2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Landbruks- og matdep

Diverse

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Vestland

Møre og Romsdal

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Utviklingsarbeid

FNs Bærekraftsmål

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

Research Infrastructure Services for Renewable Energy

The European Green Deal aims to transform the EU into a modern, resource-efficient and competitive economy with zero net greenhouse gas emissions by 2050. To achieve more efficient, competitive and cost-effective energy systems and devices, RISEnergy fosters a European ecosystem of industry, research organizations and funding agencies aimed at developing novel energy technologies and concepts. RISEnergy brings together a consortium of 69 beneficiaries from 23 countries: ERIC institutions, technology institutes, universities and industrial partners, to jointly improve the economic performance of technologies. Members of the European Energy Research Alliance are establishing the core European ecosystem. The main objectives of RISEnergy are: 1.) enable research and innovation to increase energy efficiency and reduce the cost of energy technologies to foster wider use of renewables into energy systems through proactive innovation management having single entry point with tailor-made access roads for academics, industry, and SMEs, and advising RI providers, all acces Users, and policy makers on LCA, ICT development and networking issues; 2.) provide efficient transnational access (TNA) to facilities to support renewable energy technologies and systems: Provide more than 2,500 days of access to major European and international world-leading analytical facilities; 3.) reach out to all stakeholders performing research along the value chain, from materials and technology development to applications in the eight most relevant fields of PV, CSP/STE , hydrogen, biofuels, offshore wind, ocean energy, integrated grids, and energy storage, research infrastructure providers and policy makers; 4.) provide comprehensive services of unprecedented quality: new cross-RI services, a single entry point, tailor-made access roads for academia industry, and SMEs with a particular focus on scientists from research fields in which the use of research infrastructures is not yet established.


Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på år

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fylker

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fagområde

Accelerator for Sustainable Innovations (AccSI) er et pilotprosjekt i regi av flere aktører på Campus Ås. Denne piloten går ut på å utarbeide og gjennomføre en Sommerakselerator for å videreutvikle forretningsideer knyttet til kompetansen til fagmiljøet rundt Vann & Miljø. Målet er at denne akseleratoren skal legge til rette for bedre samspill mellom fagmiljøet på Campus Ås og relevant næringsliv. På sikt er målet at AccSI skal være med på å legge grunnlaget for et internasjonalt anerkjent innovasjonsmiljø innenfor dette fagfeltet.

Verden står ovenfor globale utfordringer som følge av klimaendringer i tiden fremover. Som følge av dette har nyvinninger innenfor vannrelatert industri og  mer effektiv bruk av vann blitt satt på dagsorden gjennom Horizon 2020. Et av satsingsområdene til "Climate action, environment, resource efficiency and raw materials Challenge" innenfor Horizon 2020 er vann. Målet er å forbedre konkurranseevne, vekst og arbeidsplasser innenfor vannsektoren og etablere Europa som en ledende markedsaktør innen innovative løsninger relatert til bruken av vann. Campus Ås har et av landets ledende fagmiljøer innenfor vann og miljø som er internasjonalt anerkjent. 

For å styrke Campus Ås sin satsning på innovasjon og for å skape en entreprenørskapskultur på universitetet, ønsker Innovasjonssenter Campus Ås, Handelshøyskolen (HH) og Fakultet for Realfag og Teknologi (RealTek) å utarbeide et pilotprosjekt for å tilrettelegge for innovasjon og nyskapning innenfor Vann & Miljø. Prosjektet vil ta utgangspunkt i problemstillinger reist fra eksisterende industri, både etablerte bedrifter og oppstartsbedrifter, innen fagfeltet.

Nettverk og industrisamarbeid

Sjølv om innovasjon vert oppfatta som sentralt for samfunnsutvikling, er det få kvinner som deltek i forskingsbasert innovasjon. Dette gjeld særleg i teknologiutvikling innan fagfelt der kvinner utgjer eit mindretal. "Kvinneløftet FixIT" vil bidra til å auke kvinner si deltaking i forskings- og innovasjonsfeltet i Sogn og Fjordane og Hordaland. FixIT har som mål å fremje kjønnsbalanse i prosjekta som er knytt til Forskningsrådet sitt program FORREGION, som mobiliserer næringslivet til forskingsbasert innovasjon. I samarbeid med partnarane har prosjektet bidratt til å auke fokus på å identifisere, mobilisere og rekruttere kvinner til innovasjonsprosjekt. 

