2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdep

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Forvaltning

Frankrike

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Målet med dette prosjektet er å optimalisere avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe (NRF) gjennom integrering av NrfTwin. NrfTwin er en digital tvilling av avlsprogrammet for NRF. NrfTwin gjør det mulig å simulere ulike endringer i avlsprogrammet, for å oppnå betydelige og bærekraftige fremskritt for genetisk fremgang, uten at endringene utgjør risiko for endring av genetikken i NRF-populasjonen. Hovedfokuset er å gjøre NRF enda mer bærekraftig, ved å øke effektiviteten og redusere klimagassutslipp. Det første målet er genetisk forbedring av fôreffektivitet og metanutslipp ved bruk av informasjon fra infrarød spektroskopi på melk, som er tilgjengelige for hver ku i Norge. Det andre målet er å optimalisere reproduksjons- og genomiske teknologier i det nåværende avlsprogrammet. Det tredje målet er å analysere potensialet for å heve det nåværende avlsprogrammet, gjennom en effektiv fusjon av informasjon fra både renrasede og krysninger. Resultatene fra prosjektet har nytteverdi også utenfor vår organisasjon. Vi bidrar til økt ressursutnyttelse, redusert klimaavtrykk, forbedret lønnsomhet for bønder og spredning av kunnskap. Prosjektets resultater skal gi en høyere avkastning på investeringen i avlsprogrammet for NRF, og styrker Geno som en mer effektiv og konkurransedyktig aktør i storfeavlsindustrien.

The project aims to improve the Norwegian Red Dairy Cattle (NR) breeding program through the integration of digital twin of Geno's breeding program (NrfTwin) and advanced breeding techniques. By utilizing NrfTwin simulations and data-driven approaches, the project seeks to optimize the breeding program for increased genetic progress in feed efficiency, methane emission reduction, fertility rates, and overall sustainability. The implementation of NrfTwin will enable rapid evaluation of different breeding scenarios and selection criteria without risking the genetics of the national herd. Through multidisciplinary collaboration and advanced data management systems, the project aims to foster innovation, collaboration, and continuous learning within the organization. The innovation addresses the need to improve the environmental impact of dairy cattle breeding by prioritizing traits that promote productivity, efficiency, and sustainability. By incorporating advanced breeding techniques and leveraging genetic advancements, the project aims to enhance the competitiveness of NR genetics in national and international markets. The research also focuses on optimizing the phenotyping, genotyping, and genetic evaluation methodology to maximize selection accuracy and genetic gain. The use of milk infra-red spectra and advanced prediction machinery will further contribute to the optimization of the breeding program. The project has significant positive impacts on society, including increased resource efficiency, reduction of environmental footprint, improved profitability for farmers, self-sufficiency in food production, and dissemination of knowledge. Overall, the project's outcomes will enhance the return on investment in the NR breeding program, positioning Geno as a more efficient and competitive organization in the dairy cattle breeding industry.

NrfTwin: Advancing Sustainable Breeding of Norwegian Red Dairy Cattle through Digital Twin

