Seksuelle overgrep i familien: Barns forståelse av seg selv, sine nære relasjoner og mulighet for dialog i familien

Innenfor nyere utviklingspsykologisk forskning og teori er det stor enighet om at de dialogprosesser barnet inngår i med sine nære omsorgspersoner er av stor betydning for bearbeiding av opplevelser og utvikling av selvforståelse. Når det gjelder seksuell e overgrep mot barn kan det se ut for at disse dialogprosessene stopper opp av ulike grunner. Når et barn utsettes for seksuelle overgrep i familien er dette i seg selv et tegn på en forstyrrelse i den utviklingsstøttende dialog mellom barnet og overgripe r. Andre omsorgspersoners muligheter for å inngå i utviklende dialogprosesser med barnet antas å vanskeliggjøres både fordi det er vanskelig for barnet å dele denne erfaringen med omsorgspersoner og fordi det ikke finnes kulturelt etablerte samtalevaner f or slike samtaler. Denne undersøkelsen vil søke å belyse hvordan barnet forstår seg selv og sin situasjon når mistanken om overgrep oppstår. Kan foreldre og barn snakke om bekymringer for overgrep og hvilke konsekvenser for det at bekymringer ikke kan del es? Hvordan kan hjelpesystemer bidra til at viktige dialogprosesser gjennopprettes. Terapisamtaler fra 23 familier, avslutningsintervjuer med barn og foreldre, og intervjuer ett år etter avsluttet terapi, vil analyseres med henblikk på å forstå dialogens betydning for barnets utvikling, med spesielt vekt på forstyrrelser og gjennoppretting.