2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Energidepartementet

Utenriksdepartemente

Diverse

Finansinntekter

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Canada

Innovasjonsprosjekt

Energi

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Maritim

Nordområdene

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Miljøteknologi

Naturmangfold og miljø

Globale utfordringer

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Petroleum

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The Natural History Museum, University of Oslo (NHMO) plans to host the annual scientific conference for European Association for Vertebrate Palaeontology 2024 in Longyearbyen, Svalbard in partnership with Evolutionsmuseet, University of Uppsala (EM-UU), The University Centre in Svalbard (UniS) and Svalbard Museum (SM). This will be the first international conference for vertebrate palaeontology in Norway and comes as a result of the last two decades of research on fossils from Svalbard. Hosting the conference in Longyearbyen is a major attraction for international researchers, and an opportunity to showcase Norwegian research in the Arctic. The conference will focus on polar research, with dedicated sessions on the frontiers of high latitude palaeontology and will result in contributions from the hosts to international processes, such as ICARP IV.

EAVP 24 – a polar perspective of palaeontology
Application for event support

The term "hunger gap" (no: “vårknipa”) traditionally used in agricultural communities, refers to the period at the end of winter when winter provisions are depleting, yet the growing season has not yet started. In contemporary usage, the term also describes the food situation for wild animals, which may encounter challenging conditions at the end of winter. This situation is particularly pronounced in the Arctic, where the Svalbard reindeer is awaiting new plant growth after an eight-month-long winter. The limited winter food supply has prompted various morphological, physiological, and behavioral adaptations to conserve energy, crucial for overcoming the "hunger gap". The aim of my thesis is to investigate annual and individual variation in what ends the “hunger gap” for reindeer. I will utilize a dataset of activity and heart rate monitoring of ca 50 GPS-marked female Svalbard reindeer. In these data there is a very rapid increase in activity and heart rate from a “winter mode” to “summer mode”, a signal I define as the end of the “hunger gap”. I hypothesize a relatively large annual variation in the date of this switch, cause by annual variation in snow melt, spring temperatures and plant growth. On the individual level I will investigate the effect of body condition, age and reproductive status on the date of the “end of hunger gap” signal. I will be provided with activity and heart rate data from my supervisor, and will myself collect the required data on ground spring temperatures and calf at heel status together with a field assistant in august 2024.

From winter time to summer time – what ends the "hunger gap" for Svalbard reindeer?

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The ongoing climatic changes will have undisputable effects on biodiversity and ecosystems. For small ectotherms (e.g. insects) the current state-of-the-art focusses on physiological performances (often measured as critical thermal limits), warming tolerance (resilience) and phenotypic and evolutionary responses. These data provide input to models used to describe expansion – or more often restriction – of species distributions. The climate is changing especially rapidly in the Arctic. Much of the knowledge we have on responses (or lack hereof) to warmer temperatures in terrestrial arthropods is based on studies on temperate and tropic species. Further, the little we do know about the realized warming tolerance under field conditions in the Arctic is based on extreme physiological endpoints, such as critical thermal maxima, measured in the laboratory. The aim of the project is to investigate the consequences of increasing temperatures on behaviour and energy budget for coping with heat under field relevant conditions in Arctic insects. In doing so, the project will generate much needed information on potential overlooked consequences and resilience of Arctic insects to increasing temperature. Here, we want to explore to role of behavior for thermal adaptation and adaptive thermal responses, and assess the energetic consequences of increasing temperatures. The results might fundamental change our understanding of thermal adaptation in small ectotherms in general and the current predictions regarding the resilience to climate change specifically. Thus, there is a potential for reforming the research field.

The role of energy budget in a changing world: Are forecasts missing an important aspect for Arctic insects?

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal  services. The Arctic region is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial  ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg  sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of HgFJORD is to identify the pathways of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognized as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. Earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. HgFJORD will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation. Two sampling campaigns are planned in June and August 2024. The collaboration between the Norwegian Polar Institute and the University of Liege during these two fieldworks will allow the analysis of Hg stable isotope analysis in unique biotic and abiotic samples including marine and glacial sediments, phyto- to macrozooplantlon, birds and seals, and assess the effect of spring blooming (June) and glaciers melting run-off (August) on Hg local sourcing. The empirical output of HgFJORD will be used to develop an adaptive risk assessment and applied management model for the forecasting of the impact of climate change on the dynamics of pollutants in Arctic coastal systems. This will be the main objective of a future project starting September 2024 (From the SEA to the SOLution. An integrative tool to assess marine pollution in a changing Arctic (SEASOL); RiS: 12272).

