2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

2005

2007

2006

2012

2013

2014

2015

2016

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Nærings- og handelsd

Arbeids- og sosialde

Sosialdepartementet

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Nordland - Nordlánnda

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Offentlig sektor

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

Nordområdene

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Anvendt forskning

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på år

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på fylker

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på fagområde

Professor

Short Fiction

CO2 er et uunngåelig biprodukt i dagens prosessmetallurgiske metoder for å produsere silisium, mangan og ferrolegeringer. ZeSiM vil eliminere CO2-utslippene fra disse prosessene ved å erstatte karbon med fornybar energi på den best tenkelige måten: elektrolyse. Energiforbruket er høyere når karbon erstattes med elektrisitet, men ved bruk av en karbonfri elektrisk energikilde kan vi nå målet om nullutslipp av CO2. En elektrolyseprosess vil resultere i produksjon av oksygengass og relativt rene metaller, noe som reduserer behovet for metallforedling.
I ZeSiM-prosjektet foreslår vi å utvikle egne CO2-frie elektrolyseprosesser for mangan, ferrolegeringer og silisium med to ulike tilnærminger: 1) Produksjon av flytende mangan eller ferromangan fra manganoksid i en oksidbasert elektrolytt. Fordeler ved en slik prosess inkluderer et potensial for høy produksjonshastighet, muligheten for å bruke finkornede materialer og å produsere det salgbare produktet lavkarbon ferromangan (LCFeMn) direkte. 2) Produksjon av silisiumplater direkte fra kvarts i en klorid/oksidelektrolytt. Fordelene her vil være rimelige kjemikalier, det produserte metallet vil være lett å høste, og relativt lave prosesstemperaturer. ZeSiM vil fokusere på utfordringer og kunnskapsbehov knyttet til elektrolyseprosesser som elektrolyttkjemi, metallkvalitet og energiforbruk. Forståelsen oppnådd gjennom prosjektet er et viktig første skritt før videre forskning og utvikling kan gjøres på materialvalg. 
Helelektrisk produksjon av silisium og mangan vil representere et viktig steg i avkarboniseringen av norsk ferrolegeringsproduksjon og eliminere alle prosessrelaterte CO2-utslipp. Produktene vil være unike og meget attraktive som legeringselementer i grønt stål og aluminium. SINTEF er prosjektleder med NTNU som den andre forskningspartneren. Si- og FeSi-produsentene Elkem, Wacker og Finnfjord og Mn-legeringsprodusenten Eramet er industrielle partnere gjennom Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF).

Reducing CO2 emissions from human activity is the main measure to reduce global warming and meet the climate goals. CO2 is an unavoidable by-product from silicon and ferroalloy production in current industrial practice. ZeSiM will eliminate CO2-emissions from manganese ferroalloy and silicon production by replacing carbon with renewable energy in the most direct way possible: through electrowinning. SINTEF is the project manager with NTNU as the second research partner. The industrial Si and FeSi producers Elkem, Wacker and Finnfjord and Mn-alloy producer Eramet are industrial partners through The Norwegian Ferroalloy Research Association (FFF).
Manganese ferroalloys and silicon are important alloying additives in steel and are today produced efficiently by carbothermic reduction in Submerged Arc Furnaces (SAF), emitting 0.9-1.3 kg CO2/kg Mn ferroalloy and 5 kg CO2/kg Si as process reaction products. All-electric production of silicon and manganese would represent a step-change in the decarbonization of Norwegian ferroalloy production, completely eliminating all process-related CO2-emissions by instead producing oxygen. The products would be globally unique, and attractive as alloying elements in green steel and/or green aluminium. 
In the ZeSiM project, we suggest developing CO2 free electrolysis processes for Mn and Si along two different paths: i) Electrolytic production of liquid Mn ferroalloys from MnO in a molten oxide electrolyte and ii) Si electrolysis from quartz in a molten chloride-based electrolyte. ZeSiM will address challenges and knowledge needs related to electrolyte chemistry, oxygen evolution, energy consumption, and optimalisation of the electrolysis parameters. Theoretical and thermodynamic assessments, electrochemical measurements, and electrolysis trials as well as material characterization methods will be applied. Risk mitigating actions are to use materials reported in literature and fluoride additions to obtain better electrolyte properties.

