2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Rogaland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Programmer

Finland

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Utdanning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Midlene fra AREAL-Areal- og naturbasert næringsutvikling fordelt på år

Midlene fra AREAL-Areal- og naturbasert næringsutvikling fordelt på fylker

Midlene fra AREAL-Areal- og naturbasert næringsutvikling fordelt på fagområde

Professor

Vern av natur til ulike formål blir ofte hevdet å gi positive muligheter for reiselivsbasert næringsutvikling, men grunneiers erfaring så langt har i liten grad bekreftet dette. Vernevedtak med tilhørende vernebestemmelser møter ofte motbør hos grunneiere  da det fører til tap av næringsmuligheter. Dette har miljøvernmyndighetene tatt til etterretning, og har signalisert ønske om å gjøre det mulig å drive næringsdrift med basis i verneområdene i større grad enn før. For å få aktører til å satse på kommersi ell utnyttelse, er det imidlertid et klart behov for forutsigbarhet for aktørene, i form av konkrete og stabile retningslinjer. 

NORSKOG og NINA ønsker i fellesskap å gjennomføre prosjektet Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder- muligheter og hin dringer.  Prosjektet deles i et forprosjekt og et hovedprosjekt. For at prosjektet skal få den nødvendige tillit, legges det opp til et samarbeid med fagmiljøer og interesseorganisasjoner gjennom ulike faser av arbeidet. Det er hovedprosjektet det her søk es finanisering av.          

Hovedprosjekter består av følgende delprosjekter:

1. Gjennomføre  markedsundersøkelser for å kartlegge: 
- Betydningen av verneområder for prisutvikling på hytter og hyttetomter
- Markedet for temabasert reiseliv i verneomr åder
- Etterspørsel for naturopplevelser i Norge fra nordmenn og utlendinger 

2. Kartlegge og beskrive de skranker som verneforskrifter og eventuelt operative forvaltningsplaner kan utgjøre for næringsutvikling i området. Vi ønsker også å kartlegge holdn inger hos forvaltningsmyndigheter til hvordan dispensasjon fra vernebestemmelsene praktiseres i de ulike områdene. 

3. Vi vil analysere miljøeffektene av de ulike tiltakene for å identifisere tiltak og bestemmelser som gjør det mulig å oppfylle verneform ål samt gi muligheter for næringsutvikling i verneområder

Turistbasert næringsvirksomhet i verneområder -  muligheter og hindringer

Målet med workshopen var å bidra til å styrke kompetansen innen systematisk observasjon i klasserommet. I tillegg ønsket en å bidra til økt kompetanse på sentrale områder innen systematisk observasjon som forskingstilnærming. Ved å invitere både nasjonale og internasjonale forskere til workshopen ønsket en å bygge nettverk av forskere nasjonalt og internasjonalt med tanke på fremtidig prosjektsamarbeid. Det var et mål å samle erfarne forskere og stipendiater i et doktorgradsløp for å dele erfaringer og bygge kompetanse med utgangspunkt i pågående og fremtidige prosjekt. Videre ønsket en å stimulere til metodisk mangfold ved å se systematisk observasjon i kombinasjon med andre datakilder som survey og intervju.

Tradisjonelt har det vært få storskala klasseroms studier som bygger på live- eller videoobservasjon. Tilgangen på observasjonsdata har økt med tilgangen på nye og lett tilgjengelige tekniske løsninger. Dette aktualiserer fokus på etiske og forskningsmetodiske problemstillinger. Med dette utgangspunktet er workshopen «Systematic observation in educational research» et initiativ fra flere prosjekt med støtte fra FINNUT og LÆREEFFEKT for å samle ekspertise, dele erfaringer og bygge nettverk mellom forskere i Europa som anvender systematisk observasjon i klasserommet.
Workshopen ble gjennomført 26.-27. september 2017 i Stavanger med 35 påmeldte deltakere. Det ble holdt to internasjonale hovedinnlegg (keynotes): Bridget Hamre, CASTL, University of Virginia, og Marja-Kristina Lerkkanen, University of Jyväskylä. 
Deltakerne ble invitert til å bidra med ulike typer sesjoner som korte faglige innlegg, rundebords drøftinger, poster og Fish bowl dialog. Tematisk berørte sesjonene metodiske problemstillinger for eksempel knyttet til reliabilitet og validitet og til kombinasjon av ulike datakilder. 

Det ble arrangert et doktorgradskurs i tilknytning til workshopen; DSP 135 «Systematic observation in educational research», som bidro til å gi stipendiatene mulighet for ytterligere fordypning som kan inngå i den obligatoriske opplæringsdelen av studiet. 

