2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2016

2017

2018

2012

2015

2013

2014

2010

2011

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Kultur- og likestill

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Klima- og miljødepar

Diverse

Arbeids- og sosialde

Barne- og likestilli

Justis- og beredskap

Kommunal- og moderni

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Medisin og helsefag

Oslo

Akershus

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Helseforetak

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskningssenter

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

FNs Bærekraftsmål

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

IKT forskningsområde

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Utdanning

Bransjer og næringer

Covid19

Digitalisering og bruk av IKT

Velferd

Grunnforskning

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. 

Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge. 

Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.

Within a typical classroom, the onset of puberty occurs four years earlier for the first developing girl than for the latest developing boy. However, it is not clear how these large inter-personal differences affect school performance and educational trajectories, with previous studies finding negative effects of both early and late pubertal timing on school performance. This project therefore aims to provide new knowledge on how variation in pubertal timing affects school performance during adolescence and inequalities in education later in life, and to assess policies that could mitigate adverse consequences of such relationships.

To this end, we will use data from Norway and Denmark that combine cohort studies with extensive register data in both countries. We will use height-based measures of puberty and questions about sexual maturity from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC) as well as diagnosed pubertal disorders, linked to school performance from national registers. We will study how early or late pubertal timing is associated with school performance, whether these associations depend on early childhood development and peer context, and whether pubertal timing relates to educational choices. Furthermore, we will consider whether an extra school year in Denmark mitigates adverse consequences of pubertal timing for educational achievement, and whether education was affected by the introduction and abolishment of an extra school year after lower secondary school in Norway. 

With a longer perspective, we will study how age at menarche has evolved over almost 100 years using MoBa and the Cohort of Norway study, and assess how it relates to socioeconomic background during the last half century. This data will also be used to study how age at menarche is related to educational attainment of women and school performance in the next generation.

Pubertal Timing and Inequalities in Education

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på år

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fylker

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fagområde

Professor

The EU Blue-Action project has provided fundamental and empirically grounded, executable science that quantifies and explains the role of a changing Arctic in increasing predictive capability of weather and climate of the Northern Hemisphere. It has involved both climate scientists and stakeholders that together have developed reliable climate services. 

In RCN Blue-Action, UiB has extended its contribution to the EU project by better understanding the mechanisms for climate prediction in the Nordic Seas and Arctic using the Norwegian Climate Prediction Model. We have shown that sea surface temperatures in this region can be predicted several seasons in advance, because of multi-annual fluctuations of climate; caused by internal dynamics of the climate system and external factors (i.e., global warming). Model simulations and observations from the last decades have shown that interactions between the ocean and atmosphere play an important role in the recent changes in northern hemisphere climate. We have also investigated methodologies to improve climate prediction through better use of oceanic and snow cover observations.

Furthermore, we have increased the international visibility of UiB in the area of climate prediction by greater participation in international meetings and conferences. A key event was the international workshop on North Atlantic and Arctic prediction held in Bergen in 2019. We co-organized the workshop with the EU Blue-Action project, Bjerknes Climate Prediction Unit (https://bcpu.w.uib.no/), and the EU modelling cluster. At the workshop we showcased new scientific findings and led scientific discussions. Overall, such activities have contributed to several newly funded national and international projects on climate prediction where Norwegian partners, including UiB, play leading roles. The RCN Blue-Action project?s research findings and new and strengthened collaborations are contributing to the development of much needed climate services.

EU Blue-Action vil bidra med grunnleggende empirisk og anvendbar kunnskap som tallfester og forklarer rollen til et Arktis i endring for bedre varsling av vær og klima på den nordlige halvkule. Prosjektet bringer sammen forskere og brukere som sammen vil videreutvikle pålitelige og nyttige klimatjenester. UiB skal i RCN Blue-Action bygge videre på sin deltakelse i EU-prosjektet ved også å bidra til forbedret forståelse av mekanismene som vil muliggjøre sesongvarlser for De nordiske hav og Arktis, spesielt ved bruk av den norske klimavarslingsmodellen (NorCPM). Vi vil videre styrke UiB og Norges synlighet innenfor dette viktige forskningfeltet ved økt deltakelse på sentrale internasjonale møter og arenaer.