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

FoodSMaCK - Spektroskopi, Modellering & Forbrukerkunnskap

Midlene fra NOFIMA-FFL-NOFIMAS STRATEGISKE PROGRAMMER-FFL fordelt på år

Midlene fra NOFIMA-FFL-NOFIMAS STRATEGISKE PROGRAMMER-FFL fordelt på fylker

Midlene fra NOFIMA-FFL-NOFIMAS STRATEGISKE PROGRAMMER-FFL fordelt på fagområde

Senior Research Scientist

En målsetting for norsk matindustri er lønnsom produksjon av bærekraftig og sunn mat som appellerer til forbrukerne. FoodSMaCK er et tverrfaglig forskningsprogram som har adressert disse behovene ved tre hovedstrategier: 
1) Vi har etablert ny kunnskap om hvordan sensoriske egenskaper i sunn mat kan justeres for å sikre høy forbrukeraksept og samtidig sunne matvalg. Justering av matens konsistens har vist seg å være en viktig strategi for å unngå overspising. Vi har funnet frem til sensoriske metoder for å undersøke og forstå konsistensens betydning for forbrukeres spiseopplevelse og metthetsfølelse, og vi har undersøkt effekten av individuelle forskjeller knyttet til matinntak og smak. 
Vi har studert sensorisk bitterhet og karakterisert smaken av ulike bitterstoffer som koffein og kinin. Dette er relevant for å få innsikt i preferanser for sunne matvarer som kål og for å beskrive kvalitet på hydrolysater basert på biprodukter fra norsk matindustri.   
Såkalte kreative fokusgrupper kan brukes til forbrukerdrevet produktutvikling. Vi har utviklet testet dette med hell på eldre og ungdom, samt for å undersøke forbrukeres forhold til planteproteiner. Et on-line system for idégenerering rundt sunne produkter er testet ut med ungdommer. 
Vi har undersøkt nye indirekte metoder (analyse av ansikts- og øyebevegelser) for å måle holdninger og preferanser hos barn og for å undersøke forbrukeres ubevisste holdninger til helse (sukker og søtstoffer) og bærekraft (knyttet til matsvinn). Videre har vi studert sensorisk sensitivitet hos barn over tid for å forstå hvordan denne påvirker utviklingen av deres preferanser for mat. Vi har også avdekket sensoriske egenskaper som er bestemmende for hvordan eldre velger næringsrike produkter. 
2) Vi har utviklet ulike raske ikke-destruktive måleteknikker basert på spektroskopi som kan brukes til å overvåke, kontrollere og forstå industriell matprosessering og biokjemiske prosesser. For eksempel en Raman spektroskopisk metode for kvantifisering av ulike sukkerarter i intakte epler. Metoden er interessant for kvalitetssortering og for å studere modning av epler i felt. FTIR kan brukes til å måle kjemiske detaljer i mat, men: Vi har sett hvordan samvariasjon i konsentrasjonene til fettsyrer gjør at metoden kan gi feil resultater. Denne kan håndteres ved bruk av eksperimentelle design, der designede oljeblandinger brukes til å utvikle pålitelige kalibreringer for enkeltfettsyrer.
Det er viktig å utvikle målemetoder som kan brukes industrielt. Vi har vist at Raman-spektroskopi kan brukes til å kvantifisere fett og vannbindingsevne i svinekjøtt, fettsyresammensetning og kollagen i kjøtt, og beinfragmenter i restråstoff fra fjørfe. For sistnevnte anvendelse har vi studert hvordan Raman kan brukes på et transportbånd for kontinuerlig måling i prosess. FTIR metodikk er utviklet for å følge nedbrytning av protein under enzymatisk hydrolyse av biprodukter fra fjørfe. FTIR kan dermed brukes til å studere effekten av variasjon på råstoffet og på ulike prosessinnstillinger. Råvarevariasjoner målt med nær-infrarød (NIR) spektroskopi kan også kobles til de kjemiske og sensoriske egenskapene til de endelige produktene. NIR er utviklet for måling av tørrstoff i både hele poteter og hele osteblokker og vi har studert hvor robust og pålitelig metoden er under industrielle forhold.
3) Vi har utviklet metoder for modellering av store mengder komplekse data, noe som er viktig for både matforskning og matindustrien. Det finnes utallige metoder for dataanalyse, og en viktig del av vår forskning har vært å samordne og forstå egenskapene til eksisterende og nye metoder. Dette har resultert i flere bøker og bokkapitler, samt oversiktsartikler der metoder sammenlignes. I juni 2019 arrangerte vi en internasjonal konferanse om dataanalyse «Scandinavian Symposium of Chemometrics» med 120 deltakere fra alle kontinenter.
Vi har utviklet en innholdsrik verktøykasse for analyse av flere blokker av data som inneholder metoder som SO-PLS og GCA-PCA. Disse metodene er anvendt innen sensorikk og forbrukerforskning, -omics, spektroskopi og prosessdata. Vi har også utviklet metoder for å analysere effekter av eksperimentelle faktorer i forsøk med mange responsvariable, for det meste anvendt på -omics data (genetikk, proteomikk og mikrobiota). Dette inkluderer verktøy for visualisering og signifikanstesting i multivariat ANOVA, rangering av variable, og analyse av responskurver fra intervensjonsstudier.
Innen prosessmodellering har vi utviklet strategier for å predikere kvalitet på sluttproduktet basert både på eksisterende prosessdata og nye spektroskopiske data samlet inn i linja. Innen fluorescensspektroskopi har vi utviklet en metode for å håndtere fargevariasjon på prøvene, noe som vil være viktig for en rekke anvendelser

