2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Humaniora

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Midlene fra MILUTARENA-Formidlings- og koordineringstiltak knyttet for miljø- og utviklingsforskning fordelt på år

Midlene fra MILUTARENA-Formidlings- og koordineringstiltak knyttet for miljø- og utviklingsforskning fordelt på fylker

Midlene fra MILUTARENA-Formidlings- og koordineringstiltak knyttet for miljø- og utviklingsforskning fordelt på fagområde

GBIF Node Manager for Norway

Global Biodiversity Information Facility (GBIF) er en internasjonal forskningsinfrastruktur for åpen data, finansiert av deltagerland. Den lar hvem som helst, hvor som helst, få tilgang til primærdata om alle typer liv på jorden, delt via den globale portalen www.gbif.org og gjennom nasjonale og tematiske portaler. GBIF opererer gjennom et nettverk av deltakernoder som koordinerer informasjon om biologisk mangfold for deltakerland og organisasjoner. Dataene publiseres av mange institusjoner fra hele verden med full støtte for FAIRs åpne dataprinsipper (finnbar, tilgjengelig, interoperabel, og gjenbrukbar). Ved å oppmuntre og hjelpe institusjoner til å publisere data i henhold til vanlige standarder, muliggjør GBIF forskning som tidligere ikke kunne utføres og informerer om bedre beslutninger om bevaring og bærekraftig bruk av planetens biologiske ressurser.

GBIF ble etablert i mars 2001, etter anbefaling fra OECD Mega-science Forum i 1999. Norge ble stemmeberettiget medlem i april 2004. Den norske deltakernoden, GBIF Norge (www.gbif.no), ble etablert i 2015. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum (UiO NHMO) er vertskap for GBIF Norge i nært samarbeid og koordinering med Artsdatabanken (NBIC, Artsdatabanken.no), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), UiT Norges arktiske universitet (UiT), og Universitetet i Bergen (UiB). GBIF Norges oppgave er å gjøre informasjon fra norske samlinger og andre kilder tilgjengelig for det internasjonale GBIF-nettverket og å koordinere GBIF-relaterte aktiviteter i Norge. GBIF Norge bidrar i undervisningen ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo med fokus på tilgang til og bruk av artsdata. Vi jobber aktivt med å forbedre kvaliteten på datasettene publisert i GBIF fra Norge. GBIF Norge tilbyr en plattform for implementering av permanente og resolverbare identifikatorer for norske datasett.

Totalt fasiliterer GBIF Norge (i november 2023) publisering av 49,2 millioner poster som dekker 57 392 arter fra 426 datasett ved mer enn 38 norske institusjoner til GBIF-nettverket. Flere enn 204 vitenskapelige artikler med fagfelleevaluering siterer artsdata fra Norge formidlet via GBIF. Den globale GBIF-portalen inkluderer (i november 2023) 2,6 milliarder dataposter fra 90 990 datasett ved mer enn 2 141 datapubliserende institusjoner over hele verden. Flere enn 9 508 vitenskapelige artikler med fagfelleevaluering siterer artsdata formidlet via GBIF.

GBIF—the Global Biodiversity Information Facility—is an international network and data infrastructure funded by the world's governments and aimed at providing anyone, anywhere, open access to data about all types of life on Earth.

GBIF operates through a network of Nodes which coordinates the biodiversity information facilitation of participant countries and organizations, collaborating with each other and the Secretariat to share skills, experiences, and technical capacity. The data are published by many institutions from around the world and include scientific names data, primary distribution and monitoring data on plants, animals, fungi, and microbes. By encouraging and helping institutions to publish data according to common standards, GBIF enables research that could previously not be performed and informs better decisions to conserve and sustainably use the biological resources of the planet.

Strategic priorities

1. Empower global network
Ensure that governments, researchers, and users are equipped and supported to share, improve and use data through the GBIF network, regardless of geography, language, or institutional affiliation.

2. Enhance biodiversity information infrastructure
Provide leadership, expertise, and tools to support the integration of all biodiversity information as an interconnected digital knowledgebase.

3. Fill data gaps
Prioritize and promote mobilization of new data resources which combine with existing resources to maximize the coverage, completeness, and resolution of GBIF data, particularly with respect to taxonomy, geography, and time.

4. Improve data quality
Ensure that all data within the GBIF network are of the highest possible quality and associated with clear indicators enabling users to assess their origin, relevance, and usefulness for any application.

5. Deliver relevant data
Ensure that GBIF delivers data in the form and completeness required to meet the highest-priority needs of science and, through science, society.

