Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2022

2020

2021

2023

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Kommunal-og distrikt

Teknologi

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Offentlig sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Grunnforskning

Organisasjon og ledelse

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

WebData vil tilrettelegge for forskning på data fra det norske internett, tilsvarende tjenester som Nettbiblioteket og DH-lab fra Nasjonalbiblioteket for fysisk materiale. WebData vil altså gi forskere adgang til data som ikke er tilgjengelige i en infrastruktur i dag, men som det er et stort behov for.

Nasjonalbiblioteket har hentet og lagret data fra det norske internett siden slutten av 1990-tallet og sitter på enorme mengder med data. Dette materialet har man i liten grad kunnet tilgjengeliggjøre, blant annet fordi lovverket setter strenge krav til håndtering av personopplysninger i slike arkiver. Samtidig har den offentlige samtalen for en stor del flyttet seg til nettet, slik at det er blitt viktigere å kunne forske på data fra denne delen av offentligheten. I tillegg spiller data fra nettet en særlig rolle i arbeidet med kunstig intelligens og store språkmodeller. Skal norsk og samisk overleve i den digitale tidsalderen, trenger vi så mye data som mulig av høy kvalitet for å støtte opp under språkteknologi.

WebData skal derfor bygge en plattform for forskning på materiale fra nettet i tråd med gjeldende lovverk. Det vil gis åpen tilgang til materiale publisert av det offentlige og adgang for forskningsformål til materiale utgitt med og uten ansvarlig redaktør. Vi vil ta i bruk kunnskap om og verktøy for identifisering og vasking av personopplysninger for å klassifisere materiale og bygge et system for sikker tilgang.

Plattformen skal utvikles i tett samarbeid med forskersamfunnet. Vi vil gjennomføre en behovsstudie tidlig i prosjektet for å kartlegge hvilken funksjonalitet forskerne trenger (f.eks. visualisering av ordbruk over tid, uttrekk og analyse av hendelser) som igjen vil legge føringer for tilrettelegging av data. Prosjektet har som mål å styrke samiske språks representasjon. Vi vil gjennomføre en representasjonsstudie for å undersøke hvor godt samisk er dekket i nettarkivet og gjøre tiltak for å forbedre høstingen av samiskspråklig innhold.

The National Library of Norway, a major cultural heritage institution in Norway, joins forces with some of the most prominent research communities for language technology in Norway to create WebData, a national research infrastructure for web data. WebData will offer researchers access to the Norwegian Web Archive, hosted on-premises at the National Library of Norway. The infrastructure will first and foremost consist of a data platform featuring a general purpose search interface for web data from the Norwegian web (the .no top-level domain) from the last 25 years, allowing researchers to search and explore web pages, documents, transcribed audio/video and images.

The platform will implement a model of layered access, using automatic categorization and identification of personal information to open parts of the collection that would otherwise be closed due to regulatory policies, which is a major R&D challenge and one of the main reasons why the material is not available today. The web archive will further be scaled up according to the needs of researchers and underrepresented communities, e.g. allowing for quantitative analysis of web data and by increasing the coverage of Sámi web content. The infrastructure will contribute to research on Norwegian and Sámi language and culture and produce language resources, e.g. corpora for large language models, that help prevent domain-loss of these languages.

The project is highly interdisciplinary and aims primarily at researchers in the social sciences and humanities, but will also be relevant for e.g. computer science, medicine and law.

Norwegian research infrastructure for web data

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

SCAPES er et tverrfaglig prosjekt forankret i arkeologi. Vi kombinerer naturvitenskap og humaniora på nye måter, for å forstå befolkningsutviklingen i Norge i overgangen fra steinalder til bronsealder (2500-1000 fvt.). I dette tidsrommet fikk jordbruket fotfeste i store deler av landet. Det oppsto nye boformer, nye sosiale relasjoner og nye kunnskapssystemer. Likevel var jakt, fangst og fiske fortsatt viktig, og folk fortsatte å flytte på seg, mellom kyst og høyfjell og over åpne havstrekninger. Langdistansehandel ble viktigere enn før, og det er tegn på migrasjoner og konflikter over hele Europa.

