2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdep

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Forvaltning

Storbritannia

Ungarn

Italia

Sveits

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Miljøteknologi

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Landbruk

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på år

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på fylker

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på fagområde

Professor

IPEN will describe and discuss the interdependence and the interplay between innovation, public perception, bioethics and images of nature in modern biotechnology. Four sub-projects will examine: * The mapping of the Salmon-genome, Bio-banks and bio-consulting as examples of Norwegian innovation. * Public perception as monitored in survey (Eurobarometer) and revealed in focus groups and public discourse, * The institutionalisation of bio-ethics with a view to its relation to risk assessment as well as its ambiquity and political function. * Images of nature, as the manipulative, the authentic and the instrumental, and attempts at new  conceptualisations of nature, nature-society and nature-environment. The approach is interdisciplinary, originating in the humanities and the social sciences. The methodology includes STS-studies, theories of innovation, anthropological descriptions, interviews, survey and focus groups, normative philosophy and analyses of  institutionalised consequences, typologies and images.

Innovation, Perception, Ethics and Nature (IPEN)  tidl. ESB/KS 156232/510

Kun hvert sjette eple som selges i norske butikker er dyrket i Norge. Det er et landbrukspolitisk mål om å øke norsk produksjon, og med egnede sorter vil det bli mulig å utvide produksjonen og dermed sørge for bedre norskdekning i det som tradisjonelt har vært norsk sesong, fra august til desember. Takket være ny lagringsteknologi har det også blitt mulig å utvide salget av norske epler utover vinteren og våren. Enkelte av fruktpakkeriene har tatt i bruk de nye teknologiløsningene. De har erfart at kvaliteten på eplene ved høstetidspunktet påvirker lagringsevnen, og dermed kvaliteten på frukten som skal selges i butikkene senere. For å lykkes med å utvide den norske eplesesongen, er det avgjørende at frukten ved levering til fruktlager har den kvaliteten og lagringsevnen som trengs.  

SmartFrukt skal teste ut nye tiltak i frukthager i seks fruktdyrkingsdistrikter, for å forbedre produktkvaliteten. På fruktlagerne skal det, ved hjelp av ny holdbarhets- og lagringsteknologi, testes ulike metoder for å bevare kvaliteten gjennom lagringsperioden. Målet er å utvikle sortsspesifikke dyrkingsmanualer og lagringsregimer. For å lykkes med dette, er det også helt nødvendig å etablere nye kommunikasjonsløsninger mellom de ulike leddene i verdikjeden. Det vil åpne for at alle kan lære av, og agere på grunnlag av, informasjon og data som generes. Dette gir produsentene muligheten til å lære av egen drift, samt se effekten videre i verdikjeden.  

Dette krever at alle deltagerne i prosjekt SmartFrukt jobber på tvers av arbeidspakker og de etablerte strukturene i verdikjeden, fra fruktdyrkere, via landbruksrådgivere og pakkeriene til produsentorganisasjonene. Denne arbeidsformen skiller seg fra tradisjonell prosjektorganisering, men vil være helt avgjørende for å nå prosjektmålet og realisere verdiskapingspotensialet i prosjektet. Dersom det lykkes, kan modellen og arbeidsformen overføres til andre kulturer i grøntnæringen.

Det er landbrukspolitiske mål om landbruk i hele landet og økt verdiskaping. Grøntutvalget 2020 sin ambisjon er økt forbruk av frukt og grønt med 75 %, samt 50 % økt norskandel. Norsk fruktnæring vil bidra med økt produksjon og utvidet salgssesong. Norske forbrukere vil ha norske epler, men de må ha en etterspurt kvalitet. For å sikre eplekvaliteten etter høsting er alle norske fruktpakkerier i gang med fornying og optimalisering av håndteringen. Dette setter nye krav til kvalitet. I SmartFrukt skal fruktdyrkere og rådgivning inkluderes i forbedringsarbeidet. Det mangler helhetlig kunnskap om sammenhenger mellom det som blir gjort i hagene og hvilken smakskvalitet og lagringsevne frukten har, samt økonomiske konsekvenser for både produsent og fruktlager. 

