2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2014

2015

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Diverse

Olje- og energidepar

Ukjent

Utenriksdepartemente

Arbeids- og inkluder

Klima- og miljødepar

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Energi

Nanoteknologi/avanserte materialer

Avanserte produksjonsprosesser

Anvendt forskning

Globale utfordringer

Nordområdene

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Grunnforskning

Ressurs- og resultatutnyttelse

Bioteknologi

Bioøkonomi

Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på år

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fylker

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fagområde

Chief Scientist

I prosjektet AC²OCem ble både eksperimenter i pilotskala og numeriske studier utførte for å bringe nøkkelkomponentene i sement produksjonsanlegg med oxyfuel forbrenning fangst teknologi til TRL6 med sikte på å redusere tiden til markedet. AC²OCem har utforsket 1. generasjons oxyfuel for retrofit, med fokus på optimalisering av oxyfuel-kalsineringanlegg og fremmer ovnsbrennerteknologien for forbrenning av opptil 100 % alternative brensler med høy biogenandel for å bringe denne Bio-CCS-løsningen til TRL6. Eksperimentelle undersøkelser ble supplert med retrofitabilitetsanalyse for å støtte teknologioverføringen fra TRL6-TRL8, basert på forholdene fra to ekte sementfabrikker. Lägerdorf-anlegget i Tyskland (Holcim) og Slite-anlegget i Sverige (Cementa/HeidelbergMaterials) ble valgt for dette formålet, og prosessdesignene for oxyfuel-integrasjon av hvert av disse anleggene er ferdige. De teknoøkonomiske evalueringene fremhevet kostnadsparametere og presenterte retningslinjer for retrofit av oxyfuel teknologi i eksisterende sementanlegg. Dessuten, innenfor AC²OCem, den innovative 2. generasjon oxyfuel-teknologi for nybygde sementanlegg, der røykgassresirkuleringssløyfen er tatt bort, har fått sin TRL fremmet fra TRL2 i begynnelsen av prosjektet for nøkkelkomponenter. En oxyfuel-ovnsbrenner for operasjon med ren oksygenforbrenning ble for første gang utviklet, og første tester i et pilotskala anlegg som gjenskaper sementovnsforhold ble utført. CFD-simuleringsarbeid har blitt utført ved SINTEF, parallelt med pilottestingen ved USTUTT, for å hjelpe til med design og utvikling av prosessen. De første testene og simuleringene av den nye 2. generasjons brenneren har fremhevet på den ene siden den tekniske gjennomførbarheten til konseptet, på den andre siden utfordringene som må overvinnes. Det overordnede prosessdesignet ble også optimalisert og deretter vurdert økonomisk gjennom en teknisk-økonomisk mulighetsstudie. Resultatet av den tekno-økonomiske benchmarkingen som sammenligner 1. og 2. generasjons oxyfuel-teknologi best tilgjengelig teknologi (BAT) sementanlegg støtter sementindustrien med å gå frem med avkarbonisering av sementsektoren ved å bruke oxyfuel-teknologien. I tillegg omfattet AC²OCem de miljømessige bærekraftsaspektene ved oxyfuel-teknologier for retrofit og nybygde sementanlegg ved å gjennomføre livssyklusanalyse.

In AC²OCem, pilot-scale experiments, as well as analytical studies, will be performed to bring the key components of oxyfuel cement plants to TRL6 with the aim of reducing the time to market of the oxyfuel technology in the cement sector. AC²OCem will explore the 1st generation oxyfuel for retrofitting, focusing on optimization of the oxyfuel calciner operation and advancing the kiln burner technology for combusting up to 100 % alternative fuels with high biogenic share to bring this Bio-CCS solution to TRL6. The experimental investigations will be complemented by retrofitability analysis to support the technology transfer from TRL6-TRL8, considering real boundary conditions from 2 cement plants that are selected by ECRA as potential oxyfuel demo plants. Ultimately, the techno-economic evaluations will prepare a guideline for retrofitting oxyfuel in existing cement plants. Moreover, within AC²OCem, the innovative 2nd gen. oxyfuel technology for new-build cement plants, in which the flue gas recycle loop is excluded, will be promoted from TRL2-TRL6 in key components. An unprecedented oxyfuel kiln burner for highly enriched up to pure oxygen combustion will be for the first time developed and tested in a pilot-scale facility that replicates cement
kiln conditions. A novel process design for the 2nd gen. oxyfuel technology, associated with high cost-saving potentials, will be introduced. This process design will be optimized and subsequently assessed economically through a techno-economic feasibility study. The outcome of this techno-economic benchmarking will support the cement industry on how to proceed with decarbonization of the cement sector using the oxyfuel technology. AC²OCem will encompass the environmental sustainability aspects of oxyfuel technologies for retrofitted and new-build cement plants by conducting life cycle assessments. Results will be exploited and disseminated within the
CCS community and the cement industry to maximize the project's impact.

