2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Diverse

Samferdselsdeparteme

Nærings- og fiskerid

Forsvarsdepartemente

Digitaliserings- og 

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Grunnforskning

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Konservering av grovfôr for utmerket proteinkvalitet

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på år

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fylker

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fagområde

Associate professor

Protein utgjør 14-15% av tørrstoffet i gras og protein fra gras utgjør hoveddelen av proteininntaket selv hos høytytende melkekyr. Gras er lokalt produsert, og økt utnytting av protein i gras vil redusere behovet for import av protein. I tillegg vil god utnytting av protein i gras sikre utnyttingen av norskprodusert korn i rasjoner til drøvtyggere. Hovedmålet med Engprot prosjektet er derfor å øke kvaliteten av protein fra eng og derigjennom øke utnyttingen av protein fra grovfôr og dermed også utnyttingen av norskprodusert korn. Hovedfokus i prosjektet vil bli å produsere surfôr av gras med høy AAT-verdi. Tidligere forsøk har vist at fortørking sammen med, eller i tillegg til tilsetting av ensileringsmiddel gir restriktiv fermentering, bevarer et høyt innhold av sukker og hindrer nedbrytning av protein, noe som øker AAT-verdien av surfôret. Den økte proteinverdien er dårlig dokumentert i produksjonsforsøk. Dette prosjektet ønsker å gjøre noe med det gjennom fire forskningsområder. Disse er: (1) beskrivelse av grovfôret og restriktiv fermentering, (2) respons av restriktivt fermentert surfôr i produksjonsforsøk med melkeku, (3) omsetningen i vom av restriktivt fermentert surfôr og (4) vurdering av prosjektet ut fra økonomisk og miljømessig bærekraft. Målgruppen for prosjektet er norske husdyrprodusenter og deres produksjon av grovfôr, og norske produsenter av korn til kraftfôr. Om prosjektet blir vellykket vil det gi økt bærekraft for norsk produksjon av melk og kjøtt. I et bredere perspektiv er å så måte målgruppen konsumenter av norske husdyrprodukt. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (NIBIO), Sveriges landbruksuniversitet (SLU), Aarhus universitet (AU), Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), ADDCON Europe (ADDCON) og TINE. Prosjektet er ledet av NMBU. 
Forsøksaktiviteten er i hovedsak gjennomført som planlagt på tross av Covid-19. Det er gjennomført småskala ensileringsforsøk i regi av NIBIO sommeren 2020 og 2021. Det er gjennomført et produksjonsforsøk med melkeku i 2021 ved Felleskjøpet sin forsøksstasjon på Klepp, og et nytt er planlagt med oppstart desember 2022. Ved NMBU er det sommeren 2021 anlagt et grasareal med reinbestand timotei for bruk i metabolismeforsøk og produksjonsforsøk på melkeku planlagt i sesongen 2022/2023. Ved SLU Umeå er det gjennomført in vitro tester av prøver fra NIBIO og melkekuforsøket. Det foreligger ingen konkrete resultat fra forsøksaktiviteten enda, men fra produksjonsforsøket på melkeku er arbeidet med skriving av vitenskapelig publikasjon påbegynt.

The project proposal EngProt addresses the challenge of increasing the proportion of domestic and human-inedible protein sources in Norwegian ruminant diets. Presently, silages contribute the major part of the crude protein fraction, but their direct and indirect supply of amino acids that can be absorbed in the small intestine (AAT) is very variable. Cost-efficient measures in forage production that sustain a high silage AAT value will be sought developed in the project, and the basic idea is that highly controlled, restricted fermentation during preservation has a considerable potential in this regard. Previous research has confirmed that crop wilting and/or application of acid additives and salts restrict fermentation and preserve water soluble carbohydrates, prevent proteolysis and improve silage AAT. There are indications that both the fraction of rumen undegraded protein and microbial protein synthesis are affected in situ, but positive responses in milk production remain to be validated. These relationships will be investigated in digesta flow studies and production experiments with high yielding cows. Preservation experiments at laboratory scale will be conducted in order to define targeted fermentation patterns for different crops and to find the best options for controlling fermentation. The findings from the experiments will lastly be inputs to feed optimizing models prescribing diets at differing milk yields and then further analysed in a bio-economic linear programming model that establishes optimal farming systems and economic rewards of different silage productions regimes. The model also produces outputs that enable an investigation of constraints and environmental consequences of improved silage protein value in the Norwegian dairy milk production sector.

Forage preservation for premium protein quality (EngProt)

Vinterskolen på Geilo har siden 2001 årlig tiltrukket seg rundt 50 studenter og unge forskere innen eVitenskap for en ukes lang skole. Målet er å tilrettelegge at unge forskere kan bli oppdatert på
nye ideer, metoder og teorier innen eVitenskap, og samtidig samarbeide og utveksle ideer og erfaringer. Skolen er hovedsakelig rettet mot unge forskere innen det norske eVitenskapsmiljøet
på master-, doktor- og postdok-nivå, men er samtidig åpen for bachelorstudenter, seniorforskere, og internasjonale deltakere. I tillegg til å undervise innen spesifikke temaer er det et viktig poeng at skolen skal være en møteplass som fostrer nettverksbygging og kontaktskaping både innen og på tvers av de forskjellige feltene innen eVitenskap. Skolen er tilrettelagt for å knytte nye kontakter
ved at deltakere spiser felles måltider, og har en lang pause midt på dagen kan benyttes til sosiale aktiviteter i skibakkene, samarbeid på hotellet, eller svømming i hotellets svømmebasseng.

