2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frankrike

Italia

Nederland

Polen

Radikal nyskapende forskning

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Internasjonale utlysninger

Kommersialiseringsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Grunnbevilgninger

Forskningssenter

Forskningsinfrastruktur

Støtte fra andre enn Forskningsrådet

Annen institusjonsstøtte (t.o.m. 2019)

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøvennlig energi

FNs Bærekraftsmål

Nanoteknologi/avanserte materialer

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Materialteknologi

Digitalisering og bruk av IKT

Internasjonalisering

Avanserte produksjonsprosesser

Klima

Transport og mobilitet

Responsible Research & Innovation

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Prosjektets (EOSC Association) sin ambisjon er å utvikle et ‘Web of FAIR Data and Services’ for vitenskap i Europa. EOSC vil være et tverrfaglig miljø hvor forskere kan publisere, finne og gjenbruke data, verktøy og tjenester, slik at de bedre kan utføre sin forskning.

EOSC bygger på eksisterende infrastruktur og tjenester støttet av EU-kommisjonen, medlemslandene og forskningsmiljøer. EOSC bringer disse sammen i en forent «system av systemer» (association), som tilfører verdi ved å samle innhold og gjøre det mulig å bruke/sammenstille tjenester.

Dette miljøet skal operere under veldefinerte forhold for å sikre tillit og ivareta allmenne interesser. Forventninger til tjenesteleverandører og brukere vil bli eksplisitt for å sikre hensiktsmessig adferd.

EOSC vil forbedre miljøet for forskningsaktiviteter på ulike måtrer: 

     Sømløs tilgang til innhold og tjenester via felles AAI;
     Tilgang til data fra ulike kilder som er FAIR og ideelt sett åpne;
     Tilgang til tjenester for lagring, beregning, analyse, bevaring;
     Vedtak av standarder slik at data og tjenester kan kombineres;
     Helpdesk, opplæring og støtte for å forbedre bruken av EOSC.

EOSC er anerkjent av Rådet for Den europeiske union som prosjekt for å utdype det nye europeiske forskningsområdet (ERA). EOSC er også anerkjent som dataområdet for vitenskap, forskning og innovasjon som vil bli fullt ut artikulert med de andre sektordataområdene definert i den europeiske strategien for data.

EOSC Association medlemskap UiT for 2024

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Midlene fra ICT-1.03 Information and Communication Technologies fordelt på år

Midlene fra ICT-1.03 Information and Communication Technologies fordelt på fylker

Midlene fra ICT-1.03 Information and Communication Technologies fordelt på fagområde

Enhanced Multicarrier Techniques for Professional Ad-Hoc and Cell-Based Communications

Vannkraft er den klart dominerende energikilden i Norge, og utgjør omtrent 95% av den totale kraftproduksjonen. Snø akkumulerer  i fjellområdene gjennom hele vinteren og representerer en viktig energilagring i det nasjonale og internasjonale energisystemet. Forbedret kunnskap om snøvannsekvivalent (SWE), som beskriver mengden vann i snøpakken, kan bidra til å forbedre prognosemodeller for avrenning av smeltevann, som ofte avviker fra faktisk avrenning med opptil 30%. Dette kan igjen hjelpe hydroenergiproduksjonsingeniører til å ta bedre beslutninger om produksjonskontroll for å unngå uønskede situasjoner. En slik situasjon er hvor underproduksjon har ført til at smeltevann fortsetter å strømme inn på fylte reservoarer, og energiproduksjonen går tapt. Bedre prognoser kan også hjelpe selskaper med å produsere vannkraft når prisene er optimale, i stedet for å tømme reservoarene på grunn av usikre flomprognoser. Smartere produksjon kan derfor føre til mindre svinn både økonomisk og energimessig, og følgelig mer forutsigbare priser i energimarkedet. Foreløpig er det ingen teknologier tilgjengelig som er i stand til å gi nøyaktige nok SWE-målinger over tilstrekkelig store områder.

