Hva bidrar integrering i idrett med for funksjonshemmedes "empowerment" eller styringskompetanse?

Idrett beskrives ofte som en arena hvor funksjonshemmede kan øke sin "empowerment" eller "styringskompetanse", dvs. for å få tillagt større makt til selv å styre og kontrollere sitt eget liv. Idrett for funksjonshemmede har utviklet seg som segregerte org anisasjoner fordi en har sett det som viktig for utvikling av "empowerment" i idretten. Norsk idrett har nå vedtatt å prioritere integrering av funksjonshemmede i idretten forøvrig ved å utvikle totalidrettstilbud for alle. En trenger å få kunnskap om hvordan en slik endring av idrettens organisering får konsekvenser for funksjonshemmedes opplevelse av viktige faktorer som øker "empowerment". Funksjonshemmede er utsatt for stigmatisering og stereotype forestillinger om hvordan de er. En av ideene bak integrering er at personlig kontakt skal øke sosial forståelse og aksept, men forskning viser at dette ikke alltid skjer. Blant de forhold som ser ut til å hindre positive effekter, er konkuranse, som er et sentralt trekk i idretten. Dette kan forkla res gjennom prestasjonsmålorienterings-teori (achievement goal-theory). Dersom det er forskjeller i målorientering mellom grupper av personer og/eller miljø/person, kan dette få negative konsekvenser, både sosialt og motivasjonelt. Forskning kan tyde på u likheter mellom funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede topputøveres opplevelse av målorientering i miljøet, men en trenger å vite mer om dette i ulike grupper av funksjonshemmede, i ulike idretter og på ulike utøvernivå. Sosial aksept, interesse og for ståelse for de funksjonshemmedes prestasjoner er også viktig for å øke "empowerment", og en trenger å få vite hvordan dette utvikles gjennom integreringsprosessen. I sum, vil en forsøke å få fram ny kunnskap om idrettsutøveres opplevelse av forhold som er viktig for økt "empowerment" gjennom utvikling mot en integrert idrett.