Sesongmessig klimavarsling i Norskehavet

Innvandrere fra ikke-vestlige land har en betydelig overhyppighet av psykiske helseproblemer. Vi ønsker å gjennomføre en nasjonal dagskonferanse med fokus på psykisk helse rettet mot innvandrerbefolkningen og beslutningstagere. Målsetningene er å bidra ti l å avstigmatisere psykiske plager i innvandrerbefolkningen,øke kunnskapsnivået om psykisk helse og psykiske helsetjenester i innvandrerbefolkningen, forbedre forskningsformidlingen til innvandrerbefolkningen, bedre kontakten mellom forskere, innvandrere  og beslutningstagere, gi innvandrerbefolkningen økt empowerment i forhold til håndtering og forebygging av psykiske plager, og fremme nasjonal nettverksbygging. 

Målgruppen for arrangementet er innvandrerorganisasjoner og beslutningstagere i stat og komm une. Slike innvandrerorganisasjoner kan potensielt sett være et viktig ledd i forhold til både helsefremmende, forebyggende tiltak og behandlingstiltak i innvandrerbefolkningen. I denne forbindelse melder det seg et gjensidig behov for kompetanseheving og  nettverksbygging både hos beslutningstagere og i innvandrerorganisasjoner. Vi vil derfor ta utgangspunkt i IMDIs oversikt over etniske foreninger samt egne innvandrernettverk og sende ut en invitasjon til deltagelse i konferansen til relevante foreninger . I tillegg vil vi invitere spesifikke beslutningstagere fra Helsedirektoratet, IMDi, Bufdir, Rådet for psykisk helse og på kommuneplan.

Arrangementet vil gjennomføres av Folkehelseinstituttet i samarbeid med NAKMI, RBUP, NKVTS, KIM og MiRA-senteret.

Migrasjon og psykisk helse

TIM-studien har effektevaluert et ny lavterskel tiltak kalt Mestrende barn blant skolebarn i alderen mellom 8 og 12 år. Studien ble gjennomført med en randomisert kontrollert studiedesign i 36 skoler med 266 barn, mens 428 barn har besvart etterundersøkelsen og deltatt i kontrollskoler (totalt 36 skoler). Hovedmålsettingen med studien var å undersøke programmets effekt og aspekter som er viktig for implementering av tiltaket. 
I den siste datainnsamlingen har minst en foresatt til 75% av barna i studien foresatt besvart spørsmålene. Hos barna og lærerne var svarprosenten opp mot 100%.
Resultatene viser at intervensjonen Mestrende barn ga en signifikant reduksjon i engstelige og depressive symptomer selvrapportert av barna sammenlignet med kontrollgruppen hvor intervensjonsgruppen hadde en dobbelt så stor symptomreduksjon på angst og depresjon sammenlignet med kontroll gruppen. Foreldrene rapporterte generelt sett lavere symptomnivå enn barna gjorde, men også de rapporterte en signifikant reduksjon i depressive symptomer hos barna. Disse resultatene har stor sett holdt seg stabilt i oppfølgingsundersøkelsen ett år etter avsluttet intervensjon.
Vi opplever stor interesse fra kommunale tjenester angående videreføring av tiltaket og kartleggingsmetoder. Samtidig arbeider fire stipendiater sammen med forsker og veileder fra Universitet, RBUP Øst og sør, RKBU Midt og RKBU Nord med publisering av flere forskningsresultater.

Background:  High levels of anxiety and depression are common psychological symptoms among children and adolescents that often affect them negatively in multiple life domains, and are possible precursors of disorders. Despite high prevalence rates, relati vely few children with emotional problems are referred for treatment, indicating the need for preventive approaches.  
Aims: Evaluation of a new indicated preventive program in schools: Coping Kids, to reduce high levels of anxiety and depressive symptoms  among children aged 8 to 10 years.  The program is based on empirically supported treatments, The Coping Cat program and the ACTION program, and developed in collaboration with the program owners. 
Methods: This is a clustered randomized controlled trial . The unit of allocation is 23 schools which are assigned to one of two conditions; The group cognitive behavioral intervention Coping Kids or Treatment as usual (TAU). Assessments will be undertaken at base-line, post treatment, using self-reports questi onnaires for the children (n = 559), and reports on children by parents and teachers. The participants will be reassessed 12 months after the intervention. The primary outcome will be changes in depressive symptoms as measured by MFQ and anxiety symptoms  by MASC. Secondary outcomes will be changes in self-esteem, Life Quality, school and daily functioning. Ethnicity and gender will be studied as moderating factors. 
Collaboration: Active collaboration is established nationally between the three regional c enters in Norway responsible for work with children and adolescents: RKBU-North, RKBU-Mid, and RBUP South and East and with schools/municipalitites in these regions. Internationally P. Kendall and K. Stark will be actively involved in the study.  
Conclus ion: This research aims to evaluate a preventive program in school children with high levels of anxiety and depressive symptoms; early intervention with these children will have important public health implications

