2017

2016

2015

2014

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Utenriksdepartemente

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Humaniora

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Livsvitenskap

Portefølje Hav

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner

Handlingsrettede programmer

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Sør-Afrika

Brasil

Forskerprosjekt

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Klima

Miljøteknologi

Grunnforskning

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Energi

Marin

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Reiseliv

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

MOCHyS har som mål å forstå hvilken rolle og påvirkning mikroorganismer kan ha på hydrogen, som lagres i undergrunnen. MOCHyS adresserer spesifikt muligheten for å bruke eksisterende gassreservoarer som hydrogen-lager. Disse porøse reservoarene er det rikelig av på norsk kontinentalsokkel. De har en rekke kjemiske og fysiske egenskaper (spesifikt saltholdighet, temperatur, trykk) og et mangfold av mikrobielt liv. Det er et kjent faktum at mange av disse reservoarene huser forskjellige mikroorganismer og at hydrogen er en perfekt energibærer for mikrobiell metabolisme. 
MOCHyS vil jobbe med å få mer kunnskap om hvilke typer mikrober som vil være aktive aktører ved underjordisk hydrogenlagring og om alle potensielle lokasjoner vil bli påvirket av mikrobiell aktivitet. De nye resultatene vil være avgjørende for fremtidens hydrogenøkonomi og beslutningstakere for å realistisk evaluere lagringssteder, utvikle screeningskriterier og spesifikke overvåkingsverktøy. 
Å utvikle Norges energisystem i en bærekraftig retning krever en rekke innovative energisystemløsninger for å sikre tilstrekkelig og stabil energiforsyning over tid. Mange fornybare energisystemer bruker "Power-to- Gas"-teknologier, som bruker fornybar elektrisitet til å produsere hydrogen. For å ha en sikker forsyning av hydrogen gjennom hele året, er det viktig å ha fleksible, storskala energilagringsløsninger for å balansere forventede svingninger i energiproduksjon og -etterspørsel. Underjordisk lagring er foreslått som en gunstig løsning for mellom- til langtidslagring, på grunn av de store tilgjengelige volumene. 
Nøkkelspørsmålet i underjordisk hydrogenlagring vi ønsker å svare på er: Når undergrunns mikrobene er i kontakt med det injiserte hydrogenet, vil de begynne å konsumere det?

Developing Norway’s energy system in a sustainable direction requires a variety of innovative energy system solutions to secure sufficient and stable energy supply over time. Many renewable energy systems utilize “Power-to-Gas” technologies, which use renewable electricity to produce hydrogen (H2). To have a secure supply for H2 throughout the year, it is essential to have flexible, large-scale energy storage solutions to balance expected fluctuations of electricity-production and -demand. Underground/subsurface storage has been proposed as a favourable solution for mid-to long-term storage, due to the large available volumes. The proposed project addresses specifically the option of using existing gas reservoirs as H2 storage sites. These porous reservoirs are abundant on the Norwegian Continental Shelf having a variety of chemical and physical properties (specifically salinity, temperature, pressure) and a variety of microbial life. It is a known fact that many of these reservoirs harbour diverse microbial communities and that H2 is not only a perfect energy carrier for human industry but also for microbial metabolisms. The key question in underground H2 storage we want to answer is: When the subsurface microbes are in contact with the injected H2, will they start consuming it? This would entail not only H2 loss (economic loss) but also could trigger subsequent mechanisms like H2S formation and loss of hydraulic properties. Our ambition is that our findings will be the first to generate knowledge on the question as to whether and which kind of microbes will be active players during H2 underground storage and whether all potential sites will be affected by microbial related risks like H2S formation. The novel results will be essential for our and other industry stakeholders and decision makers to realistically estimate operational risks of the storage sites, develop screening criteria and specific monitoring tools.

Microbiological Opportunities and Challenges of Hydrogen Underground Storage

Over 40% av norsk strømforbruk går til oppvarming og kjøling. Samtidig genererer norsk industri rundt 20 TWh varmeenergi årlig. Noe av dette, for eksempel termisk energi fra avfallsforbrenning, blir gjenbrukt i for eksempel vannbårne fjernvarmesystemer. Imidlertid går en betydelig mengde industriell varmeenergi tapt på grunn av svingninger i etterspørselen og begrensede systemer for å samle inn, ta vare på og gjenbruke energien. Implementering av fleksible og skalerbare lagringssystemer for termisk energi kan bidra til å balansere tilbud og etterspørsel, noe som vil redusere nasjonalt strømforbruk, kostnader og utslipp knyttet til strømproduksjon.

Undergrunnen tilbyr en termisk lagringsressurs som i prinsippet er uendelig skalerbar. Imidlertid gjør høye utviklingskostnader og store usikkerheter knyttet til undergrunnsforhold det ofte utfordrende å rettferdiggjøre investeringer. Digitale optimaliserings-, overvåkings- og numeriske simuleringsverktøy har et stort potensial for å bedre forstå de relevante prosessene i undergrunnen, men for å kunne redusere usikkerheter og kostnader på industrielle problemer må disse teknologiene tilpasses og brukes på riktig måte. Hvordan dette best kan oppnås i praksis er fortsatt et åpent spørsmål, som GHOST-DigiT sikter mot å adressere.  I dette prosjektet går SINTEF sammen med fire industripartnere innen geotermi, avfallsforbrenning, fjernvarme og eiendom, med mål å redusere risiko og realisere det fulle potensialet til underjordisk termisk energilagring. Vi utvikler og tilpasser numeriske algoritmer og teknologier som gjør det mulig å skape "digitale tvillinger" av geotermiske anlegg og miljøet de utgjør en del av. Målet er å gi sanntidsforståelse, prediksjonsevner og kort- og langsiktig optimalisering av drift, for å legge grunnlaget for effektiv bruk av undergrunnen som et "varmelager" og en nøkkelkomponent i et fremtidig fleksibelt og bærekraftig energisystem.

Geological thermal energy storage is a concept where excess heat from industrial processes or other human activities is injected into the ground for later (long or short term) recovery and use, e.g. for district heating.  The green shift of the energy sector will require rapid uptake of renewable energy sources of intermittent nature, which will require massive additions of energy storage.  Considering that around half of EU energy consumption relates to heating and cooling, widespread use of geological thermal energy storage holds the potential to significantly reduce energy (including electricity) demand and balancing a future, more dynamic energy system.

While using the subsurface as a thermal battery is appealing for multiple reasons (flexibility, scalability, low environmental impact and footprint), efficient use of the subsurface can be very challenging due to a large number of uncertain factors and parameters.  In the GHOST-DigiT project, SINTEF Digital together with four industry partners within geoenergy, waste incineration, district heating and real estate, aim to de-risk and realize the full potential of underground thermal energy storage as a key component of the future energy delivery system by developing enabling technologies for digital twins, a real-time subsurface monitoring/data assimilation and simulation framework providing an in-depth and real time understanding and forward prediction capabilities of the relevant underground processes, supporting short- and long-term optimization of operations, and paving the ground for cost reductions and efficient utilization and planning of the subsurface as a thermal energy storage resource. The industry is well represented in the project, with multiple financing partners and three real heat storage sites to use as case studies for developing, data collection and testing.

Geological High-temperature Optimized Storage Technology – Digital Twin

Method for characterizing capped RNA

Den vedvarende smitteoverføringen av prioner som gir skrantesjuke (CWD) fortsetter å true overlevelsen til hjorteviltpopulasjoner i Nord-Amerika, og deres usikre zoonotiske potensiale vekker bekymring for folkehelsen.
Siden det første tilfellet av CWD hos norsk villrein og elg i 2016, er sykdommen funnet i flere norske regioner og nordiske land. Samarbeidet vårt med nøkkelpartnere i dette prosjektet har ledet til identifiseringen av flere CWD-stammer hos norsk rein, elg og hjort. Av spesiell betydning er disse stammene ikke relatert til de som for tiden finnes i Nord-Amerika. Disse funnene har klare implikasjoner for den fremtidige forvaltningen av disse europeiske skrantesjuke prioner hos hjortedyr.
Med konsortiets brede og komplementære kompetanse og ekspertise, vil dette ambisiøse prosjektet kombinere dyreforsøk i reinsdyr- og gnageremodeller, i tillegg til in vitro-eksperimenter med de nyeste og sensitive teknologiene (RT-QuIC, PMCA) og en potensiell feltanvendbar test, Minnesota-QuiC-testen (MN-QuiC).
Potensialet til CWD-stammer for spredning blant hjortevilt og for å infisere nye dyrearter, inkludert mennesker, avhenger i hovedsak av to hovedfaktorer: nivået av EKSPONERING for CWD-smitte og mottageligheten til de EKSPONERTE ARTENE for de forskjellige CWD-stammene. EmergingCWD tar sikte på å adressere begge sider av dette problemet. Det vil gi en ny forståelse av hvordan de fremvoksende CWD-prionene identifisert i Norge kan spre seg både innenfor og mellom vertsarter.
Siden prioner er forskjellige fra de fleste kjente smittestoffer som virus og bakterier, er kunnskapsmangelen om smitteevne og overføringsmekanismer fortsatt stor. Gitt de mulige dramatiske konsekvensene av prionrelatert sykdom, vil dette prosjektet representere et avgjørende innspill for å tette dette kunnskapsgapet av relevans for både Norge og det internasjonale vitenskapsmiljøet.

