2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samferdselsdeparteme

Justis- og beredskap

Diverse

Kommunal-og distrikt

Forsvarsdepartemente

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Digitaliserings- og 

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Rogaland

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Offentlig sektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Nettverkstiltak

Italia

Storbritannia

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

IKT forskningsområde

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Klima

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Anvendt forskning

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Kutt i utslipp av klimagasser

Utviklingsarbeid

Covid19

Samfunnssikkerhet

Lavutslipp

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Mitochondria transfer in brain cancer

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på år

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fylker

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fagområde

Overlege/Professor

Mitochondria are the power houses of the cell, involved in energy production and many other cellular functions. Mitochondria in cancer cells are often less functional compared to normal cells. Cancer cells can compensate for this drawback as they often rely on glycolysis for energy production even under oxygenated conditions which is independent of mitochondria. This phenomenon was discovered in the 1920s by Otto Warburg and is called the Warburg effect. However, recent research has shown that  cancer cells can also use oxidative metabolism which is dependent on mitochondria. Our hypothesis is that mitochondria can be transferred from normal surrounding cells in the tumor microenvironment to tumor cells to provide them with metabolic flexibility.  In this project, we will investigate the transfer of mitochondria from normal cells to tumor cells and the functional consequences of this transfer for metabolism, tumor growth and invasion. We are focusing on brain tumors, in particular glioblastoma, which is the most malignant and most frequent primary brain tumor. We will define the mechanism of mitochondria transfer and in particular investigate the possible transfer through microtubes, which are connections between tumor cells, but also between tumor and normal cells. Another possible mechanism is the transfer through so-called extracellular vesicles, which are secreted by normal and tumor cells and may contain mitochondria. To identify mechanisms of mitochondria uptake by tumor cells, we will use a genetic screening method. New insights into the mechnanisms of mitochondria transfer could in the future result in the development of new treatment strategies against brain tumors.

Aerobic glycolysis in general has been thought to be a major energy source for cancer cells to grow, invade tissue and metastasize. However, we and others have shown that malignant brain tumor cells can also use mitochondrial respiration to grow and invade, which means that not all mitochondria in tumor cells are dysfunctional or damaged. In particular in invasive tumor areas, where tumor cells interact with normal brain cells, mitochondria transfer from normal cells to cancer cells could equip cancer cells with intact mitochondria and thereby influence metabolism.  In preliminary experiments, we were able to show for the first time that mitochondria are transferred from astrocytes to brain tumor cells in vitro, and we are the first group to show mitochondria transfer in vivo (unpublished observations).  
The overall aim of this project is to gain new basic understanding of mitochondria transfer between stromal and cancer cells and how this shapes tumor metabolism, invasion and treatment resistance. In this project, we will analyze the mechanism of mitochondria transfer with a special focus on communication structures such as microvesicles and microtubes. Then, we will in detail analyze the metabolism of tumor cells that received mitochondria from stromal cells  and we will analyze the metabolic contents of microvesicles. We will define the extent of mitochondria transfer under different stress/therapeutic conditions. Finally, we will identify crucial genes involved in the process of mitochondria transfer which could be potential therapeutic targets. The results of this project will substantially contribute to new knowledge in cancer biology and metabolism and may also open up new treatment avenues for brain cancer treatment.

Mitochondria transfer in malignant brain tumors

I prosjektet setter vi sammen en søknad til Horisont 2020 (LC-GV-03-2019: User Centric Charging Infrastructure) for å utvikle, pilotere og spre løsninger for utbygging av elektrisk ladeinfrastruktur. Vi er en stor kjernegruppe fra regionen som har vært med å utvikle søknaden, ledet av Rogaland fylkeskommune, som både er veieier og eier transsportselskapet Kolumbus som er i ferd med å anskaffe elbusser. Flere av de mest innovative selskapene i regionen på løsninger for elbiler deltar. Prosjektet er en mulighet til å bygge videre på arbeidet som er gjort på ladeinfrastruktur, imens vi styrker en regional satsning på industriutvikling innen feltet. Prosjektet dekker arbeidet med søknaden fra utvikling av konsept, etablering av konsortia og til ferdig søknadstekst.

