LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Promising Practices will develop new knowledge about holistic work inclusion practices for young adults. It aims to identify practices that mitigate the complex social problem of long-term work exclusion. We do this in genuine partnership with youth teams in local offices of the Norwegian Labour and Welfare Services (NAV). They will contribute with data production and interpretation of findings through a series of workshops. Moreover, they will play a key role in the dissemination of findings. The project adopts a mixed methods approach, combining register data, a factorial survey, ethnographic observation and qualitative interviews. Central to the project is a holistic perspective on work inclusion, recognising that work inclusion trajectories are rarely linear, that the labour and welfare system is fragmented and that it demands both inter-personal and labour market expertise that frontline workers often lack. Although work inclusion research increasingly identifies such challenges, research translating such insights into a comprehensive and systematic approach to practice is lacking. Promising Practices addresses this gap by identifying factors that promote or hinder holistic practices and by developing clear recommendations based on research created and conducted in collaboration with NAV. Expected outcomes from the project include: 
•	Nuanced and up-to-date description of typical work inclusion trajectories of young adults 
•	Understanding of frontline workers’ allocation of work inclusion measures to different groups of young adults
•	New knowledge of how day-to-day work inclusion practice is carried out in NAVs youth teams
•	Novel insights into service users’ experience of the work inclusion in NAV
•	Clear recommendations for future practice built on project findings generated in collaboration with youth teams in NAV
The project is interdisciplinary, involving researchers with backgrounds in social work, social policy, sociology, psychology and economics.

Promising Practices: Holistic Work Inclusion of Young Adults

GNSS korreksjonstjenester må stadig tilpasse seg nye krav og behov fra massemarkedet, drevet av en eksplosiv vekst av bruksområder for autonomi innenfor samferdsel, maritim sektor og luftfart. Mange eksisterende operasjoner i transportsektoren drar nytte av høy-presisjons korreksjonstjenester som støtter nøyaktighet på desimeter nivå (automatisert kjøring, automatiserte tog og kontrollsystemer, trafikkstyring, etc.), og antallet brukere forventes å øke gjennom større bruk av automasjon og videre utvikling av autonomi. Selv om denne høye nøyaktigheten er et grunnleggende ytelseskriterium, så er systemets resiliens, tilgjengelighet og pålitelighet av større betydning for sikkerhetskritiske anvendelser i transportsektoren som bruker GNSS korreksjonstjenester for posisjonering. 

I løpet av de siste årene har det økende antallet av brukere og fremveksten av nye bruksområder ført til at nettverket av CORS referansestasjoner i Norge har fått økt utbredelse langs toglinjer, større havneanlegg og bykjerner, for å øke ytelsen til korreksjonstjenestene i disse områdene. Hyppigheten av skadelig radio frekvens interferens (RFI) rettet mot GNSS signaler er størst i miljøer som øker risikoen for at referansestasjoner og/eller brukere av korreksjonstjenestene blir rammet. Overvåkning av kvalitet og ytelse til CORS nettverket utføres hyppig, men har begrensninger innenfor konteksten av RFI. Fremveksten av nye bruksområder skaper også behov for diagnostikk i tilfeller der ytelsen faller utenfor toleransene, noe som er særlig viktig der GNSS mottagerne har ingen eller kun et fåtall indikatorer på mulige forstyrrelser eller mulighet til varsling av brukeren. Det finnes i dag ingen tjeneste eller infrastruktur komponent som kan rapportere feil og utføre analyse for slike brukere/bruksområder. Hovedmålet med prosjektet er å øke resiliens og pålitelighet av CORS infrastruktur og å utvide nettverkets evne til å alarmere seg selv, sine brukere, og myndigheter om interferensfeil.

Driven by explosive growth in mass-market applications, such as road/marine/air vehicle autonomy, GNSS correction services must adapt quickly to meet the evolving user requirements and needs. Many existing transportation operations benefit from high precision correction services supporting dm level accuracy (automated driving, automatic train operations and control, traffic management, etc.), and the number of users is expected to grow due to increased automation and evolution of autonomy. While this very high accuracy is a fundamental performance requirement, for safety critical transportation applications using GNSS correction services for positioning, service resilience, availability and reliability are of much higher concern. 
During the past several years, to support the growing number of users and evolving applications the CORS network density in Norway has been gradually increasing along the critical railway lines, busy ports, and core metropolitan areas to enhance the performance of the correction services in these areas. The occurrence rate of harmful interference targeting GNSS signals is highest in such environments which increases the risk of reference stations and/or correction service users being impacted. CORS network performance and measurement quality monitoring is carried out hourly and daily but is limited in the context of RFI. The evolving new applications also depend on diagnostics in cases when performance is out of tolerance, which is of particular importance where the utilized GNSS receivers have no or very limited indicators of disruption or user alerts. There is currently no service or infrastructure component providing fault reporting and analysis for such users/applications. The objective of this project is to increase the resilience and reliability of CORS infrastructure based positioning services and enhance the network capabilities to alert itself, its users and authorities of interference faults.