The inexorable contagious transmission of chronic wasting disease (CWD) prions continues to threaten the survival of cervid populations in North America, and their uncertain zoonotic potential raises concerns for public health. 
Since the first case of CWD in Norwegian reindeer and moose in 2016, the disease is found in several Norwegian regions and Nordic countries. Our recent collaborations with key partners in this proposal have identified multiple CWD strains in Norwegian reindeer, moose and red deer. Of particular importance, these strains are unrelated to those currently sustaining the North American epidemic. These findings have clear implications for the future management of these emerging European prions. 
With the strong and complementary skills and expertise of the consortium and the unprecedented resources it represents, this ambitious project will combine live animal experiments in reindeer and mice models, in addition to in vitro experiments with the most recent and sensitive technologies (RT-QuIC, PMCA) and a potential field-deployable test,  the Minnesota-QuiC test (MN-QuiC).
The potential of CWD strains for spreading among cervids and for infecting new animal species, including humans, essentially depends on two main factors: the level of EXPOSURE to CWD infectivity and the intrinsic SUSCEPTIBILITY of the EXPOSED SPECIES to the different CWD strains. EmergingCWD aims at addressing both sides of this issue. It will provide a new understanding of how the emerging CWD prions identified in Norway can spread both within and between host species. 
Being different from most known infectious agents like viruses and bacteria, knowledge about prions, their infectiousness, and their transmission mechanisms continues to lag behind. Given the possible dramatic consequences of prion-related disease, this project will represent a decisive input to close this knowledge gap of relevance to both Norway and the international scientific community.

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

Geostyring, dvs. evnen til å finjustere brønnposisjonering i sanntid, øker brønnverdien og reduserer risiko. Geostyring er avgjørende for petroleumsbrønner, og aktuelt for andre operasjoner som geotermiske prosjekter, horisontalboring av brønner og tunneler, samt CO2-lagringsbrønner. Nåværende geostyringsbeslutninger bygger på rask manuell tolkning av sanntidsdata med hensyn til modeller, geologi og tilknyttet usikkerhet. Men, ifølge Rassenfoss (2022, SPE JPT) har personen ansvarlig for geostyring svært begrenset tid til å tolke innkommende data, langt mindre å vurdere usikkerheten.
 
Avanserte ensemble-metoder er kjernen i lukket-løkke reservoarstyring (EnCLRM), den nye standarden for automatisk optimalisering av petroleumsfelt under usikkerheten. EnCLRM er dessverre ikke rask nok for geostyring i sanntidsoperasjoner pga. kompleksiteten i geomodellering. Dette kan løses med nye generativt nettverks (GN) geomodeller som "lærer geologi" før boreoperasjon og har ytelse på under ett sekund. GN-geomodellene vil muliggjøre sanntids data-assimilering og gi støtte til beslutninger. DISTINGUISH vil utvikle disse teknologiene i en geostyringsarbeidsflyt. Prosjektet introduserer ny tankegang ved å erstatte "deteksjonsdybde" med "prediksjonsavstand" og sannsynlighetsbetinget beslutningsstøtte.
 
Vi planlegger tidlig testing med data fra operasjonelle felt. Vi vil inkludere fremtidige teknologibrukere for å akselerere adopsjon av arbeidsflyten. DISTINGUISH håndterer utfordringer knyttet til brønnplassering som påpekt i "Olje og gass for det 21. århundre" maskinlæringsrapporten. Ifølge rapporten vil bedre brønnplassering føre til oppdagelser på den norske kontinentalsokkelen, gi økt netto nåverdi fra boring og betydelig redusere CO2-utslipp.

The ability to fine-tune well positioning in real-time through geosteering increases the potential value of wells and minimizes risks. Geosteering is essential for petroleum and penetrates other types of drilling, including geothermal projects, civil wells and tunnels, and soon CO2 storage wells. Currently, geosteering decisions rely on fast-paced manual interpretation of real-time data, which needs to consider pre-job modeling, geological setting, and embedded uncertainties. “Given the pace of drilling, the person in charge of geosteering is hard-pressed just to interpret the incoming data, much less contemplating the uncertainty in it” (Rassenfoss, 2022, SPE JPT). Following the newest trends in the industry geosteering workflow of the future shall capture and update uncertainty in an ensemble of geomodels.

The most advanced ensemble methods are the core of closed-loop reservoir management (EnCLRM), the new standard for optimizing the development of petroleum fields. However, EnCLRM is not fast enough for real-time operations due to the involved geomodelling complexity. We plan to remove this complexity by creating new Generative-Network (GN) geomodels. GN-geomodels “learn geology” before the operation and have sub-second performance. They unlock next-generation data assimilation and new predictive decision-support AI. DISTINGUISH will develop these technologies and combine them into the “geosteering workflow of the future.” It proposes a new way of thinking substituting “depth of detection” with “distance of prediction” and probabilistic decision support. 

We plan early testing on field data and with future technology users to accelerate adoption. DISTINGUISH addresses research challenges related to well placement from an Oil-&-Gas-21 machine-learning report. According to the report, better well placement may lead to additional discoveries on the Norwegian Continental Shelf, an increased net present value from drilling, and significant CO2 emission reductions.

DISTINGUISH: Decision support using neural networks to predict geological uncertainties when geosteering

GoFec - Rapid detection of E.coli

Midlene fra P-KUL-Satsing kulturstudier fordelt på år

Midlene fra P-KUL-Satsing kulturstudier fordelt på fylker

Midlene fra P-KUL-Satsing kulturstudier fordelt på fagområde

Senior Adviser

Skriftserie for Program for kulturstudier

Det overordnede målet for prosjektet er å styrke vår forståelse av Mapela Hill, som ligger helt sør i Zimbabwe inntil elvene Shashi og Limpopo, og dennes rolle i den tidlige, formende fasen for framveksten av komplekse samfunn, urbant liv og statsdannelse. Prosjektet er tverrvitenskapelig sammensatt, og innhenter data fra disipliner som arkeologi, historie, antropologi, geografi og geovitenskap. Det belyser forholdet mellom mennesker og miljø/landskap i et langtidsperspektiv, for perioden fra overgangen til det andre årtusen AD og fram til ca. AD 1900. 

Mapela Hill og landskapet rundt blir brukt som case, og studert fra et perspektiv som kombinerer historisk økologi med såkalt "resilience theory". Sammenligning med andre lokaliteter blir brukt som metodisk grep, både for å forstå fortidens jernaldersamfunn, og særlig de samtidige lokalitetene Mapungubwe, Great Zimbabwe og Khami, alle tre på UNESCOs verdensarvliste, og i nåtid ved å sammenligne studier av Mapela-området med et case fra den tilgrensende Limpopo-provinsen i nabolandet Sør-Afrika.

De innhentede data styrker og utvider grunnlaget for utvikling av jordbruksøkonomien for lokalbefolkningen, i et område som i dag er regnet som marginalt jordbruksmessig. Dypere arkeologisk innsikt i slike strategier i et langtidsperspektiv vil være et viktig tilskudd til eksisterende kunnskap, og potensielt også nyttig for planlegging og implementering av framtidige politiske og økonomiske tiltak. Ved å introdusere nye teoretiske og metodiske tilnærminger, som beveger seg på flere analytiske nivå (hushold, bosetning, regionalt, interregionalt), genererer prosjektet ny kunnskap om kulturhistoriske utvikling i det sørlige Afrika i førhistorisk og førkolonial tid, samt også i nyere historisk tid.

Til nå har prosjektet generert 9 vitenskapelige publikasjoner, 24 konferanseinnlegg og 3 masteravhandlinger. Høydepunkter for det siste året av prosjektet inkluderer 5 fagfellevurderte artikler i høyt rangerte tidsskrift. Chirikure et al. 2016 i JAA presenterer nye data fra Mapela som støtter argumentet om multilineær sosiopolitisk utvikling, mens Chirikure et al. 2016 i IJHS støtter seg på feltarbeid fra Khami og Mapela og argumenterer at moderne kulturarvsforvaltning i Afrika må tilpasse og improvisere for å komme fram til en fruktbar kombinasjon av lokal og internasjonal praksis. Fredriksen og Bandama 2016 i Azania er den første i en planlagt serie av 3 artikler om vårt etnografiske feltarbeid, og presenterer en ny tilnærming og demonstrerer dens anvendelse. Basert på data fra bl.a. Mapela og Khami presenterer Chirikure et al. 2017 i CAJ for en ny modell for heterarki og politisk suksesjon, mens Moffett og Chirikure 2017 i JWP diskuterer gjenstander fra bl.a. Mapela inni en videre kontekst for forståelse av prestisjevarer og transregionale handelsnettverk.

Prosjektet har frembrakt 3 masterprosjekt. I februar 2016 fullførte en student fra Sør-Afrika sin MSc-avhandling om Mapela Hill, og en student fra Zimbabwe fullførte sin MSc-avhandling i august 2016. En MA-student fra Norge fullførte sin avhandling i januar 2017.

Våre feltarbeid i 2014-16 gir ny innsikt om de massive terrassene med oppbygde steinvegger, hvis tidligste konstruksjonsfase dateres tilbake til 1000-tallet e.Kr. Dette er nesten to hundre år tidligere enn Mapungubwe (AD 1220-1280). Våre resultater nødvendiggjør ikke bare at vi må finne nye måter å tilnærme oss og forstå framveksten av sosiopolitisk kompleksitet i det sørlige Afrika, men også betydelige justeringer av eksisterende modeller. En ny nøkkelfaktor her er våre pågående laboratorieanalyser av utgravd materiale bestående av dyrebein, keramikk, metall og prøver til datering, som skal fullføres innen utgangen av 2017.

Våre etnografiske feltarbeid har fokusert på keramisk håndverk, spesielt hvordan slike "tradisjonelle" håndverk relaterer seg til jordbruksteknologi og bruken av landskapet rundt Mapela Hill. Resultatene våre understreker klart behovet for nytenkning om slike teknologiers rolle som bærere av lokale minnetradisjon, og dermed også om kulturarv. Resultatene fra feltarbeidene i Mapela Hill-landskapet, som bruker vår nye og spesielt utviklede tilnærming, vil bli satt inn i en større ramme.