MESSENGER-SWE-prosjektet vil utvikle og demonstrere et banebrytende  distribuert system for automatiserte målinger av Snow Water Equivalent i vannkraftoppsamlinger. MESSENGER-SWE vil være et billig, permanent installert system som krever lite eller ingen grunnarbeid og gir data med en regelmessighet og dekningsfaktor som ikke er tilgjengelig ved bruk av nåværende in-situ, automatiserte og undersøkelsesbaserte målemetoder. MESSENGER-SWE vil være ideelt for «ground truthing» av satellittestimater for SWE, og vil derfor muliggjøre daglige oppdateringer av SWE-målinger over regionale og nasjonale lengdeskalaer. Systemet vil dermed muliggjøre forbedrede smeltevannsavrenningsvarsler som hydroenergiproduksjonsingeniører kan bruke til å ta bedre beslutninger om vannkraftproduksjonskontroll.  
Prosjekt så langt har hat fokus hovedsakelig på forskning relaterte til kjernemålingsteknologien. Gjennom en kombinasjon av modellering og eksperimentering har prosjektet demonstrert muligheten for å realisere MESSENGER-SWE-systemet i henhold til nøkkelkriterier etablert før starten av prosjektet. In tiden fremover kommer prosjektet til å ha et større fokus på pilotering, for å teste teknologien under realistiske forhold over lengere tid, og for å kunne utvikle metoder som føre til nøyaktig kalibrering av bakkemålinger, som er nødvendig for troverdig ground-truthing av satellitt basert SWE data.

The MESSENGER-SWE project will seek to develop and demonstrate a groundbreaking cost effective distributed system for automated measurements of Snow Water Equivalent (SWE) in hydropower catchments. MESSENGER-SWE will be a low cost, permanently installed system providing data with a regularity and coverage factor that is unobtainable using current in-situ, automated and survey based measurement methods.  MESSENGER-SWE will be ideally suited for ground-truthing of Satellite estimates for SWE, and will therefore enable the possibility for daily updates of SWE measurements over regional and national length scales, and thereby enable improved melt-water runoff forecasts that reservoir managers can use to make better decisions regarding hydropower production control.

MESSENGER-SWE: Online, distributed permanent monitoring system for Ground truthing of Snow Water Equivalent Satellite Data.

Biomass conversion to liquid fuels is an attractive process for production of drop-in fuels such as diesel and jet fuel. This process would help in reducing greenhouse gas emissions and decrease the need for using the fossil fuels. This is not a new process, but due to the chemical and economical challenges the process is not commercialized yet. The process is consisting of several steps where first the residual biomass needs to be collected and pretreated (drying, cutting). The pretreated biomass is then heated at very high temperature (up to 1000 °C) in process called gasification. During gasification process the biomass is converted to the gas mixture mainly consisting of H2 and CO which is called syngas. To be able to convert this syngas to valuable products (diesel and jet fuel) we use the process called Fischer-Tropsch synthesis, named after two German scientists. The process uses a catalyst which enables reaction to happen. Catalyst is an essential component of the process together with the specific process conditions (temperature, pressure, gas flow). During the process the catalyst can deactivate via different mechanisms. This is not desirable since this increases the cost of replacing the catalyst. The ideal would be if catalyst can operate at the same level for many years. During the Fischer-Tropsch synthesis one of the side products is water. This water deactivates the catalyst and reduce the efficiency of the process. To fix this issue, our project will implement the concept of removing the water using special materials and thus, prevent catalyst deactivation. In addition, diesel and jet fuel production will increase, and the cost would decrease. In this way the produced fuels will be competitive with the fossil fuels on the market. This might help in coming one step closer to the commercial Biomass to Liquid plant.

This project envisions the development of a highly innovative technology that reshapes Fischer-Tropsch synthesis via sorption enhanced approach. This has great potential for increasing conversion efficiency, hydrocarbon yield and promote cost reduction. The BIOSEFT concept will be pushed through process intensification, innovative hybrid materials, and will be optimized by means of reactor modelling and process simulation. The BIOSEFT technology is highly innovative and has never been presented before.
BIOSEFT will develop the application of tailored dynamically operated FT reactor where the water produced, as a by-product of the FT synthesis reaction, is systematically removed by solid water adsorbents (Step 1). The H2O-sorption active site is then regenerated in a separate step (Step 2), allowing for cyclic operation.