A main goal for the Norwegian food industry is profitable production of sustainable and healthy foods with consumer appeal. FoodSMaCK is an interdisciplinary research program that will address these needs by means of three main strategies: 1) We will establish research based knowledge about how sensory attributes of healthy foods can be modified to increase palatability and acceptance of such products. We will also investigate and establish approaches of how to guide the consumer to choose healthy foods over less healthy options. Such guidance requires new knowledge on which factors that drive eating experiences, for example information about consumers sensory sensitivity, their psychological traits and their attitudes to food. 2) We will develop novel rapid and non-destructive spectroscopic methods for automatic monitoring and control of food processes. These enabling techniques, based on typically near-infrared, Raman, fluorescence and FT-IR spectroscopy, will be important tools for the food industry to achieve cost-effective processing with optimal utilization of raw materials, stable end quality and a minimum of food loss. This technology also allows automatic sorting of raw materials into main streams and co-streams for optimal processing and value adding. A main challenge is that foods are complex and heterogeneous. 3) We will develop methods for data analysis and modelling based on multivariate statistics. The analysis of large and complex data is challenging but also crucial for most fields of food research as well as for analysis of industrial process data. Modern technology produce huge amounts of data, and the utilization of these depends heavily on the ability to extract relevant information that is interpretable and statistically sound. The research program will develop analytical methods and knowledge that will increase value creation and progress in the Norwegian food industry. A long term synergy with the aquaculture & fisheries sector is expected.

FoodSMaCK - Spectroscopy, Modelling & Consumer Knowledge

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Norsk geitemjølksproduksjon har en viktig rolle i norsk landbruk ved å produsere mjølk og mjølkeprodukter av høy kvalitet basert på utnyttelse av lokale fôrressurser og som landskapspleier. 
TINE har de siste årene satset store ressurser på utvikling av norske geitemjølkprodukter. Dette krever imidlertid geitemjølk av høy kvalitet, og det er derfor viktig å fremskaffe ny kunnskap som kan sikre en ytterligere forbedring av geitemjølkskvaliteten, samtidig som det fokuseres på bruken av norske fôrressurser. 
Genprofilen til den norske geitepopulasjonen er blitt endret ved et effektivt avlsarbeide, og systematisk smittesanering har ført til en forbedret helsestatus i løpet av det siste tiåret. Trolig har dette påvirket næringsbehovet til norske mjølkegeiter, og en revisjon av behovsnormene for energi og protein er påkrevet. 
Prosjektets hovedmål: Frembringe ny kunnskap for å styrke geitenæringens evne til å levere produkter med høy ernæringsmessig kvalitet basert på norske fôrressurser i effektive og bærekraftige produksjonssystemer. 
Prosjektets  delmål: 
- Utvikle nye fôringsstrategier for mjølkegeiter, som gir en optimal utnyttelse av norsk-
   produsert vegetabilsk fett (raps) med et høyt innslag av norsk korn. 
- Utvikle fôringsstrategier som sikrer et høyt beiteopptak i kombinasjon med optimal
   kraftfôrmengde i beitesesongen.
- Oppdatere kunnskapen om norske mjølkegeiters energi- og proteinbehov med utgangspunkt
   i endringer i genetisk profil og forbedret helsestatus det siste tiåret.
- Utvikle bruken av biomarkører som hjelpemiddel for å kontrollere energi- og protein-
   balansen hos høytytende mjølkegeiter, og om mulig å etablere normalnivåer som et hjelpe-
   middel ved forebygging av metabolske sykdommer hos mjølkegeiter og for å unngå
   overfôring med protein.

