2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

2010

2011

2013

2012

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Annet

Landbruks- og fiskerifag

Innlandet

Agder

Oslo

Vestfold og Telemark

Vestland

Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku - Tromssa ja Finmarkku

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Offentlig sektor

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Helse

Portefølje Livsvitenskap

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Hav

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Særskilte forvaltningsoppdrag

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Støtte fra andre enn Forskningsrådet

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Nordområdene

Kultur

Bransjer og næringer

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Energi

Maritim

Miljøteknologi

Naturmangfold og miljø

Tjenesterettet FoU

Bioteknologi

Arrhythmical Risk Indicator (ARI) – cardiovascular images to reduce the need of pacemakers

Epoksyresiner er en gruppe kjemikalier med bred bruk i bygg- og beleggapplikasjoner. Selv om de allerede bidrar til bærekraft ved å beskytte og utvide levetiden til blant annet offshoreinstallasjoner, skip, biler, fly og husholdningsapparater, er de nesten utelukkende laget fra fossile ressurser og basert på giftige forbindelser som kan utgjøre en trussel mot miljøet og helse. Mer bærekraftige og tryggere alternativer til konvensjonell epoksy med lignende ytelse som deres originale motparter er derfor etterspurt.
Samarbeidsprosjektet NordiCoats adresserer behovet for en grønn omstilling i kjemikalie- og materialsektoren ved å utvikle mer bærekraftige epoksybindemidler ved en unik kombinasjon av bioteknologi, nanoteknologi og kjemiske syntesemetoder, som fører til nye trygge og bærekraftige biobaserte epoksyforbindelser og resiner med unike egenskaper, mulig resirkulerbarhet, og redusert energiforbruk. De beste nye epoksyresinene vil bli vurdert som bindemidler i høyytelsesbelegg for den maritime sektoren.
NordiCoats implementeres av et konsortium av fire forskningspartnere i aktivt samarbeid med fire industrielle partnere, som med sin komplementære kompetanse og bidrag til prosjektet vil bane vei for nye, mer bærekraftige epoksyprodukter for en mengde ulike bruksområder og markeder.

Epoxy resins represent a highly developed group of chemicals with a broad use in building and coating applications. Although they in high-performance coatings already contribute to sustainability, e.g., by protecting and expanding lifetime of offshore installations, ships, cars, aircraft, and household appliances, etc., they are almost exclusively derived from fossil resources and based on toxic compounds that can pose a threat to the environment and health. More sustainable and safer alternatives to conventional epoxy with similar performances as their original counterparts are therefore in high demand.
The collaborative project NordiCoats addresses the need for a green transition in the chemicals and materials sector by assembling an innovative platform for the development of more sustainable epoxy binders by a highly interdisciplinary approach. Advanced biotechnology methods are applied to produce microbial oils and biopolymers from lignocellulosic sugars, and biorefinery by-products are sourced and upgraded to assemble a set of base compounds for subsequent upgrading. The base compounds are chemically and/or enzymatically activated and combined with advanced nanotechnology, in order to generate new bio-based epoxy compounds and resins with unique properties, possible recyclability, and reduced energy consumption. These new epoxies are then subjected to functional tests, accompanied by safety, environmental, and economic assessments, providing feedback for further material improvement in the project. Ultimately, the best new epoxy resins will be evaluated as binder additives or substitutes in high-performance coatings for the maritime sector. 
NordiCoats is implemented by a consortium of four research partners in active collaboration with four industrial partners, who with their complementary competences and contributions along the entire value chain will pave the way for new, more sustainable epoxy products for a plethora of different applications and markets.

New bio-based epoxy compounds for high performance applications  (NordiCoats)

I den siste tiden før døden inntreffer er det vanlig at pasienter mister evnen til å gi uttrykk for hvordan de har det. I denne perioden er det derfor vanskelig å vite hva pasienten opplever. Siden god kunnskap om pasientens bevissthetstilstand er avgjørende for å kunne gi riktig behandling, vil ethvert tegn til vedvarende bevissthet være verdifullt. Både for pleierne, pårørende, og ikke minst pasientene selv. 

