2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Utdannings- og forsk

Barne- og familedepa

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Agder

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Rogaland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Muliggjørende teknologier

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Finland

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kjønnsperspektiver i forskning

Grunnforskning

Kultur

Globale utfordringer

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra SME-4.02 Research for the benefit of SMEs fordelt på år

Midlene fra SME-4.02 Research for the benefit of SMEs fordelt på fylker

Midlene fra SME-4.02 Research for the benefit of SMEs fordelt på fagområde

Development of sustainable and cost effective water quality management technology for the aquaculture industry

Ca 1,2 millioner dødsfall er assosiert med sykelig overvekt. Kostnadene til behandling og oppfølging av pasienter og deres familier er svært høye, og økende. Lifeness har etablert en plattform med brukervennlig app for pasienter for monitorering av livsstil med særlig fokus på overvekt. Denne gir helsepersonell langt bedre forutsetninger for å følge opp pasienter, og AI og maskinlæring bistår til at pasienter med endret atferd/endring i vekt humør får særlig oppmerksomhet og at helsepersonell blir gjort oppmerksom på dette før utfordringer manifesteres. 

Undersøkelse av 87 pasienter i 2022 rapporterer at plattformen er brukervennlig (75 %), målorientert (37 %), anbefales til pasienter (81 %), fordelaktig for vekt-tap opp til 2-6 kg (24 %) og forbedrer behandlingsresultater (44 %). Det indikerer positiv effektiv på sykdomsbyrde. 

I  hovedprosjektet vil det fokusere på videreutvikling av produktet med fokus på etablering av interaktiv behandlingsplan som fungerer på tvers av forvaltningsnivå sågar som for pasienten selv. Fokuset er overvekt hos barn og voksne.

Det søkes derfor om tilskudd til å få inn konsulentbistand til utvikling/prosjektbeskrivelse av hovedprosjektet.

Etablering av hovedprosjekt-søknad - EIC - LifenessALL

A novel decision aid tool for optimal levothyroxine dosage after total thyroidectomy

Virale pandemier som COVID-19 representerer en global helsetrussel, og som vi alle har erfart, trenger vi effektive overvåkingsstrategier for å bekjempe slike store sykdomsutbrudd. Identifikasjon av mennesker som bærer viruset er avgjørende, og tidlig oppdagelse er vår beste sjanse for å forhindre disse utbruddene. Enkle, superraske og nøyaktige tester som kan brukes hjemme eller i nærheten av pasienten er i så måte helt essensiell, og selv om antigentester er enkle å bruke og var uunnværlige under toppen av COVID 19-pandemien, manglet de fortsatt den ønskede nøyaktigheten sammenliknet med sykehusbaserte PCR-tester. I Ultrazyme-prosjektet ønsker vi å utvikle et enzym skreddersydd for bruk i molekylærbaserte selvtester, men med nøyaktigheten til PCR-baserte tester. Siden enzymet fungerer godt ved romtemperaturer, er ikke sofistikert utstyr nødvendig. Ved å lykkes med dette prosjektet kan UltraZyme tilby den enzymatiske løsningen for en rask og kostnadseffektiv test for sykdomsidentifikasjon og overvåking. Et sentralt element er at testen kan utføres uten bruk av trent personell eller eget utstyr.

UltraZyme – Enzymatic tools for ultrafast, sensitive and specific detection of viral infectious diseases at Point-Of-Care

Norsk: 
I Norge er lidelser som påvirker bein og ledd, som for eksempel artritt, ikke bare en helsekrise; de er også en økonomisk byrde som koster landet over 255 milliarder norske kroner i året! Det er mange penger brukt på helsetjenester, medisiner, og til og med tapt arbeidsdager.

En Mulig Løsning
Nylige studier antyder at trening kan hjelpe betydelig for folk med disse tilstandene. Høyintensitets treningsprogrammer designet for pasienter viser lovende resultater i å redusere smerter og forbedre generell velvære. Men det er en hake: medisiner som TNF-hemmere er også effektive, men kan være dyre.