De siste månedene av prosjektet ble brukt til analyse av materiale, seminarer og konferanser, publisering av artikler samt en 3D-modell av Mapela Hill ved bruk av LiDAR-teknologi. Prosjektgruppa samorganiserte en synergi-workshop med et fransk prosjektteam (ved IFAS Recherche) i Johannesburg i mars 2017, og hadde sin egen siste "write-shop" i juni 2017. Forventede publikasjoner i 2017-18 er: 1) et spesialnummer av Azania (kommer tidlig 2018) med artikler av alle nøkkelmedlemmer av prosjektet, 2) to artikler basert på det etnografiske feltarbeidet, som sendes til høyt rangerte tidsskrift, og 3) en monografi av Chirikure og Fredriksen som diskuterer prosjektets viktigste resultater i en videre geografisk, metodisk og teoretisk ramme.

Using the archaeologically pristine site of Mapela and surrounding areas as a case study, this research project seeks to integrate data from multiple disciplines such as archaeology, archaeometry, history, anthropology, geography and earth sciences to ill uminate the relationships between human beings and their landscape in the Shashi-Limpopo region of southern Africa between c. AD 700 and 1900 within a combined framework of resilience theory and historical ecology.

The data flowing from interrogating the se relationships, particularly in domains such as technology and subsistence, will unearth lessons that can be adapted to develop resilient copying strategies for communities living in this region, which today is considered marginal for habitation. The tr ied and tested socio-economic and subsistence activities from the archaeology will offer lessons that can positively inform policy implementation. Furthermore, this research project will enhance our knowledge of Mapela and its role in the beginning of soc io-political complexity and state formation. In this manner, it may transform Mapela into a tourist attraction, thereby enabling the site to become a vital node for development in a highly underdeveloped area. In addition, the research will enhance and de epen our general understanding of the prehistorical development towards urban sites such as the UNESCO World Heritage site of Great Zimbabwe. 

Contrary to previous isolationist interpretations, our project seeks to integrate archaeological, historical, a nthropological, environmental and palaeoclimatic evidence into a holistic, integrationist framework which to date has not been employed in this type of interdisciplinary research. By introducing a novel theoretical and methodological approach, this resear ch offers new long-term and multi-scalar insights into the culture-historical development in southern Africa for the last two millennia.

Historical ecology and state formation in the Shashi-Limpopo region of southern Africa: a cross-disciplinary approach

CLIMWAYS er et tverrfaglig forskningsprosjekt som analyserer institusjonelle begrensninger og muligheter i klimatilpasning og flom/vannforvaltning i byene Durban og Cape Town i et styrings- og planleggingsperspektiv. Prosjektet har pågått fra juli 2014 til august 2017. Prosjektet har vært et samarbeid mellom NIBR (leder av prosjektet), UKZN (leder i Sør Afrika), UCT og UiO (se prosjekt web-site/blogg https://blogg.hioa.no/climways/.) 

Prosjektet fokuserer på hvordan endringer i institusjonelle rammer bidrar til endring i urban styring, og implikasjonene av slike endringer for rollen og praksisen i styring av klimatilpasning og flom/vannforvaltning på ulike nivå. 
Prosjektet hadde følgende hovedmålsettinger, 1. Produsere og formidle kunnskap av høy kvalitet om forholdet mellom klimatilpasning og vannforvaltning/styring i byer, og, 2. Bygge forskningskapasitet blant historisk vanskeligstilte grupper i Sør Afrika. Prosjektet skulle skape offentlig oppmerksomhet om utfordringer som følger av klimaendringer og identifisere relevante multi-nivå styringsregimer for å fremme effektiv klimatilpasning. Prosjektet skulle bidra til nye forskningsprosjekter, støtte utdanning av MA/PhD studenter (i Sør Afrika og Norge) og bidra til ulike workshops and konferanser.
 
Prosjektet har gjennom en rekke artikler brakt fram ny kunnskap om spesielle former for governance og ulike klimatilpasningstiltak som er fremmet i de to byene. Prosjektet har sammenliknet klimatilpasningsprosesser og former for samskaping i klimastyring på ulike nivå, inkludert på lokal nivå. CLIMWAYS gjorde også en sammenlikning i styringsformer mellom Durban, Cape Town og Oslo gjennom en egen artikkel som drøftet nytten av å bruke samskaping som analytisk begrep i analyser av klimaledelse på bynivå.

Forskningen viser til åpenbare likheter mellom Cape Town og Durban i institusjonell arkitektur og lederskap av vann og klimatilpasningsagendaen, selv om det også er flere ulikheter i måten styring operasjonaliseres på. Lederskap i begge byene har vært åpne for samarbeid og samskaping på tvers av siloer og offentlig-private skillelinjer, og gradvis involvert et større antall aktører i å fremme klimamålsettinger. Innovative nettverk for læring, innovasjon og kapasitetsbygging finnes i begge byene og har resultert i samskaping av kunnskap om lokale forhold. Dette har bidratt til en strategisk agenda på klima agendaen som omfatter mål om robuste og bærekraftige byer. Ingen av byene har imidlertid fullt ut benyttet potensialet som ligger i samarbeid og nettverk med ulike aktører.

Klimatilpasning kan bli vesentlig bedre integrert i vann og flomforvaltningen og styringen av byene. Mens byene synes å bevege seg mot større grad av klimarobusthet, vil større grad av samstyring og samskaping, som mobiliserer innbyggerne og ulike aktører sterkere, være nødvendig dersom målet er å fremme en mer radikal klimaomstilling koplet til sosial transformasjon.  

Forskningen er formidlet gjennom mer enn 20 artikler og presentasjoner i ulike internasjonale og nasjonale konferanser. Prosjektet har støttet syv sør afrikanske studenter og to norske master/PhD studenter (ved UiO). Forskningen er også blitt benyttet aktivt i undervisning og opplæring i Sør Afrika. Flere Sør Afrikanske studenter har deltatt i kurs i Bergen og feltarbeid i Oslo. 

Prosjektet har arbeidet tett med lokale myndigheter og lokale sivilsamfunnsgrupper og flere CLIMWAYS forskere arbeider i dag videre med byenes strategiske arbeid på klimatilpasning. Alle de deltakende forskningsinstitusjonene har utviklet nye forskningsprogrammer som er knyttet opp til klima, by og styring.

CLIMWAYS is a multi-disciplinary research project that analyses institutional constraints on water resource management and urban climate change adaptation in the cities of Durban and Cape Town. These two cities are at the forefront internationally in prom oting climate change adaptation.

The research focuses on two issues and scales; the local and the multi-level dimensions of urban climate governance - with reference to how local societies and city authorities interact and respond in policy and everyday  practice to the impacts of climate change as it interfaces with water resources management. The research will combine the theoretical frames of multi-level governance and social mobilization to unpack governance constraints (polycentric approach. 

The pr oject's primary objectives are to produce and disseminate high quality knowledge about these topics; build research capacity among historically disadvantaged groups in South Africa and among women; and develop a longer term climate and water governance co llaborative program between the partner institutions and the municipalities based on existing long-standing research relationships. The empirical findings will help identify the relevant multi-level and multi-actor governance regimes for climate change an d water management structures and analyse how they enable or constrain local water resources management and effective climate change adaptation. 

Policy and research implications of the theoretical and empirical findings will be clarified. The project wi ll produce four papers for international referee journals, 6 master theses, one PhD, policy briefs and capacity building workshops and public dialogue events. The project builds on earlier research by each of the partners on similar topics and long standi ng relationships between key researchers and partners.

Climate change and urban water governance: pathways to social transformation

Sur nedbør kan føre til forsuring av ferskvann og skade på fisk og andre organismer. Norge har vært hardt rammet av forsuring på grunn av utslipp av forurensende svovel- og nitrogenforbindelser i Europa, som blir transportert over store avstander via atmosfæren og ender som surt nedfall over naturområder. Sør-Afrika møter nå potensielt tilsvarende utfordringer. Kullkraftverk, som slipper ut svovel og nitrogen, er hovedkilden til elektrisitet, og med et økende energibehov bygges det nye kraftverk. Det finnes lite data på surt nedfall (som sur nedbør eller partikler) i Sør-Afrika, men de indikerer nivåer som er sammenlignbare med de som har vist seg å forårsake forsuring av jord og vann i Europa. Studier av effekter av forsuring på økosystemer er enda mer sjeldne. Hovedformålet med dette prosjektet var derfor å skaffe en oversikt over nivåer av surt nedfall og forsuringstilstand i bekker i ulike områder i Sør-Afrika, gjennom å samle nye data. Andre formål var å beregne tålegrenser (den maksimale mengden surt nedfall et gitt økosystem kan tåle uten at det gir skadelige effekter på organismene) og potensielle overskridelser av disse, og å modellere effekten av den samlede trusselen som klimaendringer og surt nedfall utgjør i de nærmeste tiårene. Tre områder ble valgt ut, det østre Highveld, Waterberg og det sørlige Western Cape. I hvert område ble det satt opp en overvåkingsstasjon for surt nedfall, og det ble foretatt prøvetaking av bekker for analyse av vannkjemi og bunndyrsammensetning. Områdene ble valgt ut for å representere en gradient i surt nedfall. Overvåkingsdelen av prosjektet er avsluttet, og dataanalysen pågår. Regnvannskjemien viser at forurensningsnivåene er høyest i Highveld og lavest i Western Cape. Beregningene av surt nedfall vil vise den totale forsuringsbelastningen systemene er utsatt for. Foreløpige analyser av bekkevannskjemien indikerer et spenn i forsuringsfølsomhet for ferskvann. I det mest forurensede Highveld-området er ingen av bekkene forsuret, men noen få kan sies å være i fare. Årsaken til dette er at jorda har høy evne til å bufre det sure nedfallet, slik at jorda blir forsuret i stedet for vannet. I det middels forurensede Waterberg-området er det noen forsurede bekker, og hovedandelen av de resterende bekkene er i faresonen. Mange av bekkene i Western Cape har en unik vannkjemi, med høye bidrag av sjøsalter og høye humusnivåer, som gir sterk naturlig forsuring. Det høye humusinnholdet ser ut til å være relatert til fynbos-vegetasjonen, som er spesiell for dette området. Prosjektet er et pionerarbeid på mange måter, ved at det samles inn data fra nye områder. Sammenhengen mellom bunndyr og vannkjemi i områder uten andre påvirkninger enn forsuring har også vært lite studert. Slike sammenhenger er basis for å kunne fastsette grenseverdier for forsuring for organismer. Undersøkelsen av bunndyr har også vist at flere av artene ikke har vært beskrevet før. Funnene i prosjektet er derfor av stor vitenskapelig interesse. Resultatene er imidlertid også svært relevante for miljøforvaltningen og politikere. Identifiseringen av sannsynlige forsuringsproblemer i Waterberg, nært ved et stort nytt kraftverk, indikerer at det haster å gjøre tiltak for å inkludere økosystemers følsomhet i utarbeidelsen av utslipps- og luftkvalitetspolitikk. I tillegg synliggjør følsomme systemer i nasjonale verneområder (Marakele og Garden Route nasjonalparker) viktigheten av at nye data på økosystemfølsomhet og effekter på biodiversitet blir samlet inn.