Mercury dynamics in Arctic fjord marine food webs

Nanopartikler for stabilisering av CO2-skum for kombinert lagring og energiproduksjon fra modne oljefelt

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fagområde

Professor

Dette laboratoriebaserte forskningsprosjektet ved Universitetet i Bergen (UiB) ledet av Institutt for fysikk og teknologi har fokusert på implementering av nanopartikler med CO2-skum for forbedret utvinning av olje og assosiert CO2 lagring gjennom CCUS. Vårt primære mål var å "Benytte nanoteknologi for å stabilisere CO2-skum i reservoarer med utfordrende forhold for miljømessig, bærekraftig energiproduksjon gjennom CCUS". Basert på dette har vi målrettet jobbet inn mot forskjellige områder for å øke forstå hvordan nanopartikler kan brukes i kombinasjon med CO2: fra å karakterisere hvordan nanopartikler transporteres gjennom porøse medier, om de kan generere skum uten tilsetning av overflateaktive stoffer, hvis de bidrar positivt eller negativt til utvinning av olje ved tøffe reservoarforhold som høye temperaturer og saltholdighet. Ved å bruke eksperimentelle data fra projektet har vi utvidet en eksisterende populasjonsbalansemodell, utviklet for surfaktantstabiliserte skum, for å muliggjøre modellering av skum stabilisert av nanopartikkeler.

The primary objective is establish an attractive industrial solution for CO2 storage technology, with associated environmental sustainable energy production, by using nanotechnology to stabilize foam for CO2-foam. Global energy strategies need to reflect current climate challenges, and CO2 storage is a large-scale solution for reducing the emission of anthropogenic CO2. The storage capacity in the North Sea formations will likely be sufficient for EU point sources for the fossil era. To use CO2 as a commodity during CO2 EOR is an economic incentive to attract industry, and foam technology reduce adverse effects that limit the effectiveness of CO2 injection and negatively affects storage capacity and associated oil recovery. The common aqueous surfactants that stabilize foam are inherently unstable and must be tailor-made to work optimally of a given field. The known shortcomings of these surfactants may be addressed with available nanotechnology. 

The short term goal is to improve and optimize EOR-technology currently evaluated or implemented on the Norwegian Continental Shelf (NCS) by coupling them with existing nanotechnology. A longer term goal is to develop a synergy between EOR and nanotechnology to boost national nanotechnology competence that may deliver engineered EOR solutions to the operating companies on the NCS. Nanotechnology has the potential to significantly improve current EOR technologies, to enhance performance in harsh environments and to allow new types of oil recovery, but it is not yet routinely used in the oil and gas industry. Although a world leader within EOR, the current links between Norwegian oil and gas industry and nanotechnology are not strong. The expected outcome will be robust nanotechnology solutions to improve CO2 foam performance in harsh conditions. An international collaboration include reputational  researchers on use of nanoparticle, foam and CO2 storage from U. of Calgary and Stanford U.

Nanoparticles to Stabilize CO2-foam for Efficient CCUS in Challenging Reservoirs

Tradisjonelle impulsive marine kilder består av en matrise av luftkilde-elementer som er spesielt designet slik at forholdstallet mellom maksimumsenergien og nivået på energien som etterfølger denne er så høyt som mulig. Denne typen kilde har et amplitudenivå på den lav-frekvente energien som ikke alltid er tilstrekkelig til å produsere høy-kvalitets seismiske bilder. Energien fra luftkilden sprer seg likt ut i alle retninger som seismiske bølger og noe av energien blir reflektert av havoverflaten der bølgefeltets polaritet blir invertert. Dette fører til et samlet nedadgående bølgefelt med vesentlig lavere amplitude på gitte frekvenser som igjen gir redusert bildeoppløsning. I tillegg, en god del av energien vil også bli reflektert av havbunnen og den totale energien i vannkolonnen kan ofte være høy. 
Marine vibratorer er ikke-impulsive kilder som genererer energi for gitte frekvenser til en gitt tid fra motsatt plasserte vibrerende flater rundt et lukket hulrom. Flatene kan bli konfigurert til å vibrere synkront ved å forandre volumet til hulrommet, dette resulterer i en monopol-kilde, eller a-synkront ved å flytte på hulrommet som vil resultere i en dipol-kilde. Den naturlige komplementære adferden til disse to kildetypene, der havoverflaterefleksjonen vil henholdsvis være i mot-fase og i med-fase med det direkte nedadgående bølgefeltet, kan kombineres for å sende ut et samlet bølgefelt som er rettet direkte nedover og der overflaterefleksjonen blir kansellert. Denne kilden vil kunne bli konfigurert slik at energien blir fokusert på bestemte områder i undergrunnen der man er mest interessert i å avbilde de geologiske formasjonene. På denne måten sikrer man en høy oppløsning i avbildningen av undergrunnen også i de områdene hvor det har vist seg å være vanskelig å produsere gode avbildninger på grunn av for svak gjennomtrenging/belysning, som f. eks. i Barentshavet. 