Det Digitale Perspektivet
Så, kan vi bruke teknologi for å gjøre behandlingen både effektiv og rimelig? Ideen er å bruke digitale verktøy for å hjelpe pasienter å holde seg til deres treningsrutiner, noe som kan redusere behovet for kostbare medisiner. Fjernoppfølging kunne også hjelpe leger med å følge opp pasientene sine uten å kreve hyppige, kostbare besøk.

Hvorfor Er Dette Viktig?
Å finne en kostnadseffektiv behandling er ikke bare bra for pasientene; det er avgjørende for Norges helsesystem. I tillegg kan teknologiske løsninger sørge for at alle har lik tilgang til behandling, uansett hvor de bor i landet.

Kort sagt, har denne studien som mål å finne ut om digitale verktøy kunne være nøkkelen til å takle dette smertefulle, kostbare problemet for godt.

Doktorgradsprosjektet vil bidra med forskningsresultater som utgjør en viktig del av en større innovasjon som er et kjerneprosjekt og et satsingsområde i bedriften. Innovasjonen vil åpne nye markedsmuligheter og øke bedriftens konkurranseevne i internasjonal målestokk. Prosjektets store potensiale ligger i å finne en løsning hvor helsevesenet har mulighet for å understøtte tverrsektoriell utvikling innenfor digital helseteknologi. Det å kunne ta i bruk proprietære løsninger vil både kunne generere nytt entreprenørskap og samtidig øke mulighetsrommet for helsesektoren i å ta i bruk de beste løsningene markedet har å tilby. Det å f.eks. kunne integrere brukerdata fra sportsklokker vil være banebrytende i helsevesenet og overførbart til  forskjellige pasientgrupper som revmatologi, overvekt, diabetes og hjerte/karsykdommer. Vi skal lage en digital plattform som muliggjøre fjernbehandling av pasienter, og egenbehandling forpasienter med behandlingsopplegg laget både av terapeuten og av teknologien selv. Gjennom bruk av tredjepart og artificial intelligence (AI) vil vi kunne øke kvaliteten på persontilpasset pasientoppfølging, bidra til mindre ressursbruk i helsevesenet og fremme nytt entreprenørskap i Norge innenfor e-helse. Gjennom prosjektets videreføring i regi av forskningsprosjektet SPARK, vil vi kunne bruke kunnskapen vi tilegner oss til å dokumentere effekten trening gir for pasientens sykdomsaktivitet og måle hvilket positivt bidrag en digital løsning vil gi for individet og samfunnsøkonomisk. Forskning på aktivitet og trening er avhengig av en plattform til levering av trening og sikker datainnsamling og denne plattformen må også være et egnet verktøy i forskningen med gode løsninger og brukerflater på alle nivåer.

Trening som behandling av spondyloartritt

Langvarige underlivssmerter kan ramme både kvinner og menn, så vel unge som eldre. Personer med kroniske underlivssmerter kan ha ulike somatiske og psykososiale helseplager. Selv om kunnskapshullene er store, tyder data på at 5-10% rammes av slike plager. Vi vet også at mange går rundt med kroniske underlivssmerter uten å få hjelp, og uten at det gjøres en god klinisk utredning. Det er derfor stort behov for økt kunnskap, men også fokus og status for denne pasientgruppen.
Denne studien skal finne forekomsten av kroniske underlivssmerter i Norge, om forekomsten er lik mellom kvinner og menn, om den varierer mellom ung og gammel, og hvordan kvinners overgangsalder eventuelt påvirker risiko. Studien skal utvikle bedre metoder for å kartlegge smertetilstanden hos kvinner, både ved bruk av et digitalt smertekart (GRIP –The Graphical Index of Pain) og gjennom målrettet klinisk undersøkelse av muskulatur og organer i underlivet. Vi vil også undersøke om de som lever med langvarige underlivssmerter har økt smertefølsomhet lokalt i underlivet og generelt i kroppen. Vi vil hovedsakelig ta utgangspunkt i data som allerede er innsamlet i flere norske befolkningsundersøkelser. 
I samarbeid med NAV ønsker vi å få bedre kunnskap om hvordan slike plager påvirker livskvalitet hos den enkelte og arbeidshelse i samfunnet. Mennesker som lever med langvarige smerter, har økt risiko for både korttids- og langtidsfravær fra jobb. 
Pasientens egen stemme er også veldig viktig. Gjennom videoopptak og kvalitativ analyse av pasient-intervjuer skal historier om hvordan det er å leve med langvarige underlivssmerter hos kvinner både analyseres, men også tilgjengeliggjøres for alle. For å styrke brukerperspektivet har vi både et eget brukerpanel samt at vi samarbeider med Norske Kvinners Sanitetsforening som er en viktig kvinnehelseaktør i Norge og skal bidra bla med formidling av resultatene.