South Africa has both areas with high deposition of acidifying compounds and acid-sensitive terrain with vulnerable stream ecosystems. Future new sources of air pollution and future climate change pose a risk to such ecosystems. We will choose three regio ns in South Africa in which acid sensitive surface waters are likely to occur (or have been previously shown to occur). The regions will be chosen to represent present-day low, moderate, and high acid deposition loads. In each of the regions we will set u p a wet-deposition collector for precipitation and dry deposition samplers, using the equipment and protocols of the Atmospheric Chemistry Monitoring Network in Africa (IDAF Programme). We will collect streamwater samples from about 20-30 sites in each re gion, for major component chemistry and benthic invertebrates. Based on these new data we will calculate critical loads for each of the streams and exceedence under present-day acid deposition. We will use the well-established SSWC (steady-state water che mistry) and FAB (first-order acidity balance)  methods (Henriksen and Posch 2001). Finally we will apply MAGIC, a dynamic process-oriented acidification model (Cosby et al. 1985, Cosby et al. 2001), to two sites to simulate acidification under future scen arios of acid deposition and climate change. This will be the first systematic study of freshwater acidification in South Africa, and the first projections of future status. The results will be sought published in international peer-reviewed scientific jo urnals. The project will involve young researchers and women scientists, contribute to education of students at all levels, and will produce outputs relevant for policy makers and the general public.

Acid deposition and acidification of waters in South Africa: status and prognoses given future climate change

Laver dominerer i store områder for eksempel i tørre økosystemer og i Arktis og Antarktis. Økologisk er laver viktige både i Sør-Afrika og i Norge. For tørre områder i Sør-Afrika kan tap av laver føre til alvorlig erosjon. Dessuten kan tap av laver føre t il mindre nitrogenfiksering siden laver med blågrønne bakterier kan ta opp nitrogen direkte fra lufta.
Selv om laver kan tåle noen former for ekstremt stress, er flere lavdominerte økosystemer blant de mest følsomme for klimaendring. Flere laver i ekstrem e habitater syntetiserer melaniner som er mørkebrune pigmenter. Melaniner i lav blir indusert av UV stråling. Også i hud hos mennesker blir det laget melanin når huden blir utsatt for UV stråling. Siden mørkebrune laver med melaniner absorberer mer stråling vil temperaturen i lavene sannsynligvis stige noe som kan være mer negativt ved global oppvarming. Hovedmålet med prosjektet er å studere mekanismene for UV indusert melaninsyntese i laver fra både Sør-Afrika og Norge.
I Sør-Afrika er enzymer som kan delta i biosyntese av melaniner blitt karakterisert. Ei masteroppgave på dette emnet vil bli levert av Patrick Lusanda Matee slutten av 2015. I Norge er effekter av UV stråling på melaninsyntese, fotosyntese, vekst og spektrale egenskaper blitt studert. Ei masteroppgave om dette blei levert av Dipa Paul Chowdhury i juni 2015. Masterstudent Tshepiso Coral Mafole fra SørAfrika arbeidet ved NMBU I august 2016, og hun vil levere masteroppgave i 2017.

Lichens dominate over large areas of terrestrial ecosystems, for example as components of dryland crusts and in Arctic and Antarctic regions. Ecologically, lichens play key roles in both South Africa and Norway. For southern African soil crusts, loss of l ichens likely results in severe erosion and significant losses of nitrogen fixation capacity.
Although lichens may tolerate severe abiotic stresses, many lichen-dominated systems are among the most sensitive to climate change. Reactive oxygen species, pro bably involved in melanin synthesis, may have a role in pathogen defence. Several lichens in extreme habitats synthesize melanins. Studied melanins are induced by UV radiation, but they mainly protect lichens against high visible light intensity. However,  they may cause lichen temperatures to rise, an effect that may be more negative with global warming. However, the nature of lichen melanins remains uncertain. Free-living fungi contain two main types of melanins, the eumelanins and the allomelanins. It h as been suggested that one major clade of lichens, the "Peltigeralean" species, synthesizes eumelanins while species in other clades synthesize allomelanins. However, no firm data is available. Our main aim is to study UV induced melanin synthesis both in  Peltigeralean and non-Peltigeralean lichens from both South Africa and Norway.
In South Africa lichens will be collected from sensitive habitats, in particular soil crusts and montane regions, and enzymes involved in melanin biosynthesis will be characte rized. In Norway, the effects of UV radiation on melanin synthesis, growth, photosynthesis and spectral properties will be studied. This co-operation will certainly result in new knowledge that has the potential to predict the impact of climate change on  lichen communities.

Climate change - can lichens protect themselves using UV-induced melanins?

C-SAN Futures prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom designutdanningene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Cape Peninsula University of Technology (CPUT). Grunnlaget for prosjektet er en økende etterspørsel fra det globale forskningsmiljøet innen klimaendring etter nye strategier for å omdanne kunnskap til handling. Dessverre synes dette miljøet å være alene om virkelig å forstå omfanget av problemet, og hvordan mulighetene for å gripe tak i spørsmålet blir mindre og mindre etter hvert som tiden går.

C-SAN-Futures prosjektet ønsker derfor å benytte tilnærminger som er utviklet innenfor designyrket til å utvikle nye strategier og metoder som kan forenkle offentlige diskusjoner om sannsynlige fremtidige alternativer. Prosjektet vil fokusere på hvordan "vi" ønsker "framtida" skal være, heller enn å framstille prognoser om hvordan det mest sannsynlig vil bli. Den grunnleggende tankegangen er at vi tror at sosiale, politiske, økonomiske og globale problemstillinger har en tendens til å være en større flaskehals enn det rent individuelle og tekniske løsninger er. Typiske metoder som utforskes i designarbeidet er en kombinasjon av bygging av fremtidsscenarier og mer tradisjonell designmodellbygging. 

I løpet av de tre årene som er gått har tre feltstudier av designstudenter i både Sør-Afrika og Norge blitt gjennomført. I det siste prosjektet har også studenter fra Nairobi deltatt. I tillegg har det foregått prototyp-bygging, flere seminarer, felles deltagelse i konferanser og andre offentlige arrangementer der spørsmål om klimaendringer og hvordan man kan dempe konsekvensene har blitt gransket.

 I 2014 utførte designstudenter fra Cape Peninsula University of Technology (CPUT), ledsaget av forskere fra både CPUT og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), den første intervensjonen i tørre områder i Sør-Afrika og Namibia. En dokumentarfilm fra feltstudiet i området mellom Cape Town og Windhoek ble lavet; og en multimedial nett-tekst med noen refleksjoner og filmsnutter, er tilgjengelig på nettstedet a http://kairos.aho.no.
 
I løpet av det andre året gjorde designstudenter fra AHO i Norge ledsaget av forskere fra AHO, CPUT og Chalmers Institute of Technology, fra programmet "Design for Sustainable Development", et nytt forsøk.  Fremtidsscenarier og produkter ble utviklet understøttet av en fire ukers lang feltstudie i Kenya. 
 
I løpet av det siste året av prosjektet ble studentene fra CPUT og AHO samlet i Kenya, hvilket gjorde at studenter fra School of the Arts and Design (StAD) ved universitetet i Nairobi også kunne delta. Feltstudiet var basert på det faktum at vi i dag opplever en urbanisering som på lang sikt ikke er bærekraftig. Dette til tross for at en kan argumentere med at et liv på landsbygden har et høyere potensiale for en langsiktig bedret livskvalitet enn livet i slumområdenes brakkebyer som ofte er konsekvensene for de som blir byboere i land som Sørafrika og Kenya.  

De utviklede fremtidsscenariene har blitt synliggjort gjennom studentenes arbeider understøttet av deres innsikt fra feltstudiene. Studentenes arbeider har blitt stilt ut ved AHO i juni måned i årene 2015-17. Omkring 10 prosjekter hvert år. Typiske prosjekter som vises er for eksempel produkter som letter og forbedrer nye måter å leve på, nye teknologier for å utvikle energi og/eller nye systemer for karbon-fangst og lagring (CCS).  De konkrete eksemplene på løsninger strekker seg derfor fra scenarier der produkter er designet for deling mellom brukerne, via ulike nye måter lokalsamfunnet kan nyttiggjøre seg vindenergi på, til et enkelt CCS-system basert på en ovn som både produserer bio-kull og gass til matlaging.