Coping Kids: a randomized controlled study of a new indicated preventive intervention for children with symptoms of anxiety and depression

Systematisk kartlegging er en forutsetning for å kunne tilby behandling av høy kvalitet, og for å oppdage effekten av behandlingen som gis. Dessverre mangler kommunehelsetjenesten både tilgang til forskningsbaserte verktøy og kunnskap om bruk av disse. I samarbeid med tjenestene vil vi derfor undersøke muligheten for å innføre ulike validerte måleinstrumenter i kommunale, tverrfaglige psykiske helsetilbud for barn og ungdom. Samtlige instrumenter vil være elektroniske, noe som krever en løpende monitorering og revisjon av den tekniske løsningen, etter tilbakemeldinger fra deltagerne i nettverket.
Forprosjektet er tenkt å være begynnelsen på et nasjonalt samarbeid mellom forskningsmiljøet ved RBUP og RKBU og kommunale psykiske helsetjenester for barn og unge. I tillegg skal vi etablere et samarbeid med andre aktuelle internasjonale og skandinaviske forskningsprosjekter. Gjennom forprosjektet ønsker vi å øke praksisrelevansen til allerede pågående forskning, samt å skape grunnlag for en brukerorientert utvikling av større forskningsprosjekter sammen med tjenestene. Samtidig vil vi utarbeide et system for å få mer systematisk og detaljert tilbakemelding fra brukerne av våre tjenester. Et viktig fokus er blant annet hvordan helsesøster tidlig kan identifisere de som trenger samtale og evt. videre oppfølging. I Norge er det også en ny Nasjonal veileder for helsestasjon, skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjon på trappene. I henhold til hva vi vet om denne, vil en kartleggingssystem for førstelinjetjenesten være relevant. Vi har vært i kontakt med ulike tjenester og helsesøstre, som synes et slikt verktøy virker nyttig og spennende. En systematisk innhenting av data blant barn og ungdom vil være interessant og nyttig med tanke på tidlig indentifisering for eventuell videre kartlegging og målrettet innsats.
Gjennom to samlinger vil vi spre ny kunnskap til praksisfeltet og bidra til å oppdatere tjenesteytere om utviklingen innenfor forskningsbaserte kartleggingsmetoder.

Web-basert kartleggingssystem for kommunale psykiske helsetjenester

Familiens hus/familiesenter er en modell for samordning av de kommunale tjenestene f.eks helsestasjon, svangerskapskontroll, PPT, barnevernstjenesten og åpen barnehage, som i sum skal gi barn og foreldre et mer helhetlig og lett tilgjengelig tilbud i nærm iljøet. På oppdrag fra Helsedirektoratet jobber RKBU Nord for å fremme og videreutvikle modellen.

Konferansen legger til rette for faglige presentasjoner på relevante temaer relatret til Familien hus/familiesenter gjennom innlegg både fra forskere, prakt ikere og innviterte foredragsholdere. Vi har mottatt over 50 innsendte forslag til foredrag, disse kommer også fra land utenfor Norden. Det betyr at konferansen har internasjonal interesse og samler foredragsholdere og konferansedeltakere fra mange land.
 
Konferansens hovedoverskrift er "Providing family support through interprofessional collaboration". Hovedtema i programmet er tidlig intervensjon for familier med utfordringer, møteplasser for foreldre og barn,team-og tverrfaglig samarbeid, barnefattigdo m, sosiale og kulturelle faktorer, forebyggende og helsefremmende tiltak.