Selv om evnen til å kommunisere vanligvis sammenfaller med bevissthet har fremskritt innen bevissthetsforskningen de siste tiårene gitt god grunn til å tro at mange ikke-kommuniserende pasienter er ved bevissthet. Med andre ord er det tilfeller der pasienter som ikke er kontaktbare, og som lett kan antas å være bevisstløse, høyst sannsynlig fremdeles har bevisste opplevelser. For eksempel har studier vist at så mye som 70% av forsøksdeltagere i narkose kan rapportere drømmer (nøyaktige tall er avhengig av stoff og dosering), og 40% av hjerneskadede pasienter i såkalt “vegetativ tilstand” har vist tegn til vedvarende bevissthet. Dette kan også være tilfelle hos noen pasienter som ligger for døden, og har mistet sin evne til å kommunisere.

I vårt prosjekt ønsker vi å bruke nyere verktøy basert på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten om bevissthet for å studere omfanget av vedvarende bevissthet hos ikke-kommuniserende pasienter som ligger for døden. Ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder ønsker vi å utvikle verktøy som kan måle tegn til bevissthet direkte fra hjerneaktiviteten til slike pasienter, slik at pleierne kan være i bedre stand til å ivareta pasientenes velferd i deres siste tid. Vår gruppe, bestående av leger, etikere, og eksperter på hjernemåling vil jobbe i nært samarbeid med pleiere, pasientorganisasjoner, og pårørende for å forstå hvordan kunnskapen og verktøyene vi utvikler best kan brukes i klinisk praksis, til pasientenes beste.

In the terminal stage before death, patients often become partially or completely unresponsive and unable to communicate coherently with caretakers. Although unresponsiveness is often associated with unconsciousness, recent research has shown that a surprisingly high proportion of unresponsive patients retain consciousness in some patient populations (e.g. as much as 43% of unresponsive patients suffering from disorders of consciousness have been shown to be misclassified as unconscious). This may also be true for dying patients, meaning that they may suffer from symptoms such as pain, thirst, and anxiety, that are not recognized and treated. However, this potential issue has been largely ignored, and would benefit from being addressed using state-of-the art methods. Our cross-disciplinary team of experts on brain-based measures of consciousness, clinical palliative care, and medical ethics aims to contribute to solving this issue. 

Specifically, we will assess how the best brain-based measures of consciousness can be used in palliative care, to understand when and how often unresponsive dying patients retain consciousness covertly. In phase 1 of our project, we will select, adapt, and test theoretically and empirically sound candidate measures that are likely to be useful for detecting consciousness in unresponsive patients. These measures will be evaluated for use in the palliative care settings in control experiments with healthy volunteers and patients. In phase 2, we will apply the most promising candidate measures in unresponsive, dying patients, and evaluate their clinical value and apparent capacity to detect covert consciousness. 

Importantly, the project will be conducted in close collaboration with patients, their next of kin, interest organizations, and clinical staff, to ensure our tools can be used in ways that improve care for the dying and maintain dignity in a difficult time, rather than just adding to the interventional load at the end of life.

Assessing the presence of covert consciousness in unresponsive dying patients. 
A translational research project.

For tidlig fødsel (<37 svangerskapsuke) rammer 15 millioner barn årlig (11%). 1-2% er født svært for tidlig (very preterm; VP; <32 uker) eller med svært lav fødselsvekt (very low birth weight; VLBW; < 1500g). Forbedret overlevelse siden 1960-tallet blant VP/VLBW barn i høyinntektsland har gjort at i Europa alene er det over 1 millioner barn som har overlevd for tidlig fødsel og som nå er voksne. Retinopati hos for tidlig fødte, (Retinopathy of prematurity; ROP), forklarer bare en liten andel av de synsvansker som kan oppstå etter for tidlig fødsel. Vi foreslår at mye av denne visuelle dysfunksjonen kan forklares av det samme inflammasjons-relaterte sykdomsspekteret. Med andre ord, vi foreslår at ROP bare er toppen av isfjellet av en sykdomsenhet som vi har valgt å kalle «Visuopathy of Prematurity» (VOP). Vi postulerer tilstedeværelsen av et spektrum av endringer i netthinnen (retina) og årehinnen (choroidea, både cellulært og i karnettverket) og at synsbanene i hjernen som ikke bør ses på som separat fra ROP, men som en inflammasjons-initiert entitet som forklarer spekteret av visuell dysfunksjon i for tidlig fødte barn bedre enn ROP alene. Det foreslåtte VOP paradigmet inkluderer bevis fra eksperimentelle funn, MR avbildning og optical coherence tomography (OCT) – avbildning av netthinnen. Til sammen understøtter disse data idéen om at pågående systemisk inflammasjon i for tidlig fødte nyfødte kan bidra til en forlenget patologisk sykdomsprosess som kulminerer i klinisk VOP, og som forklarer konstellasjonen av risikofaktorer, avbildningskorrelater og kliniske kjennetegn. I dette prosjektet er vårt mål å bekrefte tilstedeværelsen av VOP. Vi vil gjøre dette ved å lete etter og definere VOP fotavtrykket via detaljert in vivo avbildning av netthinne og årehinne, automatiserte analyser av netthinne ved bruk av kunstig intelligens teknikker, kombinert med elektrofysiologisk testing av netthinne og hjernens visuelle akse samt assosiasjoner til kliniske utkommer.