Zero Emission Silicon and Manganese production through electrowinning

Low-power Tsetlin Machine Integrated Circuits

For å nå Europas nullutslippsmål innen 2050 midt i energikrisen utløst av Russlands invasjon av Ukraina, fremskynder Europa overgangen til fornybar energi. Dette skiftet krever økt fokus på langvarig energilagring (LDES) for å sikre pålitelig strømforsyning, robusthet i nettet og kostnadsreduksjoner.
Flytbatterier er en lovende teknologi for å møte behovene til energilagring i strømnettet. Teknologien omfatter to elektrolyttanker, pumper og en cellestakk hvor kjemiske reaksjoner finner sted, og involverer utveksling av elektroner mellom to elektrolytter atskilt av en ionebyttermembran. Energikapasiteten kan økes enkelt ved å øke størrelsen på elektrolyttankene, noe som gjør dem egnet for både små- og strømnettskalaapplikasjoner. Men selv om flytbatterier har lenger utladningsvarighet (12 timer) enn Li-ion-batterier (vanligvis 4-6 timer), kan ikke kapasiteten oppfylle kravene til LDES (> dager).
Nye måter å utnytte flytbatterier på kan vise seg som en nøkkel til den "hellige gral" innen energilagring.
ReZinc vil redesigne og utvikle nye driftsmetoder av konvensjonelle metall-luft flytbatterier ved å utvikle og demonstrere på laboratorieskala (TRL 4) et helt nytt redoks-mediert sink-luft flytbatteri. Dette vil bruke ZnO/Zn som en lagringsvektor for elektrisitet ved bruk av elektrokjemiske mediatorer for ladningstransport i batteriet. En banebrytende redoks-mediert strategi for forbedrede ladningstransport brukes for å oppnå det første dendritt-frie metallbaserte flytbatteriet. I tillegg vil bruken av ikke-giftige og ikke-korrosive materialer, som vanadium, være en stor fordel. Kontroll av metall/metalloksid-redoksreaksjonen i det negative reservoaret og eliminering av elektropletteringsprosessen inne i cellen vil muliggjøre langvarig utladning (> dager) og langvarig lagring (måneder), med påfølgende kommersialisering av den første bærekraftig og økonomisk levedyktige elektrokjemiske energilagringsteknologien for LDES-applikasjoner.

The penetration of renewable energies into the electric grid increases the demand for energy storage to ensure reliable power supply, grid resiliency, and cost reductions. Long-duration and long-term energy storage can bridge the intermittency of renewable sources and reduce the risks incurred by diminished fossil-fuel baseload generation. Electrochemical energy storage (EES), or Li-ion batteries, are considered for short-duration energy storage (4-6 hours). When talking about seasonal storage, chemical energy storage (CES) could potentially be the preferable option because of the long-discharge duration sustained and the relatively long lifetime. However, low round trip efficiency, and the problems associated with direct incorporation of hydrogen into the gas grid and/or the combustion of fossil fuels can still be a challenge.
The goal of ReZinc is to fill the gap between short-term EES and long-term CES by developing and demonstrating at lab-scale (TRL 4) a completely new zinc-air flow battery technology with a round trip DC efficiency = 70%, daily self-discharge < 0.1%, expected lifetime = 10 years (or 10’000 cycles). A disruptive redox-mediated strategy for enhanced charge transfer processes is employed with the goal of confining the Zn/Zn2+ redox reaction in the negative reservoir (filled with a semi-solid zinc solution) and eliminating the electroplating process inside the cell (no dendrites) to improve battery lifetime. This will allow discharge times beyond days, contrary to conventional zinc-based batteries where long discharge is hampered by the formation of a cm-thick zinc anode.
If successful, the technology has disruptive potential in terms of both extremely low levelized-cost-of-storage (<0.5 €/kWh/cycle, based on 100 kW/1000 kWh system, 1 week discharge duration), extended storage time, recyclability, and use of non-critical-raw-materials. An innovative concept design of the cell (including tanks) will be conceived for demonstration of the technology.