Programkomiteen består av tilsammen ni personer. Personene er rekruttert fra Nasjonal gruppe for Familiens hus/familiesenter ved RKBU/RBUPene i Norge, i tillegg består kommiteen av  Mia Montonen (Den finland svenske kompetancecenteret innom det sosial området, Helsinki) og Vibeke Bing (Backa Legehusgruppen, Gøteborg)

The 3rd Nordic Family Centre Conference
Providing family support through interprofessional collaboration
Tromsø 10.-12.June, 2013

KORT
I prosjektet skal vi utvikle et tiltak for å fremme god mental helse hos ungdom. Prosjektet er et samarbeid mellom skolehelsetjenesten i flere kommuner, interesseorganisasjoner, ungdom, og forskere fra RBUP og PROMENTA forskningssenter. 
En nylig nasjonal kartlegging blant helsearbeidere fant et stort behov for effektive tiltak for ungdom med sammensatte vansker, og at emosjonelle problemer er den vanligste årsaken til at ungdom oppsøker hjelp. Forskning viser at mentale helseproblemer har sammenheng med hvordan vi forholder oss til intense følelser, som vi kan ha glede av, men som også kan føre til impulsive eller destruktive handlinger. Å være oppmerksom på følelsene og ta bevisst valg også når de er intense kalles emosjonsregulering, og forskning tilsier gode effekter av tiltak som rettes mot emosjonsregulering. 
Utvikling av tiltaket
Vi har identifisert strategier som bidrar til effektiv emosjonsregulering hos ungdom. Disse funnene må tilpasses norske skolehelsetjenester og ungdom. Derfor vil ungdom, helsesykepleiere, brukerorganisasjoner og forskere være med i utviklingen av tiltaket. Samutviklingen vil være gjennomgående i utvikling, testing og tilpasning av tiltaket, og det vil være fokus på at helsesykepleiere skal kunne gjennomføre tiltaket med tiden og ressursene til rådighet og at tiltaket skal oppleves som nyttig for ungdom. Målet er å skape et effektivt, kortvarig og fleksibelt tiltak for å forebygge mentale helseproblemer hos ungdom. 
Optimalisering av tiltaket
Tiltaket vil evalueres og testes i flere stadier, gjennom jevnlige tilbakemeldinger fra samutvikling, intervjuer med helsesykepleiere og ungdom, og en app for ungdom som får tiltaket. Til sist vil ungdom fra flere skoler delta i en studie som skal teste effekten av tiltaket. Basert på resultatene kan tiltaket tilpasses videre og/eller innføres i flere skolehelse -og andre førstelinjetjenester.

Adolescence is a time for prolific change; biologically, socially, and cognitively. Although many flourish in adolescence, bringing positive experiences and habits with them into adulthood, adolescents increasingly struggle with mental health problems such as anxiety and depression. The accelerating threat of climate change and the constraints imposed upon us due to the covid-19-pandemic exacerbates this development. Meanwhile, Norwegian frontline health care workers report lacking tools to aid adolescents seeking help for mental health problems, despite the high prevalence of such consultations. We will develop and test an intervention that targets a single underlying factor associated with a range of mental health problems – emotion regulation. The ability to endure or accept intense negative emotions or having strategies to employ when overcome by them may counteract and modify the development of mental health problems into disorders. Emotion regulation may therefore be an optimal target for frontline services in promoting resilience and good mental health. In this project, the use of Multiphase Optimization Strategy and feedback loops enables a malleable intervention and a fully transparent process in which adolescents, practitioners and researchers engage equitably. In a factorial experiment, we will test the intervention’s effect and the interplay between intervention elements, including delivery methods and implementation strategies. This warrants an intervention that is relevant for adolescents and practitioners, and that can prevent a range of mental health problems, addressing the need for local preventive mental health care services for youth. It will also generate empirical evidence on implementation and supervision factors of relevance to other service systems. The project will be located at the Regional Centre for Child and Adolescent Mental Health and involves collaboration with PROMENTA, WHO’s Healthy Cities, and several Norwegian municipalities.

Early Prevention of Mental Health Problems: Co-Creating and Optimizing a Brief Evidence-Based Intervention for Adolescents (KORT)