The novelty of this project is the idea that visual problems of preterm infants are rooted in an entity we call Visuopathy of Prematurity (VOP) that has inflammation as a major etiological pathway and of which ROP is only the visible tip of the iceberg detectable by clinical examination. We have gathered an international team of experts that will define the VOP footprint, search for its (inflammatory) antecedents in the neonatal period, and simulate interventions with the ambition to find targets that can be modified to lower the incidence of VOP. We will apply state-of-the art AI-assisted imaging analyses and international population-based follow-up studies as well as computer simulations for intervention and objective functional studies applying neurophysiology. Furthermore, we will, in individuals with VOP, develop a brain plasticity training program. Our ambition is to pinpoint the site(s) of visual system lesion in this large group of patients, predict consequences of modifying risk factors on outcome and develop a strategy for brain plasticity training. Although ambitious, the qualifications of the cross-disciplinary international expert team that we have gathered, the complementarity of their competence, and the fact that data collections, feasibility studies and ethical approvals have already been performed and obtained prior to project start, will ensure the completion of the project and make success highly likely. Implementation of results from this project will decrease prevalence and personalize treatment of VOP, personalize rehabilitation of preterm birth survivors, and provide a tool for brain plasticity training. These are outcomes that have a clear relevance and large potential impact, and will benefit this extremely vulnerable patient population of preterm infants and, thereby, society.

Visuopathy of Prematurity - Is Retinopathy of Prematurity just the tip of the iceberg?

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Det er vanlig å oppleve en traumatisk episode i løpet av livet. Noen er ofre i store katastrofer, for eksempel en naturkatastrofe eller et terrorangrep, mens andre blir utsatt for mindre kriser med færre ofre, som ulykker, vold/mishandling eller plutselig dødsfall i familien. Traumatiske opplevelser kan noen ganger forårsake sterk lidelse og psykiske plager, for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dessverre vet vi ikke hvordan vi effektivt kan forebygge PTSD hos ofre for kriser og katastrofer. Forskningsprosjektet Early Support after Exposure to Trauma (EASE), ledet av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, i samarbeid med statlige etater, kommuner, brukergrupper og nasjonale og internasjonale forskningspartnere, har som mål å betydelig forbedre psykososial tjenester for traumeofre. Condensed Internet-delivered Prolonged Exposure (CIPE) er en intervensjon designet for ofre med symptomer på PTSD like etter en traumatisk hendelse, som har vist seg å være nyttig i tidligere studier. I EASE ønsker vi å vise at CIPE kan brukes av krisetjenester i norske kommuner slik at ofre får bedre hjelp samtidig som kommunene kan hjelpe flere.

I EASE skal krisetjenester i 14 kommuner lære å bruke CIPE. Disse tjenestene har ansvar for å gi psykososial støtte til ofre for traumatiske hendelser. I studien vil deltakerne bli tilfeldig valgt til enten å motta CIPE eller normal støtte som tilbys av kommunen. På den måten kan vi sammenligne og se om CIPE gir bedre hjelp. Vi skal også undersøke om CIPE kan redusere ressursene kommunene bruker, slik at flere kan få hjelp, og om færre ofre vil trenge spesialisert behandling. Til slutt vil EASE undersøke hvordan politikere og offentlige etater best kan støtte god psykososial omsorg i kommunale krisetjenester.