De siste årene har arbeidet ved CPUT blitt alvorlig hindret grunnet studenturo.  Som en konsekvens av dette har fokuset, på den ene siden, skiftet til en mer intern institusjonsbyggende prosess med støtte fra AHO-ansatte. Men, på den andre siden, også mot en enda større global utstrekning, klart manifestert ved et offentlig prosjekt-seminar vi holdt i Oslo i oktober 2015. Der etablerte vi, sammen med institusjoner fra flere nasjoner, et «leant» globalt design-nettverk med det foreløpige navnet Design Strategies for Climate Change.   For å kunne skalere opp prosjektet og gjøre det mer bærekraftig etter at det ble avsluttet, har vi det siste året fortsatt å arbeide for å få «lean global design nettwork» til å vokse med CPUT,  Hunan University i Kina og University of Nairobi i Kenya.

I 2016 fikk vi innvilget midler fra programmet UTFORSK 2016.  Tittelen på vårt nye prosjekt er "designBRICS - a global design network addressing climate change". Prosjektet er en direkte videreføring og utvidelse av arbeidet vi har gjort i det det nå avsluttende  SANCOOP finansierte prosjektet, men nu med University of Hunan i China som en ny tilkommet partner. Som tittelen tilsier inngår etableringen av et nettverk med spesiell vekt på design-, klima- og utviklingsforskning i samarbeid med BRICS-land.

There are increasing calls from the global climate change research community for new strategies for translating knowledge into action. Unfortunately, the Climate Change research communities seem to be alone in really understanding the magnitude of the pro blem and how the windows of opportunity to address the issue are closing in before our very eyes. 

Consequently, whatever focus one takes in the complex Climate Change issue, probably the most crucial challenge today is to translate the still incomplete  knowledge we have about our Climate System into actions that already today can make a difference in a more sustainable direction. In order to succeed one cannot only focus on the understanding of the Climate System, per se, but technological and scientifi c research also needs to be followed up by corresponding investments in order to achieve a better understanding on how new technologies and changed behavior can become accepted and implemented in our societies. This implies that we have to swiftly develop  new relevant knowledge and methodologies about change itself. This is where design - concerned with both potential and actual change - adds a critical, and potentially fruitful addition to current discourses of climate change.

The C-SAN-Futures project  therefore intends to utilize approaches developed within the design profession to develop new strategies and methods that can facilitate public discourses about plausible future alternatives. The project will focus on how 'we' would like 'the futures' to  be, rather than strictly forecasting how it most likely will become. One typical outcome will consist of comprehensible scenarios that can be 'back casted' as 'discursive elements' and subsequently underpin more vivid and creative public discourses. The u nderpinning rationale is that we believe that social, political, economic and global concerns today tend to be more of a real bottleneck than pure individual and technical solutions are.

C-SAN Futures - Designerly Strategies for Scaling Up Climate Change Approaches in South Africa and Norway

Hovedmålet med dette prosjektet har vært å legge til rette for økt bruk av biogass i husholdningene på landsbygda i Sør Afrika. Dersom en kan bruke en betydelig del av husdyrgjødsla, matavfall og annet organisk avfall til å produsere biogass og gjødsel, vil en både redusere utslipp av metan fra gjødsellager, produsere klimavennlig energi til matlagingen, og gjødsel til kjøkkenhagen og åkeren.  Dette vil bidra til økt matsikkerhet, forhindre avskoging og redusere utslipp av klimagasser. Siden biogassproduksjon foregår i et lukket kammer, vil man ha god kontroll på lukt, sykdomsfremkallende mikroorganismer, minimalt tap av næringsstoffer, og næringsstoffene blir lett tilgjengelige for planteopptak. Teknologien vil også gi muligheter for arbeid, forskning, næringsvirksomhet, redusere fattigdom, og redusere tiden som spesielt barn og kvinner bruker til å samle ved. Dette kan gi bedre tid til utdannelse, familieliv og sosiale aktiviteter. Dette prosjektet har bestått av et team som dekker mange fagområder der også lokalsamfunnet har tatt del i forskningsaktiviteten. Dermed har faren for at det skulle oppstå ulike barrierer mot spredning og aksept for denne teknologien blitt redusert. Situasjonsanalysen har vært en viktig del av dette prosjektet og bekreftet at landsbybefolkningen vet lite om hvilken betydning en biogassreaktor kan ha for husholdningens helse og velferd. Det er også klart at noe kunnskap og forståelse må være på plass for å kunne være i stand til å fange opp ny informasjon om dette temaet. Derfor ble det arrangert kurs for å spre kunnskap om teknologien. Det var 100% oppmøte, og allerede etter en dag med undervisning på morsmål var det mange som viste stor interesse og med glede deltok i installasjon av reaktorer. Spesielt den yngre garde var veldig entusiastiske. Det har også blitt gjennomført kurs i integrert jordbruk med husdyr som i tillegg til andre fordeler vil forenkle driften av et biogassanlegg. Det ble også installert enkle meteorologiske instrumenter på mange gårder for bedre å kunne vurdere produksjonspotensialet på den enkelte gård. Det var ikke bare inviterte prosjektdeltakere som hadde stor glede av dette prosjektet, siden mange andre også fikk delta i installasjon av reaktorer. Nærmere 90% av ungdommen i disse områdene er arbeidsløse og mange skjønte at denne teknologien kan bidra til økt sysselsetting.
Andre viktige aktiviteter har vært evaluering av reaktorene som har blitt installert på gårdene rundt omkring. Lave temperaturer om natten i vinterhalvåret er en stor utfordring for utråtning av husdyrgjødsel i de kjølige delene av Sør Afrika. Mye tyder likevel på at dette problemet kan løses, delvis med en adaptert mikroflora, delvis ved å tilsette substrater med litt mer lett tilgjengelig energi som for eksempel ensilert slakteavfall og vannhyasint. Det er helt klart behov for å arbeide videre med å optimalisere prosessen for slike forhold.  Innredningen av et biogasslaboratorium ved ISCW/ARC ble fullført i 2016, og to reaktorer har blitt utlånt fra NIBIO. Dette har vært et viktig tiltak som vil bidra til å videreutvikle en kompetanse og kapasitet som vil være en forutsetning for å lykkes med biogassprosessen både i liten og stor skala. Vi mener den aktiviteten som i dag er implementert ved ARC for å bedre livskvaliteten for landsbybefolkningen kanskje er den viktigste, men den har også stort potensiale for å komme til nytte for storskala produksjon av biogass og gjødsel. Siden biogass har vært lite utbredt i Sør Afrika, så har man naturligvis også liten erfaring med gjødselvirkningen av bioresten. Det er mye litteratur på dette fra andre deler av verden, men det vil kreve noen års erfaring før man blir fortrolig med en slik gjødselvare, spesielt hvis man har blandet inn andre substrater. Innledende forsøk har vært lovende, men prosjektet har vært for kort til at man har kunnet utforske potensialet til denne gjødselvaren i sin fulle bredde.

Immediate and concerted action from researchers, stakeholders and governments are needed to mitigate and combat emissions from livestock production and at the same time replace fossil fuels with environmentally sustainable energy sources. Anaerobic digest ion is a process that can control odours, kill pathogens, limit nitrogen losses, mineralize nutrients and provide energy from livestock manure and human litter. The current situation in Norway and SA today is a low adoption of the biogas technology. The h ypotheses are that the technology, when adopted on a wide scale will contribute to reducing the GHG emissions through substitution of carbon dioxide neutral biogas with fossil fuel and emission of methane from manure storages, and in SA also through preve ntion of deforestation. Implementation of anaerobic digestion on a large scale at mesophilic temperatures is limited by the high cost of digesters, high running costs in form of supplied energy, and technical skills required operating such systems. Simpli fied versions of biogas reactors will be developed with the aim of reducing volume and cost. In cooperation with a rural biogas installation company (Pioneer Plastics), biogas technology will be further simplified and extended for application where infras tructure is incompatible with application of complicated reactors. The study is designed to obtain key information for optimising biogas production rates and yields. The technology will also give employment opportunities and reduce poverty, reducing the n umber of hours spent by women and children on collection of firewood and increasing the research capacity on biogas at graduate and postgraduate levels. A multi-disciplinary approach will be employed, executed by a team consisting of various disciplines w ith the community taking an active part in the research activities. This will ensure that different barriers to technology dissemination and acceptance are adequately investigated and addressed.

Sustainable biogas production in South African rural households

The broad aim of the projects is to facilitate a sustainable transition of the electricity system in South Africa. Specifically the project aims at improving the understanding of and supporting the developmental of technology trajectories that could come  to reshape or disrupt the current dominant paradigm electricity system. In this context, the overall objective of the project is to develop an understanding of the different technology pathways that may emerge as a result of technology transitions and the  speed and scale at which new technologies related to grid technology, renewables and storage technology would emerge. 

To enable this, the project looks at the various technology pathways, determine which of these pathways will emerge, and  whether these pathways have the potential to disrupt the current technology system that is currently built around bulk and centralized systems. The project will involve building methodologies that will try to grapple with the different scenarios to underst and the uncertainties and risks associated with these scenarios, and whether the scenarios that have the potential to disrupt the existing paradigm. The project will interrogate whether other BRICS countries and emerging economies are able to understand t he shift and have the mechanisms to adapt. These mechanisms would include but not be limited to governance; policy, regulatory and institutional environment; finance; and innovation. 

The methodology approach put emphasis on exploring new technologies  that could be disruptive and could unseat the current energy system which is governed by a particular set of assumptions and investments, and which may lock the country into a system that makes it difficult to adopt new pathways. 