I SmartFrukt skal det etableres forsøksfelt i alle fruktdistriktene. I disse skal ulik og ny praksis for tynning, høsting og andre tiltak prøves ut og demonstreres. Epler skal leveres til de ulike fruktpakkeriene og utsettes for ulike og nye tiltak, og forskjellige lagringsforhold i inntil seks måneder etter høsting. Det vil gi ny informasjon om effekt på kvaliteten, som videre vil ha innvirkning på både produsent- og fruktpakkeriøkonomi. Helhetlig kunnskapsbygging med samarbeid på tvers av ulike fagområder i samme forsøk, omfattende digitalisering, formidling av eksisterende og ny kunnskap, samt etablering av effektive kommunikasjonskanaler mellom fruktdyrker og fruktpakkeri, skal sikre motivasjon og gi grunnlag for smarte valg hos fruktdyrkere og fruktpakkeri, samt gode systemer for kunnskapsdeling. Målet er å løfte de to første leddene i verdikjeden sitt kunnskapsnivå, bedre samhandlingen og kommunikasjonen slik at forståelse for konsekvenser av egne valg blir implementert i begge ledd. Det langsiktige målet er å sikre norskproduserte epler med unik smak til forbrukere fra august til mars hvert år. 

Deltagere er fruktdyrkere, Gartnerhallen, Nordgrønt, GPS, alle norske fruktpakkerier, NLR og NIBIO.

Smarte løsninger i epledyrking sikrer kvalitetsepler til forbruker

Tunnelar over søtkirsebærtre opnar for to nyvinningar på søtkirsebærmarknaden; økologisk dyrka frukter og frukter mogne i september. A.L. Gartnerhallen ynskjer  både auka eksport av søtkirsebær og å stetta den auka etterspurnaden etter økologisk dyrka grø ntprodukt med å kunne tilby søtkirsebær. Konkurransen på eksportmarknaden er mindre i slutten av den norske sesongen og ved å utvida denne er det potensiale for auka inntening og auka eksport. Søtkirsebær er ei frukt som har store utfordringar i dyrkinga,  der den største er å unngå at fruktene rotnar. I tillegg kan ulike insekt som kirsebærfluge og kirsebærbladlus skapa store problem. Dyrking under tunneldekke vil løysa mange av desse utfordringane. I tunnelar er trea turre, det ligg ikkje til rette for u tvikling av ròtesoppar og det er lov å setja ut nytteorganismar mot skadeinsekt. Tunnelar kan også brukast til å endra klimaet gjennom ulike luftestrategiar og bruk av ulike duktypar for slik å utvida sesongen. Myhrene AS er skandinavisk agent for Haygrov e som produserar og sel plasttunnelar til hagebruksproduksjon i heile verda. Gjennom eit prosjektet der det er samarbeid og kunnskapsutveksling mellom dyrkarar, rettleiarar, omsetjingsledd, interesseorganisasjonar, Haygrove og deira lokale representantar,  leverandørar av nytteorganismar og forskningsmiljø i 7 land ynskjer AL Gartnerhallen saman med Myhrene AS å få fram så mykje kunnskap at søtkirsebær kjem på marknaden i september og at økonomisk sikker økologisk dyrking av søtkirsebær vert mogleg i Noreg .

Tunneldekke over søtkirsebær- eit verkemiddel for å forseinka mogninga og økologisk produksjon

AL Gartnerhallen og BAMA ynskjer å stette etterspurnaden etter økologisk frukt hjå sine kundar, og vi har sett oss som mål at minst 15 % av fruktomsettinga skal vere norskprodusert økologisk vare innan 2015, noko som er i tråd med regjeringa sitt mål. Der som Gartnerhallen/BAMA skal nå dette målet, må produksjonen aukast raskt, og han må sentrerast til klynger av produsentar for å lette omsettinga. Mykje kunnskap om økologisk fruktproduksjon er opparbeidd gjennom tidlegare og pågåande FoU-prosjekt, men kun nskapen er i altfor liten grad prøvd ut systematisk og i større skala hjå økologiske produsentar. I prosjektperioden skal opparbeidd kunnskap implementerst hjå etablerte og nye økologiske fruktprodusentar. Vi vil gå inn i eksisterande økologiske felt i So gn, Hardanger og Telemark og samanlikna plantingar som skil seg i dyrkingsintensitet, fordi praktisk erfaring og FoU indikerer at eit meir ekstensivt system (anna treforming, andre grunnstammer, annan planteavstand, meir sorts- og artsblanding) enn ved ko nvensjonell dyrking kan vere fordelaktig for å redusere angrep av skadegjerarar og oppnå gode avlingar i økologisk dyrking. Det skal også etablerast eit forsøksfelt med eple og plommer der eit intensivt og eit noko meir ekstensivt system vert samanlikna. Det fins fortsatt ein del uløyste plantevernproblem i økologisk dyrking, og i dette prosjektet vil vi spesielt ta del i utvikling av ny kunnskap om planteluktstoff mot rognebærmøll og bruk av nytteorganismar mot viktige skadedyr. Kunnskap om dyrkingstekni kk, regelverk, økonomiske støtteordingar og politiske føringar skal formidlast til potensielle og etablerte økologiske fruktdyrkarar gjennom nasjonale kurs. For å lette omsetting og betre dyrkarmiljø skal det i prosjektperioden etablerst dyrkarklynger run dt tre pilot-mottak for frukt i Sogn, Hardanger og Telemark. Informasjonsflyt mellom dyrkar, mottak, grossist, omsettingsledd og forbrukar er ein viktig del av prosjektet.