Traumatic experiences can cause immense suffering and psychological distress, such as posttraumatic stress disorder (PTSD), but no evidence-based preventive interventions are readily available to victims in the aftermath of crises and disasters. In Early Support after Exposure to Trauma (EASE), the Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies is collaborating with governmental agencies, municipalities, user groups, and national and international research partners, with the shared goal of substantially improving access to evidence-based psychosocial services for victims of trauma. Condensed Internet-delivered Prolonged Exposure (CIPE) is an intervention designed for victims with symptoms of PTSD soon after a traumatic incident, that has been shown to be a feasible and efficacious in previous studies. With a hybrid effectiveness-implementation trial, EASE aim to show that CIPE is can be a preventive solution that is clinically efficient, cost-effective, and implementable at scale in Norwegian municipalities.

EASE establish and will maintain, a strong interdisciplinary and cross-sectional collaboration of organizations involved in psychosocial response to crises and disasters in Norway. Based on established partnerships, EASE will implement CIPE in the crisis services of 11 municipalities. These services are responsible for providing psychosocial support for victims of traumatic incidents. With a randomized controlled trial EASE will determine if CIPE is effective in reducing psychological symptoms and preventing the development of PTSD, compared to treatment as usual (TAU). Furthermore, EASE will estimate if CIPE enhances quality of life, reduce the need for second-tier health services, and is cost-effective when compared to the ordinary services delivered by crisis services. Lastly, EASE will determine policy factors that influence the implementation of CIPE and develop targeted policy implementation strategies in municipal crisis services.

EASE - Early Support after Exposure to Trauma

DogBiTE – a platform for validation of immunotherapeutic drugs

I tidligere undersøkelser har vi beskrevet en nyoppdaget visuell illusjon som skaper en sterk følelse av at blindsonen bak en sikthindring er tom. Denne illusjonen av tomme blindsoner spiller en sentral rolle i tryllekunst: Siden blindsoner bak visse sikthindringer ser veldig overbevisende tomme ut, kan en tryllekunstner enkelt skape illusjonen av at noe dukker opp «fra løse luften» ved å hente det frem fra blindsonen bak sikthindringen. Et sentralt mål i BLINDZONES prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av de visuelle mekanismene som ligger til grunn for denne illusjonen. Et annet sentralt mål er å finne ut i hvilken grad og under hvilke omstendigheter denne illusjonen kan være en medvirkende faktor i trafikkulykker. Selv om takstolpene ved siden av frontruten i biler ser relativt smale ut, kan de skape store blindsoner hvor fotgjengere, syklister, motorsyklister eller til og med andre biler på kollisjonskurs kan ligge skjult helt til det er altfor sent å stoppe. En sentral hypotese som vi vil undersøke i prosjektet, er at frontrute-stolpene kan utløse en sterk illusjon av tomme blindsoner og at det er vanskelig for bilførere å forestille seg at en annen trafikant kan befinne seg i blindsonen og at denne til og med kan befinne seg på kollisjonskurs med den egne bilen. Hvis dette viser seg å stemme, vil det ha viktige implikasjoner for vurderinger om hvilke hvilken type tiltak som egner seg best for å redusere ulykkesrisikoen forbundet med slike sikthindringer. Resultatene fra prosjektet kan også ha viktige implikasjoner for troverdigheten av vitneutsagn og aktsomhetsvurderinger. I prosjektet bruker vi en rekke forskjellige undersøkelsesmetoder, slik som mål på nevrale korrelater av illusjonen, VR-simulasjoner av relevante scenarier i trafikken, og sammenfatninger av analyser av tidligere dødsulykker.

Seeing something suddenly appear out of thin air can be an awe-inspiring and pleasurable experience when enjoyed in the context of a magic show. A pedestrian, cyclist, motorcyclist or car appearing out of thin air right in front of the vehicle you are driving may be equally startling, but most likely frightening or even traumatic, rather than enjoyable. Of course, things never appear out of nowhere, neither in magic shows, nor in everyday life, but they do seem to appear out of nowhere in magic shows, and car drivers involved in accidents often report that another road user seemed to appear out of nowhere just before impact. Recent research suggests that a hitherto unknown visual illusion may play a common pivotal role in both magic tricks and traffic accidents. The illusion consists in a compelling and immediate experience that the blind zone behind an object in the foreground is empty. Although the illusion refers to a region of space which is invisible, there is evidence to suggest that it is nevertheless driven by visual mechanisms and that it can be just as deceptive and powerful as ordinary visual illusions. We aim to develop a basic scientific understanding of this anomalous phenomenon, to clarify its implications for basic vision theory, and also to determine its potential role in traffic accidents involving blind zones. Based on this research, we also aim to answer the question about what countermeasures are most effective for reducing the risk of accidents associated with blind zones. The BLINDZONES project is an interdisciplinary collaboration between experts in vision science, neuroscience and road safety and will use a combination of behavioral experiments, neurophysiological measurements and virtual reality simulations of traffic accidents. In order to assess to what extent and in what specific scenarios the illusion may have contributed to reported accidents, we also aim to analyze reports from in-depth analyses of fatal accidents.