Hver vinterskole starter på søndag ettermiddag og avsluttes på fredag etter lunsj. Over den ukelange skolen vil deltakere bli presentert for 24-30 forelesninger og/eller praktiske øvelser (45 minutter hver). Fokuset vil være på avanserte metoder og teorier innen beregningsorientert matematikk, statistikk, og informatikk, og som har anvendelsesområder innen et bredt spekter av eVitenskap. I tillegg til disse forelesningene vil vinterskolen også inneholde en åpen poster-sesjon hvor deltakere kan presentere deres eget arbeid for hverandre. Denne poster-sesjonen har i tidligere år blitt vel mottatt som en mulighet for å skaffe nye kontakter og utveksle ideer.

E-vitenskap er et viktig fagområde for å løse nåværende og kommende samfunnsutfordringer, og dekker samtidig noen av de vitenskapelige temaene hvor utviklingen går raskest. Det er dermed et klart behov for arenaer hvor (særlig unge) forskere og utøvere innen feltet kan møtes og oppdateres på nyheter direkte fra forskningsfronten, og samtidig utveksle erfaringer og kontaktinformasjon. 

Vinterskolene på Geilo avholdes årlig i januar, og samler deltakere, primært doktorgradsstudenter og postdoktorer, fra Norge og utlandet for et ukelangt program der internasjonale og norske forelesere formidler aktuelle tema fra forskningsfronten med vekt på aktiv læring. I tillegg til det faglige innholdet får deltakere kontakt med andre forskere i samme fase av karrièren og anledning til å knytte kontakter som de kan ha glede av gjennom hele sitt yrkesliv.

Arrangementene har pågått gjennom 20 år, og har dermed lang tradisjon for å bringe sammen unge forskere og etablerte foredragsholdere på tvers av fagområder og institusjoner. I perioden 2001-2020 har godt over 1000 personer vært innom skolene, og flere hundre foredrag innen e-vitenskap har blitt gitt innen temaer som partielle differensiallikninger, visualisering, high performance computing, stordata, maskinlæring og mer.

Med dette prosjektet ønsker vi å forlenge dette meget vellykkede arrangementet i perioden 2021-2025.

Geilo Winter Schools 2021-2025

Vinterskolen på Geilo har siden 2001 årlig tiltrukket seg rundt 50 studenter og unge forskere innen eVitenskap for en ukes lang skole. Målet er å tilrettelegge at unge forskere kan bli oppdatert på nye ideer, metoder og teorier innen eVitenskap, og samtidig samarbeide og utveksle ideer og erfaringer. Skolen er hovedsakelig rettet mot unge forskere innen det norske eVitenskapsmiljøet på master-, doktor- og postdok-nivå, men er samtidig åpen for bachelorstudenter, seniorforskere, og internasjonale deltakere. I tillegg til å undervise innen spesifikke temaer er det et viktig poeng at skolen skal være en møteplass som fostrer nettverksbygging og kontaktskaping både innen og på tvers av de forskjellige feltene innen eVitenskap. Skolen er tilrettelagt for å knytte nye kontakter ved at deltakere spiser felles måltider, og har en lang pause midt på dagen kan benyttes til sosiale aktiviteter i skibakkene, samarbeid på hotellet, eller svømming i hotellets svømmebasseng. 

Hver vinterskole starter på søndag ettermiddag og avsluttes på fredag etter lunsj. Over den ukelange skolen vil deltakere bli presentert for 24-30 forelesninger og/eller praktiske øvelser (45 minutter hver). Fokuset vil være på avanserte metoder og teorier innen beregningsorientert matematikk, statistikk, og informatikk, og som har anvendelsesområder innen et bredt spekter av eVitenskap. I tillegg til disse forelesningene vil vinterskolen også inneholde en åpen poster-sesjon, hvor deltakere kan presentere deres eget arbeid for hverandre. Denne poster-sesjonen har i tidligere år blitt vel mottatt som en mulighet for å skaffe nye kontakter og utveksle ideer.

Vinterskolen 2020 handlet om moderne teknikker og algoritmer i HPC, hvor fem eksperter foreleste gjennom uken. I tillegg ble postere fra deltakere presentert på postersesjonen på tirsdag. Totalt var det cirka 50 registrerte deltakere på skolen.

The aim of the project is continue to organize a winter school where young researchers can get updated on new ideas, methods and theories within the eScience field, and simultaneously collaborate and exchange ideas and experience. The schools are primarily aimed at graduate, doctoral, and postdoctoral students in the Norwegian eScience community, but are also open for advanced undergraduate students, senior researchers, and international participants. We aim to make the school a meeting place that facilitates and encourages making new connections both within and across the different scientific disciplines in eScience.

SINTEF has organized winter schools since 2001, and the format and content of the school has varied over these years. We have performed evaluation using anonymous questionnaires to improve the schools, and the feedback we receive is that participants are very content with the current format and organization. We therefore propose to continue with the same format for the period 2016 - 2020. We will continue to perform surveys to constantly improve the organization and scientific content over the next five years.

In the proposed format, each winter school will start on Sunday afternoon and end on Friday after lunch. A series of 24 - 30 lectures (45 minutes each) will be given during the week-long school, focusing on advanced methods and theories in computational mathematics, statistics, and computer science that are relevant to a wide range of applications of national interest. In addition to the lectures, each winter school will also include an open poster session where participants are encouraged to present their own research. This session has in previous years been well received as an opportunity for making new connections and exchanging ideas.

0 antall prosjekter

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Geilo Winter Schools 2021-2025

Tildelt: kr 2,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2025

Sted: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Geilo Winter school in eScience 2016-2020

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektperiode: 2015-2020

Sted: Oslo