Rethinking zinc-air flow batteries for stationary energy storage

I REFUEL-prosjektet har forskning, industri og statlige institusjoner gått sammen for å gjøre lavkarbon- og nullutslippsløsninger til et realistisk alternativ for kystflåten. Fyllestasjoner for disse drivstoffene er ennå ikke tilgjengelige. Å konvertere fartøyene fra fossilt brensel til nullutslipps eller lavkarbon drivstoff er derfor ikke mulig uten samtidig å etablere et system for pålitelige og effektive fyllings- og ladetjenester.

I dette prosjektet vil en konseptuell plan for en bærekraftig, grønn energiforsyningskjede langs kysten bli utviklet. Dette inkluderer anbefalinger for plassering, utforming og innhold av modulariserbare grønne energistasjoner. Implementering av ettermonterte multidrivstoffsystemer om bord på kystfartøyer vil også bli undersøkt. Ved å gjøre grønn energi tilgjengelig for fiskefartøy, havbruksfartøy, passasjerbåter, bulkskip og andre lastefartøy, skal prosjektet bidra til å nå Norges mål om utslippsreduksjon innen 2030 og 2050.

Prosjektet skal gjøre kunnskap og teknologi om alternative drivstoff tilgjengelig for andre næringer og publikum, og dermed fremskynde overgangen til fornybar energi for samfunnet totalt. Anbefalinger om utvikling av infrastruktur for lavkarbon og nullutslippsdrivstoff vil bli formidlet fra prosjektet til offentlige etater og beslutningstakere. Selv om prosjektet fokuserer på kystskip i Norge, vil resultatene av prosjektet også være anvendelige for kystinfrastruktur over hele verden.

9 norske maritime selskaper som dekker hele verdikjeden er aktive partnere i prosjektet: Corvus, Frøy ASA, HPS – Haf Power Solutions, Hofseth International, Inseanergy, Morwegian Coastal Administration, Nogva Motorfabrikk, Norwegian Hydrogen, ÅKP – GCE Blue Maritime Cluster. NTNU Ålesund er prosjektleder. To ph.d.-kandidater vil bli utdannet i prosjektperioden fra 2023 til 2027.

Due to national and international regulations for reducing global greenhouse gas emissions, the maritime industry must develop new solutions for alternative fuels. Viable sustainable alternatives are not yet available for this industry, and a sustainable coastal green energy supply chain must therefore be established. 

Through analyses of real data on sailing routes and energy consumption, the project will identify locations for future energy stations, specify the types and quantities of energy carriers to be offered at the individual station, develop a layout of the station, and propose strategies to avoid peaks in demand at the energy station. The whole value chain from production to consumption of the energy carrier will be included in the analyses. As a result, the project will contribute to enabling scaling up the green fuel value chain and making green fuels available as a realistic alternative for the maritime sector. 

The project will also build integration between various energy systems. This is related to interfaces and total energy efficiency, including heating/cooling, energy conversion, and propulsion power.  The aim is to develop scalable solutions, which may be implemented in other industries as well, and contribute to a faster transition to zero- and low-emission fuels.

The project results will enable these vessels to change from fossil fuels to zero or low emission fuels. This will be achieved through planning a green energy supply network and infrastructure, efficient energy solutions onboard the vessel, including multi-fuel solutions, new layout, and implementation of new technology. Interchangeability in energy systems will increase the lifetime of the energy systems and increase the sustainability of the industry. In this project, possibilities and limitations related to maritime application of the various novel energy systems will be investigated, with respect to production, storage, distribution and supply, design, operation, and safety.