SCAPES jobber med problemstillinger knyttet til identitet, etnisitet og kultur i et rammeverk der kollektive handlinger, kunnskapsoverføring, økologi og artsmangfold står i fokus. Vi skal undersøke hvordan overgangen til jordbruk påvirket forhold mellom mennesker og samspillet mellom mennesker, dyr og landskap. Kom jordbruket til Norge med innvandring av nye grupper som koloniserte landskapet? Var det én eller flere etniske grupper som befolket kyst, innland og høyfjell, og hvordan utviklet dette seg over tid? Levde folk i fredelig sameksistens og utnyttet hver sine nisjer, eller konkurrerte de om ressursene? Hva skjedde med oppfatninger om slektskap og tilhørighet når folk ble bofaste? Er det sammenhenger mellom kosthold og gruppeidentitet? Mellom endringer i levevis og ritualer?

Ved hjelp av analyser av gammelt DNA (aDNA) og isotoper vil vi få kunnskap om biologisk slektskap, mobilitet og sykdom på gruppenivå, men også om enkeltmenneskers livshistorie og kosthold. Ved å analysere visse stoffer som tas opp i næringskjeden og lagres i tenner og skjelett, kan vi finne ut om mennesker og dyr er lokale eller innflyttere og hvor de har oppholdt seg gjennom livet. For å få til dette, må vi kartlegge disse stoffene i det lokale miljøet gjennom såkalte baselines. Disse vil kunne brukes av andre fag utover arkeologi, som for eksempel geologi, rettsmedisin og klimaforskning.

During the period 2500-1000 BCE, a fundamental orientation towards agriculture, sedentism and social stratification took place on the Scandinavian Peninsula. The project's ambitious goal is to rewrite the population history of Norway during this formative period. SCAPES will bring together collaborators in archaeology, genetics, isotope studies and geochemistry to provide an interdisciplinary and innovative research environment that can illuminate the social and economic processes behind population change. Through a bottom-up study of processes at the fringe of Europe, the project will challenge and contribute to the development of the Eurasian grand narratives. By focusing on human-environmental, human-animal and social aspects, SCAPES also challenges current discussions based on aDNA. We combine the latest aDNA results with multi-isotope methods and traditional archaeological analysis, contextualised within a humanistic, theoretical framework, and aim towards a better understanding of what this transitional period meant for individuals and groups. 

SCAPES will produce detailed information about food webs and dietary change, which allows us to explore social aspects such as nutrition strategies, food taboos, gender roles and social status. The isoscapes we produce for present-day Norway will reveal the mobility of the individuals investigated by SCAPES and serve as a benchmark for future researchers investigating diet and mobility in Norwegian prehistory. 

The project uses a work package design. On a background of environmental proxy data (WP1), the project will investigate sedentism and ritualization (WP2) as well as mobility and facilitating technologies (WP3). This will be synthesized to inform a novel perspective on social organization and landscape-use, hence feeding back into the international discourse on biometrics' contribution to heritage studies (WP4).

Social Complexity and Population Entanglements in Norway 2500-1000 BCE: Understanding new biomolecular datasets through a humanist lens

Menneske-miljø-dyrrelasjoner i dyp tid (HEART) undersøker menneskers forhold til dyr over et langtidsperspektiv. HEART har tre deler. Først vil den undersøke hvordan sørafrikanske utryddelseshistorier kan fortelles. For det andre skaper den digitale representasjoner av eksisterende naturhistoriske eksemplarer av dyr som nå er utdødd. For det tredje vil det engasjere publikum med utryddelseshistorier ved å eksperimentere med digital repatriering.