Accelerating Carbon Capture using Oxyfuel technology in Cement production

Offshore wind power has the last decade experienced growth from a marginal industry to a major renewable energy source with today 3,600 offshore wind turbines installed across 81 offshore wind-farm sites in Europe. Falling capital costs (CAPEX) increase focus on the long term operational and maintenance (O&M) costs. Many turbines operate outside their original warranty period putting the maintenance costs on the wind farm operator rather than the turbine manufacturer. 
Turbine blades represent a large proportion (22% of the overall turbine cost. Today there is no means of direct inspection of the internal structure of turbine blades. The worldwide failure rate for all wind turbine blades is annually ca. 0.5% accounting for 3,800 annual failures. Lack of inspection data hinder the effectiveness of analytics.
The RADBLAD 3 project address O&M costs of offshore wind turbines and demonstrate the large impact of robotics to in-field wind turbine blade inspection. A robotic platform will be developed and demonstrated for enabling the process of blade structural inspection. The robot will climb the tower with an extendable arm with the X-Ray Radiography system to inspect the turbine blades.  This will enable imaging of the internal structure of the blade to investigate damage and defects. Trials will demonstrate the robotic platform in realistic conditions, and will introduce a new, complementary flow of data and analysis to current methodology. 

TECHNI AS is a Norwegian leading R&D consultancy with 36 employees with special focus on mechatronics, control and automation. Their strategy involves robotics in maintenance operations as well as enabling improvements in monitoring, collecting data and use data simulation and machine learning.  
The RadBlad project will include WPs involving data collection and analysis system, the portable X-ray imaging system HW and SW, manufacture and integration of enhanced system components and performance assessment of the RADBLAD system.

Autonomous Robotic Platform for in- service X-Ray Inspection of Offshore Wind Turbine Blades

brief summary: Under forprosjektet skal vi studere mulighet for å utvikle en måler som ved innstikk kan bestemme graden av utviklet rånesmak hos en gris. En stor utfordring ved produksjon av svinekjøtt er utvikling av det som kalles «rånesmak» på kjøttet. Rånesmak kan gi en ubehagelig lukt og smak av svinekjøttet fra hanngris og er derfor uønsket både for produsenter og konsumenter.  
objectives of the project:
Vi skal kartlegge årsakene til grunn for utvikling av rånesmak og velge ut hvilke substanser som i en målesituasjon vil ha størst innvirkning på graden av usmak og hvilke substanser som er viktige å måle ved påvisning. Vi skal også studere hovedelementene som måleren skal bestå av, lage et prinsipielt oppsett og skape et samarbeidsgrunnlag mellom disse. Dessuten også ta for oss mulige løsninger for visningsalternativer og kvalitetskntrollering av måleresultatene.      
the most critical R&D challenges:
En gris kan utvikle denne usmaken grunnet utvikling og tilstedeværelse av hovedsaklig to, ulike substanser/biomarkører, og deres akkumulering i fettvev. skatol, som dannes både som et biprodukt under omsetning av aminosyren tryptofan i tarm, og under påvirkning av ulike miljøfaktorer rundt grisen. Androstenon, som er et kjønns- og steroidehormon som dannes i hanngrisens testikler i takt med stigende kjønnsmodning. Individets evne til å bryte ned skatol synker med økende nivå av androstenon. Identifisering av hvilke individer som utvikler usmak er i dag dyrt og tidkrevende, og store ressurser er tidligere brukt på å løse denne problematikken, uten å lykkes.