Siden geita er en drøvtygger (browser) med stor evne til å utnytte grovfôr, vil innhøstet grovfôr og beite alltid utgjøre en viktig del av fôrrasjonen til mjølkegeita. Utstrakt bruk av utmarksbeiter er svært viktig som ledd i en bærekraftig produksjon og er med på å gi norsk geitemjølkproduksjon et godt omdømme. I prosjektet ble det gjennomført et feltforsøk i 18 besetninger med reduserte kraftfôrmengder på beite. Feltforsøket gir grunnlag for å hevde at det er potensiale for bedre utnyttelse av utmarksbeiter ved et lavere kraftfôrnivå på beite. GPS-kart viser at geitene går lenger og utnytter større arealer når de får mindre kraftfôr.
En strategi med henholdsvis rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing ble utprøvd i et feltforsøk med 8 besetninger. Opptrappingshastighet ga ikke signifikant utslag på total avdrått første 90 dager, kg EKM per dag eller formen på mjølkekurven, og det ble konkludert med at sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing stimulerer grovfôropptaket og reduserer risiko for dårlig vommiljø i en kritisk periode. Resultatene fra forsøket viser også at sein opptrapping gir en bedre fôrutnyttelse.
En tilstrekkelig fettforsyning fra fôrrasjonen er svært viktig for å kunne produsere mjølk med høyt tørrstoffinnhold og gode sensoriske egenskaper. Et stasjonsforsøk gjennomført i prosjektet viste at det er mulig å øke andelen umetta fett i geitemjølk ved bruk av rapsfrø istedenfor palmeoljebasert fett, uten at mjølkeytelse eller fettinnhold og total fettproduksjon blir redusert. Rapsfrø ga også bedre sensorisk kvalitet på mjølka sammenlignet med palmeoljebasert fett. Dette er lovende resultater for videre bruk av norskprodusert raps i kraftfôr til mjølkegeit.
For videreutvikling av en effektiv og bærekraftig geitemjølkproduksjon, er økt bruk av norsk korn i fôrrasjonen av stor interesse. Stivelse i bygg, havre og hvete har en høy nedbrytingsgrad, og store mengder fører lett til at geita utvikler vomacidose. I et stasjonsforsøk med vomfistulerte geiter, var hensikten å finne fram til grensene for optimalt stivelsesinntak fra bygg under norske produksjonsforhold, samtidig som god næringsutnyttelse og god dyrehelse ble ivaretatt. Mye tyder på at geitene tolererer et høyere stivelsesinntak fra norsk korn enn først antatt, forutsatt at rasjonen fordeles på flere tildelinger gjennom døgnet.  Alkalisk behandling av bygget i rasjonen ga høyere melkeytelse på mindre fôr. Dette skyldes mest sannsynlig et bedre samsvar mellom tilgang på ammoniakk (nitrogen) og energi for mikrobene som gir bedre mikrobevekst i vom og dermed bedre utnyttelse av fiberfraksjonen i fôret.  
Det er gjennomført et omfattende prøvetakings- og analyseregime av biomarkører (urea o.a.) i blod og mjølk i prosjektperioden. Resultater fra de ulike forsøkene har gitt viktige data for revisjon av fôrnormer og utvikling av nye fôringsstrategier for høytytende norske mjølkegeiter. 

Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med ledende forskningsmiljøer på geit i Frankrike (INRA) og TINE SA, Norgesfôr AS og Fiskå Mølle AS.

During the last ten years, the genetic profile of the Norwegian dairy goat population has changed and the health status has improved drastically. In order to respond to these developments, better nutrition is needed during the lactation period. Revision o f feeding standards and improved feeding strategies is therefore an important goal for the project, which will deal with three major aspects: Roughage intake, dietary fat sources and feeding of concentrates during the grazing season.
Being browsers, goats  utilize trees and herbs in natural pastures in an extraordinary way. This is favorable for the reputation of the goat milk industry, and for maintaining open landscapes. The project will examine strategies for concentrate supplementation during the grazi ng season, with the aim to identify ways of optimizing the use of natural pastures, without restricting milk yield and impairing milk quality. 
An adequate supply of dietary fat is crucial in ensuring production of goat milk with high dry matter content a nd good sensory properties. Norwegian plant fat sources, such as rape seed oils, are promising as feed supplements. 
Increased use of Norwegian cereals (barley, oat and wheat) is requested by farmers who wish to increase their production. More knowledge i s however required about the tolerance to higher intakes of cereals while maintaining high roughage intakes, efficient nutrient utilization and healthy animals. 
The research questions will be addressed in feeding experiments, in dose-response trials with  highly degradable starches from Norwegian cereals fed to fistulated lactating animals, and in field experiments testing strategies for concentrate use during grazing.  
Expected results from the trials will provide essential data for revision of feeding  standards and development of new feeding strategies for high yielding Norwegian dairy goats, which will be done in close collaboration with international partners from leading centers for goat research (INRA).

0 antall prosjekter

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Production of high quality goat milk through increased use of Norwegian feed resources and improved feed utilization

Tildelt: kr 2,6 mill.

Prosjektperiode: 2014-2021

Sted: Akershus