Depresjonsmestring for ungdom (DU) er et kognitivt basert kurs for ungdom mellom 14 og 20 år med lette eller moderate depresjonssymptomer. Målene er å redusere og forebygge symptomer, samt forebygge tilbakefall av depresjon. Gjennom et kurs med ti sesjoner er det lagt vekt på ungdommers egne refleksjoner og aktive deltagelse. Målene skal nås ved at deltakerne forstår sammenhengen mellom tankestil og nedstemthet, at de får kunnskap om faktorer som øker risikoen for nedstemthet og depresjon, samt at de lærer hensiktsmessige mestringsstrategier. Kurset ledes av en trent kursleder og en hjelpe-kursholder. Tiltaket er utviklet av psykolog Trygve Børve, og implementeres i Norge gjennom Fagakademiet. Rådet for psykisk helse eier tiltaket. Kurset har vist seg å redusere depressive symptomer hos ungdom (Garvik et.al., 2013), og Ungsinn har klassifisert det som funksjonelt virksomt på nivå 3 (www.ungsinn.no). I en ny randomisert kontrollert studie vil forskergruppen, i tillegg til å studere effekten på depressive symptomer, undersøke om kurset også kan forbygge frafall i videregående skole. 
For å jobbe med mental helse i skolen er det nødvendig med et samarbeid mellom fagfelt som har kompetanse både innen psykisk helse og utdanning/pedagogikk. Dette forskningsprosjektet er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner fra begge felt. Prosjektleder for studien er Thormod Idsøe (NUBU). I tillegg deltar Serap Keles (postdoktor) og Gørel Bringedal (forskningskonsulent). Prosjektgruppen for øvrig består av Gil Noam (Harvard Medical School/ McLean's Hospital), Edvin Bru (Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger), Margit Garvik (Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger), Knut A. Hagtvet (Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo), Brit Oppedal (Nasjonalt folkehelseinstitutt) og Turid Suzanne Berg-Nielsen (RBUP Øst og Sør).
Totalt tre artikler er publisert i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift, og ett bokkapittel er publisert i en fagfellevurdert antologi. Den ene artikkelen (Effekt-artikkelen) er publisert i tidsskriftet BMC Psychiatry våren 2019 og viser at tiltaket hadde en svak til middels sterkere reduksjon av depressive symptomer enn kontrollgruppen som mottok vanlig praksis ved stedet de var lokalisert. I tillegg er tre artikler relatert til follow-up data og behandlingsintegritet sendt til vurdering. Vi har også deltatt på flere internasjonale konferanser samt den årlige psykologikongressen, og vi har publisert en artikkel i Tidsskrift for norsk psykologforening. Høsten 2019 fikk vi tilgang til registerdata for karakterer og frafall fra fylkeskommunene. Analyser pågår i disse dager.

This project is an effectiveness study of a group based adolescent coping with depression course for upper secondary school students. The main objectives are to generate knowledge about whether it can prevent dropout, as well as to what extent it decrease s depressive symptoms and increases academic and social functioning among the participants. In order to provide mental health interventions in the school context, expertise and cooperation from both the fields of mental health and education is needed. The  proposed project is a collaboration between research institutions from both fields. The relevance of our objectives is based on reports of serious dropout problems in upper secondary schools in Norway. International studies underscore the importance of m ental health as a risk for school dropout. We hope our results can stimulate applied interventions to face the dropout problems in school.

0 antall prosjekter

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Migrasjon og psykisk helse

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2011-2012

Sted: Oslo

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Coping Kids: a randomized controlled study of a new indicated preventive intervention for children with symptoms of anxiety and depression

Tildelt: kr 7,1 mill.

Prosjektperiode: 2014-2019

Sted: Oslo

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Web-basert kartleggingssystem for kommunale psykiske helsetjenester

Tildelt: kr 0,26 mill.

Prosjektperiode: 2016-2017

Sted: Oslo

FOLKEHELSE-Folkehelse

The 3rd Nordic Family Centre Conference Providing family support through interprofessional collaboration Tromsø 10.-12.June, 2013

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2013-2013

Sted: Troms - Romsa - Tromssa

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Early Prevention of Mental Health Problems: Co-Creating and Optimizing a Brief Evidence-Based Intervention for Adolescents (KORT)

Tildelt: kr 15,8 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Oslo

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Effectiveness Study of a CBT based Adolescent Coping with Depression Course to Prevent Dropout in Upper Secondary School

Tildelt: kr 6,9 mill.

Prosjektperiode: 2015-2019

Sted: Oslo

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

The social, psychological, genetic and neurobiological context of pediatric OCD and OCD treatment response

Tildelt: kr 6,0 mill.

Prosjektperiode: 2010-2018

Sted: Oslo

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome

Tildelt: kr 9,6 mill.

Prosjektperiode: 2012-2017

Sted: Akershus

SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Centre for research-based innovation on Mobile Mental Health (ForHelse)

Tildelt: kr 96,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2028

Sted: Vestland

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Knowledge translation in Child Welfare Services: Improving educational outcomes for children at risk

Tildelt: kr 9,9 mill.

Prosjektperiode: 2016-2022

Sted: Oslo