Resilience and Reliability Improvement of CORS Network Based Services for Automated and Autonomous Transportation Operations

Hvordan kan velferdsteknologi brukes mer i helsetjenesten i Tromsø kommune er et prosjekt som skal sette fokus på å styrke tildeling av teknologi i helsetjenesten. Behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi fremover er viktig. Demografiske endringer og tilgang på færre helsepersonell vil ikke kunne dekke alle helsetjenester for brukere som bor i eget hjem.
Velferdsteknologi har vært i kommunens søkelys i flere år og tidligere prosjekt har høstet gode resultat. Like vel innfrir ikke dagens tildeling av velferdsteknologi kommunens forventninger. Det er et samfunnsmessig mål at vi skal bo lengre i egen bolig og klare oss mest mulig selv. Utfordringen kommunen ser i dag, er at det ikke er bærekraftig å fortsette tildeling av helsetjenestene uten å satse på velferdsteknologi. 
Hovedmålet med prosjektet er gjennom kvalitativ metode å få kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan bli en større del av helsetjenesten. Prosjektet skal sette søkelyset på hva som avgjør om et helsebehov dekkes av velferdsteknologi eller fysisk hjemmetjeneste, og styrke utviklingsarbeidet i kommunens helsetjeneste. 
Prosjektet er innovativt og et samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT, Senter for omsorgsforskning. Resultater vil kunne generere kunnskap om hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere, og dekker velferdsteknologien helsetjenesteoppgaver. Basert på kunnskap som kommer frem i doktorgradsarbeidet, kan det utvikles nye måter å øke kvaliteten på helsetjenesten til Tromsø kommunes innbyggere.

Prosjektet «How can welfare technology be more used in the health service, in Tromsø municipality», skal styrke tildeling av velferdsteknologi i kommunen. Demografiske endringer og fremtidig mangel på helsepersonell bidrar til behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi aktualiseres. Teknologi må i større grad gis som tjeneste der tekniske løsninger kan dekke et eller flere hjelpebehov til brukere av helsetjenesten. Dette spesielt til brukere i egen bolig. Det er pr. i dag lavere utlevering av velferdsteknologi enn ønskelig fra kommunen. Tidligere prosjekt kommunen har vært en del av, viser at teknologiske løsninger bidro til økt kvalitet for brukere og spart tid og kostnader for helsetjenesten. Like vel er tildeling av velferdsteknologi lavere enn forventet. 
Dette prosjektet skal sette søkelyset på hvordan kommunen kan styrke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere. Det er et tema som er lite belyst og viktig for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Det er ikke de teknologiske løsningene som skal undersøkes, men vurderingene og prosessene rundt vedtak. Dette er særlig knyttet til å støtte opp under mestring og selvstendighet for brukere av tjenesten slik at de kan bo lengre i egen bolig. Metoden i prosjektet er å intervjue saksbehandlere som utfører vedtak. Neste steg er å følge vedtaket til hjemmetjenesten og til sluttbruker. Resultatene skal brukes for å øke fokuset for hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi i vedtak. Kunnskapsmessig skal resultatene bidrar til utvikling hvordan helsetjenesten kan tildele mer velferdsteknolig. Målet er å heve kvaliteten på helsetjenesten med økt fokus på tildeling av velferdsteknologi. Sentrale FOU - utfordringer vil påberegnes med at helsetjenesten har allerede etablerte ordninger for utdeling av velferdsteknologi, og nye endringer kan komme til å bli en utfordring. På fremtidig basis skal velferdsteknologi kunne bli en større del av helsetjenesten.

Use of welfare technology in Tromsø municipality.

Mens vi surfer på Internett, installerer en app på telefonen vår eller setter opp en ny enhet, blir vi ofte bedt om å samtykke til personvernregler eller vilkår for tjenesteavtaler. Disse er ofte lange og inneholder teknisk og juridisk sjargong, noe som gjør dem vanskelige å lese og forstå. De fleste velger automatisk «jeg samtykker» eller «jeg godtar». Dette er en uheldig praksis. Å velge «jeg samtykker» eller «jeg er enig» uten å lese og forstå retningslinjene er spesielt problematisk når det handler om elektroniske enheter fra dagliglivet, for eksempel, for strømmåling, stemmeassistanse eller støvsuging.

Personvernresignasjon og den utbredte overvåkingskapitalismen innebærer store muligheter for manipulasjon og kontroll av forbrukere. Det påvirker våre valg og svekker demokratiet. 

Privacy@edge adresserer dette problemet. Privacy@Edge har som mål å utvikle løsninger som understøtter bevissthet om, forståelighet av og kontroll over personvern for den enkelte forbruker.