The illusion of empty blind zones: How things may seem to appear out of nowhere in magic shows and road accidents

Innovative Game-Based Hearing Screening for Children

Autoimmun binyrebarksvikt (Addisons sykdom) fører til ødeleggelse av binyrebarken og mangel på de essensielle hormonene kortisol og aldosteron. Sykdommen rammer individer i deres mest produktive år med et flertall av kvinner. Addisons sykdom er dødelig hvis den ikke behandles, men med tilpasset  erstatningsbehandling med hormoner kan de fleste pasienter leve produktive liv. Imidlertid har vi nå ingen behandling som kan stoppe den autoimmune prosessen og forhindre utvikling av binyrebarksvikt.

To tredjedeler av pasientene har også andre organspesifikke autoimmune sykdommer som autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom (både hypo- og hypertyreose), type 1 diabetes og tidlig overgangsalder som vi ser hos ti prosent av kvinnene. Som sådan er Addisons sykdom en interessant modellsykdom for å studere mekanismene for autoimmunitet.

Hovedmålet med studien er å utnytte det unike norske nasjonale Addisonregisteret med pasientdata og blodprøver, ulike modellsystemer og immunologiske og genetiske kartlegginger for å lære i detalj hva sykdomsmekanismene ved autoimmun biinyrebarksvikt er. Vi vil utføre en detaljert kartlegging av immunsystemet og genetikken til berørte personer og en tilsvarende musemodell. Prosjektet inkluderer også en klinisk studie der pasienter med risiko for autoimmun Addisons sykdom vil bli fulgt prospektivt med hensyn til utvikling av binyrebarksvikt, for å identifisere utløsende hendelser og faktorer som er viktige for progresjon av den immunologiske ødeleggelsen av binyrebarken.

Med denne informasjonen er vi sikre på at vi vil kunne gi forbedrede risikoestimater til dem som risikerer å få binyrebarksvikt og tilby fremtidig behandling rettet mot å stoppe sykdommen før binyrene ødelegges og kanskje til og med reversere binyrebarksvikt og relaterte sykdommer

Autoimmune diseases affect several hundred millions of patients worldwide. Collectively, they are among the leading causes of morbidity, chronic illness and death. Among these, autoimmune Addison's disease (AAD) is a unique model disease as patients develop autoreactivity towards one specific target (21-hydroxylase), and most patients manifests an autoimmune polyendocrine syndrome (APS) with familial clustering. Many aspects of the pathogenesis of AAD are unknown due to insufficiently sized patient cohorts, unavailability of tissues, and nonexistence of a relevant mouse model. 

As a world-leading capacity in the field, we are now in the position to overcome these limitations by access to the world's largest registries and biobanks on AAD. Our recently published and first ever genome-wide association study of AAD and APS type 2 identified several novel genetic associations, among them coding variants in the autoimmune regulator (AIRE) gene, hitherto only implicated in the monogenic autoimmune disease APS type 1. However, the overall impact of of AIREon central immune tolerance in autoimmune endocrine disorders, and why AIRE seems to be specifically related to AAD, is yet to be determined. 

To fill these knowledge gaps, we will elucidate the functional impacts of genetic variants associated with AAD (in particular AIRE-variants), and develop novel mouse models. We will perform extensive single cell characterisations of the immune cell landscape in both adrenals and peripheral blood, and study the natural course of AAD development by following 21-hydroxylse-positive individuals from normal adrenal function to overt AAD by a range of techniques.

The results will provide new insights beyond the state of the art into the fundamental questions on how AAD and organ-specific autoimmune diseases arise, deliver improved and personalized diagnostic and prognostic tests, and lay the foundations for targeted treatment and prevention of  AAD and APS in the future.

Pathogenesis of autoimmune Addison’s disease and polyendocrine syndromes – identifying pathologies and pathways for future treatment

Midlene fra FORKOMMUNE-Forskning og innovasjon i kommunesektoren fordelt på år

Midlene fra FORKOMMUNE-Forskning og innovasjon i kommunesektoren fordelt på fylker

Midlene fra FORKOMMUNE-Forskning og innovasjon i kommunesektoren fordelt på fagområde

Prosjekttittel: Innovativ bruk av kommunens kompetanse - kulturskolen som lokalt ressurssenter.