Workshopen ble gjennomført som et samarbeid mellom forskere som har kompetanse innen observasjon med CLASS og som er knyttet til ulike prosjekt finansiert gjennom FINNUT og LÆREEFFEKT. I tillegg inngikk den som del av et uformelt samarbeid mellom flere forskingsmiljø ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo rundt utvikling av kunnskap innen
systematisk observasjon.

Tradisjonelt har det vært få storskala klasseromsstudier som bygger på live- eller videoobservasjon.Tilgangen på observasjonsdata har økt med tilgangen på nye og lett tilgjengelige tekniske løsninger. Dette aktualiserer fokus på etiske og forskningsmetodiske problemstillinger.  Med dette utgangspunkt er workshopen «Systematic observation in educational research» et initiativ fra flere prosjekt med støtte fra FINNUT og LÆREEFFEKT for å samle ekspertise, dele erfaringer og bygge nettverk mellom forskere i Europa som anvender systematisk observasjon i klasserommet.  

Workshopen er planlagt gjennomført 26. -27. september 2017 i Stavanger. Det vil være to internasjonale hovedinnlegg (keynotes): Bridget Hamre, CASTL, University of Virginia, og Marja-Kristina Lerkkanen, University of Jyväskylä.  

Deltakerne blir invitert til å bidra med ulike typer sesjoner som korte faglige innlegg, rundebords drøftinger, poster og Fish bowl dialog. Tematisk vil sesjonene berøre metodiske problemstillinger for eksempel knyttet til reliabilitet og validitet og til kombinasjon av ulike datakilder.

Det planlegges et doktorgradskurs i tilknytning til workshopen som kan gi stipendiatene mulighet for ytterligere fordypning som kan inngå i den obligatoriske opplæringsdelen av studiet. 
 

Workshopen blir gjennomført som et samarbeid mellom forskere som har kompetanse innen observasjon med CLASS og er knyttet til ulike prosjekt finansiert gjennom FINNUT og LÆREEFFEKT. Prosjektene som inngår er Classroom interaction for enhanced student Learning (CIESL)(p.nr. 238003, 2014-2018), Responsiv undervisning i matematikk på ungdomsskolen.(RespMath) (p.nr. 237942,2014-2018), Teachers as Students (TasS) (2012-2015) og LÆREEFFEKT prosjektet Two Teachers (p.nr. 256197, 2016-2021 ). I tillegg inngår den som del av et uformelt samarbeid mellom flere forskingsmiljø ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo rundt utvikling av kunnskap innen systematisk observasjon.

Systematisk observasjon i pedagogisk forskning - Europeisk workshop om systematisk klasseromsobservasjon.