3C – Connected, Charged, Cities

Korona-pandemien har aktualisert behovet for et billettsystem som er mer tilpasset sporadisk reisende. Betalingsmodeller for lokal kollektivtransport består gjerne av en sonestruktur, enkeltbilletter og periodebilletter, samt sosiale rabatter. Til tross for nye betalingsløsninger og teknologiske muligheter, har selve betalingsmodellen stort sett stått fast i mange tiår.
Formålet med prosjektet var å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen og -systemet for kollektivtransport. Dette ble gjort ved å kvantifisere effekten av store prisreduksjoner på kollektivbilletter på antall kollektivreiser, samt å undersøke det teknologiske mulighetsrommet for alternativer til dagens sonebasertsystem i lokal kollektivtransport.
Generelt er det mange faktorer som påvirker hvor mye folk reiser med kollektivtrafikk, blant annet frekvens og relativ reisetid i forhold til andre transportmidler. I denne rapporten isolerer vi effekten av endret billettpris og takstsystem på reisevaner.
I Rogaland testet vi avstandsbasert prising i motsetning til sonetakster, og lojalitetsrabatt og pristak som erstatning for månedskort/enkeltbillett. Deltakerne lastet ned en ny betalingsapp på telefonen, som innebar at før hver reise måtte man trykke på en «gå på-knapp». Da beregnet appen selv lengden på reisen og registrerte automatisk når og hvor den reisende gikk på og forlot kollektivtransportmiddelet. Vi konkluderer på bakgrunn av testene gjennomført høsten 2022 at det er fullt mulig å implementere avstandsbaserte takster. Teknologien fungerer og de fleste som prøvde det nye systemet, er fornøyde. 
I spørreundersøkelsene blant de som har testet det nye systemet finner vi at 64 prosent er helt enig eller ganske enig i at de foretrekker det nye betalingssystemet over det vanlige betalingssystemet. 67 prosent har tillit til at personvernet blir godt ivaretatt. 48 prosent er helt uenig eller litt uenig i at det er slitsomt å trykke på «gå på»-knappen i appen før hver reise, mens 25 prosent sier de er helt enig eller enig i det. Merk at vi spør de som valgte å bli med i testingen og har testet systemet, så det er mulig at de som eventuelt er mest skeptiske valgte å ikke delta i testingen. Vi antar derfor at resultatene er noe mer positive enn det man kan forvente hvis man hadde gjennomført dette på alle reisende. Vi finner også at de som tester det nye systemet reiser noe mer enn kontrollgruppen. Økningen i antall reiser er imidlertid ikke statistisk signifikant, og det er vanskelig på bakgrunn av vår studie å konkludere sikkert om størrelsen på endring i reisevaner. 
I Ruters virkeområde testet vi billigere enkeltbilletter i 2022. Konkret testet vi kvantumsrabatt i form av Ruter Reis («Reis-gruppen») som i snitt ga rundt 20 prosent rabatt, barnebillett for voksne hele døgnet som gir cirka 50 prosent rabatt («barnegruppen»), og en kombinasjon av barnebillett utenom morgenrush (kl. 07-09) og full voksentakst i morgenrushet («rushgruppen») som gir cirka 50 prosent rabatt utenom rush og ingen rabatt i morgenrushet. Rushgruppen fikk en estimert snittrabatt på 37 prosent når vi tar høyde for hvor mye de reiste i og utenfor morgenrushet. Vi inkluderte også en kontrollgruppe for å ta høyde for sesongvariasjon og andre hendelser som skiller før- og etterperioden. 
Hovedfunnet er at antall kollektivreiser øker når prisen faller. De ulike gruppene øker antall kollektivreiser med mellom 10-18 prosent sammenlignet med førperioden, på hverdager, sammenlignet med kontrollgruppen. Gruppen med den største rabatten har den største effekten, som forventet. Vi får beregnet etterspørselselastisiteter i området -0,248 til -0,427, som er relativt likt det man ser i den eksisterende forskningslitteraturen. Videre finner vi at rushtidsdifferensiering (billigere utenfor morgenrushet), fører til mer reising utenfor rush, som er i tråd med hva kan skulle forvente. 
Når vi studerer effekten av rimeligere enkeltbilletter på bilreiser, finner vi signifikant effekt for barne- og rushgruppen med en nedgang i antall turer med privatbil på henholdsvis 11 prosent og 10 prosent. Reis-gruppen ser vi derimot ingen signifikant effekt for, men også her observerer vi en nedgang i estimatet. Når vi ser på sykkelreiser, finner vi at barnegruppen har en signifikant nedgang på 16 prosent. For de øvrige gruppene observerer vi en nedgang i sykkelreiser, men denne er ikke statistisk signifikant forskjellig fra null.
Vi oppsummerer at 1) det er teknisk mulig å innføre avstandsbaserte takster og de reisende er positive til dette, 2) reisende med enkeltbillett er prisfølsomme slik at billigere enkeltbilletter utløser økt etterspørsel og 3) billigere enkeltbilletter i kollektivtransport gir noe mindre bruk av bil og sykkel.