Prosjektidé, hovedprosjekt: Alle kommuner er lovpålagt å ha et kulturskoletilbud. Med andre ord, kommunene sitter på en unik kompetanse innen kulturfag. De har ansatte med spisskompetanse i musikk, dans, teater, visuell kunst, kreativ skriving med mer. Hvorfor ikke utnytte denne kompetansen for det den er verdt? Kommunen har flere store oppgaver hvor kulturskolens kompetanse er relevant, bl.a. innen omsorg og helse, oppvekst og utdanning, og i kommunens tilrettelegging av et dynamisk, demokratisk og inkluderende samfunn. Vår prosjektide er knyttet til dette. Vi ønsker et innovasjons- og forskningsprosjekt knyttet til kulturskolen som et lokalt ressurssenter. Siktemålet er å skape flere verktøy som kommunene kan benytte seg av i møte med dagens og morgendagens oppgaver. 

Hovedprosjekt: Utvikle kulturskolen som lokalt ressurssenter.

Prosjektet gjennomføres gjennom to underprosjekter:
i)	Samfunn i endring - kulturskolen som ressurs i kommunens integreringsarbeid. 
ii)	Brei utnyttelse av kommunens kompetanse til å nå målsetninger innenfor skole og utdanning - kulturskolen som ressurs i kommunens arbeid med lese- og skriveferdigheter. 

Forprosjektet tar sikte på å planlegge og utforme et prosjekt med god forankring lokalt, informert av praksisnær lokal kunnskap, og god forankring i aktuell forskning på området. For å få til dette vil arbeidskonferanse (også kalt dialogkonferanse og søkekonferanse) bli brukt som verktøy, og tiltak med tilhørende forskningsdesign vil bli utformet ved at forskere og praktikere samarbeider tett.

FORPROSJEKT: Innovativ bruk av kommunens kompetanse - kulturskolen som lokalt ressurssenter.

Den samiske kulturarven er sterkt forankret i samisk identitet og samisk kulturforståelse. Ivaretakelse av denne kulturarven er viktig for opprettholdelse av et livskraftig samisk samfunn. Forskning på feltet har i stor grad vært innrettet mot de tradisjo nelle samiske næringene. Andre nye samiske næringsveier er det imidlertid i liten grad forsket på. Dette er problematisk fordi majoriteten av den samiske befolkningen i dag lever i takt med og arbeider i det moderne norske digitaliserte kompetanse-samfunn et. I denne kompleksiteten utsettes samers identitet og etniske tilhørighet for et stadig større press. Gitt dette utgangspunktet ønsker vi å identifisere hvilke utfordringer samisk identitet og samisk kulturforståelse møter på. Vi ønsker spesielt at dett e perspektivet blir belyst innenfor rammen av nye samiske næringsveier i det moderne norske digitaliserte kompetansesamfunnet. Vi ønsker å identifisere hvilke faktorer som påvirker samisk identitet og samisk kulturforståelse, og hvilke faktorer som innenf or rammen av dette perspektivet bør være innholdet i og grunnlaget for å opprettholde og videreutvikle den samiske kulturarven. Vi ønsker forskning også blant samer bosatt utenfor de tradisjonelle samiske bosetningsområdene.
Videre ønsker vi å utfordre sø kere på problemstillinger som omfatter samisk næringsutvikling i et moderne digitalisert kompetansesamfunn-perspektiv. Vi ønsker at det blir foretatt nødvendige begrepsavklaringer og en redegjørelse for hvordan det er mulig å tilnærme seg denne innfallsvi nkelen. I forlengelsen av denne forståelsen ønsker vi en analyse av hvilke problemer og utfordringer de tradisjonelle samiske næringsveiene møter i dette perspektivet. Vi ønsker også en analyse av betydningen de tradisjonelle samiske næringsveiene har inn enfor kompetansesamfunnsperspektivet, og hvilke andre nye næringer/kompetansearbeidsplasser som vurderes som viktige for å ivareta og videreutvikle det samiske samfunnet.

Den moderne samen -  identitet, kulturforståelse og næringsutvikling?