Infrastructure for low- and zero-emission solutions in coastal shipping

Asiatiske produsenter leverer allerede det meste av verden med billige og store batterier. De siste årene har det imidlertid utviklet seg en rekke initiativer i Europa og Norge for å levere alternativer, med sikte på å gjøre Europa energi-uavhengig. Norges moderne produksjonssektor ønsker å høste fordelene med landets miljøvennlige elektrisitet. Norges batteribransje har potensial til å levere celler og materialer med et mye mindre karbonavtrykk enn sine konkurrenter.  Men Norges erfaring innen dette er fortsatt et stykke bak de landene med etablerte batteribedrifter. 
CellMaps oppgave er å styrke Norges voksende batterisektor ved å fremskynde utviklingen av relevante ferdigheter på nasjonalt nivå. Spesielt vil vi gjøre bruk av NABALAs cellepilotlinjeinfrastruktur for å kartlegge hele produksjonen av celler. En av de viktigste aspektene ved å avgjøre om en produksjonsbasert virksomhet skal lykkes eller mislykkes, er hvor hurtig nye materialer, informasjon og metoder kan overføres fra labbenken til fabrikkgulvet. Når du bygger nye cellefabrikker og produksjonslinjer, vil en grundig forståelse av hvert trinn i prosessen og hvordan den kan skaleres opp spare avfall og akselerere integreringen av nye materialer.

Today’s battery industry is dominated by Asia-based companies, already delivering batteries in large volumes and at low cost. However, several European and Norwegian initiatives have recently emerged to provide alternative supply, aiming to establish European energy independence. Modern Norwegian industry aims to capitalize on the advantage of clean, environmentally friendly electricity. Battery production in Norway has the scope to deliver cells and materials with a considerably lower CO2 footprint compared to competitors.  Practical competence in Norway, however, still lags behind countries with existing battery industries. 
The goal of CellMap is to strengthen the position of the emerging Norwegian battery industry by accelerating the growth of the required competences at national level. Specifically, we will use the National Advanced Battery Laboratory (NABALA) cell pilot line infrastructure to map every stage of the cell production process. This will increase the rate at which we can transfer materials, knowledge and methods from the laboratory bench to the factory, bringing industrial processes up to optimal yield faster—one of the key factors determining success or failure for a production-based business. Clear understanding of all the stages of cell production and how they can be scaled-up will reduce the scrap rate when new cell factories and production lines are built and accelerate integration of new materials into existing production processes.

CellMap: How different parameters influence cost and performance of battery cells from material to the final cell

For å nå målene i EUs Green Deal vil det være behov for storstilt elektrifisering av samfunnet. Dette inkluderer massiv utbygging av fornybar energiproduksjon fra sol/vind/vann, elektrifisering av transport, avkarbonisering av industriprosesser og effektiv transmisjon av elektrisk kraft. Kraftelektronikkomformere er en nøkkelteknologi for omforming og styring av elektrisitet og er en viktig teknologi for å kunne elektrifisere. Omformerteknologien utvikler seg raskt, og får stadig høyere svitsjehastighet og spenningsnivå, noe som bidrar til å redusere kompleksiteten og øke effektiviteten sammenlignet med dagens løsninger.

Den raskere svitsjehastigheten og høyere spenningene gir raskere spenningsendringer som introduserer økte og nye påkjenninger internt i kraftkomponentene. Disse påkjenningene initierer nye, og akselererer eksisterende, feilmekanismer i den elektriske isolasjonen til kraftkomponentene. Dette resulterer i mer alvorlig aldring og degradering av materialene og komponentene. Erfaringen og kunnskapen bygget på konvensjonell teknologi og påkjenninger er ikke alltid relevant, og det kreves derfor nye og mer komplekse modeller og analyser på alle nivåer fra material til komponenter og systemanalyse for å karakterisere, forstå og forutsi effekten av raskere kraftelektronikk.

Prosjektet vil utvikle metoder for å måle og karakterisere de økte påkjenningene kraftkomponentene utsettes for. SwoP vil videre undersøke akselerasjonen av degradering, og initiering av nye feilscenarier, som vil oppstå på grunn av raske omformere. Dette vil sikre effektiv og pålitelig elektrifisering gjennom økt implementering av raske omformere.
Forskningen skal utføres i samarbeid med internasjonal industri innen energi og elektrifisering, og universiteter i Italia og Norge.