During the previous report period the focus was on conducting empirical investigations in each of the southern BRICS. Lengthy field studies were done in China (mainland and Hong Kong), India, South Africa and Brazil. The country teams interviewed a range of stakeholders in the national energy/electricity sector, both within the public and private sectors. This was combined with intensive reviews of existing literature on on-going energy transitions in each of the countries. The project organized its final workshop in Cape Town 10th and 11th of March 2016. Ten papers and parts of the manuscript of a coming book from the project were presented and discussed.  At the end of the project period the status of the academic dissemination is: two books in print, 12 papers published or accepted for publication, one paper published in a conference report, two papers submitted and two more in preparation.

The project will enhance knowledge-based policies for facilitating transitions to more decentralised, flexible and sustainable electricity systems in South Africa and other emerging economies, focusing on how regulatory environments condition such transit ions. It will do so by i) surveying global developments and technological change within the energy field and how the BRICS countries are responding to such transformations; ii) explore how the regulatory environment and the system of governance in South A frica and other BRICS condition these responses,and iii)through quantitative survey-based data collection, analysis and scenarios modelling identity plausible paths to sustainable energy systems that South Africa and other BRICS might follow.The project w ill use the so-called Multi-Level-Perspective of socio-technological transition processes as a major heuristic devise for the empirical explorations, focusing on how transitions take place via the interaction at three levels: 'landscapes' of slowly changi ng macro-phenomena; 'dominant socio-technological regimes' supported by scale dynamics, institutional intertia and vested interests, and 'nishes' as protected spaces where innovations may occur and practices may evolve that deviate from the dominant regim e. These in-depth explorations of socio-technological transition processes within the energy field of South Africa and other BRICS will largely employ a case study approach relying on semi-structured qualitative interviews of energy-related stakeholders,  participant observation at relevant energy forums and content analysis of documents, public-, civil society- and and commercially based. Stakeholders will be invited to to participate in the scenarios-modelling process which will identify the different ro utes that South Africa and other BRICS can take when planning their energy systems of the future, where there are choices and where there are roadblocks ahead that need to be surpassed to achive desired objectives.

Transition to sustainable energy systems in emerging economies: A South African focused comparative project

Mangelfull forvaltning av fiskearter og fiskeressurser kan blant annet skyldes begrenset kunnskap om artenes habitat- og områdebruk samt vandringer. Overfiske kan blant annet skyldes begrenset kunnskap om fiskepopulasjonene og hvor de oppholder seg. Slik informasjon er derfor grunnleggende for en god forvaltning av fiskearter og viktige fiskeressurser. Vårt prosjekt bygger på samarbeid mellom sør afrikanske og norske forskere og har som målsetning å studere vandringsmønsteret, leveområdet og områdebruken til fire sterkt beskattede fiskearter i Sør Afrika for å bedre kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig forvaltningen av disse.

I løpet av prosjektperioden har vi merket 180 voksne fisk med hydroakustiske merker. Disse fiskene registreres på mottakere plassert i linjer langs kysten og i estuarier, og resultatene har gitt ny og viktig kunnskap om fiskens kystnære vandringsmønstre og oppholdssted. Fiskeartene dusky kob (Argyrosomus japonicus) og white steenbras (Lithognathus lithognathus) var for det meste stasjonære, med mindre vandringer langs kysten og er sårbare for lokalt, høyt fisketrykk. Dette gjør det imidlertid mulig å innføre tiltak som reduserer den lokale beskatningen, som for eksempel ved etablering av marine verneområder som tar hensyn til fiskens arealbruk og lokale vandringer. Leervis (Lichia amia) hadde lange gytevandringer på opptil 1000 km om vinteren. De vandret nord-østover langs kysten, for å gyte i det varmere vannet i provinsen KwaZulu-Natal, for deretter å returnere tilbake til provinsene Eastern og Western Cape. Mange av de merkede individene gjentok disse vandringene flere påfølgende år. Forutsigbarheten i disse årlige vandringene gjør dem sårbare for beskatning, spesielt i gyteområdene, hvor de samler seg i stort antall og gyter nær kysten. Ny kunnskap fra prosjektet gjør det mulig å etablere nye og mer effektive forvaltningsregimer, som for eksempel fredning av gyteområdene i gytetiden. Spotted grunter (Pomadasys commersonnii) oppholdt seg i estuarier store deler av året hvor de blir sterkt beskattet av husholdsfiske og rekreasjonsfiske. Imidlertid vandret en del merkete individer mellom estuarier som lå opptil 600 km fra hverandre. Til tross for slike vandringer oppholdt også disse individene seg hovedsakelig i estuarier. Denne kunnskapen beskriver viktigheten av estuarier for denne arten, og gjør det mulig å effektivt redusere beskatningen ved å etablere fiskeforbud i hele eller deler av viktige estuarier.
Kunnskapen om fiskens stajonæritet, vandringer og områdebruk er viktig kunnskap for myndighetene, og kan bidra til forbedringer av fiskeforvaltningen i Sør Afrika. Arter som hovedsakelig oppholder seg lokalt (eks. dusky kob, white steenbras og spotted grunter) er utsatt for lokalt overfiske, men kan beskyttes av riktige designete og overvåkede verneområder. Andre arter som har lange vandringer langs kysten er det vanskeligere å beskytte. Imidlertid kan arter som samles for å gyte (eks. leervis) oppnå viktig beskyttelse ved at gyteområdene fredes under gytinga. Dette viser hvor viktig det er å kjenne fiskeartenes vandringsmønstre og områdebruk for å sikre en bærekraftig forvaltning.

Den nye kunnskapen om vandringsmønsteret og områdebruken til de overbeskattende fiskeartene vi har studert benyttes nå av fiskeforvaltningen i Sør Afrika. Kunnskapen har vært viktig i planleggingsprosessen av verneområder langs kysten og i estuarier. Foreslåtte soneringer inkluderer nå viktige oppvekst- og oppholdsområder i estuarier i tillegg til kystnære områder. Våre studier har derfor fremskaffet ny kunnskap av høy kvalitet til bruk for forvaltningen og bidratt til bedret bærekraftig beskatning. Dette vil igjen være viktig for å opprettholde biodiversitet og fiskeressurser til optimal og bærekraftig utnyttelse i husholdsfiske og småskala fiske, i tillegg til rekreasjonsfiske.
 
Vi har hatt stort fokus på kapasitetsbygging og informasjon til allmenheten med god kontakt med fiskere og andre ressursbrukere, som for eksempel deltakere i fiskekonkurranser hvor fiskerne har fanget fisk til merking. Prosjektteamet har også hatt god kontakt med skoleelever på alle trinn, spesielt elever fra grupper og skoler som tidligere var underpriviligerte, som har fått undervisning og presentasjoner om prosjektet. Vi har i tillegg prioritert å utdanne studenter på ulike akademiske nivå. Dette har resultert i to bachelorgrader, en mastergrad og en doktorgrad og flere vil avlegge sine akademiske grader i den nærmeste framtid basert på resultater fra prosjektet.

Prosjektet har derfor resultert i grunnleggende informasjon for forvaltning av viktige fiskeressurser og for ressursbrukerne. Det har bidratt til å øke offentlighetens oppmerksomhet rundt viktige spørsmål om bruken av fiskeressurser og mulig tiltak, og har bidratt til økt kunnskap og kapasitetsbygging blant deler av befolkningen i Sør Afrika som tidligere var underpriviligerte og studenter av begge kjønn.

In South Africa, many fish species important to subsistence, small-scale commercial and/or recreational fisheries are overexploited, and the stocks of many have collapsed. This threatens the sustainability of these fishery sectors and the livelihoods of t he fishers. The failure of management measures to protect these overexploited species can, in part, be attributed to insufficient knowledge of their movement behaviour and distribution patterns, and population dynamics. Building on the outputs of the esta blished collaborative team of South African and Norwegian researchers, this study aims to describe the behavioural ecology, large-scale movement and distribution patterns of the adults of four overexploited fish species to improve the management of these  species. In so doing, this study will investigate the potential environmental and reproductive drivers of migration and provide information on how these environmental factors influence species interactions, behaviour and population structure. Since the st udied species form important components in the subsistence, small-scale commercial and recreational fisheries in South Africa, the results of this study, together with available knowledge, will provide important information on the sustainable management o f these species. The outputs of the study will provide new, high quality, scientific information for policy-making, improved management of these species, and resource security for the fishers and fisheries that depend on these resources. Ultimately, the p urpose of this study is to achieve scientific excellence, human capacity development relevant to the thematic area Environment and Climate Change Impacts on Society in the Framework document, specifically focusing on capacity building of females in South  Africa and Norway and historically previously disadvantaged groups in South Africa.

Migration ecology of fishes for improved fisheries management in South Africa

Water is integrated in society in South Africa in many ways that are vulnerable to the effects of climate change, and is crucial for well-being and quality of life. Sustainable water management is therefore required. Stellenbosch University (SU) and SINTEF collaborate in studying the area in Hessequa Municipality (HM) with water supply from the Korinte Vette Government Water Scehme (KVGWS). The town Riversdale receives water from KVGWS, in addition farms in the area are supplied via an irrigation channel. The demand is expected to exceed capacity in a future climate with less rainfall in the catchment.

In 2014, there was a kick-off meeting with SU, SINTEF and HM in Riversdale where the study area was defined. Later, during two subsequent visits to Riversdale in 2015 and one visit from SU to SINTEF in 2015 researchers from SU and SINTEF have collected data for the evaluations of the water cycle services (WCS), and have collaborated on developing a sustainability assessment framework (SAF). The data collection involved collaboration with municipal officials and interviews with stakeholders. In November 2015, a workshop was organised in Riversdale with stakeholders from the public and private sector where results from the SAF and stakeholder interviews were presented by SINTEF and SU, and possible strategic options for adaptation to the expected climate change impacts (CCI) were discussed.