The economic and societal burden of chronic pain through long-term sickness absence and disability is well known. Chronic pelvic pain is a common yet under-diagnosed health problem affecting women of all ages. Chronic pelvic pain results in a wide variety of psychosocial and somatic health problems. Still, the knowledge gap is huge. Chronic pelvic pain is fortified with shame for those struggling with it. Working with chronic pain conditions scores low on prestige among health care professionals with a pressing need for lifting visibility and research status. Pain related to the pelvic area is not well understood, validated screening- and diagnostic tools are lacking and management options are limited. The planned multidisciplinary study is based on register data from three large regional population-based studies covering youth to old age and combines clinical and social science research in close partnership with patients, patient organizations and welfare services. 
The project will broadly map individual and societal burden of chronic pelvic pain in women. To improve the recognition of women with chronic pelvic pain, we will validate an easy-access screening tool using self-report through a body-map of pain. To improve the diagnostic quality once a woman is referred, we will test a novel standardized pelvic examination protocol for women with chronic pelvic pain. This protocol may serve as a classification- and scoring system to be implemented in clinical guidelines. By using exceptional data, we will study if pain sensitivity predicts if a woman will develop chronic pelvic pain or if the pain will last long or not. We will perform in-depth interviews of women suffering with chronic pelvic pain to learn about their coping strategies and disease experiences. In partnership with our work- and welfare administration we will assess the societal burden of chronic pelvic pain through work absence and quality of life.

Chronic pelvic pain - replacing ignorance with competence. A population-based joint venture study on scope, diagnostics and burden

Organisk kjemisk vintermøte 2024 er et viktig nasjonalt møtepunkt for forskere fra ulike karrierestadier og områder som universiteter, institutter og industri. Fokuset er på legemidler, bioteknologi og organisk materialkjemi med en sterk tversgående tematikk rundt bærekraft og grønn kjemi. OKV37 fronter både nasjonale og internasjonale fremskritt innen organisk kjemi, med spesiell oppmerksomhet på miljøvennlige prosesser og syntese av biologisk aktive forbindelser. De internasjonale foredragsholderne er nøye utvalgt for å representere akademisk og industriell forskning innen organisk, medisinsk og bioorganisk kjemi, med fokus på bærekraftig praksis og innovasjon.

Søtte til Organisk kjemisk vintermøte 2024 (OKV37)

Ultrasonic polymer transducers applied to microplastics in water

Verdens øyne rettes nå mot Polhavet, hvor isen som har dekket dette havområdet i hundretusenvis om ikke millioner av år nå forsvinner raskt som en konsekvens av global oppvarming. Et isfritt Polhav vil møte oss om sommeren om bare noen få tiår. Også under havoverflaten foregår det store endringer, i havstrømmer, i biogeokjemi og i økosystem. Norge og verden som sådan er stilt ovenfor store forvaltningsmessige utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Et bredt norsk miljø bestående av 17 universitet og forskningsinstitusjoner, går nå inn for å etablere et ambisiøst og tverrfaglig prosjekt som skal hente inn kunnskapen som er nødvendig for å møte disse - Framtidens Polhav.  Framtidens Polhav skal løfte kunnskapen om klima-, miljø-, politikk-, nærings- og ressursutviklingen i Polhavet i årene som kommer, og hvordan dette vil samspille med omkringliggende hav- og landområder.