HEART samler spesialister innen miljø- og dyrehistorie med forskere og utøvere innen kunst, biologi og museumssamlinger for å være banebrytende for nye former for miljøfortellinger. Prosjektet samarbeider med partnere i Norge og Sør-Afrika, og bygger på tidligere forskning på hvordan utryddelse utstilles, på sørafrikanske menneske-dyrhistorier, og på forholdet mellom kulturarv og historiefortellinger.

Dette er et samarbeidsprosjekt med felles finansiering fra Norges forskningsråd og National Research Foundation, Sør-Afrika. Prosjektet ledes i fellesskap av Universitetet i Stavanger (Norge) og Stellenbosch University (Sør-Afrika). Prosjektet inkluderer også samarbeide med forskningspartnere fra University of Fort Hare (Sør-Afrika) og partnerne Stavanger Kunstmuseum (Norge), Naturhistoriska riksmuseet (Sverige), Quagga Project (Sør-Afrika) og Robertson Museum (Sør-Afrika).

Human-Environment-Animal Relations in Deep Time (HEART) focuses on opening up generational thinking in sustainability beyond anthropocentrism by taking up the case of deep time thinking with extinction. Building on prior research by team members on how extinction is exhibited (Norway PI), on South African human-animal histories (South Africa PI1), and on the relationship between cultural heritage and history narratives (South Africa PI2), HEART facilitates international collaboration to research and promote a generational, interspecies awareness that is necessary for a just social transformation which promotes biodiversity heritage. 

HEART brings together specialists in environmental and animal history with scholars and practitioners in art, biology, and museum collections to pioneer new modes of environmental storytelling about the long history of human relations with extinct wildlife and socio-environmental justice. Our constellation of collaborators will lead to a successful project that (1) investigates how deep-time relations can be mobilized in extinction narratives, (2) facilitates the digital repatriation of natural history specimens, and (3) engages the public in extinction deep-time stories.

This is a collaborative project with joint funding from the Research Council of Norway and the National Research Foundation, South Africa. The project is jointly led by University of Stavanger (Norway) and Stellenbosch University (South Africa). The project also includes collaboration with research partners from University of Fort Hare (South Africa) and partners Stavanger Art Museum (Norway), Swedish Museum of Natural History (Sweden), Quagga Project (South Africa), and Robertson Museum (South Africa).

