Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2021

2022

2024

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Sverige

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Sámicosmologies: Exploring Indigenous Knowledge Cultures and Practices of Star-Gazing

This project offers increased understanding of arctic Indigenous cosmologies as a form of environmental knowledge and traces their significance for communities in times of environmental crisis. With a special focus on traditional Sámi cosmologies and Sámi contemporary art, the goal is to explore and trace the appearance of human and non-human protagonists within Indigenous stories, especially about the starry polar night skies. By reappearing each night, these more-than-human figures became haunting entities which provided abstract nature-human relationships with a concrete, sensual and alluring form. Today, Sámi artists refer to these haunting figures to draw attention to their troubled cultural history and the present reality of climate-affected regions. The integration of traditional, recurring ghostly figures from Sámi storytelling – that migrate between the celestial and the earthly, as well as the human and the non-human – stresses the urgency of changing the way humans relate to nature. What is more, these fascinating, haunting and visionary figures provoke speculative futures, in which nature is regarded as a non-human subject. As this concept is becoming increasingly crucial in eco-philosophical debates and policy decisions on environmental justice, this project aims to show that Sámi cosmologies – especially when mediated through art – can play a vital role in changing humans’ perspective on nature.  In recent years, contemporary art has been called upon to give a sensual form to the abstract systematic connections of climate change; the extent of the current crisis is difficult for people to grasp. As a consequence, art is gaining a central role within our societies; it stands at the threshold between sciences, politics and culture. This project deals with art that is engaged in the severe environmental changes of this planet and that stands on the threshold between communicating urgency and being more than a mere messenger of environmental research.

Målet med Arktisk forskningssenter for barn og unge i risiko er å drive forskning som svarer på det positive spørsmålet hva som kan gjøres for å øke trivselen til barn og unge. Barn som vokser opp i familier med knappe ressurser, har statistisk sett en høyere risiko for å oppleve nedsatt livskvalitet, vold, misbruk, dårligere helse, utfordringer på skolen og er mer utsatt for rus- og psykiske lidelser seinere i livet. Større sosioøkonomiske forskjeller i befolkningen, og sosiale ulikheter blant barn og unge i Norge krever handling. Vi trenger mer forskning på feltet som kan fremme medvirkning, myndiggjøring og deltakelse for barn og unge. Profesjonsfagene barnevern og sosialt arbeid, lærerutdanningen og helse- og velferdsutdanningene, er sentrale for å kunne tilnærme seg problemstillingen på en helhetlig måte. I Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk ved UiT Norges arktiske universitet, vil Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for helsefag samarbeide om kunnskap som gir bedre, mer forskningsbaserte utdanninger og mer effektive tjenester og tilbud. Vi skal også ha søkelys på innovasjon mellom forskere, profesjonsutøvere, tjenesteutøvere og brukere. Vi er opptatt av hvordan vi sammen kan skape forskning som fremmer god livskvalitet og myndiggjøring for utsatte barn og unge, og deres familier, i nord – på tvers av profesjonsutdanningene -  og vil arbeide med dette i årene fremover. Senteret, med sin tverrfaglige profil, vil fremme myndiggjøring og brukermedvirkning for de norske og samiske barna og unge dette gjelder. Formidlingen fra senteret vil rette seg til barn, unge og deres familier, brukerorganisasjoner som arbeider med tematikken, studenter og ansatte innenfor de involverte profesjonsutdanningene, praktikere og forskere. Aktivitetene i senteret har som mål å fremme inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

The 3 departments Child welfare and Social work, Education and Pedagogy, and Health Care Sciences at UiT, the Arctic University of Norway propose The Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk. Collaboration with external research partners from Sweden & Finland, the practice field and user organizations in the region emphasizes a joint Nordic effort. Participating research communities in Europe, South Africa, Canada & USA strengthen the international scope. Increasing inequalities in Norwegian society continue to challenge the living conditions for children and adolescents (C&A), giving rise to a need for up-to-date educations, in the Arctic, that enhance research-informed professionalism and educare expertise, that serve to reduce vulnerability and improve C&A’s wellbeing. The Centre have 3 core values: (1) Responsible Innovation (2) Co-production (3) Meaningful Engagement. An interdisciplinary approach requires methodological inventiveness, which is achieved through (1) Participant collaboration (2) Interaction across traditional knowledge ‘boundaries’ (3) Facilitation of bridge-building activities that support impact in the North. The Arctic Research Centre has 6 work packages (WP), related to innovative interdisciplinary education and professional practice in social work & child welfare (WP1), education (WP2), in social work for Sami children and youth (WP3), school health services and public health nursing, and for service users participating in education and research (WP5). WP 6 is project management. The Centre seek to achieve positive impacts in 3 specific and critical areas: (1) demonstrate reductions in mental ill-health and substance misuse in the principal beneficiaries (2) to increase individual and collective feelings of ‘mattering’ which is a fundamental component of wellbeing (3) to build character strengths in children and youth at risk. The Centre will carry out activities that ensure the participation of Norwegian and Sami C&As.

