2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Tyskland

Portugal

Forskerprosjekt

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Polar

Grunnforskning

Bioteknologi

CO2-håndtering

FNs Bærekraftsmål

Naturmangfold

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Miljøteknologi

Globale utfordringer

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst fordelt på år

Midlene fra RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst fordelt på fylker

Midlene fra RBGRUNSAMF-Res.bas.grunnbev.samf.v.inst fordelt på fagområde

Professor

Grunnbevilgning - ISF

Langs midthavsryggene i verdenshavene, der jordskorpens plater glir fra hverandre og ny havbunn dannes av vulkansk aktivitet, finnes spredte undersjøiske oaser med et yrende dyreliv. Sollys er ikke nødvendig for at disse skal eksistere. Livet her opprettholdes av bakterier som kan utnytte kjemisk energi fra varmt og mineralrikt vann som strømmer ut fra jordskorpen. Slike varme kilder er leveområder for en rekke spesialiserte livsformer og ukjente mikroorganismer. De første varme kildene ble oppdaget allerede på slutten av 70-tallet, men vi vet fortsatt lite om dyrelivet som finnes der. Forskning på disse økosystemene er imidlertid viktig fordi det genererer ny kunnskap om hvordan liv på jorda oppstod for milliarder av år siden, og vil videre kunne bidra til å vurdere hvorvidt det kan finnes former for liv under tilsvarende forhold også på andre planeter i vårt solsystem.

HACON-prosjektet har, i 2019 og 2021, organisert forskningstokt med den norske isbryteren R/V Kronprins Haakon til varme kilder lokalisert på sjøfjellet Aurora (82°N).  Banebrytende oppdagelser ble gjort av HACON-teamet, bestående av over 50 forskere, ingeniører, mannskap og kommunikasjonsarbeidere. Det første ROV-dykket (Remote Operated Vehicle) noensinne til varme kilder lokalisert på havbunnen under permanent isdekke, ble utført. Det faktum at de varme kildene på Aurora ligger på 4000 meters dyp gjorde dette ekstra utfordrende. Grensene for hvilken type forskning man kan gjøre i Arktisk har dermed blitt flyttet. Viktige erfaringer, metoder og retningslinjer for fremtidige undersøkelser av dyphavet i Arktisk er også oppnådd.
HACON-prosjektet har arbeidet fram unike datasett som gjør det mulig å utføre interdisiplinære studier av geologiske, geokjemiske, oseanografiske, mikrobiologiske og biologiske egenskaper til det avsidesliggende og uberørte økosystemet som den varme kilden Aurora representerer. De pågående studiene vil gi ny informasjon om samfunnssammensetningen, økosystemfunksjon og miljødrivere på den varme kilden Aurora. Den unike lokaliseringen av Aurora på Gakkelryggen i Arktisk, gjør det spesielt interessant å avdekke denne typen informasjon. Data fra disse undersøkelsene vil gi en første forståelse av sammensetningen og funksjonen til disse økosystemene, og kan gi oss svar på hvor isolert de dype arktiske kildesamfunnene er fra lignende samfunn i andre hav. De første resultatene viser at Aurora består av 3 såkalte «black smokers» som ble observert å være kolonisert av amfipoder og gastropoder.

HACON-teamet har også bidratt til teknologisk utvikling og utviklet felles prosjekter med fokus på å miniatyrisere undervannsutstyr til bruk i astrobiologiske undersøkelser. Samarbeidet med NASA-JPL har bidratt til forskning knyttet til søk etter liv i månene til ytre planeter som Jupiter. Videre har samarbeid med eksperter i utvikling av dokumentarserier (National Geographic og et filmselskap) bidratt til sterkt å øke bevisstheten om disse avsidesliggende og fremdeles uberørte økosystemene.

Forty years after the discovery of hydrothermal vents, research of these unique ecosystems is still in a discovery phase. The findings have changed the way we understand life on Earth and are fuelling exploration for life in our solar system. The remote Arctic Gakkel Ridge remains largely unexplored and ecosystems in this under-ice region are largely unknown. First evidence of active venting in the Gakkel Ridge has been available since 2001, but visual confirmation was not obtained until 2014 on the Aurora seamount.

HACON proposes to return to the Aurora seamount in 2019, using the most modern infrastructure for oceanographic and Arctic research, including the new Norwegian icebreaker Kronprins Haakon, ROV Ægir and hybrid AUV Nereus Under Ice (WHOI, USA). HACON will conduct the first full-scale multidisciplinary study of deep (4000 m) hydrothermal vents under permanent ice cover in the Arctic (82°N). HACON will unravel the processes that shape the Aurora communities and test the hypothesis that the Gakkel Ridge provides a connecting pathway for gene flow between the Pacific and Atlantic oceans. The project will provide empirical robust data of a pristine system prior to expected climate-change variations and increased human activities in the Arctic region.