Human-Environment-Animal Relations in Deep Time

Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på år

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fylker

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fagområde

Melkekua føder en kalv i året og tradisjonelt skilles ku og kalv fra hverandre ved fødselen. Denne praksisen er omdiskutert. Ku-kalvsamvær tilfredsstiller både kuas og kalvens artsspesifikke behov som diing, morsomsorg og sosial læring. Før prosjektet startet var det behov for mer kunnskap om hvordan samvær og etterfølgende separasjonsstrategier påvirker atferd, kuas produksjon og kalvens tilvekst. Likeledes var det behov for ny kunnskap om praktiske løsninger for samvær, både på beite og inne i både nye og eldre fjøs. Siden samvær medfører at kalven drikker mer melk fra kua enn den mengden kalvene tradisjonelt blir tildelt, undersøkte vi bondens økonomi, langtidseffekter på helse og produksjon hos ku og kalv, samt hvordan aktører i verdikjeden for melk stiller seg til ku-kalvsamvær. 
SUCCEED-prosjektet (2020-2023) har vært et samarbeidsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet. FoU-miljøer nasjonalt (NMBU, NORSØK, Ruralis, NIBIO) og internasjonalt (University of British Columbia, Sveriges Lantbruksuniversitet og Johann Heinrich von Thünen-Institut) har arbeidet tett med næringen (TINE, DeLaval, NoFence, Felleskjøpet, Norgesfôrfor og Geno). I prosjektet har det blitt utført to kontrollerte forsøk, en spørreundersøkelse blant melkeprodusenter, to epidemiologiske studier, samt flere intervjustudier.
Vi har dokumentert at ca. 3 % av dagens melkeprodusenter praktiserte samvær (utover 2 uker etter fødsel) i 2022. Det er interessant å merke seg at hele 15 % ønsket å starte med samvær fremover. Prosjektet har jobbet med funksjonelle, tekniske løsninger som tillater at ku og kalv holdes sammen, både i fjøset og på beite. For produsenter som ønsker å praktisere ku-kalvsamvær i sitt fjøs kan det være behov for endringer i innredningen, men fler enn 2/3 av de intervjuede produsenter forteller at kostnadene har vært <10000 kr. Opplevde barrierer mot å implementere ku-kalv samvær er merarbeid og tapt inntekt, behov for økt plass i fjøset og stress hos dyra ved separasjon. Dette siste har gjort at noen har sluttet med samvær. SUCCEED har utviklet fjøstegninger for planlagte og eksisterende fjøs. Vi har dokumentert hvordan ku-kalvsamvær, og senere separasjon, påvirker atferd, helse og produksjon, både på beite og i løsdriftsfjøs. Prosjektet har lært oss at samvær mellom ku og kalv kan praktiseres på gårder med svært ulike løsninger. Vi har spesielt undersøkt et fleksibelt driftssystem der kua besøker kalven i et område egna for kalven.  
Et forsøk med ku-kalvsamvær på beite viste at kalvens atferd påvirkes av samvær med kua. Kalvene får utøve mer naturlig atferd med diing, omsorg og interaksjoner med voksne kyr enn kalver som bare går sammen med andre kalver. Slik naturlig atferd, en viktig forutsetning for god dyrevelferd, dokumenterte vi også i et forsøk innendørs. Ved separasjon (ca. 9 uker etter fødsel) reagerte kyr og kalver med økt rauting og aktivitet. Vi fant at en langsom nedtrapping av ku-kalvsamværet ga mindre separasjonsstress og var positivt for kalvens tilvekst og kuas produksjon. Beiteforsøket har dokumentert utfordringer knyttet til nedgiing av melk, særlig for førstegangskalvere og under separasjonen. Videre forskning bør undersøke hvilke faktorer som påvirker tømming av juret. Vi har ikke påvist en sammenheng mellom samvær og kalvehelse. Risikoen for å bli behandlet for vanlige kalvesykdommer var ikke forskjellig mellom gårder med ku-kalvsamvær eller tradisjonelt oppdrett, ei heller risiko for kalvedød mens risiko for mastittbehandling var lavere på gårder med samvær. Vi fant ikke tydelige forskjeller på melkeproduksjon etter separasjonen mellom kyr som hadde ingen, kort eller lengre samvær. Den dominerende holdninga blant intervjuede representanter fra gårdbrukere, meierier, matkjeder og forbrukere er at norsk regelverk for dyrevelferd og dagens praksis ift. tidlig separasjon er «godt nok». Lav pris synes å være den viktigste kvalitetsfaktoren for norske forbrukere. Det finnes i dag få ordninger i markedet for å øke prisen på meieriprodukter merket med ku-kalvsamvær, men politiske vedtak, økt etterspørsel i markedet eller strukturendringer kan forandre dette i fremtiden. Samvær mellom ku og kalv er et verdispørsmål for bonden, og økt dyrevelferd, trivsel for bonden og bedre kalvehelse er insentiver som bøndene selv nevner. Økonomiske analyser tyder på at ku-kalv samvær har økonomiske konsekvenser for bonden: under forutsetning om at tradisjonelt oppdrettete kalve får begrenset melketildeling kan melkeleveransen bli lavere, særlig hvis man ikke produserer mer enn kvoten. Hvis samfunnet mener at samvær mellom ku og kalv skal verdsettes må det være betalingsvilje (f.eks merpris på melk, dyrevelferdstillegg, investeringstilskudd). Vi har utvikla et system for å registrere morsatferd som gjør at fremtidig avl kan selektere for gode morsegenskaper. Prosjektet har resultert i en solid kunnskapsbase for TINE som kan gi gode og praktiske anbefalinger til melkeprodusenter som ønsker ku-kalv samvær på sin gård.