I  begynnelsen av prosjektet har vi anvendt resiprositet for to tilstander for å utlede trykkbølgefeltet generert av en marine vibrator ut i fra akselerasjonen til vibratorplatene for alle posisjoner innenfor et definisjonsområde. I vår utledning kan vi identifisere to spesialtilfeller av det genererte bølgefeltet fra de vibrerende platene. Et tilfelle med en monopolkilde hvor de vibrerende platene beveger seg anti-synkront og et tilfelle med en dipolkilde hvor de vibrerende platene beveger seg synkront. Ideelle monopol- og dipol-kilder har komplementære refleksjoner fra havoverflaten. Denne egenskapen har blitt demonstrert og analysert for forskjellige kildedyp og forskjellige avstander mellom kilde og mottaker ved bruk av analytisk modellering. Vi kan demonstrere hvordan kilde-ghosten kan elimineres ved å kontrollere bevegelsen til vibrator-platene. For å generere syntetiske seismiske data, må kildebølgefeltet propageres ned i undergrunnen ved å løse bølgeligningen og bølgefeltet beregnes i ønskede mottakerposisjoner. Vi har i dette prosjektet startet tilpasningen av allerede eksisterende modelleringsverktøy, basert på diskretisering av bølgeligningen, for å kunne modellere bevegelige marine vibratorer. Resultatene viser korrekt det forventede skiftet i frekvens og amplitude som følge av Dopplereffekten. De syntetiske seismiske data ble brukt til å justere prosesseringparametre og prosesseringverktøy samt til å validere nye utviklingstrinn. 

Vi har utført en elementmetode simulering av en dipolkilde. I tillegg har vi utviklet et konsept for en demonstrator-dipol. Vi har utføre grunnleggende dimensjonering av demonstratoren.

Vi har videreført forskningsaktiviteten med mekanisk design ved å utvikling av en simmuleringsmodell for en av de kritiske komponenter. Denne modellen har fasilitert forskningsstudiene om hvordan man lager et  pålitelig system. 
Vi har i tillegg utvilet følgende metoder og modeleringsverktøy for marine vibratorer: 

-Effektiv kilde dekonvolusjon basert på kontinuerlige pseudo-randominisert kilde sekvenser 
-Marine vibrator kontinuerlig data prossesering 
-Modellering av transversal dipol vibrator kilde 

Til sammen fem utvidete abstrakter har blitt sendt inn til konferansene EAGE og SEG i 2019.
Som et resultat av Covid-19-pandemien ble PGS sitt 2020-budsjett for forskningsaktiviteter kraftig redusert. Prosjektets omfang ble forandret og avsluttet tidligere enn planlagt. Den opprinnelige planen var å utføre en geofysisk studie der mono- og dipolkilder ble brukt.  
Slike studier er meget kostbare så etter avtal med forskningsrådet ble det beslutet å utførte eksperimentet i laboratorie i stedet. Vi designet og konstruerte en kombinert mono/dipol. Den ble brukt til å generere akustiske data så vi senere delvis kunne validere verktøy utviklet tidligere i prosjektet. En fullsskala prototype test der det genereres seismiske data vil være nødvedig for en fullstendig validering av de utviklede verktøyene.
Forretningsideén står fremdeles sterkt, og under riktige forutsetninger vil projektet bli sluttført.

Conventional seismic sources of airgun arrays are set up such that the energy released into the water has a high peak-to-bubble ratio. The released energy propagates as seismic waves outwards, omnidirectional from the ideal center of the source. A part of the energy is reflected by the sea surface causing spurious ghost reflections which causes frequency notches and reduces the subsurface resolution. Some part of the energy is reflected by the seafloor leading to high amount of energy propagating in the water column, which can be hazardous to marine life. The amount of trapped energy in the water layer increases for shallow water and hard sea floors, where seismic wavefields from point sources reach critical angles very fast leading to subsurface penetration problems.


We propose a method of controlled seismic subsurface stimulation by downward propagating the source wavefield from tuned marine vibrator arrays of monopole and dipole-type of elements and by focusing the source energy at desired subsurface locations and frequency bands. Hhence, this will remove the source ghost and it will help to better resolve subsurface structures and physical properties in areas that are difficult to image as a result of weak penetration/illumination, for example Barents Sea. At the same time the controlled subsurface stimulation will reduce the environmental impact of marine seismic sources. This technology will be validated both by in-sea and in-air lab experiments. For the in-air lab experiments, the source size and frequency range will be adjusted accordingly. Moreover, we develop and validate key processing and imaging prototype tools needed to handle the new type of source and data generated by it. 