Electricity has been produced, transmitted, and consumed mainly in AC systems where the voltages vary sinusoidally at 50 or 60 Hz for more than a century. Design and testing of power components have been developed based on experience with AC. During the last decades power electronic converters (PECs) have been introduced. PECs are ideally suited to control and transform power – and permeate society for numerous applications: zero-emission transport, renewable energy, electrification, and transmission. 
PECs function as on/off switches, resulting in sharp-edged square wave voltages with high repetition rate. These sharp voltage flanks introduce different stress distributions internally in components, that are challenging to model and predict. Today’s methods for modelling this are not accurate enough and new methods must be developed to map stresses accurately for components under PEC stress.
The increased stresses initiate new, or accelerate existing, failure modes in electric insulation. Partial discharges (PD), which are small electric sparks in voids and at defects in the electric insulation, is the dominating failure mechanism and is more severe under switched voltages. Understanding why and how is crucial for reliable electrification of society.
Qualification and testing are done under AC voltages because standardized methods are incompatible with switched voltages since high-frequency noise generated by PECs overlaps the frequency range used for conventional PD testing. Novel high-frequency methods for testing in factory and on-site must therefore be developed and communicated to standardization bodies. 
The project will develop methods to measure and characterize the increased stresses on power components exposed to fast PECs. Acceleration of degradation, and initiation of new fault scenarios, that emerge due to PECs will be investigated and predictive models generated. This will ensure reliable components and grids contributing to electrification of society.

Impact of switched voltage waveforms on power components and grids

SIBERA er et forskerprosjekt for unge talenter som skal utvikle og demonstrere Natrium ion batterier (SIB) som ikke inneholder grunnstoffet Fluor. Batteriene blir skreddersydd til å fungere i utfordrende klima. Energiforbruk vokser kontinuerlig i disse dager og lagring av produsert energi er et overordnet mål. Oppladbare batterier er en av de muliggjørende teknologiene for stasjonær energilagring. SIBer er rimelig lik som Litium ion batterier som er brukt i mange anvendelser, bortsett fra at natrium inngår de elektrokjemiske reaksjonene i stedet for litium.  Den store fordelen er at det finnes mye mer Natrium i verden, og dette senker kostnader og man unngår forsyningsproblemer grunnet geopolitiske konflikter. Dette gjør SIB til en attraktiv teknologi for stasjonære anvendelser. 
Prosjektet SIBERIA kommer å fremstille nye elektrolytter som fungerer over et stort temperaturområde fra veldig lave temperaturer (-20°C) til moderat høye temperaturer (+60°C). Dette muliggjør bruk i nordiske klima uten behov for termisk styring og en rimelig teknologi for energilagring tilpasset kalde omgivelser. Prosjektet vil utvikle nye fluorfrie salter i samsvar med det overordnete målet om å redusere bruk av “evigvarende kjemikalier”.
Senere i prosjektet vil fundamentale undersøkelser av disse elektrolyttenes kompatibilitet med miljøvennlige, kommersielt tilgjengelige aktive materialer bli utført. Dette vil veilede dannelsen av stabile grenseflater på elektrodeoverflatene, som igjen gir stabil ytelse over lang tid. Prosjektet vil konkludere med pilotskala produksjon av fluorfrie SIBer og demonstrere bruk av disse under nordiske driftsforhold.

SIBERIA intends to develop completely fluorine free Na-ion batteries utilising benign iron based Prussian Blue Analogues (PBAs) as an alternative battery technology for stationary storage. Central to the concept is that good performance at low temperatures can minimise or even eliminate the need for active thermal management. Combined with aqueous processing and fluorine-free constituents, this minimises the environmental impact at all lifecycle stages.
The project will initially screen PBAs from different suppliers, determine their suitability for aqueous processing and adapt recipes to suit. Concurrently anode materials based on hard carbon and titania will be evaluated similarly. Binders such as CMC and PAA will be applied in place of PVDF. As some components (especially PBAs) have a strong affinity for water, a key goal is to develop processes which enable cell assembly in a conventional dry room rather than a glovebox environment.
The core of the project is the development of entirely novel electrolytes based on mixtures of different solvent classes (such as nitriles, ethers, esters, carbonates) with fluorine-free weakly coordinating sodium salts such as carboxyl diacid chelates of phosphorus or boron centres, and cyano substituted Hückel anions based on imidazole moieties. These salts will in large part be synthesised within the project, owing to their commercial non-availability. The electrolytes thus developed will be comprehensively assessed for their electrochemical performance and compatibility with the chosen electrode chemistries not only at room temperature, but also at sub ambient temperatures down to -20 °C. 
The project will conclude with demonstration and full characterisation of long cycle life cells operating according to charge discharge profiles appropriate to stationary storage applications in Nordic type environments, and the efficacy of the concept will be determined via an LCA performed alongside the experimental work.