Grunnleggende for etableringen av de regionale forskningsfondene er et ønske om å bidra til nyskaping i privat og offentlig sektor. For Regionalt forskningsfond Agder (RFFA) og Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFFV) har det derfor, utover ulike typer  prosjektstøtte, vært viktig å bidra til den langsiktige forståelsen av regionale innovasjonssystemer og verdiskaping.

De to forskningsfondene står således bak denne søknaden som vil innebære;

- etablering av stipendiatprogrammet med tilknyttet dr. grads program og forskerskole
- etablering av samarbeid med andre undervisningsinstitusjoner slik at programmet får en høy internasjonal standard
- rekruttering av stipendiater og utvikling av problemstillinger som ligger innenfor temaet regionale innovasjonssy stemer. 
- særskilt fokus på å utvikle nettverk som bidrar til kunnskapsoverføring med aktører i offentlig og privat sektor, og som gjør at relevante beslutningstakere får et forbedret grunnlag for å iverksette tiltak som stimulerer den regionale innovasj onsevnen.

Utvikling av det angitte stipendiatprogrammet ved UiS og UiA vil være en stor regional og nasjonal satsing. Det søkes derfor parallelt om  tilhørende finansiering fra VRI til forskerskole for innovasjonsforskning.

Se forøvrig  vedlegg (prosjek tbeskrivelse).

Stipendiatprogram - Bærekraftig verdiskaping i regionale innovasjonssystemer

De tre regionale forskningsfondene søker med dette om 10 millioner kroner til en felles utlysing innen teknologiutvikling i akvakultur.

Teknologisk utvikling innen akvakulturnæringen synes å være et svært viktig supplement til det brede fokuset på sykdom sproblemer, men er ikke dekket av andre satsninger. Temaet er svært aktuelt langs hele kysten fra Vestlandet via Midt Norge til Nord Norge. Vi sikter oss her inn mot to utfordringer som krever rask løsning og en utfordring som krever et mer langsiktig per spektiv.

Hovedutfordringene for å sikre fortsatt bærekraftig havbruk er å redusere:
-innslag av rømt oppdrettet laksefisk i viktige lakseelver (rask løsning)
-påslag av lakselus på vill laksesmolt og sjøørret i et produksjonsområde (rask løsning)
-forure nsning/utslipp fra oppdrettsanlegg (langsiktig perspektiv)

Vårt formål med søknaden
Norge ligger i den internasjonale FoU-fronten innen marin akvakultur og akvakulturteknologi, men likevel er mangel på kunnskap og innovasjonsgrad en begrensende faktor. S elv etter noen 10-år med forskning innen akvakulturteknologi, har ovenstående hovedutfordringer ikke blitt løst. Vi vil i dette forslaget til prosjekt under 15% potten bidra til å løse hovedutfordringene ved å organisere en utlysning av prosjektmidler til  bedrifter som i samarbeid med FoU institusjoner fokuserer på løsningsorienterte prosjekt innen akvakulturteknologi.

I tillegg til å kunne bidra til å løse de nevnte hovedutfordringene, vil norske utstyrsprodusenter her fortsatt kunne spille en aktiv rol le og bygge opp et nytt produktspekter. Norge er verdensledende innen utstyrsutvikling til akvakultur med et krevende hjemmemarked, og det omsettes årlig for 2,5 milliarder NOK i Norge . Både ny kunnskap og nye tekniske produkter eller prosesser vil kunne  eksporteres til det voksende internasjonale

Ny teknologi innan akvakulturnæringa

Det er i dag 12 NCE klynger i Norge, og gjennom samarbeid med relevante bedriftspartnere og kunnskapsaktører skal programmet forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge.  NCE programmene er  i utgangspunktet definert for en 10-årsperiode. Fondsregion Innlandet har en slik klynge, mens Oslofjordfondet dekker tre NCE. Til sammen representerer disse fire klyngene internasjonal kompetanse i fagfelt som overlapper hverandre på flere områder. Sama rbeid på tvers av klyngene er i en viss grad etablert, og det er åpenbart at kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom NCE klyngene vil kunne være særdeles fruktbart.  RFF Innlandet og Oslofjordfondet ønsker å stimulere til økt samhandling mellom NCE klyn gene. Tiltaket skal initiere nye innovasjonsprosesser hvor spisskompetansen i de to regionene utnyttes, og på områder hvor økt samhandling kan påvirke både innovasjonsgrad og -hastighet betydelig.  Tiltaket skal gjennomføres som en felles utlysning av pro sjektmidler.