Ved å utnytte naturlig språkbehandling, maskinlæring, skykantprosessering og personvernsforståelse, er målsetningen å automatisk generere forbrukerspesifike personvernsanbefalinger. Viktige aspekter ved personvernreglene (som formålet med databehandling, dataoppbevaring etc.) vil bli presentert sammen med personvernanbefalinger via et brukervennlig dashbord. Dashbordet vil gi en enkel oversikt over innsamlede data, for hvilke enheter, samt muliggjøre oppdatering av tilhørende personverninnstillinger.

The consumer IoT is now ubiquitous and creates unprecedented quantities of detailed, high-quality information about citizens' everyday actions, habits, personalities, and preferences. Such detailed information brings several new and unique privacy challenges. One of the major privacy challenges is that of a current paradigm: ‘Notice and Consent’. Consumers are asked to consent to privacy policies or terms of service agreements for IoT devices and services. Privacy policies or services agreements are often lengthy and contain technical and legal jargon, making them hard to read and understand. Most people reflexively choose “I consent” or “I agree”. With such an uninformed consent, consumers agree to unfair-deceptive practices which leads to frustration and privacy resignation, meaning that they give up managing their privacy. 
The goal of Privacy@Edge is to devise a novel IoT privacy solution that leverages edge computing and federated learning to enhance consumer’s privacy awareness and control over personal data collected and processed by IoT systems. Privacy@Edge aims to address the protection of privacy rights by extending privacy research with advances in edge computing, natural language processing, and privacy-preserving federated learning. In particular, the project leverages edge computing and decentralized machine learning principles to process privacy notices automatically and generate personalized privacy recommendations. Privacy recommendations and information extracted from privacy notice, will be presented in an intuitive way by a novel user-friendly single destination tool, a privacy dashboard. The combined experience of SINTEF in privacy and IoT, Norwegian University of Science and Technology in decentralized machine learning and edge computing, & our industry partners Kobla AS in smart cities, and Tellu AS in eHealth services, provides a unique, timed opportunity.

Privacy-aware Edge and Data Subjects

Hovedmålsettingen i PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen.

Vold utøvd av personer med alvorlig psykisk lidelse representerer en delt utfordring og et felles ansvar for politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste. Alle disse aktørene har de siste årene meldt om økende utfordringer knyttet til personer med psykisk lidelse og voldspotensiale.  Til sammen har det dannet det seg et bilde av en samfunnsutfordring som vokser i omfang. Den kunnskapsmessige utfordringen er at vi vet lite om årsakene til en slik utvikling. Til det trenger vi pålitelige empiriske data som kan belyse forløp over tid. Vi trenger å undersøke kriminalitetsutvikling og sykdomsutvikling over tid, slik at vi kan avdekke sammenhenger mellom forløpene og hvordan de påvirkes av f eks sentrale lovendringer.  
 
I PreVio benytter vi en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, henholdsvis en registerkobling (n ˜ 8 mill) og et klinisk forskningsprosjekt om vold ved alvorlige psykiske lidelser (n ˜ 200), kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker. Forskerne og praksisfeltenes fagpersoner jobber aktivt sammen for å utvikle kunnskap som svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet består av forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, og representanter for de involverte praksisfeltene, inkludert klinikere med lang erfaring i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.

Violent crime committed by persons with severe mental illness represent an area of shared responsibility between the criminal justice system and the health services, with interconnected challenges: fatal incidents perpetrated by persons with  a known history of mental illness and violence, a considerable growth in police call outs to violent incidents involving persons with mental disorders, an increased number of patients convicted to involuntary mental health care, and reports from prisons unable to adequately care for mentally ill inmates. This has sparked both public concern and professional warnings about shortcomings in system coordination and cooperation. The reasons behind this disturbing development remain speculative/largely unknown. The current project aims to meet this knowledge need. 

We propose a feasible cross-disciplinary mixed-methods study of the development and prevention of violent crime among persons with serious mental illness (PreVio) as a collaborative project involving the police, the correctional service and the mental health services. We will use quantitative data from two existing datasets including 1. a population-wide registry linkage with information on severe mental illness, violent crime and sociodemographic factors ( ForenPsych, N ˜8 mill) and 2. psychological characteristics and individual risk and protective factors from violent offenders with or without psychosis (sTOP n˜200), to map developmental trajectories and risk factors both on the societal and individual level. We will then use a novel approach with qualitative explorations of single cases to identify critical time points and areas for targeted preventive interventions.
Through multidisciplinary research by experts in epidemiology, forensic and clinical psychiatry, criminology, sociology, and law, in close and continuous cooperation with experienced practitioners in the field, the results can impact both crime prevention and the promotion of community safety.

Understanding and preventing violence in high risk individuals– a mixed-methods approach (PreVio)

Kunstig intelligens brukes stadig mer på en rekke områder i samfunnet. Dette berører i økende grad også læring og undervisning i skolen. Fremtidens utdanning og arbeidsliv vil trolig være preget av at vi arbeider med programmer som tar i bruk kunstig intelligens (KI) på ulike måter.