Opplæringsloven sier at det skal være flere lærere på 1. til 4. klassetrinn i norsk/samisk og
matematikk. Flere studier viser imidlertid at det å sette inn flere lærere i klassen alene, har liten
effekt på hvor mye elevene faktisk lærer. Det som avgjør læringsutbyttet til den enkelte elev, ser ut
til å være hvordan lærerne utnytter det handlingsrommet de får ved økt lærertetthet. I dag legges
det føringer for høy lærertetthet, men ingen føringer for hvordan dette skal påvirke innholdet og
organiseringen av undervisningen. Slik står skolen i fare for å gå glipp av de mulighetene økt
lærertetthet kan gi, særlig i form av tilpasset opplæring.
Two Teachers undersøker om systematisk arbeid med skolebasert kompetanseutvikling og
implementering av forskningsbaserte undervisningstiltak fører til at lærerne blir bedre til å utnytte at
de er flere lærere i klasserommet, og om elevene dermed lærer mer og trives bedre i klassen.
Two Teachers er en gruppe-randomisert kontrollert studie av elever i 300 klasser på 150 skoler fra
9 fylker i Sør-Norge. På hver skole er det en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Deltagerskolene
har fått midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen fra august 2016, og denne
ærerressursen har fulgt tiltaksklassen gjennom 1. og 2. trinn. Lærerressursen har vært lagt til
norskfaget som har hovedansvaret for lese- og skriveopplæringen, som utgjør 8 x 45 minutter
undervisning i uka, samt for- og etterarbeid knyttet til disse timene.
Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse er randomisert til en av tre betingelser:
* Skolene i gruppe 1 har hatt en ekstra lærer inn i lese- og skriveopplæringen.
* Skolene i gruppe 2 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har i tillegg forpliktet
seg til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1.
til 2. trinn.
* Skolene i gruppe 3 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har forpliktet seg til
å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1. til 2.
trinn. Skoler i gruppe 3 fikk i tillegg noen føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle
brukes i undervisningen.
Ved skolestart 2016 var det 5750 elever med i prosjektet. 95% av foreldrene gav sitt samtykke til at
barna deres kunne delta i prosjektet. Prosjektet følger elevene fra starten av 1. trinn, høsten 2016,
til de går ut av videregående skole.
Kvaliteten på implementeringen av intervensjonene har vært fulgt opp på ulike måter. Lærerne har
svart ukentlig på om den ekstra læreren var til stede i alle de avtalte undervisningstimene (gjelder
alle tiltaksklasser), omfanget av skolebasert kompetanseutvikling (gjelder alle klasser i gruppe
2 og 3), og hvorvidt undervisningen var gjennomført i tråd med føringene som er gitt (gjelder
tiltaksklasser i gruppe 3). To ganger i året har vi også gjennomført stikkprøver der lærere i både
kontroll- og tiltaksklasser har svart på hvor mange voksne (lærere og assistenter) som var involvert
i undervisning av klassens elever i forrige norsktime. En gang i året har skoleledere rapportert om
bruk av ressurser og om skolens arbeid med skolebasert kompetanseutvikling.
Kommunikasjon og infrastruktur er avgjørende for å sikre kvalitet i implementering og
gjennomføring av et så stort prosjekt. I prosjektets første halvår la vi derfor vekt på å utvikle
god infrastruktur og gode kommunikasjonskanaler. Vi møtte lærere og skoleledere på
brukerkonferanser og kurs, og vi brukte prosjektets nettside aktivt i kommunikasjonen med
skolene. Vi utviklet også datasystemer, databaser og annen infrastruktur for å håndtere
informasjonsmengden i prosjektet.
Første datainnsamling i prosjektet ble gjennomført i løpet av 3 uker i august/september 2016.
Datainnsamlingen ble gjennomført av 65 forskningsassistenter som hadde utdanning eller
påbegynt utdanning som lærer eller innenfor psykologi. Forskningsassistentene fikk opplæring
av ansatte i prosjektet, og måtte bestå sertifisering i bruk av testbatteriet. Forskningsassistentene
gjennomførte kartleggingen individuelt med elevene, ved hjelp av en app på nettbrett.
I tillegg har lærerne i prosjektet besvart flere spørreundersøkelser. Temaene har blant annet vært
undervisningspraksis, læringsmiljø, og erfaringer med samundervisning.
Som et resultat av ny lærernorm for grunnskolen fra høsten 2019, har intervensjonsdelen blitt
justert ned fra opprinnelig 4 til 2 år, og intervensjonen ble avsluttet etter skoleåret 2017/18.
Datainnsamlingen vil imidlertid fortsette som planlagt i prosjektperioden.
Analysearbeidet vil starte for fullt skoleåret 2018/2019.
Videre informasjon om Two Teachers finnes på: http://lesesenteret.uis.no/two_teachers/
Popular science presentation (English)
Progress report 256197 - Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities
to Differentiate Literacy instruction . Reporting deadline: 20201001 . Received:
20201001 .
Page: 3
The Norwegian Education Act states that there should be a h

To increase teachers' opportunities to meet the learning needs of the individual student, The Educational Act lays down that municipalities should ensure a particular high teacher-student (T-S) ratio in Norwegian and Mathematics in years 1-4.  Several international studies suggest that merely increasing the T-S ratio has limited, if any, effect on student learning. Hence, Norway may be missing a key opportunity to exploit the potential of increased T-S ratio as we currently don't support teachers in how to use the resources.
In this project, we investigate if increased knowledge about literacy instruction and implementation of carefully developed instructional approaches can boost the effect of increased T-S ratio.  We do this in a large randomized controlled trail (RCT) in 150 schools and 300 classes. Moreover, we supplement the RCT with studies of teaching practices.
The project has three sub-projects.
In sub-project 1: Literacy Instruction Effect Study, we investigate effects of a systematic approach to school-based development of literacy instruction and and implementation of carefully developed instructional approaches.
In sub-project 2: T-S Ratio Effect Study we investigate effects of increased T-S ratio across school-based developmental and instructional approaches. 
In sub-project 3: Teaching practices we investigate resulting teaching practices and teachers' experiences of how increased TS-ratio has affected their teaching practices.

0 antall prosjekter

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Systematisk observasjon i pedagogisk forskning - Europeisk workshop om systematisk klasseromsobservasjon.

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Rogaland

LÆREEFFEKT-Lærertetthet og læringseffekt

Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy instruction

Tildelt: kr 29,1 mill.

Prosjektperiode: 2016-2021

Sted: Rogaland