Biofuels via Sorption-Enhanced Fischer-Tropsch Synthesis

RADICON bruker kjemisk termodynamikk for å oppdage nye bottom-up fabrikasjonsruter for p-n-heterooverganger. Det muliggjør banebrytende innovasjoner innen energikonvertering, i dette prosjektet særlig optoelektronikk, fotokatalyse og elektrokjemi. Prosjektet utforsker de nye begrepene gjennom teori, egenskaper, fabrikasjon og anvendelser ved en rekke metoder fra ab initio-beregninger og halvlederfysikk til in situ elektrisk og elektrokjemisk karakterisering, ved hjelp av UiOs laboratorier i halvlederfysikk og faststoff-elektrokjemi samt nasjonale infrastrukturer. Etter tidlig verifisering av prinsippene vil prosjektet gå inn i en dypere studie og optimalisering for effektivitet i en hovedfase. Ulike ruter for videre forskning og utnyttelse er planlagt for de ulike anvendelsesretningene, i påvente av positive resultater, IPR og publisering. Prosjektet er et samarbeid mellom Kjemisk institutt og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo innenfor Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN). I begynnelsen av demonstrasjonsfasen er det gjort en screening av materialer med hensyn på justering av elektroniske tilstander ved grensesnittet til de to materialene, som bestemmer hvordan elektriske ladninger kan overføres over den for å sikre høy ytelse. I neste trinn utforskes både top-down og bottom-up fabrikasjonsmetoder for å lage prøver for elektrisk og elektrooptisk karakterisering. Likerettende egenskaper er funnet på et av de nye materialparene, et første skritt mot prosjektets mål.

RADICON applies chemical thermodynamics to semiconductor physics to discover novel bottom-up and fabrication routes for p-n-heterojunctions. This leads in consequence to a range of ground-breaking innovations within energy conversion, here optoelectronics, photocatalysis, and electrochemistry. The project explores the theory, properties, fabrication, and applications by a range of methodologies from ab initio calculations and semiconductor physics via atomic resolution microscopy and spectroscopy to in situ electrical and electrochemical characterisation, utilising UiO's state of the art laboratories in semiconductor physics and solid-state electrochemistry as well as national infrastructures. The project runs through to early demonstration in a phase 1 pre-project, and a deeper study and optimisation for efficiency in a main phase 2. Various routes for further research and exploitation are planned for the different directions of applications, pending positive results, IPR, and publication. The project is a collaboration between Department of Chemistry and Department of Physics at University of Oslo within the Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN). It runs for 1+2 years, recruits and trains 2 researchers, and integrates 3 MSc projects.

Radically new p-n heterojunction concept for novel photovoltaic, photocatalytic, and electrochemical energy conversion

Solen er en nær utømmelig energikilde, som vi har problemer med å utnytte. Å bruke solceller for å høste energi er godt kjent, selv om solceller i seg selv fremdeles har store rom for forbedringer. Mindre kjent er nok å bruke sollys direkte til å drive kjemiske prosesser, som å produsere hydrogen fra vann og andre lysdrevne prosesser. Utfordringen i dag er at de gode katalysatorene for slike fotokjemiske prosesser kun bruker UV-lys og dermed absorberer kun en veldig liten del av sollyset. Dersom vi kan øke andelen av sollyset som kan utnyttes for slike katalysatorer vil energigevinsten bli svært stor. 