Læring i algoritmenes tid (LAT) studerer læringsprosesser i dagens skole der elever bruker programmer med elementer av kunstig intelligens. Målet er å utvikle didaktiske modeller som kan bidra til at lærere kan legge til rette for læringsprosesser for å styrke elevenes forståelse og utbytte av slike programmer.

LAT-prosjektet skal oppnå målet gjennom tre ulike delprosjekter. Det vil gjennomføres studier i klasserommet, der lærere som medforskere kan utvikle kompetanse om KI med Asker kommunes modell - læringsløyper. Det skal gjøres en litteraturgjennomgang av tidligere nasjonal og internasjonal forskning om KI i skolen, og det skal kartlegges hvordan kommuner kan styre og lede utvikling av skolenes teknologibruk, hva gjelder organisering, etiske og juridiske forhold og elevens personvern.

Prosjekteier Asker kommune, med Universitetet i Oslo (UiO) som forskningspartner, har særlig ansvar for å synliggjøre arbeidet med elevenes personvern. Forskere fra UiO vil undersøke tidligere forskning om KI i skolen, og i samarbeid med kommunen undersøke elevens læring i klasserommet.

Innovasjonen skal gi nytte for kommunen og verdi for samfunnet. For å utarbeide didaktisk bruk av KI, bygger derfor LAT-prosjektet på forskning i klasserom, samt nasjonal og internasjonal forskning. Et viktig punkt er å videreutvikle de kritiske perspektivene på digitalisering generelt og bruk av KI spesielt. Denne didaktikken integreres i den etablerte strukturen for kompetanseutvikling av lærere i Asker kommune, og disse erfaringene vil formidles gjennom en nasjonal satsing. Dette er i tråd med hvordan “Strategi for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage og skole” legger opp til Kompetanseutvikling.

Asker kommune er en av Norges største kommuner der de fleste elever har arbeidet med Google Workspace for Education med Chromebook siden 2017. Kunstig intelligens er innebygd i flere av disse programmene for å tilrettelegge søk, utvikle elevenes språk, sjangerforståelse, oversette og gi tilbakemelding på ord og setningsnivå. Dette gir didaktiske muligheter, men skaper også utfordringer. Det er derfor avgjørende å både opparbeide en didaktisk bruk og en kritisk tilnærming til bruken av kunstig intelligens, med særlig vekt på kunnskap, læring og elevens personvern. Gjennomtenkt didaktikk for programmer som bygger på kunstig intelligens kan skape nye former for læring, men slikt arbeid bør også skape refleksjon hos elever om hvordan kunstig intelligens påvirker utvikling av digital identitet, medborgerskap og dermed morgendagens demokrati.

Innovasjonsprosjektet Læring i algoritmens tidsalder (LAT) er et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og forskere ved UiO. Prosjektet skaper en forskningsbasert innovasjon som i første omgang tilbyr 12000 elever og 1200 lærere i Asker en didaktikk for bruk av elevenes programmer som bygger på kunstig intelligens. Kunnskap om dette er relevant på tvers av tjenesteområder og knyttes til Asker kommunes lokale planer med FNs bærekraftsmål.

Hovedmålet med LAT-prosjektet er å belyse muligheter som kunstig intelligens (KI) i grunnskolens programvare kan gi for lærerens undervisning og elevenes læring. Gjennom å syntetisere forskning, vurdere etiske og personvernrelaterte problemstillinger for bruk av KI og studere elevers læringsarbeid med programvare som bygger på KI. Dette gir LAT-prosjektet et solid forskningsmessig grunnlag for virksomhetens innovasjon, som til slutt skal spres nasjonalt.

LAT-prosjektets har en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra universiteter, kommune-Norge, IKT-Norge, samt forlagsbransjen for digitale læremidler. Slik sikrer LAT-prosjektet nasjonal spredning og verdiskaping for samfunnet.

Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) – En innovasjon for didaktisk bruk av kunstig intelligens.