ARCTIC Research Centre for Children and Youth at Risk

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Contested frontiers:  Understanding the metapolitics of settler-state peripheries

Between Indigenous self-determination and settler colonization lie contested frontiers, subject to metapolitics – i.e., to competition over the framing of polities. In the past, settlers, using force, domesticated frontiers. Recent decades have seen an Indigenous resurgence, rekindling metapolitics, particularly on settler-state peripheries. These contests are increasingly waged by weaponizing “constitutive principles”: Is the demos universal or divisible? Should individual or collective rights prevail? Should democracy or self-determination decide? Resolving such contests is difficult. Yet the metapolitics of today’s frontiers have escaped political-science attention.  CONFRONT aims to develop a theory of frontier metapolitics. It will study contests over constitutive principles in, and how such contests shape and are shaped by, settler-state peripheries. It will gather and test data from settler federal territories and related peripheries to pursue four research objectives: conceptualizing metapolitics to render it cognizable, compiling the first dataset of frontier constitutive metapolitical contests, analysing such contests and their interaction with the constitution of peripheries, and normatively theorizing how such contests should be approached/resolved.  CONFRONT will combine comparative politics, comparative constitutional law, and normative political theory to identify and open a salient new research field. Led by a pioneer of settler-metapolitical studies with a unique pre-academic background in peripheral areas, this project will make modern frontier metapolitical contests visible, comprehensible, and more soluble. If successful, it will place peripheries central to studies of metapolitics, inspiring and preparing scientists, decisionmakers, civil-society actors, and even colonized peoples to grapple with the rising metapolitical instability of peripheries and of the “late Westphalian” world at large. 

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Dette prosjektet vil bringe sammen samer fra elvekulturen langs Deatnu-elvedalen og Mi’kmaq fra Unama’ki (First Nations-regionen som ligger rundt Bras d’Or Lakes i Nova Scotia, Canada) for å utveksle historier og kunnskap om vannsystemer, bygge relasjoner og arbeide sammen for å identifisere felles klimarisikoer og utvikle felles løsninger. Resultatene av dette arbeidet vil være verktøy for forvaltning og styring av vannsystemer tilpasset til områder med urfolksgrupper. Et av målene er å dele modeller for samproduksjon av kunnskap som brukes i dette arbeidet med andre urfolksregioner. Prosjektet består av tverrfaglige felt innen vannforskning og urfolksstyring fra Dalhousie University, UiT – Norges arktiske universitet, og Cranfield University i samarbeid med lokale vannforvaltningsorganisasjoner og urfolksorganisasjoner. En faktor som forener de to urfolksgruppene er betydningen av deres forhold til vannsystemer som støtter atlanterhavslaks.  Prosjektet er finansiert via utlysningen International Joint Initiative for Research in Climate Change Adaptation and Mitigation fra The New Frontiers in Research Fund (NFRF). Dette er et internasjonalt samarbeid mellom forskningsfinansiører fra Brasil, Canada, Tyskland, Norge, Sør-Afrika, Sveits, Storbritannia og USA. Målgruppen for forskningen er sårbare grupper som rammes hardest av klimaendringene grunnet deres geografiske bosted, sosiale og/eller økonomiske situasjon. Formålet med initiativet er i samarbeid med de berørte gruppene å utvikle varige strategier og løsninger som kan bidra til at disse gruppene kan opprettholde sitt livsgrunnlag, sin kultur, sine bosteder med mer. Sårbare samfunn i lav- og mellominntektsland og Arktis fremheves i utlysningen. Gjennom prosjektet organiseres det flere samlinger for urfolks kunnskapsbærere og vitenskapsfolk som skal bidra til å identifisere klimarisiko og skape anbefalinger for hvordan både økologisk og kulturell bærekraft kan opprettholdes i møte med klimarisiko.