Kvinneløftet FixIT har utarbeida ein "balansekompetansepakke" som skal bidra til generell auka merksemd og kunnskap om kjønna strukturar i forskings- og innovasjonsfeltet. Ei rekke balansekompetansekurs har blitt arrangert for innovasjonsaktørar frå privat og offentleg sektor, med mål å auke kompetansen blant FORREGION-deltakarar og andre i innovasjonsfeltet om kva mekanismar som kan fungere inkluderande og ekskluderande. Eit sentralt tema er kunnskap om kva verkemiddel ein kan ta i bruk for å sikre betre kjønnsbalanse. Aktivitetane har blitt evaluert og balansekompetansepakka er gjort tilgjengeleg for andre Forregion- og innovasjonsaktørar.

Vestlandsforsking ved Hilde G. Corneliussen er prosjektleiar for FixIT, som er eit samarbeid med Høgskulen på Vestlandet med representantar frå FORREGION-prosjekta Teknoløft Sogn og Fjordane og Kabis i Hordaland. I tillegg er ei breitt samansett gruppe som inkluderer privat og offentleg sektor involvert, med IT-forum Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge samt kvinnenettverka Girl Geek Dinners i Førde og Bergen og Oda-nettverket for "kvinner i tech", avdeling Bergen. FixIT er og tett knytt til Nordwit, eit nordisk "Centre of Excellence" som forskar på kvinner i teknologirelaterte karrierar (nordwit.com), og som dannar det forskingsbaserte kunnskapsgrunnlaget for balansekompetansepakka.

"Kvinneløftet FixIT" skal bidra til å auke kvinner si deltaking i forskings- og innovasjonsfeltet i Sogn og Fjordane og Hordaland. FixIT skal særleg fremje kjønnsbalanse i prosjekta som er knytt til Forskningsrådet sitt program FORREGION, som mobiliserer næringslivet til forskingsbasert innovasjon. I samarbeid med partnarane skal prosjektet bidra til å identifisere, mobilisere og rekruttere kvinner til innovasjonsprosjekta. 

Kvinneløftet FixIT svarar på tre behov i innovasjonsfeltet: 1) Behov for auka merksemd og kunnskap om manglande kjønnsbalanse i det (teknologidrevne) forskings- og innovasjonsfeltet. 2) Behov for aktivitetar som bidreg til å rekruttere og inkludere kvinner i feltet. 3) Ein føresetnad for dette er at relevante kvinner i nedslagsfelta til Teknoløftet og KABIS vert identifisert, synleggjort og mobilisert inn i aktivitetane.

Kvinneløftet FixIT byggjer på fersk forskingsbasert kunnskap om kvinner i forskings- og innovasjonsmiljøa på Vestlandet, etablert gjennom Nordwit, eit Nordic Centre of Excellence (NCoE). Nordwit er eit 5-årig NCoE, finansiert av Nordforsk/Nordisk ministerråd, som sidan starten av 2017 har gjennomført kvalitative studiar på feltet. Dette gir FixIT ein unik og brei kunnskaps- og forskingsbasert bakgrunn, samstundes som sjølve prosjektdesignet for FixIT er handlingsorientert og har fokus på konkrete aktivitetar for å bidra til auka balansekompetanse blant relevante innovasjonsaktørar, samt å auke kvinner si deltaking og synlegheit i innovasjonsfeltet.

Kvinneløftet FixIT - aktivitetar for å auke kvinner si deltaking i innovasjonsprosjekt (FORREGION)