De siste årene har betalingsmåten for kollektivtransport gått fra kontanter og papirbilletter til betaling via smartkort og smarttelefon. Men selv om teknologien har endret seg mye, har selve betalingsmodellen stått fast. Og dagens modell med soneinndeling og periode-/enkeltbilletter har en rekke svakheter, og er heller ikke egnet for nye transportformer som er i emning. Et mer digitalisert takstsystem som i større grad enn i dag registrer hvor mye hver person reiser kan gi større inntekter, motivere til mer bærekraftig reiseatferd og være enklere og mer rettferdig i bruk. 
Målet for prosjektet er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen for kollektivtransport. Det er i liten grad utviklet og testet ut alternative betalingsprinsipper og mer gjennomgripende digitale teknologier. Prosjektet skal sikre at alternative systemer utmeisles og testes, og at vi forstår hvilke effektene endringene kan få på inntektsstrømmer og reiseatferd. 
For å innhente denne kunnskapen trengs en kombinasjon av grundige økonomiske analyser, brukerinvolverende designmetodikk og forskningsbaserte pilottester. Dette danner grunnlaget for prosjektet, som består av følgende fem arbeidspakker: 
1)	Økonomiske analyser av nåsituasjon ved hjelp av data fra billettsalg, passasjer-tellinger,  spørreundersøkelser og litteratur. 
2)	Utvikling av nye prinsipielle modeller for betaling ved hjelp av brukerinvolvering, atferdsøkonomi, design og relevant teknologi. 
3)	Utvikle fungerende prototyper som kan muliggjøre testing av de ulike betalingskonseptene 
4)	Gjennomføre omfattende pilottester med reell betaling i Ruter og Kolumbus sine regioner 
5)	Analysere data fra testene, konkludere og anbefale.

Et framtidsrettet og bærekraftig betalingssystem for kollektivtransport

Mobility as a Service (MaaS) integrerer flere ulike transporttjenester i en tjeneste og støtter fleksibel mobilitet på den form og i det omfang som brukerne trenger, både til daglig og når spesielle behov oppstår. MaaS kan dermed fjerne behovet for å eie privatbil. Brukeren forholder seg til kun ett grensesnitt (en App), og det er ideelt sett bare en betaling. Man kan kjøpe enkeltbilletter (pay as you go) eller abonnere på mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester. 

Deltakerne i prosjektet har utviklet tjenester og gjennomført piloter. Disse inkluderer bl.a. Apper som kombinerer kollektivtransport, mikromobilitet, bildeling, bestillingstransport, hurtigbåt og ferge, samt Apper som gir bedre brukerstøtte gjennom informasjon om kapasitet og gangruter til/fra holdeplasser, billettsalg for elsparkesykkel, reiseguide med digital stoppknapp, kart med sparkesykler/bysykler og nye billettyper som bl.a. er fleksible og distansebaserte. Nye transporttjenester er også testet ut, bl.a. mobilitetspunkt med sykkelverksted, stor selvkjørende buss, bestillingstransport for eldre og barn som skal på aktiviteter og selvkjørende bestillingstransport. Den nasjonale reiseplanleggeren er utvidet til å inkludere nye transportformer og kjøp av billetter for noen transportformer. Det er også utviklet digitale kundereiser for bildeling og bilutleie.

MaaS-tilbydere bør kunne fokusere på sluttbrukernes behov og sluttbrukertjenester (Apper, brukerstøtte, etc.) og slippe krevende digital integrasjon mot transporttilbydere. MaaS-tilbydere må derfor ha enkel tilgang til nødvendige data og digitale støttetjenester som bygger på delte data, f.eks. tjenester for ruteplanlegging.  Tilbydere av transporttjenester må enkelt kunne dele data med alle MaaS-tilbydere. Prosjektet har derfor hatt aktiviteter på dataformater og APIer. Relevante formater er bl.a. Transmodel, NetEx og SIRI samt formater og API-er for mikromobilitet som GBFS og TOMP. Entur har bidratt til en utvidelse av Transmodel-standarden (CEN TS 17413) som dekker nye transportformer (mikromobilitet og bestillingstransport) og definert formater og APIer basert på utvidelsen. Entur har også jobbet med data om priser og produkter samt APIer og utvidelser av NeTEx-formatet som dekker parkering og lading. 