This project will co-develop Indigenous-grounded risk assessment and action frameworks to address five key risk themes  (water security;critical infrastructure and services; human health;food security; and coastal socio-ecological systems). The project will bring together Sámi from the river Sámi culture along the Deatnu river valley and Mi’kmaq from Unama’ki (First Nations region situated around the Bras d’Or Lakes within Nova Scotia, Canada). Both groups participating in this project lack jurisdictional authority in relation to their lands and resources and are already experiencing some of the most rapid rates of warming due to climate change. The outcomes of this work will be regionally situated tools for Indigenous water system management and governance, with the goal of sharing the co-production model used in this work with other Indigenous regions. The project is funded through the call for proposals "International Joint Initiative for Research in Climate Change Adaptation and Mitigation" from The New Frontiers in Research Fund (NFRF). This is an international collaboration among research funders from Brazil, Canada, Germany, Norway, South Africa, Switzerland, the United Kingdom, and the USA. The target group for the research are vulnerable groups who are most severely affected by climate changes due to their geographical location, social and/or economic situation. The purpose of the initiative is to develop sustainable strategies and solutions in collaboration with the affected groups, which can help these groups maintain their livelihoods, their culture, their homes, and more. Vulnerable communities in low- and middle-income countries and the Arctic are highlighted in the call for proposals. Project partners are Dalhousie University, Canada, Cranfield University, UK, and UiT - the Arctic University of Norway. Indigenous partners are the Unama'ki Institute for Natural Resources in Nova Scotia and DeanuInstituhtta in Deatnu, northern Norway.

NFRF: Sharing our knowledge. Incorporating Indigenous knowledge systems to build governance for climate resiliency

Mye av litteraturen om urfolks representasjon handler urfolks egne organisasjoner eller organer. I prosjektet IMPART forsker vi derimot på hvordan urfolk søker å påvirke politikken gjennom majoritetsfolkets politiske partier: Vi ser på hvordan samer er – eller ikke er – inkludert i Norge og Sverige sine riksdekkende politiske partier.

Norge og Sverige regnes gjerne som to ganske like land, men i dette tilfellet finner vi altså ganske store forskjeller. Hva består de av? Hvorfor har ulikheter mellom de to landene oppstått når det kommer til samers inklusjon i politiske partier? Og hva kan forklare ulikhetene mellom ulike partier i samme land? Hvordan påvirker de ulike forholdene mellom partier og samiske aktivister i Norge og Sverige, forholdet mellom sameting og stat? 

Når IMPARTs forskere søker forklaringer på dette kartlegger vi politiske strukturer i samtidspolitikken via intervjuer og dokumentstudier, vi ser på den historiske utviklinga av forholdet mellom samene og de ulike partiene og landene, og vi ser hen til internasjonal forskning på urfolksrepresentasjon og partipolitikk.

IMPART ser også spesifikt på hvordan urfolks inklusjon eller mangel på sådan forholder seg til ulike partiers politikk hva angår «det grønne skiftet». Vår samtids politiske debatt preges av store konflikter rundt interessemotsetninga mellom på den ene siden urfolks tradisjonsnæringer og naturvern - på den andre siden industriutbygging som er innretta mot å produsere mer klimavennlig energi. Har partier med sterk inklusjon av urfolk en «grønt skifte»-politikk som i større grad tar hensyn til partiets urfolk sine standpunkter? Eller er urfolksinklusjonen symbolsk, og har ingen effekt på politikken? IMPART studerer ulike partier i begge land for å komme til bunns i dette.

IMPART studies Indigenous interest representation through majority-based political parties, with a specific focus on how this phenomenon affects parties' policies regarding disputes between "green" industry development vs. protection of natural resources that are fundamental for traditional Indigenous economic activities.

How do Indigenous political activists attempt, and to what extent are they successful in, influencing the majority-based parties that control the state when it comes to "green shift" policy? Why do some parties create Indigenous representation mechanisms, while others do not? What different models and practices have been created for Indigenous interest representation in parties, and what political outcomes do these differences have?

IMPART compares two of the states that have partitioned Sápmi and the Sámi people: Norway and Sweden. These two states have similar models for Indigenous representation - elected Indigenous assemblies, Sámediggis. Yet, when it comes to the relationship between the Indigenous people and the majority-based parties, Norway and Sweden display prominent differences. Such differences are also displayed between different parties within the same country. Hence, the two cases provide interesting ground for comparative research.