Global Biodiversity Information Facility, Norwegian node 2021-2025

NTNUs publiseringsordning har betalt kr. 12 410 831 i støtte for å dekke artikkelavgifter for Open Access publisering i 2021. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler ved NTNU:
• Publiseringsordningen gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
• Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
• Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
• Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
• Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter (abonnementsfinansierte).
• Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
• Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs publiseringsordning. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom ordningen.
• Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
• Man kan be om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert. Søknad om støtte sendes til publishing@ub.ntnu.no

NTNUs publiseringsordning, søknad STIM-OA 2021

NTNUs publiseringsfond har betalt kr. 8 808 037 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publisering i 2020. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs publiseringsfond:
* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter (abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert. Søknad om støtte sendes til publishing@ub.ntnu.no
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2020

NTNUs publiseringsfond har betalt kr. 5 838 013 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publisering i 2019. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs
publiseringsfond:
* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over
publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort
omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter
(abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som
kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende
inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen.
Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student,
eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også
framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering
der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid
besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære
prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for
vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom
fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks
etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er
publisert. Søknad om støtte sendes til publishing@ub.ntnu.no
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU
Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende
kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2019

NTNUs publiseringsfond har betalt kr. 4 098 160 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publisering i 2018. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs publiseringsfond:
* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter (abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert. Søknad om støtte sendes til publishing@ub.ntnu.no
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2018

NTNUs publiseringsfond har betalt kr. 2 848 418 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publiserng i 2017. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs publiseringsfond:

* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter (abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også
framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom
fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert.
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2017.

NTNUs publiseringsfond har betalt kr.1 605 328 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publiserng i 2016. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs
publiseringsfond:

* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter
(abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også
framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom
fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert.
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU
Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2016.

NTNUs publiseringsfond har betalt kr.1 117 688 i støtte for å dekke artikkelavgifter for åpen publiserng i 2015. Det søkes om midler fra STIM-OA for å dekke 50% av dette beløpet.

Retningslinjer for støtte til åpen publisering av tidsskriftartikler for NTNUs publiseringsfond:

* Fondet gir støtte til dekning av forfatterbetaling (APC) i Open Access tidsskrifter.
* Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals, DOAJ.
* Tidsskriftet skal være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBHs register over publiseringskanaler.
* Det gis ikke støtte til tilleggsavgifter, fargetrykk, ekstra illustrasjoner, stort omfang osv.
* Det gis ikke støtte til publisering i hybridtidsskrifter (abonnementsfinansierte).
* Det er bare korresponderende forfatter (Corresponding Author) som kan søke om støtte. Det er den forfatter som er ansvarlig for å sende inn manuskriptet til tidsskriftet og som følger opp publiseringsprosessen. Vedkommende må ha tilhørighet til NTNU som tilsatt, student, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker. Denne tilhørigheten skal også framkomme i artikkelen, ved angivelse av forfatterens institusjonsadresse.
* Normalt gis det ikke støtte til artikler som er resultat av ekstern finansiering der midlene kan dekke forfatterbetaling. Forskningsrådet har imidlertid besluttet at artikkelavgifter ikke skal inngå som driftskostnad i ordinære prosjektsøknader, men vil i stedet støtte NTNUs fond. Betaling for vitenskapelige OA-artikler knyttet til Norges forskningsråd skjer gjennom fondet.
* Artikkelen skal registreres i Cristin og publisert versjon lastes opp straks etter publisering.
* Man kan søke om støtte når som helst i prosessen før artikkelen er publisert.
* Retningslinjene vedtas av Rektor og administreres av NTNU Universitetsbiblioteket.
* Retningslinjene kan endres uten varsel, men det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.
* Avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.

0 antall prosjekter

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsordning, søknad STIM-OA 2021

Tildelt: kr 2,8 mill.

Prosjektperiode: 2022-2022

Sted: Trøndelag - Trööndelage

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2020

Tildelt: kr 2,5 mill.

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2019

Tildelt: kr 2,7 mill.

Prosjektperiode: 2020-2020

Sted: Trøndelag - Trööndelage

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2018

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Trøndelag - Trööndelage

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2017.

Tildelt: kr 1,4 mill.

Prosjektperiode: 2018-2018

Sted: Trøndelag - Trööndelage

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2016.

Tildelt: kr 0,59 mill.

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Trøndelag - Trööndelage

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

NTNUs publiseringsfond, søknad STIM-OA 2015.

Tildelt: kr 0,56 mill.

Prosjektperiode: 2016-2016

Sted: Trøndelag - Trööndelage