I Forprosjekt for Framtidens Polhav vil vi utarbeide planer for finansiering, organisering og implementering av Fremtidens Polhav – i tråd med nasjonale og internasjonale forskningsstrategier og politiske føringer. Dette arbeidet vil omfatte etablering av vitenskapelig plan, fremdrifts/implementeringsplan og styringsmekanismer; planlegging av arbeidsmåter så som feltaktivitet, modellsimuleringer og bruk av forskningsinfrastruktur; sikring av åpenhet og nasjonalt og internasjonalt samarbeid; sikre dataflyt; publisering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata ihht FAIR prinsipper; planlegge forskerutdanning, brukerinvolvering, og kommunikasjon og utadrettet virksomhet; konkretisering av finansieringsmodell. Arbeidet skal munne ut i en helhetlig søknad for prosjektet Framtidens Polhav, som skal kunne evalueres av et internasjonalt panel.
Framtidens Polhav er tenkt som en nasjonal satsing med 17 identifiserte partnere og som skal gå over 10 år. Framtidens Polhav vil utgjøre ryggraden i norsk bidrag til det planlagte internasjonale polaråret i 2032/2033.

Forprosjekt for Framtidens Polhav

Isbreer beveger seg som elver av is, som tar opp vann som snø om vinteren og som slipper smeltevannet til fjorder og hav om sommeren. Oppvarmingen av Arktis, som er fire ganger det globale gjennomsnittet, får isbreene til å krympe og øke utslippet av smeltevann til fjordene. Tidligere antok en at isbreer var sterile ødemarker. Nå vet vi at isbreer er hjem for små mikrobielle livsformer, som får sin energi og næring fra bergarter som ligger under isen. Berget blir malt til fint pulver av isbreene som kontinuerlig strømmer nedover skråningen. I steinpulveret er mineraler som inneholder tungmetaller. Noen av metallene, som kvikksølv og arsen, kan være giftige. Typen og mengden av tungmetaller som frigjøres i isbreens smeltevann avhenger av den lokale geologien hvor smeltevannet plukker opp tungmetallene når vannet renner over nakne stein- og tundrakanter. Et stort hull i vår forståelse er hvordan den økte smeltingen av arktiske isbreer frigjør giftige tungmetaller som igjen påvirker verdifulle kystnære næringsnett. METALLICA har som mål å kvantifisere tungmetaller i elver som drenerer fra isbreer som sitter på forskjellige geologiske formasjoner i Norge og på Svalbard. Dette inkluderer myke bergarter, som en gang ble dannet fra eldgamle lag av sedimenter på havbunnen, til harde bergarter dannet fra jordskorpen. Prosjektet vil også studere hvordan jomfruelige landoverflater, avdekket av isbreens tilbaketrekning og sakte kolonisert av planter, kan endre sammensetningen av tungmetaller som frigjøres fra breelver til fjordene. METALLICA vil også spore bevegelsen av tungmetaller fra breelver til næringsnett (fisk og sjøfugl) i fjordene. I METALLICA prosjektet ønsker vi å klarlegge hvor og hvorfor tilbaketrekning av isbreer påvirker toksisiteten i fjordene på Svalbard og fastlands Norge. Dette kan ha betydning for den sjømaten vi spiser, eller forenklet sagt – er isbresmelting en tidsinnstilt tungmetalltoksisitetsbombe?

The Arctic is an epicenter for 21st century climate change, with amplified warming four times the global average. This has profound impacts on Arctic glaciers, driving rapid retreat of marine-terminating glaciers, expansion of glacier forefields, and shifts in river freshwater and sediment discharge. Implicated in these dramatic changes are extensive Arctic fjords and coasts which receive freshwaters, sediments and chemical species associated with glacial runoff and icebergs, with potential impacts on the health, structure and productivity of invaluable food webs. The recent discovery of glaciers as hot spots for biogeochemical cycling, with chemical export from ice to ocean represents a paradigm shift in ice-ocean interactions. Central to this is the liberation of metal species from rocks beneath glaciers by intense physical and biogeochemical weathering, including high concentrations of some heavy species (e.g. mercury) which cause bio-accumulation and toxicity in marine ecosystems. Glacial rivers in Greenland display some of the highest recorded concentrations of mercury on the planet, and elevated concentrations of several heavy species, including mercury, in marine organisms in Norwegian, Svalbard and Antarctic fjords are linked to a terrestrial, and likely glacial source. Despite the potency of glacial heavy metal export for Arctic marine ecosystems, little is known about the controls on their release, nor their fate in fjords and marine food webs. METALLICA unites an international interdisciplinary team to provide transformational understanding of the glacial drivers, transport routes and fjord ecosystem impacts of toxic heavy metal species in a changing Arctic, drawing upon excellent Norwegian infrastructure and glaciers in Norway and Svalbard as a natural laboratory. Its findings will feed novel tools and models directly to policy-makers, with potential for high societal impact.