The project draws on and contributes to, two bodies of academic literature: 1) Indigenous representation, and 2)
party organizations. It takes existing theory on Indigenous representation, and on the representation of traditionally marginalized social groups in political parties, and seeks to further develop theory through structured comparison of parties and countries.

IMPART has a three-part structure that involves: (1) Data collection; (2) Analysis of the Sámi representation structures and practices of Norwegian and Swedish parties, and their origins; (3) Analysis of consequences for parties' "green shift" policies and state-Sámediggi relations regarding the "green shift".

Indigenous representation in majority-based parties and “the green shift”: Structures, strategies, and policy effects

dialoguing@rts – Advancing Cultural Literacy for Social Inclusion through Dialogical Arts Education

d@rts is a catalyst for increasing social cohesion and inclusion, using embodied performing arts activities to develop cognitive and affective cultural literacy. We recognise that the performing arts encompass mass-market consumer goods, as well as non-linguistic, embodied and social activities, providing massive opportunities for inclusive participation. Our target groups comprise actors of all ages and social positions, especially in the school system and in community arts initiatives. We will empower these groups to be artistically active, dialogically related and culturally literate, giving them tools and motivation to improve their own situations and those of others within the overall frame of a cohesive European society, informed by global perspectives. Using the post-colonial insight that culture is necessarily heterogeneous, d@rts has four related objectives: 1. Understand how performing arts activities relate to cultural literacy in official discourse and documents across partner countries 2. Use this understanding to build dialogues and co-create physical and digital actions with heterogeneous groups within our target audience 3. Develop assessment tools for these actions, enabling measurable growth in cultural literacy 4. Use our findings in recommendations for cultural and educational policies that build long-term social cohesion and inclusion Based on these objectives, the overall outputs comprise: 1. Documentary, survey and participatory research findings 2. Performative DIALOGART actions for cultural literacy 3. Policy and practice recommendations to increase social cohesion via cultural literacy actions inspired by the performing arts d@rts imagines new futures and creates hope and social cohesion through performing arts education. By creating participatory spaces and facilitating dialogues, we empower voices seldom heard. d@rts thus advances cultural literacy, and enhances social cohesion and resilience, to build an inclusive future for Europe.

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Daglig leder

Z Energi leverer avanserte løsninger innen varme, ventilasjon og kjøling. Selskapet ble stiftet i 2013 som et resultat av sammenslåing av flere virksomheter innen energikilder og energieffektivisering, med over 25 års bransjeerfaring og solide referanser. 

I dag går ca. 50% av all energi som brukes i verden ut som spillvarme, som medfører høye klimautslipp og økonomisk tap. EUs og Norges mål til å redusere klimagasser ligger på henholdsvis 30% og 40% innen 2030. Å møte klimaendringer og energipolitiske mål vil kreve en omfattende transformasjon av EUs og Norges infrastruktur for elektrisitet. Nye integrerte løsninger må utvikles som kommer til å håndtere variasjoner i behov og produksjon. Z Energi sin ide er grunnet i disse tankene.

Med vår bakgrunn innen avanserte og unike energiløsninger som sikrer maksimal utnyttelse av spillvarme på lave temperaturer, har vi i samarbeid med International Research Institute of Stavanger sett på muligheter for å utvikle et modulbasert system. Dette skal utnytte spillvarme i hele spekteret fra 0-200 grader C, i motsetning til dagens løsninger som trenger minst 60 grader. Ved å bruke prinsipper til 4th og 5th generation district heating vil vi rette systemet spesielt inn mot geotermi. Her er det tradisjonelt problemer med at brønner blir ulønnsomme når man må bore svært dypt for å få tilstrekkelig varme. Ved å knytte til et system som tillater geotermiske brønner å utnytte varme i spekteret 0-60 grader C, så vil enda flere prosjekter bli lønnsomme. Da det er et bottom-up modulbasert system, kan det benyttes i eksisterende anlegg, og dermed øke effekten signifikant. 
 
I tillegg til å sette sammen et konsortium vil vi arbeide med å skrive, og få verifisert en god søknad til Eurostars, slik at vi kommer så nær mulig en innvilget søknad.

0 antall prosjekter