Prosjektet har også sett på fremtidens datadeling i relasjon til MaaS. Effekten av ny lovgivning og kommende infrastruktur for datadeling i Europa er kartlagt og analysert. Dette gjelder Data Governance Act, Data Act og infrastrukturinitiativet Mobility Data Spaces (MDS). MDS er spesielt relevant for fødererte MaaS hvor samme App brukes på tvers av byer og land. En komplett Transmodel-ontologi er generert fra UML-modellene til Transmodel, utvidelsene i CEN TS 17413 inkludert. Den støtter ontologibasert dataintegrasjon og definerer et omforent metadata-vokabular som trengs i MDS og i løsninger basert på Transmodel. Et dataintegrasjonsverktøy for semantisk mapping mellom proprietære formater og standardformater er prototypet og testet. 

Det er mange aktører i et MaaS økosystem, og mange faktorer er avgjørende for om man lykkes. Prosjektet har etablert en referansearkitektur for MaaS som bl.a. definerer aktørenes roller og analyserer deres motivasjon for MaaS (drivere, barrierer, mål og krav). De som reiser trenger bl.a. fleksible prismodellene, og de må automatisk få gunstigste prisalternativ når de veksler mellom ulike transportformer over tid. Forretningsmodeller er en av de største utfordringene. Kommersielle og offentlige MaaS-leverandører har fokus på ulike verdier – bedriftsøkonomi vs samfunnsøkonomi og samfunnsnytte.  Man sliter med å få til bærekraftige forretningsmodeller for kommersielle aktører. Tilgang til data er nødvendig og en viktig drivkraft for MaaS-tilbydere, men transporttilbyderne må se nytten av å dele data, og de må ha tilgang til data som støtter videre tjenesteutvikling. Tillit påvirker transporttilbydernes vilje til å dele data, og tilliten påvirkes bl.a. av transparens og rettferdighet når det gjelder forretningsmodeller og algoritmer. 

Referansearkitekturen beskriver også use caser som med utgangspunkt i motivasjonsanalysen definerer mer detaljerte krav for ulike aktørtyper, inkludert krav av relevans for fødererte MaaS hvor en og samme App støtter reising i flere land. Arkitekturen åpner for fleksible og ulike MaaS-tjenester (offentlige, kommersielle, omfattende og mer begrensede). De skal bygge på samordnede og kvalitetssikrede data som tilbys via et nasjonalt aksesspunkt. Digitale støttetjenester for bl.a. billettering og reiseplanlegging skal senke terskelen for etablering av MaaS. Støttetjenestene kan leveres som nasjonale tjenester, men det må også være rom for kommersielle tjenester.

Se https://www.reisenavet.no

Mobility as a Service (MaaS) skal bidra til et mer bærekraftig transportsystem. Med MaaS skal de som har et transportbehov, fra ett grensesnitt og med en betaling, kunne kjøpe mobilitetspakker som kombinerer ulike transporttjenester og gir mobilitet på den form og i det omfang som trengs. Intensjonen er at en mobilitetspakke skal kunne fjerne behovet for å eie en privatbil. 

MaaS forutsetter digital integrasjon mot ulike transporttilbydere, f.eks. tilbydere av kollektivtransport, sykkelutleie, bildeling, taxi og bilutleie. Dette er krevende. Det er i dag uklart hvordan MaaS effektivt kan etableres, organiseres og opereres.  

Prosjektets mål er å gi kunnskap om hvordan en nasjonal, digital plattform for MaaS, kalt ReiseNavet, effektivt og fleksibelt kan støtte og senke terskelen for realisering av MaaS. Intensjonen er at MaaS-operatører (både kollektivselskaper og private aktører) ved å bruke ReiseNavet kan slippe å bruke mye ressurser på digital integrasjon mot ulike transporttilbydere og heller fokusere på den delen av MaaS-tjenesten som går mot sluttbrukerne (Apper, brukerstøtte, etc.). ReiseNavet skal tilby digitale tjenester for den interaksjonen mot transporttilbyderne som MaaS-løsninger trenger for bl.a. avtaleinngåelse, definisjon av mobilitetspakker, bestilling, billettering, betaling og avregning.  