Mange oppsøker helsehjelp for langvarig utmattelse. Ved omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer, og når annen årsak ikke blir funnet gjennom utredningen, kan diagnosen kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) stilles. Spesialisthelsetjenesten utreder pasienter under 18 år. Fastlegen kan stille diagnosen hos voksne, men henviser ofte til spesialisthelsetjenesten for utredning av annen årsak eller for en tverrfaglig utredning av sammensatte årsaker. Fordi det ikke finnes kurativ behandling, har pasientene ofte behov for tjenester fra kommunen, skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter sier de har opplevd mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp. Derfor er det behov for å øke kompetansen om langvarig utmattelse og CFS/ME i helsetjenesten, skolen og NAV. Dette innovasjonsprosjektet vil utvikle en ny strategi for samhandlingen mellom pasient og alle involverte tjenesteaktører gjennom samhandlingskonsultasjoner over video. Et mål med prosjektet er å øke kompetansen hos de ulike tjenesteaktørene. Et annet mål er å øke opplevelsen av en sammenhengende tjeneste for pasienter med langvarig utmattelse og CFS/ME. For ungdom 16 til 18 år vil samhandlingskonsultasjoner gjennomføres før, under og etter utredning. For voksne vil de gjennomføres etter utredning. For å ivareta ulike perspektiver og sørge for god kommunikasjon i samhandlingskonsultasjonene, vil et arbeidsutvalg utvikle struktur og innhold i samhandlingen basert på erfaringer fra pasienter og involverte tjenesteytere. Videre vil den nye strukturen og innholdet testes ut og pasienters og tjenesteaktørers erfaringer med gjennomføringen undersøkes med kvalitative intervju. Gjennom å opprette et elektronisk pasientregister, innhentes også informasjon om diagnoser, pasientrapporterte symptomer og funksjon, i tillegg til erfaringer med tjenesten. Informasjonen som blir innhentet drøftes så i arbeidsutvalget og vil bidra til av en modifisert standard for samhandling for denne pasientgruppen.

Langvarig utmattelse er en hyppig årsake til å søke helsehjelp og kan medføre et alvorlig funksjonstap. CFS/ME er en diagnose som stilles ved svært omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer etter at andre årsaker er utelukket. Vurdering av diagnosen gjøres ofte i spesialisthelsetjenesten, men det finnes ikke noen definitiv behandling, og mange pasienter har behov for koordinerte tjenester i kommunen og fra skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter angir mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp, og det er et behov for å øke kompetansen for langvarig utmattelse og CFS/ME i de ulike delene av helsetjenesten, velferdstjenesten og skole.  

 I dette prosjektet vil vi utvikle en ny måte for samhandling med målsetningen om å øke ulike aktørers kompetanse, og pasienters opplevelse av sammenheng i den komplekse helsetjeneste for pasienter med langvarig utmattelse uten kjent årsak og for pasienter med CFS/ME. Innovasjonen er at spesialisthelsetjenesten organiserer samhandlingskonsultasjoner før, under og etter utredning for ungdom mellom 16 og 18 år og etter utredning for voksne. 

I samhandlingskonsultasjonene vil pasienten få anledning til å møte spesialister i tillegg til fastlege og eventuelt andre aktører, samtidig over video. For å ivareta de ulike perspektivene og god kommunikasjon, vil vi sette ned et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal bidra til å utforme struktur og innhold i samhandlingskonsultasjonene, blant annet gjennom heldags workshoper. Samhandlingskonsultasjoner blir videre testet ut og pasienters erfaringer undersøkes gjennom kvalitative intervju. I tillegg vil vi opprette et elektronisk register der både pasientrapporterte symptomer og funksjon, samt erfaringer med tjenesten inngår. I registeret samles data på diagnoser, tidsbruk, deltakelse og prosedyrer som er gjennomført ved utredningen i spesialisthelsetjenesten.  Erfaringene vil deretter drøftes i arbeidsutvalget som vil utforme en modifisert nasjonal eller regional standard.

Standardisering av samhandling for ungdom og voksne med langvarig utmattelse av ukjent årsak og CFS/ME på tvers av offentlige sektorer

Flere barn og unge i Trondheim har kommunikasjonsvansker på grunn av tilstander som Cerebral parese, autismespekterforstyrrelser eller Down syndrom. I følge Verdenserklæringen for menneskerettigheter har alle rett til menings- og ytringsfrihet. Dette gjør det spesielt viktig å fremme bruken av Alternativ Supplerende Kommunikasjon (ASK) for å gi alle mennesker mulighet til å kommunisere. I Norge understreker lover og forskrifter (som for eksempel Opplæringsloven og Barnehageloven) retten til å bruke ASK-systemer for barn som har kommunikasjonsvansker som medfører at de helt eller delvis mangler funksjonell tale. I Trondheim kommune er ulike sektorer og profesjoner involvert i formidling og opplæring i bruk av ASK-systemer for barn med kommunikasjonsvansker. Likevel får mange barn ASK-systemer sent, trolig på grunn av fragmenterte og uklare rutiner for henvisning og oppfølging. I dette doktorgradsprosjektet ønsker vi derfor å undersøke i hvilken grad barn med med behov for ASK får mulighet til å lære og utforske denne kommunikasjonsformen i hverdagen. Dette vil vi kartlegge gjennom en spørreundersøkelse til barnehager og skoler i Trondheim. I tillegg vil vi undersøke hvilke metoder som fungerer best for at barn og unge med kommunikasjonsvansker skal få tilgang til, samt lære å bruke ASK-systemer for å kommunisere i hverdagen. Dette vil vi undersøke på to måter: (1) utforske spesialpedagogers erfaring med å benytte en målrettet metode (Goal Attainment Scaling) for å lære barna og personer rundt barna å bruke ASK, og (2) spørre barn og unge som bruker ASK om deres erfaringer rundt hva som fungerte godt og hva som bør endres for best mulig opplæring i bruk av ASK i hverdagen. Basert på disse resultatene er målet å utarbeide en retningslinje for tverrfaglig oppfølging og opplæring i bruk av ASK for barn og unge i Trondheim kommune, slik at alle får mulighet til å ytre sine meninger.