Innstikkmåler for biomarkører

Vi ønsker å undersøke muligheter for å utvikle en ny type ID-merke til gris, som er tilgjengelig for alle individer i en bestand. Dette merket skal kunne identifisere og lokalisere individet. Det skal også trådløst kunne måle parameterverdier som, i en avlssituasjon, er viktige å observere. Pustefrekvens, hjerterytme, temperatur, bevegelse, er alle eksempler på målbare verdier som både til sammen og hver for seg, kan være tilstandsindikatorer. Vi skal finne løsninger på FoU-utfordringene som forbindes med å merke en gris. 
Øvrige husdyr, som for eksempel en katt, har pels som skaper en naturlig adskillelse fra resten av fysiologien, hvor et id-merke enkelt kan innsettes. Innsetting i en gris vil være forbundet med store utfordringer både fordi en gris ikke har pels men også fordi underhudsfettet er en del av kjøttproduktet som selges. Om implanterte enheter hadde vandret fra injiseringspunkt for å bli funnet igjen av en konsument vil dette få store konsekvenser for hvordan publikum aksepterer produktet.Et iøenfallende og stort merke som er festet utenpå vil vekke nysgjerrighet, misunnelse og skape småkrangling, og vil høyst sannsynlig bli bitt av.Et stort, utenpåfestet merke vil lett kunne bli slitt av fordi grisens morfologi skaper utfordringer ift å feste en enhet på dyret.Et merke som skal være hensiktsmessig, praktisk og anvendbart må kunne festes permanent på grisen og følge individet gjennom et helt livsløp. Dette tilsvarer for en slaktegris 5-6 måneder. Grisen vokser dessuten ca 0.8 kg om dagen,så et ytre festet merke må tilpasses grisens vekst og gi rom for strekk.
Å utvikle et tilbud for merking av gris vil effektivisere og forenkle både avlsarbeid og produksjonsstyring fordi det gir rom for individkobling og nye muligheter for registrering og sortering av levende gris. 
Et  produkt vil brukes for å lokalisere og identifisere gris for tettere individoppsyn, bedre dyrevelferd, økt trivsel og mulighet for intervensjon på uønsket utvikling.

Utvikling av id og lokaliseringsmerke.

Det er behov for å utvikle nye metoder & teknologi for å redusere kostnadene til tilstandskontroll og utbedringer av skader pga korrosjon og abrasjon i rør. Dersom dette kan gjøres i en operasjon vil det gi betydelige besparelser. Techni har en ide til et slikt system.

En nøyaktig posisjonsmåling eller baneprofil er påkrevet i en rekke bransjer der det er behov for en nøyaktig logging av rørbaner utført fra innsiden av røret. Innenfor oljebransjen er dette et spesielt stort behov i forbindelse med tilstandskontroll av rør der en nøyaktig posisjonsmåling er påkrevet for overvåkning av tilstand og utbedring av skader pga korrosjon og abrasjon.

Eksisterende målemetoder uten eksterne referanser har typisk en begrenset nøyaktighet på 3-5% av målt lengde. Målemetoder med eksterne referanser er enten begrenset til plastrør pga magnetisk ledende materiale og at det ikke er elektrisk ledende grunnforhold som forringer referansen(e). 

En ide kan være å undersøke muligheten for å øke nøyaktigheten på akselerometre ved å gjøre tilleggsmålinger mot omkringliggende geometri slik at nøyaktigheten på lengdemålinger forbedres og dermed presisjonen på posisjon og baneprofil. Hvordan slike ytterligere lengdemålinger kan gjøres basert på ulike typer måleprinsipper og avhengig av tilstand på referanser i omgivelser og medium må utforskes og testes nærmere i et hovedprosjekt.

Formålet med forprosjektet er å finne partnere til et hovedprosjekt og søke om midler i forbindelse med Petromaks2 utlysningen (frist 14.10.2015). Kritisk linje i prosjektet er å få med seg de riktige partnerne, F&U institutt og industri aktør(er). Jfr prosjektbeskrivelsen for mer informasjon.

Hovedformålet til et kommende hovedprosjekt vil være å utvikle, teste og kvalifisere et totalkonsept som muliggjøre en mer nøyaktig posisjonsmåling «innvendig i rør» basert på en kombinasjon av flere lokale målemetoder uten bruk av eksterne referanser (GPS, elektromagnetisme, osv.).