MEltwater release of heavy meTALs from gLacIer to ocean in a Changing Arctic

Vårt forhold til det nære verdensrom har over de siste 70 år utviklet seg fra å være et grenseområde til å bli en sentral del av vårt samfunn. I dag er vi avhengig av verdensrommet for bruksområder som telekommunikasjon, navigasjon og fjernmåling. Økt utnyttelse har også medført en kraftig økning i romsøppel, som stammer fra gamle satellitter, rakettdeler, fragmenter fra kollisjoner og testing av våpen. Romsøppel er en stor trussel for aktive satellitter i bane, og resulterer i kostbare operasjoner for å unngå kollisjoner, og i verste fall tap av satellitter og menneskeliv.

De større delene av romsøppel i lav jordbane (LEO, baner under 1000 km) er ganske velkjent, siden vi kan se og følge de fra radar på bakken. ESA’s Space Debris Office estimerer at det er 130 millioner objekter av romsøppel mellom 1 millimeter og 10 millimeter, og rundt en million objekter større enn 1 cm. I dag følger ESA bare 32 290 objekter totalt. Modeller for estimering av de minste partiklene er basert på studier av innslagspunkter på utstyr som har vært i rommet, sånn som vindu fra romferge, radiatorer og solcellepanel. Partikler som er mindre enn 3.2 millimeter kan dessverre ikke observeres fra bakken, noe som gjør det vanskelig for forskere å lage gode modeller for å forutse og unngå kollisjoner i rommet.

QBDebris-prosjektet har som målsetning å bidra til denne problemstillingen, gjennom utvikling og oppskytning av to CubeSat-satellitter, der den ene er 10x10x10 cm i størrelse, og den andre er 10x10x20 cm. Satellittene skal opereres i en koordinert bevegelse, og har med modifiserte bilradarer som nyttelast. De vitenskapelige målene er å vise at slike radarer kan brukes til å se partikler av romsøppel i millimeterstørrelse, og også demonstrere bruk av avanserte styrealgoritmer for koordinering av satellitter i lav jordbane. Radarmålingene vil også gi en betydelig økt forståelse av romsøppelets baner og oppførsel, som vil bidra til å forbedre dagens modeller for estimering av romsøppel.

In this project, we aim to demonstrate the successful operation of a formation of two CubeSats capable of characterising space debris in situ. Once operational, the satellites will characterise and record the orbital elements of space debris smaller than the ground detection limit of a few millimeters. Very little is known about these objects, even though there are millions of them in orbit, and they pose a significant risk for both astronauts and satellites. The satellite formation will be able to simultaneously measure the same volume as using off the shelf commercial radars. 

The satellites will be joined together to a size of 3U at launch, and once in orbit, split into two satellites which will maintain relative distance and orientation using novel control strategies. The CubeSats will be designed with actuators for reorientation (reaction wheels, magnetorquers), to be able to synchronize their attitudes to satisfy mission requirements. Orbital adjustments will be made by utilising differences in drag, depending on the spacecraft orientation, providing significant challenges to flight coordination.

The main objective in this project is to develop advanced scientific and technological solutions for measuring space debris in situ with commercial radars using a formation of CubeSats under coordinated control. On completion, the project will have shown that it is possible to characterise small pieces of space debris in situ using off the shelf radars. The project will have then generated statistics of the orbital elements and density of debris, which will be very useful as input to space debris models, satellite operations and planing of future satellites. In addition, the project will have shown that it is possible to coordinate the orientation and maintain the relative position between the satellites using a leader-follower scheme with attitude control actuators only.

SME-4.02 Research for the benefit of SMEs

Development of sustainable and cost effective water quality management technology for the aquaculture industry

Tildelt: kr 3,3 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Sammendrag

Budsjettformål:

SME-4.02 Research for the benefit of SMEs

Finansieringskilder

Temaer og emner