In 2016 the project activity has been on completing the assessments and preparing papers for publication. The latter being the focus of a visit by SU to SINTEF in June 2016. The MSc-student from NTNU on social anthropology who started his work in 2015, delivered his MSc thesis in May 2016. The findings have been included in a paper: 'On stakeholder perspectives and the politics of adaptation in local water management: A case study from a South African community', submitted for publication in the journal: Global Environmental Change. The MSc-student from SU studying soil types and land use as part of modelling the water resources submitted his MSc thesis in October 2016. The results have been included in a paper: 'Refined methods to assess climate change impacts: Increased resolution of soils information through morphon segmentation of the Korentepoort mountain catchment', submitted for publication in the journal: South African Journal of Plant and Soil. The sustainability assessment the WCS in the study area was completed in September 2016. The results have been be compared to existing SAFs in a paper, still in preparation, discussing strengths and weaknesses of the different frameworks and the need for local adaptation.  As part of a PhD one of the project participants from SU has conducted a study on the expected impacts of the research. A paper presenting this mid-term assessment is in preparation and planned for publication in Water SA.
 
During a visit by SINTEF and SU to Riverdale in November 2016, a workshop with the technical department in Riversdale Municipality was held. At the workshop the results from the study were presented, and the sustainability assessment methodology was used to evaluate and rank HM's plans and strategies for adaptation of WCS to CCI by the municipality participants. A closing meeting with the HM Council finalised the work in Riversdale. The project was presented to DST/WRC and CSIR in a meeting in Pretoria organised by Innovation Norway. In December 2016, SU visited SINTEF to work on dissemination of the results. Four papers are currently in preparation. Of these two have been submitted for publication and two are at the final stage before being submitted. The results from the final workshop will also be included in a final paper to be completed after the closing of the project. Work on the final results report to be submitted to the NRC was also started during the December visit by SU to SINTEF.

Water is considered to be the most critical factor associated with climate change impacts (CCI) and adaptability in South Africa. The water resources and their related ecosystem services (ESS) are of profound importance for sustainable development. Utilis ation of water is typically through man-made water cycle services (WCS), e.g. irrigation systems, water supply and wastewater management infrastructure/-systems. The WCS are vulnerable to CCI, and WCS may impact on the water resources and related ESS thro ugh discharges and their efficiency in water use. In a world with increasing water stress where CCI are expected to worsen the situation, increased resilience through sustainable water management is needed. The project, which is a collaboration between St ellenbosch University and SINTEF, meets this challenge by analysing the current status and predicted CCI on water resources and water related ESS with a focus on their impacts on society in Hessequa Municipality, Western Cape, and assessing the sustainabi lity of WCS in a selected settlement. The sustainability assessment of the WCS will address energy efficiency improvements and economic costs, as well as socio-political dimensions such as equity, participation and poverty-reduction. A holistic methodolog y for evaluating CCI on society will be developed, providing a tool for implementation of integrated water resource management (IWRM) strategies, and increasing resilience to CCI at a local scale. The assessment methodology will enhance knowledge about CC I on society by addressing more aspects of sustainability and adding more transparency to IWRM, thereby facilitating dialogue and capacity-building among a broader set of stakeholders including water manager, local government and researches. The objective  of the project is to enhance resilience to CCI on society. The chosen perspective is the water sector and impacts caused by changes in water related ESS and effects on man-made WCS.

Sustainable water management for resilience to climate change impact on society in South Africa

Hovedmålet med dette prosjektet har vært å isolere bakterier med evnen til å produsere høyfrekvente flokkuleringsmidler fra de marine miljøene i Øst-Cape-provinsen Sør-Afrika Disse bakterieutskillende flokkulantene, også kjent som bioflokkulanter, er miljøvennlige og derfor svært ønskelige til bruk i rensing av drikkevann og behandling av spillvann. Flere ulike bakterier har blitt identifisert og karakterisert i dette prosjektet. Den bakterien som er mest karakterisert er Bacillus spp AEMREGG7 (se artikkel <<Studies on a Bioflocculant Production by Bacillus sp. AEMREG7>>. Fordelene med bruk av bioflokkulanter i vann- og avløpsbehandlinger ble fremhevet i publikasjonen: <<Implications for public health demands alternatives to inorganic and synthetic flocculants: Bioflocculants as important candidate>>. Det har også blitt publisert en populærvitenskapelig artikkel i Forskning.no : <<Bakterier kan rense forurenset vann>>. 

Bioflokkulanter har variable effektivitetsgrad, dvs. deres evne til å binde partikler i vann varierer. Et delmål har vært å karakterisere effektiviteten til flokkulantene produsert av de forskjellige bakteriene. Flokkulanten produsert av Bacillus spp AEMREGG7 har høy flokkuleringsaktivitet. Det er publisert 3 artikler om dette: (1) <<Characterization of a bioflocculant (MBF-UFH) produced by Bacillus sp. AEMREG7>> (2) <<Culture conditions optimization and characterization of a bioflocculant produced by Bacillus sp. isolated from Algoa Bay, South Africa>> (3) <<Evaluation of flocculating performance of a thermostable bioflocculant produced by marine Bacillus sp>>.

Forskerne har også forsøkt å forstå de molekylære mekanismene bak bakteriell flokkulantproduksjon, da dette vil danne grunnlag for manipulering av bakterier for å styrke bærekraftig produksjon av bioflokkulanter av høy kvalitet. Ideen og prinsippet bak dette ble presentert under konferansen 2nd International Congress on Bacteriology and Infectious Diseases November 17-19, 2014 Chicago, USA. 

Vi hadde også som målsetning å identifisere metabolske veier av flokkeringsproduksjonen ved hjelp av en komparativ proteomikk-analyse. Hittil har denne studien ikke gitt klare resultater. Hel-genom-sekvensering av miljøbakterie-isolatene kreves for å kunne gjøre en omfattende analyse av metabolske veier av bakteriell flokkuleringsproduksjon. Et alternativ var å bruke relaterte bakteriearter hvis sekvenser er tilgjengelige i den offentlige databasen, men denne tilnærmingen gir ikke det beste resultatet.

I tillegg var det interessant å se på hvordan bioflokkulant-produserende bakterier påvirkes av agrobaserte kjemikalier, som glyfosat og AMPA. Glyfosat og dets nedbrytningsprodukt AMPA blir introdusert i miljøet når glyfosat brukes som ugressmiddel for å drepe ugress i åkeren. Fordi bakteriene vil støte på varierende konsentrasjoner av glyfosat og AMPA i miljøet, er det viktig at vi undersøker hvordan bakterienes evne til å produsere flokkulanter, og kvaliteten på flokkulantene kan påvirkes av disse kjemikaliene. For å optimalisere prosessen, foretok vi først et studie av virkningen av glyfosat og AMPA på Escherichia coli og Enterococcus faecalis, som er bakterier som vanligvis brukes i miljøstudier. Foreløpige resultater fra denne undersøkelsen er nylig presentert på 3 internasjonale konferanser i Singapore og Nigeria: (1) <<Identification of the response pathways of  Eschirichia coli and Enterococcus faecalis to Glyphosate and its major breakdown product Aminomethyl phosphonic acid (AMPA)>>. International Unions of Microbiological Societies (IUMS). July 17-21, 2017. Singapore; (2) <<Modern Biotechnologies & Biosafety: the usefulness of assessment of impact on health, ecosystem and sustainability>>. 30th BSN Annual International Conference, August 27-30, 2017, Minna, Nigeria; (3) <<Modern Biotechnologies & Biosafety: the usefulness of assessment of impact on health, ecosystem and sustainability>>. 3rd National Biosafety Conference, August 29, Abuja, Nigeria.

Flocculants may be synthetic or natural in origin, and can result in the fluffy mass formation of suspended particles. Flocculants are extensively applied in the treatment of wastewaters and other industrial effluents. They are also applied in the recover y of suspended solutes from solutions. Nonetheless, inorganic flocculants which includes the salts of poly-aluminium chloride and aluminium sulphate as well as the organic synthetic flocculants (poly-acryl amide and polyethylene amine) have been implicate d in various human health problems such as neurotoxicity, cancer and dementia. The organic synthetic flocculants are also non biodegradable hence, environmentally unfriendly. Bioflocculants are biodegradable, environmentally safe and non-toxic. Thus, they  are currently preferred to synthetic flocculants in water and waste water treatments. Till date, the available bioflocculants exhibit low flocculation efficiency and high production cost, hence the continual search for bioflocculants with high efficiency  and minimal cost. This project emphasizes the unique and diverse marine environments of Eastern Cape Province (ECP) of South Africa (SA) which has been underexplored as sources of novel bioflocculants. We have previously isolated and characterized bioflo cculant producers including actinobacteria from Algoa Bay, a marine environment of ECP. In this proposed project our thrust is to sample other marine environments of ECP for bioflocculant producers. In addition, we will identify proteins/genes and metabol ic pathways of bacteria bioflocculant Production -an approach which has not been previously applied in this area. The outcome of the project will have potential industrial application in addition to publications in high impact scientific journals. It will  also facilitate training of 3 postgraduate female students from previously disadvantaged  groups of SA; and promote a basis for a long-term mutually beneficial collaboration between the participating institutions

Development of efficient bioflocculants by exploring the microbial diversity of South African Eastern Cape Province for Novel Bioflocculants