According to International Human Rights Law, the freedom of expression and opinion is a human right. This underscores the importance of promoting the use of Augmentative and Alternative Communication (AAC) systems that enable all humans to communicate. Providing good services to children with communication difficulties aligns with three of the United Nations Sustainable Development Goals (goals 3, 4 and 10), as well as the goals of the Department of Upbringing and Education in Trondheim. In addition, it is one the focus areas in the Developmental agreement plan for the Occupational Therapy Unit in Trondheim. Further research on effective implementation methods for AAC systems and the development of an interdisciplinary service course is therefore important, to ensure timely and individualized follow-up when providing AAC systems for children with communication difficulties living in Trondheim. 

This PhD-proposal aims to provide evidence-based information that can contribute to more effective and predictable implementation of AAC systems for children and youths with communication difficulties. The project's primary goals are firstly to investigate the prevalence of children with communication difficulties living in Trondheim, to better understand the population's composition and needs. Secondly, we will investigate Special education teachers’ experiences (pros and cons) with implementing AAC systems using the Goal Attainment Scaling method.?Lastly, we aim to explore the perspectives and experiences from children and youths using AAC systems for communication to obtain their perspectives on which factors that contribute to effective implementation and follow-up.?Based on the knowledge acquired through these studies, the end result of this project is to create an interdisciplinary service course to ensure more timely and resource effective interdisciplinary cooperation in the process of implementing AAC systems for children with communication difficulties.

Are children with communication difficulties given equal opportunities to develop their communication skills?

Hva er samhandling? Hva er det vi gjør? Hvordan gjør hver enkelt samhandling? Dette er spørsmål doktorgradsprosjektet søker svar på. Gjennom seks år med arbeid for å sikre struktur for samarbeid, tidlig innsats og medvirkning, er samarbeid i dag en del av hvordan oppveksttjenestene i Bydel Nordre Aker løser tjenesteoppdraget sitt. Gjennom prosjektet, ønsker vi å forstå hva samhandling egentlig innebærer og hvordan det utspiller seg i møtet mellom ansatte og innbyggere, samt i samarbeidet mellom ulike tjenester og ansatte.

Gjennom institusjonell etnografi som metode, tar prosjektet sikte på å undersøke hvordan institusjonelle føringer og strukturer påvirker og blir vevd sammen med de faktiske aktivitetene som utføres i samhandlingsprosessene. Samhandling forstås som en form for arbeid som krever tid, innsats og intensjon, der vi ønsker å forstå hvordan dette arbeidet organiseres og utføres i hverdagen. Vi spør «Hvordan gjøres samhandling?» og samler praksishistorier og -aktiviteter, som til sammen inngår i et landskap som tegnes ut som et kart. Kartet som kommer til syne, vil gi innblikk i sosiale styringsrelasjoner, som opprettholdes og formes gjennom de enkelte aktivitetene. 

Doktorgradsprosjektet tar utgangspunkt i behovet for bedre samhandling og koordinering av tjenester på tvers av ulike sektorer i oppveksttjenestene. Manglende samhandling kan ha alvorlige konsekvenser, og prosjektet søker derfor å bidra med kunnskap og forståelse for hva samhandling innebærer. Prosjektet ønsker å løfte fram innsikt som kan legges til grunn når samhandling i det offentlige skal organiseres for å sikre helhetlige, tverrfaglige og tilpassede tjenester av høy kvalitet.

Samhandling og synkronisering av tjenestene på tvers av sektorer, barnevern, barnehage, forebyggende, helsestasjon, spesialpedagogikk, lavterskel og skolehelsetjeneste, er krevende. Bedre tverrfaglig innsats er en organisasjonsmodell for samhandling, og bygger på en forståelse av at strukturelle endringer må bygges opp gjennom felles språk, juridisk forståelse, handlingskompetanse, kjennskap til hverandre og felles verdigrunnlag. I Bydel Nordre Aker ser vi at tjenestene har utviklet seg samlet gjennom en innføringsperiode på seks år, men hva er samhandling? Hva er det vi gjør? Hvordan gjør hver enkelt samhandling?

