Vannkjemiske effekter av barskogplanting på Vestlandet

Det er mange ulike årsaker til tilbakegang av laks i vassdrag på Vestlandet. En årsak kan være tiltakende vannforsuring, til tross for reduserte tilførsler av sur nedbør i området. En av årsakene til økt vannforsuring i marginalt sur nedbør forsurede vass drag i område med lav tålegrense kan være vannforsuring som følge av økte granskogbestander. Skogvekst er en jordforsurende prosess, hvor monokulturer av gran er kjent å kunne gi svært surt jordsmonn. Siden skog også fungerer som et filter for partikler o g aerosoler i lufta, vil skogens filtreringskapasitet for lufttransporterte komponenter øke. Dette betyr at etter hvert som skogen vokser til, vil mer forsurende S- og N-forbindelser og sjøsalter kunne holdes tilbake i feltet (filtereffekt), samtidig med at jorda forsures. Resultatet vil da bli at sjøsalt-ioner som Na+ og Mg2+ under sterke sjøsaltepisoder, vil kunne bytte ut H+ og Aln+ i den forsurede jorda og føre til vannforsuring. Det mobile sjøsaltanionet k lorid vil da kunne vaske ut de sure kationene, med det resultat at disse ionene kommer ut i vann og vassdrag i et slikt omfang at vannkjemien vil kunne ha negative effekter på fiskebestander og da i første rekke laksen som er den mest følsomme fiskearten i våre vassdrag. Fiskedød i forbindelse med sjøsaltepisoder i kystnære områder er godt dokumentert, spesielt i sammenheng med orkanen på Vestlandet i januar 1993, da betydelig fiskedød ble rapportert i forbindelse med ekstremt høy tilførsler av sjøsalter og under snøsmeltinga samme året.