System for nøyaktig posisjonsmåling med hensyn på tilstandskontroll i rør

Prosjektet forsker på to lignende sammenføyningsteknologier, SLID og LSD, som egner seg for bruk i krevende miljøer. Dem kan brukes for sammenstilling av elektronikk, men også for sammenføyning av strukturelle komponenter. Dem har til felles at dem kan lages ved en lav prosesstemperatur, men etterpå brukes ved en vesentlig høyere temperatur. Dette gjør dem ofte pålitelige eller muliggjør bruk ved høye temperaturer.
Hovedsakelige resultater:
SLID:
- Ni-Sn er et materialsystem som det forsket relativt lite på for solid-liquid interdiffusion bonding (SLID). Potensialet er stort siden alle de mulige intermetalliske fasene i systemet har en veldig høy smeltepunkt; 798 °C - 1280 °C.
- Prosjektet har vist at idiomorfa strukturer av en intermetall vokser fram anisotropt i grensesjiktet mellom fast og flytende materiale under framstilling av sammenføyningen. Det har en signifikant betydelse for føyeligheten til sammenføyningen og leder til store spenninger i fugen. Dette leder i sin tur til at det formes mange defekter, hull og sprekker, i fugen. Til tross for dette ser sammenføyningene ut å ha potensiale for å bli veldig sterke.
- Prosjektet har videre vist at kinetikken til systemet er treig, i.e. det tar lang tid å lage en sammenføyning. Dette kan sannsynligvis løses eller forbedres betraktelig hvis en pasta av Ni-Sn brukes. Dessverre er en slik pasta i dag ikke kommersielt tilgjengelig.

LSD:
- Liquid solid diffusion bonding (LSD) er en helt ny sammenføyningsteknologi hvor fugen er delvis fast og delvis flytende ved høye temperaturer.
- Prosjektet har demonstrert en signifikant forhøyning av det effektive smeltepunktet for Au-Ge, Si-Sn og In-Sn systemene.
- Det har blitt vist at det skjer en segregasjon av fasene som leder til en forandring av mikrostrukturen til materialet i fugen. Materialet går fra å være et materiale med faste partikler i en veske, som slaps, til en porøs struktur, som et bein eller et skum, hvor porene er fylte med en veske. Dette fører til forandre egenskaper til materialet, bl.a. at materialet kan bære mekaniske laster over initial smelting.
- Det har blitt lagd sammenføyninger av god kvalitet med Au-Ge. Dem har få defekter og har vist seg å ha potensiale for skape sterke fuger.

Formålet med prosjektet er å utvikle en pålitelig sammenføyningsteknologi for elektroniske systemer i krevende miljøer.

To sammenføyningsteknologier vil undersøkes: Solid-Liquid Interdiffusion og Liquid Solid Bonding. Prosjektet omhandler prosessutvikling og analyse av mikrostruktur, mekaniske og elektriske egenskaper.

Man kan kategorisere FoU-utfordringene slik:
- Thermomekanisk belastning av systemet. Dette kan være generert fra systemet selv eller påført av ytre faktorer.
- Fysisk og kjemisk kompatibilitet mellom komponenter i systemet.

Hovedutfordringen er en sammensatt, koblet og kompleks problemstilling med opphav i begge kategoriene.

F.eks vil en forskjell i utvidelseskoeffisient kombinert med termisk last ofte lede til mekanisk overbelastning og dermed brudd. Dette stiller høye krav for sammenføyning av høy kvalitet med få defekter og gunstige termomekaniske egenskaper. For å lage sterke sammenføyninger mellom ulike materialer, trenger man en viss grad av kjemisk diffusjon mellom materialene. Ulempen med dette er at den samme prosessen også kan degradere materialene på lang sikt, noe som til slutt kan lede til katastrofale systemfeil. Utfordringen ligger i å forstå problemstillingen i detalj samtidig som man har kontroll over og innsikt i materialer og prosesser.

Termoelektrisk teknologi kan for eksempel anvendes til energihøsting av spillvarme f.eks. fra eksosrør eller fra fornybare varmekilder ? man ser for seg at energihøsting v.h.a. termoelektriske materialer vil være en del av energiløsningen i fremtiden. Elektronikk med stort båndgap vil f.eks. være uunnværlig for instrumentering i varme oljebrønner. Slike elektronikksystemer vil generelt ha forbedret ytelse og bedre pålitelighet, og vil føre til nye produkter med ny funksjonalitet i anvendeanvendelser hvor det tidligere ikke har vært mulig å plassere elektronikk.