I dette prosjektet snur vi problemet og forsøker å endre egenskapene til sollyset slik at de passer bedre over ens med de gode katalysatorene som brukes i dag. For å gjøre dette bruker vi et prinsipp kalt oppkonvertering for å gjøre om synlig sollys til UV som driver fotokatalysen. Oppkonverteringsprinsippet har vært kjent siden 1960-tallet og brukes i dag i mange teknologier, men ingen har så langt fått til effektiv oppkonvertering av sollys, hovedsakelig fordi slike systemer absorberer lys veldig dårlig. For å øke effektiviteten må vi legge til en komponent som absorberer sollys effektivt og klarer å gi det videre til oppkonverteringssystemet uten å tape effekt under-veis, en såkalt sensitizer. Det har vist seg vanskelig å finne en sensitizer som er godt egnet og enda mindre som lar seg kombinere med oppkonverteringsmaterialet. Det er her løsningen i SunUP prosjetet ligger. Ved å effektivt kombinere sensitizere med oppkonverteringsmaterialer åpner vi for radikalt nye muligheter for å endre på lys ved bruk av oppkonvertering.
Våre sensitizere består av større molekyler med høy absorbsjonsevne. Disse må absorbere sollyset godt og i tillegg ha noen egenskaper som gjør at de lett kan plasseres i strukturen der vi ønsker det. En generell ulempe med slike sensitizers er at de er store molekyler som krever høy temperatur for å tilføres gjennom gassfase. Gjennom SunUp har vi utviklet en ny effektiv kjemi som åpner for bruk av andre typer reaktive grupper som krever mindre for å bli bragt i gassfase. Dette har åpnet for effektiv deponering ved lavere temperaturer, men også for å bruke en ny klasse store molekyler.

The aim of this project is to radically improve solar hydrogen production, by developing materials that effectively turn visible light into UV light. 

High energy photons can drive chemical reactions, destroy DNA and split water into its elements. Utilizing this force allows us to produce green hydrogen from light and water alone, through photocatalysts like TiO2. Green hydrogen is a core concept in EU’s Green Deal where it acts as cornerstone in decarbonizing the energy system. This usually means using renewable energy to run electrolysis of water. Solar photochemical hydrogen on the other hand eliminates the electrolysis step altogether. However, the amount of UV in sunlight is too small to effectively drive the photocatalysts directly. Decades of research have focused on increasing the photocatalysts absorption of sunlight, unfortunately often at the expense of chemical conversion efficiency. If we instead could effectively convert sunlight to UV, we can use already well-established photocatalysts like TiO2 that have a high chemical efficiency but limited utilization of sunlight. By efficient and broadband upconversion of visible sunlight to UV, SunUP will radically enhance the efficiency of solar-to-hydrogen production by combining the high hydrogen production efficiency of photocatalysts such as TiO2 with a novel sensitized upconversion nanocomposite materials.

SunUP - Solar photochemical H2 production through novel routes

CalSiumbat-prosjektet har som mål å svare på et viktig spørsmål innen energilagring – det er mulig å lage et pålitelig batteri basert på kalsium. I løpet av det siste tiåret har forskere over hele verden lett etter potensielle alternativer til utbredte litium-ion-batterier (LIB). LIB-er har blitt ekstremt populære for ulike bruksområder, fra forbrukerelektronikk til elektriske kjøretøy. Imidlertid resulterte den raske veksten av LIB-teknologi i alvorlig mangel på flere nøkkelelementer som brukes til fremstilling av batterier. Alternativer, inkludert multivalente kjemier, anses som lovende løsninger for å løse dette problemet. Kalsium, blant andre muligheter, er mye mindre farlig enn litium og natrium, men likevel litt større og tyngre. Dermed kan kalsium-ion-batterier vurderes for stasjonær energilagring. Kalsium er det femte mest forekommende grunnstoffet i jordskorpen og det tredje mest forekommende metalliske grunnstoffet som er utbredt over hele kloden. I tillegg representerer kalsium vesentlig lavere risiko enn litium når det gjelder batteritenning. En ekstra sikkerhetsforbedring av batterikjemien, som er tatt i bruk av CalSiumbat, er bruken av faststoffelektrolytten.
I den innledende fasen av prosjektet utforsket det internasjonale teamet ledet av Universitetet i Oslo flere potensielle materialer for å aktivere Ca-ion-batterier. Spesifikt ble materialer for positive og negative elektroder evaluert, og dette bakgrunnsarbeidet ga et solid grunnlag for videre utvikling og optimalisering av Ca-ion-kjemi. Teamet tar sikte på å distribuere faststoffelektrolytt mot slutten av prosjektet for å demonstrere helt fast Ca-ion batteri. Prosjektteamet består av flere eksperter med bred kompetanse innen batterimaterialer, og prosjektets mål skal nås gjennom syntese av materialer, grunnleggende forståelse av de kjemiske mekanismene som er nødvendige for optimaliseringen, og elektrokjemisk evaluering. Oppsummert vil Calsiumbat bane vei for nye typer materialer i energilagringssystemer med høy energitetthet, lave miljømessige fotavtrykk og lave produksjonskostnader. I samarbeid med de store europeiske forskergruppene skal UiO legge grunnlaget for den første prototypen av et kalsium-ion-batteri, som vil være interessant for den raskt voksende norske batteriindustrien.