For å nå målet skal prosjektet innhente behov og innspill fra aktørene i MaaS-kjeden, dvs ulike transporttilbydere, operatøren av den nasjonale plattformen (Entur) og potensielle MaaS-tilbydere (bl.a. Ruter og Kolumbus). Prosjektet skal teste ut og evaluere hvordan bruk av semantiske teknologier kan effektivisere dataintegrasjon mellom plattformen (ReiseNavet) og transporttilbydere, og utforske etablering av MaaS-tjenester ved hjelp av de tjenestene som ReiseNavet tilbyr.  Det skal også arbeides med omforente forretnings- og forvaltningsmodeller.

ReiseNavet

I forskningsprosjektet APT-R skal vi utvikle nye metoder og verktøy som gjør det enklere for kollektivselskap å hente innsikt fra sensordata. Kollektivkjøretøy samler daglig inn store mengder automatiske data. Det er disse automatiske kollektivdataene som gjør det mulig å gi passasjerene sanntidsinformasjon. Dataene lagres også av kollektivselskapene, og dette åpner opp for å bruke maskinlæring til å bygge kunnskap og gjøre prediksjoner.

Kollektivtrafikken er en viktig brikke i et bærekraftig transportsystem. For å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensing er det derfor ønskelig at flere reiser kollektivt. En virkning av covid-19 pandemien er derimot at færre reiser kollektivt, samtidig som biltrafikken har økt til et høyere nivå enn før pandemien. Hvordan blir utviklingen videre? For å kunne planlegge bedre, tilpasse seg endringer, og sørge for at kollektivtilbudet er både attraktivt og effektivt, er det viktig for kollektivselskapene å kunne utnytte potensialet som ligger i de store automatiske sensordatasettene. 

Gjennom et samarbeid mellom forskere innen statistikk, maskinlæring og transport, og aktører fra kollektivsektoren, skal vi forske fram metoder som gir kollektivselskap ny innsikt i reisemønstre og egenskaper ved kollektivsystemet. Vi skal utvikle et verktøy, et åpent kodebibliotek i programmeringsspråket R, som har metoder spesielt utviklet for automatiske kollektivdata. Slike datasett har både en romlig dimensjon og en tidsdimensjon. Hvert stopp med buss (eller trikk, t-bane, tog, etc.) genererer én ny dataregistrering med antall passasjerer som går av og på, og den faktiske ankomst- og avgangstiden. Dette gir mulighet for en rekke detaljerte analyser og med moderne statistiske metoder for rom-tid data vil vi modellere både passasjerstrømmer, trafikkflyt og forsinkelse. 

APT-R er et samarbeid mellom Transportøkonomisk institutt, NTNU, Norsk Regnesentral, og kollektivpartnerne Entur, Kolumbus og AtB.

The key role of public transport in a sustainable transport system is explicitly acknowledged in UN SDG 11.2 and in the National Climate Plan. The national zero-growth goal state that all growth in urban passenger transport should be by the modes walking, cycling and public transport. Last year, the COVID-19 pandemic put an abrupt stop to the steady increase in public transport trips seen over the past decade. This has been inevitable when the recommendation has been to avoid public transport if possible. The pertinent question, however, is whether people will fully return to the public transport system after the pandemic, and if, and in what ways, mobility demand and travel behaviour have changed. In the years to come, data-driven learning, monitoring, planning, and prediction will be important for the public transport sector to balance supply with demand and operate efficient and attractive services for the citizens. 

Today, most public transport authorities (PTAs) collect large-scale automated passenger counts and vehicle location data. APC-AVL data enables real-time information to the passengers, but the detailed sensor data also provide insights into actual travel behaviour and system performance. Archived APC-AVL data has a great and untapped potential to help PTAs build evidence-based grounds for their planning and operation decisions. 

The APT-R project will bring together researchers focusing on the development of machine learning methods, with applied transport researchers and practitioners from the domain of public transport to explore new methods and models for leveraging insights from APC-AVL data. The project will develop novel machine learning methods for large-scale space-time network data and build an open-source R-package tailored for APC-AVL data. The R-package will serve as a toolkit for professionals from the public transport sector and be a platform for research and innovation in the fields of transport, statistics, and machine learning.

0 antall prosjekter

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

3C – Connected, Charged, Cities

Tildelt: kr 0,81 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Rogaland

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Et framtidsrettet og bærekraftig betalingssystem for kollektivtransport

Tildelt: kr 6,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2023

Sted: Rogaland

TRANSPORT-Transport 2025

ReiseNavet

Tildelt: kr 6,7 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Oslo

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Analysis of Public Transport Data: Building an Open-Source Library in R

Tildelt: kr 12,1 mill.

Prosjektperiode: 2022-2026

Sted: Oslo