Den årlege tilstandsrapporten for høgare utdanning og nyare forsking viser at det framleis er meir sannsynleg at mannlege enn kvinnelege førsteamanuensar vert professorar. Kjønnsbalanse i akademia er viktig utifrå perspektiv som likestilling, demokratiske ideal, nasjonale mål, forskingsrelevans og forskingskvalitet. I perioden for Balanseprosjektet «Kvinneløftet» har Høgskulen i Volda (HVO) auka delen kvinner med toppkompetanse frå 25 % til 37 %. I 2022 har HVO fleire kvinnelege professorar og dosentar enn gjennomsnittet i sektoren. HVO har dermed raskt fjerna seg frå å vere blant dei institusjonane med lågast kvinnedel blant dei toppkompetente. 
Ved Høgskulen i Volda har det vore naudsynt med målretta tiltak både for å auke delen kvinner i vitskaplege toppstillingar og for at fleire kvinner skulle få forskingsleiingskompetanse. Dette prosjektet har ikkje handla om å kvotere, men om å motivere kvinner til å satse på ein akademisk karriere og å ha støttande strukturar i arbeidet med opprykk til toppkompetanse. 
Gjennom tildelinga frå Balanseprogrammet og deltakinga i Balansenettverket fekk HVO betre kapasitet og kunnskap til å analysere utfordringane med manglande kjønnsbalanse. Hovudtiltaka i Kvinneløftet har vore opprykksseminar og ei mentorordning for dei som har jobba med opprykkssøknader til toppkompetanse og eit program for kompetansebygging for forskingsgruppeleiarar. Vi har også etablert eit lokalt kvinnenettverk som har hatt fire treff i året i prosjektperioden. 
Høgskulen i Volda har vore mellom dei UH-institusjonane som har hatt utfordringar med å få ein kjønnsbalanse. Samstundes har vi mange kvinnelege førsteamanuensar som publiserer og som kan oppnå toppkompetanse med riktig støtte og motivasjon. HVO har gode opprykksprogram i form av professorstipend (gir like mykje forskingstid og driftsmidlar som eit Ph.d.-stipend) og FoU-stipend (semester med 100% forskingstid). Dei siste åra har kvinner vore tildelt omlag halvparten av midlane frå desse interne ordningane. Denne interne støtta gir mykje forskingstid og moglegheit for å bygge kompetanse hos den enkelte, men den endrar ikkje strukturane som gjer det vanskelegare for kvinner å verte professor. Fram til no har ordningane heller ikkje vore brukt strategisk til å prioritere stipend til det underrepresenterte kjønnet. HVO treng meir framoverlente tiltak for å gjere kjønnsbalansen enno betre. Vi treng i større grad å involvere leiarane og å vurdere arbeidstilhøva i arbeidet for kjønnsbalanse. 
Treffa i det nasjonale Balansenettverket har bidrege med erfaringsutvekslingar og idear til nye tiltak, og denne inspirasjonen vil vi også nytte i det vidare arbeidet for ein god kjønnsbalanse i dei vitskaplege toppstillingane ved Høgskulen i Volda.

«Kvinneløftet» er kjønnsbalanseprosjektet til Høgskulen i Volda og gir tilgang til BalanseHuben (2021-2022), Forskingsrådet si nettverksstøtte. Formålet med «Kvinneløftet» er å doble talet på kvinnelege tilsette med toppkompetanse og å få fram fleire kvinnelege forskingsleiarar. HVO har utfordringar med kjønnsbalanse på fleire avdelingar, og deltakinga i BalanseHuben vil vere med på å sette fokus på korleis HVO skal arbeide for å nå måla om kjønnsbalanse gjennom å motivere og støtte kvinner til å satse på ein forskarkarriere gjennom eit nytt kvinnenettverk ved HVO.   

I prosjektet deltek tre sentrale leiarar, forskingssjefen og to dekaner, som har moglegheit til å jobbe for å betre kjønnsbalansen ved HVO. Vi søker også om ein stillingsressurs i 25% som skal jobbe prosjektbasert med kjønnsbalanse i to år som forskingsrådgivar. Forskingsrådgivaren skal etablere og organisere kvinnenettverket ved HVO og jobbe tett med forskingssjef og den øvrige leiinga om aktuelle tiltak.  

HVO har gode opprykksprogram i form av professor- og FoU-stipend, og dei siste åra har kvinner vore tildelt halvparten av midlane frå desse ordningane. Dei gir mykje forskingstid og høve til å bygge kompetanse hos den enkelte, men endrar ikkje strukturane som gjer det vanskelegare for kvinner å oppnå toppkompetanse. Forsking og statistikk viser at det er høgare sannsynlegheit for at mannlege enn kvinnelege førsteamanuensar vert professorar. Vi ser at vi må gå inn med meir strategisk styring og fleire tiltak for å auke kvinnedelen, og at vi må arbeide målretta med strukturelle, kulturelle og historiske årsaker til manglande kjønnsbalanse. Det handlar ikkje om å kvotere, men om å motivere kvinner til å satse på ein akademisk karriere og å ha dei rette strukturane på plass for å støtte dei i dette. Dei mest sentrale utfordringane vi forventar å møte i prosjektet er nettopp å finne dei gode løysingane som gjer at kvinner får moglegheit til å prioritere eit karriereløp som fører til toppkompetanse.

0 antall prosjekter

FORREGION-Forskningsbasert innovasjon i regionene

Kvinneløftet FixIT - aktivitetar for å auke kvinner si deltaking i innovasjonsprosjekt (FORREGION)

Tildelt: kr 0,60 mill.

Prosjektperiode: 2018-2020

Sted: Vestland

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Kvinneløftet

Tildelt: kr 1,00 mill.

Prosjektperiode: 2021-2023

Sted: Møre og Romsdal