In the last twenty years worldwide intense research and development efforts are invested by public and private stakeholders (universities, research centres and private companies) to develop new battery technologies beyond lithium. Aprotic sodium-ion batteries (NIB) are, by large, the most widely investigated chemistry alternative to LIB, given the chemical similarity of sodium to lithium, and its relatively small atomic weight. However, multivalent batteries based on Mg, Ca, Al and Zn, etc. have the ability to drive multiple electron exchange for every charge transfer event counterbalances the larger atomic weight compared to both Na and Li. Calcium is a divalent alkaline earth metal with an extraordinarily strong oxidative ability in consideration of the –2.87 V vs SHE (standard hydrogen electrode) redox potential for the Ca2+/Ca couple, to be compared to the -3.04 V vs SHE of the lithium metal electrode. In comparison to other elements under study for battery applications, calcium is the multivalent metal with the most negative redox potential and an ionic radium very similar to Na+, a cation easily intercalated/deintercalated in/from a variety of materials. The main objective of the overall project is to achieve a proof of concept for all-solid state Ca-ion batteries (CIB) with energy density higher than 650 Wh/kg. The ambitious part will be develop a new alloy-type of Ca-Si anode (phase 1) and couple it with a solid polymer electrolyte (PEO based) and a barium-free Prussian Blue (PBs) analogue cathode. Pre-tests with organic electrolyte will be carry out in half-cell configuration and later validated with the solid electrolyte. One work package will be devoted to the in-depth electrochemical reaction mechanism using X-ray Operando techniques. The final device will exhibit a working voltage beyond 4V and will use only not-toxic, cheap and easily scalable battery materials.

Calcium-Silicon alloy-based all-solid-state batteries (CalSiumbat)

Rettferdighet og likhet i bærekraftige omstillinger (COJUST)  

COJUST-prosjektet har hatt som hovedmål å samskape energi- og klimatiltak med og for lavinntektsgrupper i Norge, med delmålene: 
(1) Vektlegge og løfte fram lavinntektsgruppers perspektiver på tiltak og politikk for bærekraftig omstilling.  
(2) Forstå de sosiale virkningene av en rekke energi- og klimatiltak og hvorvidt disse politikkene tar inn over seg og forsøker å overvinne rettferdighets- og likhetsutfordringer.  
(3) Forstå lavinntektsgruppers hverdagspraksiser innenfor temaområdene mobilitet, bolig og forbruksmønstre  
(4) Bare brukeren vet hvor skoen trykker: Å forstå hvordan man kan bruke eksperimenter for å gi innspill til beslutningstakere og for å motivere til praksisendringer for alle.  

Vårt utgangspunkt er at bærekraftige omstillingsprosesser krever dype og inngripende samfunnsendringer der sosiale, miljømessige og teknologiske aspekter må forstås i sammenheng med hverandre. Samtidig vet vi at vi i dag lever i en situasjon der økende priser på strøm, mat, drivstoff og boligrenter preger nyhetsbildet. Behovet for å skape omstillingsprosesser mot et lavutslippssamfunn som aktivt tar hensyn til rettferdighet og ulikhetsprinsipper har derfor aldri vært større. 

Vi har i løpet av prosjektet gjennomført 22 enkeltintervjuer og 14 storytelling workshops med totalt 73 deltakere fra lavinntektsgrupper i Trondheim, Bergen og Stavanger. I tillegg har vi gjennomført analyser av EU, nasjonale og kommunale klimastrategier og -planer med sikte på å synliggjøre hvordan rettferdighet- og ulikhetsperspektiver er del av dagens klimapolitikk og hvordan slike hensyn kan forbedres. 