The SUCCEED project aims to establish science based and practically feasible methods to allow increased contact between cow and calf in dairy production. Public acceptance is pivotal for a sustainable dairy production, and the early separation of cow and calf is a management practice that has been questioned. New cow-calf contact systems have the potential to meet consumers' expectations and to improve animal health and welfare. The project aims to be in the forefront of developing solutions that consumers may demand in near future, and the project combines biological and social scientific methods to approach these issues. Thus, the SUCCEED project will develop functional technical solutions for cow-calf contact in robot and milk parlour systems, indoors and outdoors (WP1). The effects of co-grazing systems on animal health, behaviour and production will be studied (WP2); and long term effects of suckling on calf and cow performance (behaviour, health, production, fertility) will be identified (WP3). Current and possible obstacles and opportunities for implementing systems for increased contact between cow and calf in dairy production, as identified by actors in the value chain of dairy products, will be identified (WP4). Economic consequences of various cow-calf contact systems will be documented (WP4), and implementation of maternal traits in the breeding program of Geno will be prepared (WP3). SUCCEED facilitates a joint action from the industry, dairy producers and researchers. The project will provide an important basis for recommendations for the industry, and will enable the TINE advisory team to support farmers who want to implement cow-calf contact systems. The SUCCEED project will ensure high standards of animal health and welfare in dairy cow-calf contact systems and contribute to a sustainable production.

SUCCEED - Sustainable systems with cow-calf-contact for higher welfare in dairy production

I motsetning til produksjonssektoren er polititjenester og -operasjoner mindre repeterende og drevet mer av kunnskapsarbeid. I tillegg er det beredskapsdrevne arbeidsmiljøet til politiet preget av uforutsigbarhet, kompleksitet og usikkerhet, med menneskelige ressurser konstant i beredskap. Det har blitt avdekket at polititjenester i denne sammenhengen utgjør unike utfordringer og hindringer for ledelses-teori og -praksis, som  er mer utfordrende å implementere. Det rådende økonomiske og budsjettmessige klimaet er i endring, og det er økende bevissthet om menneskelige ikke-finansielle indikatorer og faktorer. Derfor er det avgjørende å utforske, tilpasse, utvikle og implementere nye modeller og metoder   for å kontinuerlig forbedre prosesser og tjenester. Denne forskningen tar sikte på å undersøke implementeringen av Lean tankegangen i politiet og hvordan ingeniørbasert kunnskap fra industriell sektor kan tilpasses i en kontekst der kunnskapsarbeid dominerer.

TITLE
Adopting and implementing Lean thinking in public services to enhance knowledge work processes

PURPOSE AND RESEARCH QUESTIONS
Financial limitations and the Government's tightening of the annual operational budget present challenges for the Norwegian police services (NPS). This has resulted in immense pressure to simultaneously innovate and deliver high-quality and effective services with a limited yearly operating budget. The majority of the work carried out by the police in Norway's relatively tranquil society is human-oriented and knowledge-based. Hence, it becomes vital for the NPS to investigate continuous improvement practices to minimize the waste associated with the police service’s related knowledge work. Thus, the main objective of this research study is to explore the adaptation and system-wide implementation of Lean thinking, to minimize waste while enhancing the police service’s performance, quality, and productivity. The overall research focused on evaluating and understanding the necessary adaptation of Lean thinking as a management philosophy in the police service’s related knowledge work environment, focusing on the operational and strategic organizational levels. The following research questions are proposed: 

How can LT be implemented as an integral part of a comprehensive management system? Can a framework (structured procedure) be developed to assist police agencies in implementing LT?
How can the concept of waste be adapted to the managerial and operational context of the police? What are the wastes prevailing in the processes of police services?
How can waste be addressed using the tools and techniques of LT to improve knowledge work processes in police services?

kr 118,7 mill. fordelt på 0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År

Filteret ditt ga ingen resultater, forsøk å fjerne noen valg eller velg flere kilder