Målet med det tverrfaglige SCAMPI prosjektet har vært å identifisere og analysere mønstre i dekade-variabilitet i det marine miljø og økosystem rundt det sørlige Afrika. Til dette er i-havet målinger og satellitt observasjoner benyttet sammen med analyse verktøy og simuleringsmodeller. Simuleringene har vært sammenlignet med observasjons data og gitt mulighet for å studere de prosesser som har styrt endringene og hvorledes disse har forplantet seg fra en romlig skala og tidsepoke til en annen. Prosjektet har vært inndelt og utført gjennom tre arbeidspakker (AP) og grupper:
AP1: Innvirkning  av sesong til dekade variasjoner på marine ressurser ledet av Joël Durant (UiO, Norge) og Lynne Shannon (UCT, Sør Afrika) med deltakelse av Coleen Moloney, Hilkka Ndjaula og Yunne Shin. Denne gruppen inkluderte også PhD student Nandipha Twatwa, MSc studentene Moagabo Ragoasha, Eirik Walle, og Fisokuhle Mbatha og BSc studentene James de Haast og Danielle Boyd. 
WP2: Testing av økosystem respons til sesong og dekade variasjoner og endringer ledet av Bjørn Backeberg (UCT/CSIR, Sør Afrika) og Annette Samuelsen (NERSC, Norge) med deltakelse av Marjolaine Krug, Coleen Moloney, Lynne Shannon, Anne Treasure, Anton Korosov og Jenny Veitch. Gruppen inkluderte også MSc student Khushboo Jhugroo.
WP3: Miljø drivere, dominerende vekselvirknings-prosesser, indikatorer og variabilitet ledet av Johnny A. Johannessen (NERSC, Norge) and Mathieu Rouault (UCT, Sør Afrika) med deltakelse av Bjørn Backeberg, Francois Counillon, Bastien Dieppois, Issufo Halo, Marcello Vichi, Noel Keenlyside, Marjolaine Krug, Morten Hansen, Anton Korosov og Frank Shillington. Gruppen inkluderte også Phd studentene Neil Malan, Laura Braby, Arielle Stela Nkwinkwa Njouodo og Rodrigue Anicet Imbol Koungue, MSc studentene Kyle Cooper, Daniel Schilperoort, Karen Fosse Sivertsen, Marc de Vos, Mark Hague og Tharone Rapeti og BSc studentene William Middleton og Caitlin Sole. 
SCAMPI prosjektet har alt i alt  støttet 26 postdoc og studenter ved UCT inklusiv 4 postdoc, 9 PhD studenter, 8 MSc studenter and 5 BSc Honours studenter. Av de 20 Sør Afrikanske postdocs and studenter var 5 svarte, mens hele 14 (50%) av alle studentene var kvinner. I tillegg var det 8 internasjonale studenter from 3 andre Afrikanske land inklusiv Cameroon, Mauritius og Mozambique and 2 Norske studenter, 1 fra UiB og 1 fra UiO. Nesten 40 utvekslings-besøk fant sted I løpet av prosjektet. 4 MSc grader (2 ved UCT, 1 ved UiO og 1 ved UiB) er tatt, og ytterligere 2 MSc grader er forventet ved UCT senere i 2017. 1 BSc honours grad er også tatt ved UCT. I tillegg  er det forventet at 3 PhD grader ved UCT vil avsluttes senere i 2017 eller i 2018.
Måloppnåelsen har vært tilfredsstillende og gjennomføringen av de tre store prosjekt-oppgavene har bidratt til en ny tverrfaglig kunnskap og en rekke interessante  resultater, og bidragene fra postdocs, PhD, MSc and BSc honours studentene har svært viktig. Herunder kan for eksempel nevnes:
Vannet på kontinental-sokkelen påvirkes av ustabile tilstander i Agulhasstrømmens frontområder inn mot sokkelskråningen og kysten.  
Agulhasstrømmen er svært kraftig og ikke-lineær med hyppige tilstander av kompleks dynamikk og vekselvirkningsprosesser som gjør det vanskelig å etablere gode indikator verdier.  
Sesong og kort-tidsendringer i de ledende fiskegruppene i området har sammenheng med og påvirkes av storskala tilstandsendringer i det marine miljø.
Vindene som brukes til å drive havmodeller og reanalyser inkluderer ikke effekten av de sterke overflatestrømmene og temperaturendringene i området og har derfor stedvis og periodevis avvik fra den reelle vindtilstand. 
Klyngeformasjoner etablert gjennom Prinsipal Komponent Analyser gir brukbare regionale mønstre i planteplankton sykluser og vekst i det sørlige Atlanterhavet.  
Det varme overflatevannet som fraktes med Agulhasstrømmen fra det Indiske Hav påvirker fordampning og dermed det lokale og regional nedbørsforløp. 
Avvik i vindfeltet i det tropisk Atlanterhavet påvirker og forklarer det meste av de episodiske varme og kalde tilstandene som brer seg sørover langs vestkysten av det Sørlige Afrika helt til Benguela oppstrømningsområdet. 
En finner positive korrelasjon mellom rekruteringsindeksen for dypvanns lysing og avvik i vindfeltet for sommermånedene. 
Økosystem-basert fiskeriforvaltning kan om mulig innføres og styrkes ved systematisk overvåking under hekking av havsulene i Cape området.
Det er klare signaler på at endringer i forekomster av ansjos og sardiner kan knyttes til mattilgang. 
Prosjektet har levert 8 vitenskapelige artikler i fagfelle-vurderte journaler. I tillegg er 2 artikler under evaluering, mens ytterligere 6 artikler er under bearbeiding. Det har videre vært gitt 26  presentasjoner av prosjektet på konferanser og workshops.

The project aims to use available data and a variety of analysis and statistical tools to identify seasonal to decadal patterns of variability in the marine ecosystems off South Africa and how these change in time and space. It further aims to use atmosph eric, physical and biological models to complement these observations, testing hypothesis and causes of change and the ways in which processes impacted at one scale might propagate to other scales. The main focus of the project is on processes that occur  on time scales of less than one year, which includes, for example, seasonal changes and changes associated with coastal upwelling events, transient eddies and filaments. These short-term processes influence primary and secondary production, and changes in  the timing, frequency and intensity of these events over the medium- to long-term can cause shifts in the structure and functioning of the marine ecosystem. The project aims to predict the likely implications of such change for biodiversity and marine li ving resources.

The project is designed as an interdisciplinary collaboration among partners at the University of Cape Town, the Nansen Environmental and Remote Sensing Centre in Bergen, the University of Bergen and the University of Oslo. The expertise  associated with the project spans the disciplines of atmospheric science, physical oceanography and marine biology, with skill sets encompassing data acquisition (especially from satellites), data analysis, statistics and modelling.

The project is divide d into three connected work packages, each of which covers at least two disciplines, and which are themselves linked through exchange of data and data products.

Work package 1: Influence of seasonal to decadal variability on fished marine resources and t heir predators

Work package 2: Testing ecosystem responses to variability and change

Work package 3: Environmental drivers, interactions, indicators and variability

Seasonal to decadal Changes Affecting Marine Productivity: an Interdisciplinary investigation

Planteplankton i Sørishavet fjerner om lag 10% av de menneskeskapte CO2 utslippene hvert år og reduserer dermed effekten av dagens høye forbruk av fossilt brennstoff. På verdensbasis binder planteplankton mer CO2 enn det som bindes av alle verdens regnskoger. I dette prosjektet har vi som mål å forstå mer av hva som driver veksten av fytoplankton i Sørishavet. En teori som er undersøkt er om fytoplankton er i stand til å vokse ved lave jernkonsentrasjoner og dermed i stand til å utkonkurrere andre organismer ved lave jernkonsentrasjoner. For å teste denne hypotesen har vi samlet prøver for å bestemme jernkonsentrasjonen på ulike dyp og steder samtidig som vi har kjørt alge dyrkingsforsøk om bord i Agulhas II. Liknende forsøk har også blitt kjørt i kontrollerte laboratorieforsøk. Hundrevis av prøver har blitt samlet inn i løpet av tre 3-8 uker lange seilinger med Aghulas II for vekstforsøk og for genomikk analyser. Disse prøvene gir oss data som er nødvendige for å modellere, predikere og evaluere effekten av fremtidig endret klima på de viktigste primærprodusentene i havet. Videre har vi undersøkt biodiversiteten i prøvene ved hjelp av sekvensering for å få en oversikt over fordelingen av arter i prøvene fra ulike tider på året, dyp og sted. Data som har blitt produsert har bidratt med viktig informasjon om næringsbegrensning i Sørishavet, fytoplanktons evne til tilpasning til miljøbetingelser og deres evne til å tilpasse seg til klimaendringer.

Phytoplankton mediated CO2 cycling is essential in controlling Earth's climate as oceans slow the rate of climate change by absorbing about 25% of anthropogenic CO2 emissions annually. The Southern Ocean makes a substantial contribution to this oceanic ca rbon sink: more than 40% of the anthropogenic CO2 in the ocean has entered south of 40°S. Phytoplankton growth, which translates into carbon fixation and thus atmospheric CO2 reduction, however, further depends on the availability of macro- and trace nutr ients. One of the most famous quotes of early awareness of climate changes and potential mitigation strategies is from John Martin:  "Give me half a ship load of iron...I could give you an ice age" (1988). In 2013, there is still no scientific consensus,  what the consequences of this type of geo-engineering are. One of the current caveats is the lack of understanding of the taxon and species-specific complex interactions between light and nutrient limitation. In this context, basic research that leads to  an enhanced understanding of how algae signal and respond to changes in the light environment and availability of iron on photosynthetic capacity is crucial. The project aims to investigate how phytoplankton, acclimatized to current conditions of light an d iron availability will most likely respond to predicted future global warming and thus ocean structure changes. Our studies will help evaluate if dumping iron into the ocean contributes to atmospheric CO2 mitigation.

P-KUL-Satsing kulturstudier

Skriftserie for Program for kulturstudier

Tildelt: kr 3,3 mill.

Budsjettformål:

P-KUL-Satsing kulturstudier

Temaer og emner