke kvalitetsregistre. De aller fleste av disse er knyttet til en diagnosegruppe. Vi er kommet frem til at det ikke vil være mulig å bygge et kvalitetsregister i tradisjonell form, fordi vi i vår målgruppe har brukere som er hjemmehørende i de fleste av de diagnosegruppene det er bygd kvalitetsregistre rundt. Vi trenger, i tillegg til å innhente data fra de eksiterende diagnoserelaterte registrene,  et kvalitetsmålingssytem som kan innhente kvalitative data om barn og unge med funksjonsnedsettelser sin funksjon i hverdagen, med spesiell vekt på data som beskriver deres sosiale deltakelse sammen med andre i de ulike sammfunnssettingene de inngår i. Vi ser på deltakelse som en menneskelig handling som foregår under konkrete betingelser sammen med andre i sosial praksis i forhold til en felles sak (Kissow & Klasson 2018) Vi vil kartlegge betingelsene som de sosiale og fysiske omgivelsene gir vår målgruppe i en kombinasjon med de forutsetningene som individet har. Skal vi kunne utvikle, teste og evaluere et kvalitetsmålingssystem bygd på målgruppens hjemmeliv, menneskelige og personlige relasjoner, sentrale livsområder (utdanning, arbeid og økonomi) samt samfunnsdeltakelse og sosialt liv (Witsø 2014), har vi valgt å gjøre det sammen med brukerne og kommunene. I 2018 etablerte vi Mønsterkommunenettverk med fire kommuner. I et samarbeid mellom disse, Kompetansetjenesten og SINTEF, vil vi gjennomføre et fireårig prosjekt som skal gi oss et kvalitetsmålingssystem som kan tas i bruk av resten av landets kommuner.

DELTAKELSE OG KVALITET - UTVIKLING AV METODE FOR Å STYRKE KVALITETEN I KOMMUNALE TJENESTER FOR BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER.

HMMS ønsker sammen med partnere å designe, bygge og teste en enhet som skal produsere elektrisitet for bruk i maritime applikasjoner. Det er beskrevet et teoretisk system for produksjon av elektrisitet av LandTech vha varmepumpe og stirling motor der varm epumpen lager en kunstig kald side for en Stirlingmotor som driver en generator. Jo større temperaturforskjell jo større energiutbytte. Spesielt er det fordelaktig å senke temperaturen i det kalde området ned mot - 175 C. Ved oppvarming igjen til omgivels es temperatur kan en benytte sjøvann eller omgivelsesluft. Derved tilføres energi til prosessen fra omgivelsene. Hovedprosjektet vil utvikle og verifisere et varmepumpe/Sterling kraft aggregat for elektrisitets produksjon i størrelsesorden 1-2 MW.

Forpro sjektets hovedmål er å sikre bred deltagelse av relevante bedrifter og forskningsmiljøer. Dette gjøres ved å innhente informasjon og utforme presentasjoner. Det vil bli avtalt møter med et utvalg av aktører for presentasjon av konseptet. Det vil bli søkt  å gjøre avtaler med potensielle deltagere til en hovedsøknad. Typiske partnere vil være rederinæringen, verftsindustrien, utstyrsleverandører, universitets og høyskole sektoren og tjenesteleverandører. Basis for fordeling av rettigheter vil bli utarbeidet . 
Det vil bli lagt vekt på å utforme en CTR katalog over oppgaver som skal utføres for sikre gjennomarbeidede målsetninger og prosjektplaner.Forprosjekt har som målsetting å lede fram til et Innovasjonsprosjekt i næringslivet i MAROFF.

Varmekraftmaskin
Til bruk i maritime applikasjoner

The planned innovation is to design and build an Electrical Power Supply Ship (EPS-Ship). By positioning the EPS Ship alongside larger ships docked at port, the electrical power supply ship shall be able to deliver sufficient electricity to replace the sh ips own electricity production -cold ironing.The most important part of an EPS-Ship is the onboard power plant which is to be developed through this project.
The principle idea is to develop a new generation of ship machinery that has significantly lower  specific fuel consumption and lower emission of harmful substances and greenhouse gasses than traditional machinery. In order to achieve this we aim for a hybrid machinery plant, i.e. that it consists of several types of power generating components and en ergy storages such as fuel cells, batteries, gas engines, steam turbines, boilers and heat recovery systems that can operate alone or in various combinations.

Objectives:
WP 1: Project administration

WP 2: System Specification and Procedures
Selection o f suited components
Simulations of total system 
Scaling of electricity generating components
Transmission of electricity to customer ship
Positioning of EPS Ship for electricity transmission
Starting and safety gases

WP 3: Heat energy to electricity
Con cept studies 
Evaluation of new and emerging technologies
Simulation of total system
Optimization and scaling studies
Operational flexibility studies/dynamic simulations

WP 4: System control
Control and balancing of power station and power supply systems 
Control of hybrid system towards a operational profile
Energy storing control strategies
Modeling of systems
Simulation of system

WP 5: Evaluating measures to reduce air emissions in large port cities:An economic literature review
Literature study
Colle ct available data
Analysis

Development of hybrid power generating system for Electrical Power Supply Ship

0 antall prosjekter

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Varmekraftmaskin Til bruk i maritime applikasjoner

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2013-2013

Sted: Vestland

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

Development of hybrid power generating system for Electrical Power Supply Ship

Tildelt: kr 4,2 mill.

Prosjektperiode: 2011-2013

Sted: Vestland