HACON integrates research in geology, geochemistry, physical oceanography, microbiology, micropaleontology, ecology, molecular biology and modelling to answer 3 questions addressed in 4 integrated work packages: 1) What are the geologic controls on the vent-site?s setting and how do chemical signatures evolve in the water column (WP1)? 2) What microbial and faunal communities are supported by such geochemical settings (WP2) and how do they function (WP3)? 3) What are the pathways and barriers to population connectivity between the deep Pacific, Arctic and Atlantic oceans (WP4)? The scientific excellence in HACON is ensured through the participation of first-class national and international partners.

Hot vents in an ice-covered ocean: the role of the Arctic as a connectivity pathway between ocean basins

Hydrotermale skorsteiner i Arktis kan spille en avgjørende rolle i å avdekke forbindelsen mellom ulike vent-populasjoner og kjemisk-syntetiserte økosystemer. De kan fungere som en passasje som letter koblingen av vent-faunaen over ulike havbasseng. Vårt prosjekt har gjennomført to ekspedisjoner for å utforske hydrotermale skorsteiner under isen i Arktis, ved hjelp av et fjernstyrt kjøretøy på Gakkelryggen, ved en dybde på hele 4000 meter.
Våre undersøkelser har avslørt særegenheter ved Aurora-vent-populasjonene sammenlignet med andre ventområder. Videre viser våre resultater en forbindelse mellom ventene i Arktis og Sørishavet. Våre funn utfordrer den nåværende forståelsen av hydrotermal vent biogeografi i Stillehavet, og antyder en enkelt stor biogeografisk region.
Som konklusjon gir vår studie uvurderlige innsikter i biogeografien til dypvanns hydrotermale vent økosystemer, og belyser distribusjonsmønstrene til liv i disse ekstreme miljøene. Disse oppdagelsene har betydelige implikasjoner for bevarings- og forvaltningsstrategier som tar sikte på å bevare den unike biodiversiteten i det dype havet.

Understanding the role played by deep Arctic ecosystems in global biodiversity, ecosystem function and services is important in the current changing oceans. New knowledge on these still pristine ecosystems and, in particular, understanding population connectivity, are critical when defining spatial management strategies. The complex deep Arctic ecosystems on the Gakkel Ridge have been suggested as pathways for larval dispersal between ocean basins, but visual confirmation of the first Arctic vents under sea-ice, the Aurora vent field (82.5°N), was not obtained until 2014, and the dispersal potential of vent fauna remains poorly understood and entirely unknown for Arctic communities. AURORA will push forward the frontiers of deep-sea and Arctic research, in collaboration with the FRINATEK-HACON project, unraveling the physical, bathymetric and ecological processes that drive population connectivity of vent and seamount species in the Arctic. 

The overall goal of AURORA is to evaluate the role of the Gakkel Ridge as a connectivity pathway between ocean basins and asses its biogeographic status at the global scale, producing novel knowledge of a pristine region as well as essential scientifically-robust data for future management plans. My expertise and the support provided by the two hosts and the HACON project ensure that I can address this goal with the highest scientific standards. I will conduct the first dispersal study for deep Arctic vent and seamount species using biophysical tools during the outgoing phase at the Uni. Aveiro (Portugal), and apply the acquired skills and data to analyse vent biogeographic patterns during the return phase at NIVA (Norway). AURORA is organised around 3 WPs, including 2 research WPs (WP1-connectivity, UAVR; WP2-biogeography, NIVA), and a cross-cutting WP focusing on my Personal Career Plan (WP3). Transversal communication and dissemination plans for the whole project have been carefully designed.

Unravelling hidden processes at the Aurora seamount: connectivity and biogeography of hydrothermal vents in the deep Arctic ocean

Den globale midthavsryggen er oversådd med dyphavsvarme kilder som gir næring til en "dyp biosfære" av eldgamle mikroorganismer, sannsynligvis de første som dukket opp på jorden. Havet regnes dermed som "livets vugge", men sammenhengen mellom denne tenkningen - potensialet for at oppløste organiske molekyler spontant kan dannes i disse varme kildevæskene - er en prosess vi ikke helt forstår. Vi har nå, gjennom HyPOD-eksperiment- og feltprogrammet, bevis på forskjellige organiske molekyler som dannes i varme, reduserende væsker som kommer fra disse akviferene, noe som tyder på at de dannes av flere veier: disse inkluderer ikke-biologisk karbondioksidreduksjon (genererer abiotiske molekyler som liv fra kan oppstå), samt termisk nedbrytning av skorpemikrobielt karbon, sedimentært organisk materiale og marint oppløst organisk materiale (DOM). Disse forbindelsene utgjør nå en mangfoldig 'meny' for livet på havbunnen