Dette doktorgradsprosjektet tar sikte på å utforske hvordan samhandling gjøres i faktisk interaksjon, i ledelse, der tjenester møtes, der tjeneste og innbyggere møtes, i hverdag i den enkelte tjeneste. Ved å benytte institusjonell etnografi for forstå hvordan institusjonelle føringer ligger sammenvevd i aktivitetene som foregår mellom de som samhandler, vil ikke bare hva det er og hvordan det gjøres, men også hvordan institusjonene reproduseres, bli synlig

Hva er samhandling? En analyse av samhandling etter innføring av Bedre tverrfaglig innsats på barn- og familiefeltet i Bydel Nordre Aker

Hvordan veileder helsesykepleier på samspill og hvordan erfares veiledning av foreldre? 
Gode samspillserfaringer gir grunnlag for trygg tilknytning og er noe av det viktigste for barns psykiske helse- både på kort og lang sikt. Helsesykepleier har en svært sentral rolle for å fremme samspill mellom barn og foreldre. Kunnskap om samspill og gode beskrivelser av observasjoner er viktig for å kunne gi god veiledning. nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjonstjenesten er likevel ikke tydelige på hvordan dette bør gjøres. Det er behov for mer kunnskap om hvordan og hvilken type veiledning som er hensiktsmessig for foreldre. 
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan styrke samspillsveiledningen i helsestasjonstjenesten og dermed bedre samspill mellom foreldre og barn.
Forskningsspørsmålene som skal besvares er følgende:
Forskningsspørsmål 1:Hvordan erfarer helsesykepleier å observere, dokumentere og veilede på samspill? 
Forskningsspørsmål 2:Hvordan erfarer foreldre samspillsveiledning i helsestasjonstjenesten?
Forskningsspørsmål 3:Hvilke foreldrebehov og -erfaringer om helsefremmende og primærforebyggende samspillsveiledning er beskrevet i forskningslitteraturen?
Prosjektet har en varighet på fire år. Prosjektet har et kvalitativt design (forskningsspørsmål 1 og 2) kombinert med en systematisk litteraturstudie (forskningsspørsmål 3). I den kvalitative delen vil det være individuelle historier og fortolkninger av samspillsveiledning på helsestasjonen som utforskes. Gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer av 8 - 12 helsesykepleiere, 8-12 foreldre(par) og deltakende observasjoner i konsultasjoner, vil prosjektet få inngående data om fenomenet. Helsesykepleiere og familier vil bli rekruttert i samarbeid med helsestasjoner fra kommuner i Agder og Rogaland. Det siste delstudiet vil bli gjennomført som en systematisk scoping review. Avhandlingen vil være artikkelbasert med kappe, basert på tre studier fordelt på de tre forskningsspørsmålene.

Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan styrke samspillsveiledningen i helsestasjonstjenesten og dermed bedre samspill mellom foreldre og barn. Samspill av god kvalitet er noe av det viktigste for barns psykiske helse- både på kort og lang sikt. Gode samspillserfaringer gir grunnlag for trygg tilknytning- som er vår psykologiske vaksine for god psykisk helse. 
Helsesykepleier har en svært sentral rolle for å fremme samspill mellom barn og foreldre. De nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjonstjenesten er ikke tydelige på hvordan dette bør gjøres. Vi har behov for mer forskning på hvordan og hvilken type veiledning som er hensiktsmessig og nyttig for foreldre. 

Prosjektet har et kvalitativt design kombinert med en systematisk litteraturstudie. I den kvalitative delen vil det være individuelle historier og fortolkninger av fenomenet som utforskes. Fenomenet er konsultasjoner med samspillsveiledning på helsestasjonen. Gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer av 8 - 12 helsesykepleiere, 8-12 foreldre og deltakende observasjoner i konsultasjoner, vil man få inngående data om fenomenet. Helsesykepleiere og familier vil bli rekruttert i samarbeid med helsestasjoner fra kommuner i Agder og Rogaland. Det siste delstudiet vil bli gjennomført som en systematisk scoping review. Avhandlingen vil være artikkelbasert med kappe, basert på tre studier med tre forskningsspørsmål.

Forskningsspørsmål 1: Hvordan erfarer helsesykepleier å observere, dokumentere og veilede på samspill? 
Forskningsspørsmål 2: Hvordan erfarer foreldre samspillsveiledning i helsestasjonstjenesten?
Forskningsspørsmål 3: Hvilke foreldrebehov  og -erfaringer om helsefremmende og primærforebyggende samspillsveiledning er beskrevet i forskningslitteraturen?

Samspillsobservasjon og samspillsveiledning i helsestasjonstjenesten

Tilpasset skjøtsel av verdifulle slåttemarker basert på brukererfaringer og tradisjonell og forskningsbasert kunnskap.