With increasingly strict environmental policies regarding seismic exploration and market downturn for oil service providers, the most important innovation challenges for the global operators is to develop cost-efficient, environmentally friendly and effective seismic exploration technologies. The proposed technology is capable of opening new market opportunities in mature licensed areas, as well as new and unexplored areas with hard or geologically complex structures, and may be a triggering factor for a huge potential value creation in the market of advanced marine seismic.

Improved Subsurface Resolution by Controlled Marine Seismic Stimulation

I offshore seismikkens barndom ble kildeimpulsen generert ved å kaste dynamitt i sjøen bak innsamlingsfartøyet. Senere ble teknologien utviklet til dagens system bestående av en rekke med luftkanoner. Luftkanonsystemet genererer en akustisk puls ved å slippe trykkluft raskt ut i vannet. Impulsen inneholder alle frekvenser, også frekvenser utenfor båndet av interesse for seismikken.
På tross av at luftkanonsystemet har vært en suksess i marin seismikk i mange år har teknologien noen fundamentale svakheter. Mengden energi på de lavere frekvensene er begrenset. Mer energi ønskes for å bedre bildekvaliteten og for å kunne se dypere ned i de geologiske strukturene. 
For det første, bærer de lavere frekvensene bedre gjennom jordskorpen slik at lavere generelt lydnivå skal til for få en en ønsket refleksjon. For det andre, er disse lavere frekvensene i seg selv uhørbare for en stor andel av biologi og dyreliv i havet. 
Med luftkanoner kan ikke styrken på disse lavere frekvensene økes uten at også de høyere følger med. Dette aspektet fører til miljømessige begrensninger i bruk av luftkanoner i mange områder i verden.
Forskningsprosjektets primæroppgave har vært å utvikle fundamental teknologi til benyttelse i en foreslått frekvens- og amplitude kontrollerbar, bredbåndet, ikke-impulsiv, seismisk kilde. Kilden skal sende ut mere lavfrekvent energi enn dagens luftkanon kilde. Kilden vil bli elektrisk kontrollerbar slik at man beholder energien i resten av det seismiske frekvensbåndet. For frekvenser over dette, vil energien kunne justeres ned.  
Prosjektets hovedutfordring ligger i utvikling av teknologi som med høy mekanisk robusthet kan fortrenge den mengden vann som behøves for å øke energien på de laveste frekvensene.
I 2015, fokuserte vi på de matematiske modellene for frekvens- og amplitudekontroll. 
I 2016, ble protypes bygget og testet. Resultatene ble anlysert av geofysikere i PGS. 
I 2017 ble for første gang testet prototyper for hele det seimiske frekvensbåndet, dog med begrenset energi. Ytelser ble oppnådd, med teknologien er langt fra moden. 
Prosjekt teamet tror en ikke-impulsiv kilde som dette vil bli tilgjengelig, men mer forskning og utvikling er nødvendig. Det er i områder som signal kontroll, effektivitet, driftsikkerhet og operasjon.  
Man kan håpe på nye slags bilder av geologien og bilder fra større dyp.  Man kan og håpe på reduksjon nærmere fravær av de høyere frekvenser som har skadelig virkning på maritimt liv og som allikevel ikke rekker langt nok gjennom jordskorpen til å komme opp igjen.

The primary objective of this project is to develop the fundamental technology behind a controllable very broad banded non-impulsive seismic source addressing current geophysical challenges with penetration of sub-basalt layers as well as environmental political challenges associated with the use of impulsive sources.
In other words, develop a source used in marine seismic acquisition that can look deep into the geological structure, return signal with high degree of details, and that has a minimal impact in marine life. 
The project is addressing three of the main goals with PETROMAKS2: increased recovery, new discoveries, environmental friendly technology.
Today's airgun sources emit its signal impulsively, where the impulse contains all frequencies. The proposed source applies a time signal with moderate sound pressure. Further the frequencies can be controlled so as to significantly reduce emitting signals at mammal sensitive frequencies.
The fundamental challenge for the R&D project is to develop new technologies for the low frequencies needed for deep penetration. To obtain the required sound pressure level at the very low frequencies a substantial amount of water need to be displaced. Many attempts has been made the last 30 years to reach this target but failed due to robustness issues and poor response at low frequencies. Robustness, size/weight and cost will be the boundary conditions, and those factors need to be balanced throughout the R&D cycle. Further there are many octaves between the lowest and highest end of our targeted frequency range and it may well be that different technologies may be applied throughout the frequency band.
Further, as the source will differ from current sources in that it will be non-impulsive and controllable, geophysical R&D is needed on source modeling, signal design and processing flow.

0 antall prosjekter

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Improved Subsurface Resolution by Controlled Marine Seismic Stimulation

Tildelt: kr 5,5 mill.

Prosjektperiode: 2018-2021

Sted: Oslo

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Broadbanded Environmentally friendly Seismic Source

Tildelt: kr 8,6 mill.

Prosjektperiode: 2015-2017

Sted: Oslo