Electronic packaging for harsh environments

I forbindelse med oljeutvinning er det mange oljefelt som er i ferd å bli gamle og som om få år ikke vil være økonomisk drivverdige. Når oljefeltene skal stenges ned og forlates må alle oljebrønner inn i reservoarene plugges forsvarlig. Det er et krav at  alle oljebrønner som skal stenges og forlates permanent må forlates i en tilstand som gjør at det ikke er fare for lekkasje av hydrokarboner for evig tid. Antall brønner som skal stenges ned globalt sett de neste 15 årene er ca 30 000. I Nordsjøen er det  totalt ca 6000 brønner som skal forlates, av disse er det igjen ca 1400 undervannsbrønner.
Gjeldende metoder for fjerning av foringsrør består av å enten kappe og trekke ut produksjon og foringsrør der dette er mulig eller å frese bort en ønsket lengde. D et å kappe og trekke ut foringsrør har vist seg å være vanskelig pga. gammel sementering i ringrom og fastkiling pga partikler og slam i ringrom. Det å trekke ut foringsrør helt opp til overflaten medfører derfor at forholdsvis korte lengder kan fjernes i  en operasjon. På Norsk sokkel er det brønner med lengde opp til opptil 10 Km slik at det å trekke ut hele lengden i mange biter helt fra reservoaret og opp til brønnhodet vil være svært tidskrevende og kostbart.
Det er behov for å utvikle nye metoder og  teknologi for å kunne redusere kostandene knyttet til plugging og sementering av gamle brønner. Dersom dette kan gjøres i en operasjon vil det medføre betydelige besparelser. Techni har noen tanker knytte til et slikt system og ønsker i første omgang å la ge en utviklingsplan for deretter å etablere et utviklingsprosjekt i samarbeid med industrien (hovedprosjekt).
Formålet med dette forprosjektet er å etablere en prosjektspesifikasjon, finne partnere til et hovedprosjekt og søke midler i forbindelse med DE MO2000 utlysningen med frist 09.04.2014.

System for plugging og sementering av gamle oljebrønner

Oljeselskapene har et høyt fokus på å øke utvinningsgraden fra gamle brønner og å forlenge levetiden til disse og nye brønner ved hjelp av ny teknologi. Nye metoder knyttet til lett brønnintervensjon øker påkjenningen på gamle brønnhoder og annen infrastruktur. Utvikling av marginale felt og områder i arktiske strøk har satt ytterlig fokus på sikkerhet og hvordan håndtere en potensiell utslipskatastrofe. 
I alle dypvannsregioner er det utfordrende for de regulerende myndighetene å etablere et regelverk  for produksjon av olje og gass pga de store miljøskadene ved en ulykke. Etter den katastrofale Deepwater Horizon-ulykken og flere andre hendelser knyttet til manglende kontroll av trykket i brønnen de siste årene, så har det ført til økt fokus på å utvikle teknologi knyttet til kontroll av trykket i brønnen. I tillegg til utvikling av bedre prosedyrer for sementering, avdekke lekkasje og oljesøl, så vil en viktig suksessfaktor være å kunne monitorer trykk- og temperaturendringer i B-annulus.
Ringrommet utenfor casingen kalles også B-annulus. I dag har man tilgang til dette fra plattformbrønner og landbrønner og prosedyrer for å opprettholde et balansert trykk i slike brønner, men frem til nå har dette ikke vært mulig for subsea-brønner. Det har ikke eksistert metoder for å måle trykket på utsiden av den første casingen, noe som kan medfører at man ikke oppdager små lekkasjer som igjen kan føre til blow-out opp og rundt brønn barriærene. 
Techni har utviklet et system som heter BAMSE. BAMSE er et instrument som måler trykk og temperatur i B-Annulus i en subsea-brønn uten bruk av aktiv elektronikk og med online kontinuerlig overføring av måleresultatene hvert sekund til kontrollrommet. Systemet kan foreta denne målingen gjennom stål casingen, og gjennom hele brønnens levetid (25år). 
Hovedmålet til dette prosjektet er å kvalifisere dette systemet for subsea brønner ved å teste systemet i en offshore brønn.Partner i prosjektet er Statoil.

0 antall prosjekter

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Autonomous Robotic Platform for in- service X-Ray Inspection of Offshore Wind Turbine Blades

Tildelt: kr 0,40 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Vestfold

BIONÆR-Bionæringsprogram

Innstikkmåler for biomarkører

Tildelt: kr 0,27 mill.

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Vestfold

BIONÆR-Bionæringsprogram

Utvikling av id og lokaliseringsmerke.

Tildelt: kr 0,17 mill.

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Vestfold

PETROMAKS2-Stort program petroleum

System for nøyaktig posisjonsmåling med hensyn på tilstandskontroll i rør

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2015-2015

Sted: Vestfold

NAERINGSPH-Nærings-phd

Electronic packaging for harsh environments

Tildelt: kr 1,5 mill.

Prosjektperiode: 2014-2019

Sted: Vestfold

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

System for plugging og sementering av gamle oljebrønner

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2014-2014

Sted: Vestfold

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

Kvalifisering av B-annulus monitoreringsystem for subsea brønner

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektperiode: 2014-2017

Sted: Vestfold