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på år

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fylker

Midlene fra MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling fordelt på fagområde

researcher/Dr

This project aims to assess whether management plans implemented through the Action Plan for Hay Meadows (APHM) address the best management strategies based on both ecological and social aspects. Possibilities of adaptive management and use of traditional ecological knowledge (TEK) are key issues.
The project has developed knowledge about 1) local ecological consequences of predefined mowing dates; 2) the influence of the landscape context on vascular plant species richness, especially the richness of semi-natural grassland species; 3) the social and cultural context, including TEK, present and future. The results of this project have enabled development of recommendations to be implemented in the Action Plan for Hay Meadows in Norway.
The study took place in the regional county of Møre og Romsdal, Norway, but has been supplemented by results based on studies in other regions in Norway as well as Romania. 
The analyses are based on data obtained through botanical surveys, interviews, and stakeholder meetings. The results indicate that the Action Plan for Hay Meadows in Norway has been a success, both in its aim to maintain biodiversity but also in the positive response from those (farmers and other users) that are performing the management, as well as the local communities. However, there are potential to improve the action plan through adaptive measures. Further, concern for the socio-economic and cultural sustainability of the communities that are to carry out this management have to be incorporated in the future development of the action plan.
Phenology of semi-natural grassland plants varies between species and between years. This mean that a predefined cutting date is not an optimal management recommendation. Some TEK species, i.e. species previously used to define when to start mowing, did show some correlations with semi-natural grassland plants. 
The landscape context matters. Road verges, arable land and other grasslands less intensively managed can be important stepping stone areas for semi-natural grassland species. The ENGKALL project found evidence that the area of such habitats in the landscape within one to two km from semi-natural grasslands was important for the species richness within the grassland (the hay meadow). The project also found evidence for a positive correlation between pollinators and a heterogeneous mowing regime, i.e. that different hay meadows (or substitute habitats such as the stepping stone areas referred to above) are cut at different dates within a growing season, in the cultural landscapes.
The Action Plan for Hay Meadow in Norway has secured proper management of hay meadows of high biological value. Local stakeholders found preservation of the hay meadows and open landscapes in general important. Without the management plan, a large part of the meadows would have had inappropriate management, such as applying fertilizers, the use of grass movers and earlier cutting dates. Some would not have been managed at all. However, a main finding and worry is the uncertainty concerning the long term management of the meadows, as the main part of the owners and users are in their late 60s. Only a small number of the properties have high chances of successors to manage the meadows. This reflect the general structural development within agriculture, and in particular for more marginal and remote areas, where a large part of valuable species, habitats and landscapes are found.
Based on the results from the project we define the following recommendations: 
1) Do vary the cutting from year to year; 
2) Within the growing season leave some parts of the meadow to be cut later; 
3) Include a landscape perspective when defining conservation measures; 
4) Assess possibilities to reintroduce spring and / or autumn grazing
5) Assess possibilities for alternative organisation of the hay meadow management, and whether it could  become a part of  rural business activities or NGOs  
6) Increased payments may be necessary if these ecosystem services are to be ensured on a long term perspective
7) Technology: Improve/increase schemes for investments in machinery adapted to steep and stony terrain 
8) Assess possibilities for marketing of hay, business development and re-connect landscape and function. 
9) Apply an integrated approach to see how the Action plan for hay meadows can interact with other landscape policies and measures. Many counties are already doing this in their practical work, however, there is a need to see how Norway?s overall policies and measures directed towards cultural landscapes, biological diversity and environmentally friendly farming practices, in which agricultural and rural change are taken into consideration in order to achieve sustainable and future oriented management and results.

Semi-natural habitats are key habitats for biodiversity in agricultural landscapes. In Norway, the Action Plan for Hay Meadows (APHM) was implemented in 2009. The APHM intend to be an adaptive management tool and stresses the importance of monitoring and  evaluating in order to adapt management. The success of APHM depends on the ecological effects of local management plans and engagement of land managers. The project aim to assess whether management plans address the best management strategies based on bo th ecological and social aspects, as well as scale.
The project includes the work packages:
WP1) Ecological effects of management at local scale
Hay meadows are formed through centuries of land-use adapted to local conditions and based on traditional ecol ogical knowledge (TEK). Management plans often advice more homogenous practices. We will examine how the management plans deviate from traditional management and how these differences influence ecological processes.
WP2) Landscape effects on biodiversity  in hay meadows
Species composition of a hay meadow depends on the surrounding landscape but management plans are usually implemented at field level. We will assess how the landscape can be included in management strategies for semi-natural hay meadows.
WP 3) The social construction of traditional ecological knowledge
Critical to the successful adaptation of the APHM is an understanding of the nature of TEK, its role in the wider knowledge culture and the cultural sustainability of the action plan measures.  We will build knowledge on the role of TEK in hay meadow management, structural constraints and how these affect behaviour and cultural constraints.
WP4) Developing adaptive management together with stakeholders 
In adaptive management, communication and  active learning between scientists, managers and authorities is important. Through stakeholder groups and a session at the Bioforsk Conference, we will apply knowledge gained through the project to scheme design.

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År

Filteret ditt ga ingen resultater, forsøk å fjerne noen valg eller velg flere kilder