Norsk produsert økologisk frukt til forbrukarane

Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2- 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette vil det skaf fes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter.  

Ved oppal av planter på friland i Norge ser det ut til at jordbær og bringebærplantene ikk e danner nok sidekroner og -skudd, og heller ikke utvikler nok blomsteranlegg og -knopper til å gi en god avling. Tilfredsstillende avmodning, og god kvilebryting for plantene er også en utfordring. Vi vil derfor finne frem til metoder for å kompensere fo r en for kort periode med kort dag og gunstig temperatur om høsten. For å kunne gjøre det trengs mer grunnleggende kunnskap om hvordan de klimatiske forholdene påvirker vekst, kvile og blomsterknoppdanning hos jordbær og bringebær.
 
Gartnerhallen og sama rbeidende bedrifter vil bruke kunnskapen fra de vekstfysiologiske forsøkene for å utvikle metoder til å lage produksjonsklare planter. For Gartnerhallen betyr salg av produksjonsklare planter økt verdiskaping i Norge, og økte muligheter for eksport av pla nter om prosjektet lykkes. For norske bærprodusenter betyr tilgang på produksjonsklare planter nye muligheter for å øke produksjonen, fordi de vil kunne utvide salgssesongen for friske bær. De vil også kunne anvende resultater fra de vekstfysiologiske for søkene til å utvikle bedre produksjonsopplegg. Salg av bær til friskkonsum er i sterk vekst i Norge, med stort potensial for ekspansjon i tiden fremover, også på et internasjonalt marked. Mange av bærprodusentene i Norge er medlemmer av Gartnerhallen, sli k at dette prosjektet vil legge grunnlag for en betydelig verdiskapning for Gartnerhallen totalt sett.

Utvikle kunnskap og metoder for å produsere gode produksjonsklare planter av jordbær og bringebær

Norsk potetomsetning og –og dyrking har de senere år vært preget av nedgang i forbruk og en økende import av potet bådet til matpotet, ferskforedling og industriell anvendelse. Endrede bruks- og kostvaner har vært medvirkende årsak til nedgangen, men vari erende kvalitet på brukstidspunktet og at norske poteter har vært mindre godt egnet for de nye bruksområdene, har bidratt til den negative utviklingen. Prosjekteierne vil gjennom prosjektet legge opp til en strategi som skal snu denne utviklingen. Gjennom forskning og utviklingsaktiviteter i samarbeide med ledende institutter, enheter og dyrkingsmiljøer vil problemer som angår alle ledd i verdikjeden bli  studert og utbedret. Utvikling av bruks- og markedstilpassede sorter, optimalisering av dyrkingsteknikk og behandling gjennom verdikjeden vi stå sentralt i prosjektet sammen med kartlegging av forbrukerønsker og –holdninger. Prosjektet har som mål og øke  produksjon og foredling av norsk matpotet i løpet av prosjektperioden med 2% samtidig som norsk matpotetproduksjon og omsetning gjøres forbrukerorientert. Målet vurderes som oppnåelig gjennom samarbeide med alle i verdikjeden involverte parter og med nor ske spisskompetansemiljøer på området som støttespillere.

0 antall prosjekter

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Smarte løsninger i epledyrking sikrer kvalitetsepler til forbruker

Tildelt: kr 0,82 mill.

Prosjektperiode: 2023-2027

Sted: Oslo

BIONÆR-Bionæringsprogram

Tunneldekke over søtkirsebær- eit verkemiddel for å forseinka mogninga og økologisk produksjon

Tildelt: kr 6,1 mill.

Prosjektperiode: 2007-2013

Sted: Oslo

BIONÆR-Bionæringsprogram

Norsk produsert økologisk frukt til forbrukarane

Tildelt: kr 5,3 mill.

Prosjektperiode: 2007-2012

Sted: Oslo

MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Utvikle kunnskap og metoder for å produsere gode produksjonsklare planter av jordbær og bringebær

Tildelt: kr 1,4 mill.

Prosjektperiode: 2006-2010

Sted: Oslo

JORDBRUK-Jord, planter og husdyr

Forbrukerorientering av norsk matpotetproduksjon og omsetning.

Tildelt: kr 0,75 mill.

Prosjektperiode: 2000-2005

Sted: Oslo