Vår forskning har pekt på sentrale mangler ved dagens klimapolitikk når det gjelder å skape inkludering og aktiv medvirkning fra lavinntektsgrupper i pågående omstillingsprosesser. Nåværende politikk har hatt et hovedfokus på innfasing av ny lavutslippsteknologi (f.eks. elbilstøtte og energieffektivisering i hjemmet) og har hatt økonomisk ressurssterke grupper som hovedmålgruppe. For lavinntektsgruppene er det tydelig at denne politikken har hatt negative sosiale virkninger gjennom å skape en økt følelse av utenforskap og ekskludering fra tiltak basert på manglende investeringsevne i ny teknologi. Et sentralt budskap fra COJUST gjelder derfor behovet for større diversitet i norsk klimapolitikk som evner å kombinere fokuset på teknologiintegrering med tiltak som retter seg direkte inn mot behovene til sårbare grupper. I den sammenhengen peker forskningen vår på viktigheten av å inkludere andre yrkesgrupper som tidligere ikke har vært så involvert i bærekraftsarbeidet og som står disse gruppene nært som f.eks. sosialfagsarbeidere og NAV ansatte. Disse bør få et utvidet mandat når gjelder å kartlegge behov og initiere løsninger som kan hjelpe lavinntektsgruppene. 

Samtidig har prosjektet kartlagt og synliggjort en rekke praksiser, kunnskap og ferdigheter innenfor lavinntektsgruppene som kan bli viktig i omstillingsarbeidet framover. For det første viser våre funn mulighetene for å redusere utslipp og organisere dagliglivet uten å gjøre store investeringer i ny teknologi. For det andre peker disse eksisterende praksisene på at det finnes en type «usynlig» bærekraftsarbeid som allerede gjennomføres av de gruppene som ikke har tilgang til lavutslippsteknologier, og det er et behov for at disse bidragene til utslippsreduksjoner også anerkjennes i dagens klimapolitikk. Dette vil være sentralt for å skape en rettferdig omstilling. 

Med utgangspunkt i forskningsfunnene har COJUST bidratt til å fremme likhets- og rettferdighetsaspekter ved bærekraftige omstillinger i internasjonal forskning og bidratt direkte inn i utviklingen av effektive og rettferdige tiltak for redusert energibruk innen områdene (1) mobilitet, (2) bolig og (3) forbruksmønstre. COJUST har bidratt i det offentlige ordskiftet ved å skrive kronikker, bli intervjuet i norske aviser og delta i podcast. En viktig oppgave i COJUST-prosjektet har vært samproduksjon for å finne løsninger og tiltak for lavinntektsgrupper. I den forbindelse har vi f.eks. hatt tre workshops med representanter fra privat og offentlig sektor hvor vi diskuterte sosial ulikhet rundt tematikkene mobilitet, bolig og forbruk. Disse er blitt publisert som policy briefs og forskningsfunnene er blitt presentert på et åpent webinar initiert av FME NTRANS. Vi erfarer en stor interesse for vårt forskningsarbeid fra landets kommuner og byer.

The COJUST project aims to co-produce energy and climate policies with and for low-income groups in Norway. Recognising recent academic and policy calls for just and inclusive sustainability transitions, the project will support the development of effective, equitable and publicly acceptable policies for efficient and/or reduced energy use within the areas of (1) mobility, (2) shelter, and (3) consumption patterns. Through identifying socially just policies that benefit, rather than burden, low-income groups, the project ensures that not only the environmental and economic dimensions, but also the social dimension of sustainability is taken into consideration when designing policies for sustainability transitions. 

COJUST employs a practice-oriented approach to energy justice and novel methodologies by combining storytelling and living experiments. Thus, the project takes a bottom-up and co-productionist approach to understanding justice and equity in the Norwegian sustainability transition and to achieve the following secondary objectives: 
(1) To recognise and amplify low-income group views on policies aimed at facilitating sustainability transitions; 
(2) To understand the possible social impacts of a range of energy and climate mitigation policies und how these policies can overcome social justice challenges; 
(3) To understand low-income groups everyday practices within the three topic areas mobility, shelter and consumption patterns; and 
(4) Only the wearer knows where the shoe pinches: To understand how to use experiments to give input for policymakers and to motivate practice changes.