Både abiotisk syntese av livsopprinnelsesrelevante molekyler og pyrolyse av allerede eksisterende organisk materiale er dårlig studerte fenomener under forholdene i dyphavsvarme kilder, og etterlater store hull i vår forståelse av karbontransformasjon i havskorpevæsker. Å forstå hydrotermisk produksjon av de små organiske molekylene som nå kan påvises er avgjørende for å vurdere energikilder for bioteknologiske relevante mikrober, og en potensiell hydrotermisk opprinnelse til liv på jorden og andre havverdener i vårt solsystem (f.eks. Enceladus). HyPOD har demonstrert generering av forskjellige hydrokarboner, svovel-, nitrogen- og oksygenrike organiske molekyler fra flere karbonkilder i varme kilder, ved å bruke state-of-the-art høytemperatur-trykk-eksperimenter, grensemetoder og teoretiske modeller for å belyse mangfold, forskjeller og isotopsignaturer av organiske produkter dannet.

HyPOD-teamet har fullført analysen av en stor portefølje av hydrotermiske væsker fra havbunnen prøvetatt enten før eller under prosjektet fra forskjellige hydrotermiske systemer i Arktis, Midt-Atlanteren og Karibien. Vi har målt både karboksylsyrer så vel som metanol – en viktig livsopprinnelsesrelevant forbindelse – i våre organiske analyser av ekte varme kildevæsker, og resultatene våre er kritiske for vår forståelse av karbonkretsløp i vulkansk havskorpe. Vi har fullført eksperimenter for å avsløre høytemperaturskjebnen til mikrobiell dyp biosfære og sedimentært karbon, og vil snart fullføre eksperimenter på dannelsen av prebiotiske hydrotermiske organiske ingredienser for livets opprinnelse. Eksperimenter har allerede blitt utført på bakterier, Archaea, samt arktiske og stillehavssedimenter, som viser at de genererer et bredt mangfold av molekyler, og en "meny" som endres markant med temperaturen. Alle disse resultatene har blitt presentert på en internasjonal konferanse sent i 2022 og midten av 2023, og publikasjoner vil bli sendt inn i 2024. Allerede publiserte resultater har indikert at tidsskalaer for sirkulasjon av hydrotermiske væsker er svært viktige for organiske molekylers stabilitet, og første glimt av viktige væsker samplet som en del av dette prosjektet og prosjektet HACON.

The global mid-ocean ridge is dotted with deep-sea hot springs fueling a 'deep biosphere' of ancient microorganisms, likely the first to emerge on Earth. The ocean is thus considered the 'cradle of life', yet the nexus of this thinking - the potential for dissolved organic molecules to spontaneously form in these hot spring fluids - is a process we do not fully understand. Emerging evidence of diverse organic molecules in hot, reducing fluids emanating from these aquifers suggests they form by multiple pathways, including non-biological CO2 reduction (generating abiotic molecules from which life can emerge), and thermal breakdown of crustal microbial carbon or dissolved organic matter (DOM) - perhaps signifying life's presence beneath the seafloor. Both abiotic synthesis of origin-of-life relevant molecules, and pyrolysis of pre-existing organic matter are poorly studied phenomena at conditions of deep-sea hot springs, leaving huge gaps in our understanding of carbon transformation in ocean crust fluids. Understanding hydrothermal production of the small organic molecules now detectable is critical for assessing energy sources for biotech-relevant microbes, and a potential hydrothermal origin of life on Earth and other ocean worlds in our Solar System (e.g. Enceladus). HyPOD will rigorously examine generation of diverse hydrocarbons, sulfur-, nitrogen- and oxygen-rich organic molecules from multiple carbon sources (CO2, microbial carbon, DOM, sedimentary kerogen) in hot springs, using state-of-the-art high temperature-pressure experiments and theoretical models to illuminate the diversity, differences & isotope signatures of organic products formed. Validating these findings through organic analyses from real hot spring fluids as part of HyPOD will transform our understanding of carbon cycling in volcanic ocean crust, revealing the high-temperature fate of microbial deep biosphere carbon, and the prebiotic hydrothermal organic ingredients for the origin of life.

0 antall prosjekter

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

Hot vents in an ice-covered ocean: the role of the Arctic as a connectivity pathway between ocean basins

Tildelt: kr 9,9 mill.

Prosjektperiode: 2018-2022

Sted: Oslo

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Unravelling hidden processes at the Aurora seamount: connectivity and biogeography of hydrothermal vents in the deep Arctic ocean

Tildelt: kr 3,5 mill.

Prosjektperiode: 2019-2024

Sted: Oslo

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Hydrothermal Production of Organic molecules: carbon transformation and Decomposition in ocean crust fluids

Tildelt: kr 10,2 mill.

Prosjektperiode: 2019-2024

Sted: Vestland