Tiltaket vil bygge opp under videre utvikling av de internasjonale og nasjonale satsingene som er gjennomført i NCE, samtidig som tiltaket bygger opp under intensjonen med tverr-regionale prosjekter i RFF-ordningen.

Teknologisamarbeid for fremtidens produkter

Begge regioner har helse og omsorg/ teknologi og tjenester med fokus på offentlig sektors behov innenfor sine strategiske satsingsområder fundamentert i de vedtatte FoU-strategiene og bekreftet gjennom bestillingsbrevene. 

Fondsregionene har samarbeidet  om en felles utlysing i 2010:
Samfunnets behov innenfor aldring og demens.
Utlysningens tematiske fokusområder er innenfor kunnskapsoverføring og implementering av ny kunnskap og teknologi innen omsorgssektoren, forebyggelse av fall og ensomhet hos de eld re og samfunnsmessig effekt av pårørendes frivillige innsats. 

Oslofjordfondets egne utlysninger høsten 2010 og våren 2011:
Regional kvalifiseringsstøtte innen velferd, helse og omsorg

RFF Hovedstadens egen utlysning i 2010:
Samfunnets behov for helse-  og omsorgstjenester og teknologi for den aldrende befolkningen.

Tematisk blir dette en omforent kombinasjon av de temaene som er angitt ovenfor, men basert på ytterligere kartlegging gjennom tematiske møter med fagmiljøer i begge regioner fram til utlysn ing. 

Det søkes om en bevilgning på 10 millioner fra 15 % potten til tiltaket. Hver fondsregion bidrar ytterligere med inntil 10 millioner i egenfinansiering, slik at total ramme for endelig utlysning blir inntil 30 millioner kroner. Midlene skal benytte s til en felles utlysning
Prosjektene skal gjennomføres med deltakelse fra begge regioner, og prosjektperiodene begrenses oppad til 3 år

Helse og omsorg -  for den aldrende befolkning
Fellesutlysning Oslofjordfondet og RFF Hovedstaden

Det er betydelig aktivitet innen forskning og utvikling basert på bioteknologi og bioteknologiske verktøy i begge regioner. FoU aktivitetene er i hovedsak sentrert rundt etablerte samarbeidskonstellasjoner som husdyrproduksjon (Hamar - UMB)  og medisinsk  industri (Oslo Cancer Cluster). Videre foregår det mye relevant forskning i regionenes FoU miljø (høgskolene og UiO).  Det er utviklet særdeles god kompetanse i flere av disse miljøene, men overføringsverdien til et kommersielt næringsliv er ikke optimalt  utnyttet for mange av kompetanseområdene.  Et samarbeid mellom regionene kan stimulere til nye FoU aktiviteter hvor kompetansen utnyttes bedre og ny kunnskap genereres.
De tre viktigste FoU miljøene innen husdyravl-, velferd og helse er lokalisert i fond sregion Hovedstaden. Med dette menes Norges Veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Disse er naturlige samarbeidspartnere for næringslivet i Innlandet. FoU miljøene i Innlandet har etablert samarbeid med enkelte  næringslivsaktører i Hovedstaden.  UiO har et sterkt kompetansemiljø innenfor ernæringsfysiologi som bør stå sentralt i tverrfaglige samarbeidsprosjekter. Fagmiljøer innenfor humanmedisin ved UiO og Helseforetak som arbeider med livstidssykdommer, f.eks  fedme og diabetes bør kunne gi muligheter for økt tverrfaglig kompetanseoverføring og dermed ny kunnskap som kan komme begge felt til gode. Rapporten fra Biotek 2012 peker bl.a. på at bioteknololgibasert næringsliv er dominert av helse og farmasi, og at d et er behov for å stimulere til bred tverrfaglig næringsutvikling, noe som vårt prosjekt vil adressere.

Vi søker om 10 mill fra 15%-potten til å gjennomføre regionale bedrifts-og institusjonsprosjekter. Hver av fondsregione stiller med egne midler tilsva rende 45 % av innvilget beløp fra 15%-potten, fordelt over 3 år. Dvs inntil 4,5 mill over en 3 års periode fra hver av regionene.  Dette vil gi oss muligheten av en utlysning på totalt 19 mill til formålet

Kunnskapsbasert næringsutvikling med bioteknologi som verktøy
Fellesutlysning RFF Innlandet og RFF Hovedstaden

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År