Co-producing energy and climate policies: Justice and equity in sustainability transitions

NanoIgnite har som mål å utforske tenning av ammoniakk i motorer ved bruk av fototenning av karbon-nanorør. Teknologien i NanoIgnite tar utgangspunkt i at karbon-nanorør antennes når de utsettes for et sterkt lysglimt. Ved å utnytte denne egenskapen kan man antenne en drivstoff-luftblanding i en motor mer effektivt. Dette skjer fordi karbon-nanorørene fordeles jevnt inni motoren og antennes på mange ulike punkter samtidig, i motsetning til en konvensjonell tenningsmekanisme som bare antenner drivstoffet på ett eller få punkter. Ved å bruke denne teknologien kan man potensielt oppnå økt termisk virkningsgrad og lavere utslipp fra motoren.
I løpet av forprosjektet som varte fra april 2021 til oktober 2022 var målet å bevise konseptet eksperimentelt. Arbeidet begynte med eksperimentelle forberedelser med mål om å demonstrere fototenning i et konstantvolum-kammer. Testriggen gjorde det mulig å eksperimentere med fototenning av karbon-nanorør for ulike blandinger av metan og luft, hvor mengden karbon-nanorør og lysglimttidspunktet kunne varieres. Etter å ha eksperimentert med flere måter på å fordele karbon-nanorørene inni kammeret, og for ulike termodynamiske forhold, ble det oppnådd tenning av metan. Fototenning av metan ved bruk av en ekstern lyskilde har ikke tidligere blitt rapportert og er derfor et viktig steg mot å bevise konseptet i en ekte motor.
Resultatene av fototenningseksperimentene viste at man bare oppnår tenning ved drivstoffmagre forhold, det vil si når det er mer oksygen tilgjengelig enn hva som kreves for fullstendig forbrenning. Studien viser også at tenning skjer samtidig på mange ulike punkter i volumet når man bruker en ekstern lyskilde. Dette støtter antagelsen om at fototenning øker forbrenningshastigheten.
Det neste steget i prosjektet er å overføre utstyret og kunnskapen som er utviklet i forprosjektet til en forskningsmotor som drives av ammoniakk. Den planlagte studien vil potensielt vise at fordelt tenning muliggjør forbrenning av ammoniakk mer effektivt og gir lavere utslipp sammenlignet med konvensjonelle tenningsteknologier.

When carbon nanotubes are irradiated with a high intensity light, such as a camera flash, they ignite and burn – a phenomena called photo ignition. NanoIgnite will develop and build a new engine concept using the photo ignition of carbon nanotubes to ignite a new environmentally friendly fuel – ammonia.

While many applications currently using internal combustion engines are switching to alternatives, such as electricity, some applications will continue to use engines for many years to come. The maritime sector is such an application, due to the extreme ranges, the need for high robustness, the required lifetime of operation and the huge costs involved. To reduce the greenhouse gas emissions from this sector, alternative fuels with low or zero carbon are being examined. Ammonia is a very promising fuel and is forecast to be a major maritime fuel in the future.

Ammonia is useful as a fuel but has some characteristics that make its use in an engine difficult to achieve and optimise. The main problems are that it is quite difficult to ignite in the engine and combustion is hampered by a low flame speed. Current state-of-the-art is to use a liquid fossil fuel with the ammonia. The liquid fossil fuel easily ignites in the engine and helps improve the combustion. The primary objective of the project is to use carbon nanotubes, in extremely small quantities and flash them with a very bright light emitting diode when inside the engine. These will then ignite the ammonia and massively improve the combustion. The critical R&D challenges faced are the development of a new light system, the development of a method to deliver the nanotubes into the engine and how to then combine them in an experimental engine with windows. Then ammonia will be ignited inside the engine to prove that the concept works and demonstrate the technology being applied in an engine for the first time.

ICT-1.03 Information and Communication Technologies

Enhanced Multicarrier Techniques for Professional Ad-Hoc and Cell-Based Communications

Tildelt: kr 3,5 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

ICT-1.03 Information and Communication Technologies

Finansieringskilder

Temaer og emner