Sodium ion batteries for stationary applications in challenging environment

Nedbør og temperatur vil endre seg i framtidas klima, noe som gir nye utfordringer og muligheter for norsk vannkraft. Vi forventer en økning i frekvens og alvorlighet av ekstreme hendelser som flom, tørke og høye vanntemperaturer. Forskningsprosjektet ReAdapt skal studere hvordan vi kan tilpasse vannkraftsystemet til et nytt klima med fokus på ekstreme hendelser. Målsettingen er å opprettholde eller øke vannkraftproduksjonen samtidig som biomangfold opprettholdes i velfungerende økosystemer.

Økosystemer og alt liv i vann og vassdrag er tilpasset klimaforholdene slik det historisk har vært. Vannkraft er en viktig påvirkningsfaktor til alt liv i vassdrag, men vi har god kunnskap om både virkningene og hvordan tiltak kan utformes for å bedre forholdene for liv i regulerte elver. Økt hyppighet og alvorlighet av ekstreme hendelser kan forverre forholdene, men vassdragsregulering gir også en mulighet til å kompensere for negative klimaendringer.

ReAdapt skal bruke ti ulike scenarier for hvordan klima og ekstremhendelser kan utvikle seg. Hydrologiske modeller skal brukes for å beregne tilsig, vannføring og vanntemperatur. Kraftsystemmodeller skal deretter brukes for å finne framtidig energiproduksjon, strømpriser og  hvordan drift av magasin og kraftverk blir.

Vi har valgt et spesielt fokus på laks i ReAdapt ettersom det er en art som reagerer relativt raskt på endringer i de fysiske forholdene. Det finnes mye relevant kunnskap om hvordan laks reagerer på ulike klimatiske forhold som vi skal bruke sammen med eksperimentelle studier på NINAs forsøksstasjon på Ims. Der skal vi se hvordan laksen reagerer på ulike vannføringer og vanntemperaturer som igjen skal brukes i modeller for vekst og utvekling av laks. Sammen med modeller for klima, hydrologi og kraftproduksjon kan vi forutsi hvordan ekstreme klimahendelser påvirker laksen, og videre hvordan vi kan tilpasse vannkraft og sette inn avbøtende tiltak for å sikre både kraftproduksjon og laks i framtidas klima.

ReAdapt will generate research-based knowledge about how hydropower can optimize and re-adapt sustainable operations in future climates. The focus will be on extreme events, and how they can be accommodated with strategic investments and measures, to minimize uncertainty, and maintain or increase hydropower production. At the same time, we will investigate impacts to ensure a well-functioning aquatic ecosystem by adapting hydropower operations and suggest mitigation measures for the key species Atlantic salmon.

ReAdapt will identify a set of compound scenarios combining multiple climate pressures and other stressors that pose risks to hydropower production and the ecosystem. By the use of hydrological modelling and ten downscaled and bias-corrected climate scenarios for emission scenarios RCP4.5 and RCP8.5, we will characterize extreme events of flow and water temperature for the scenarios. We will then use power system models to analyse how these scenarios will impact total power system costs, electricity prices, energy production, reservoir management and environmental flow releases at national and local scales. 

Atlantic salmon is an ideal model organism to study ecological effects of extreme climate events because it is a key indicator species used to assess ecological conditions in rivers. We will analyse historical data to understand how extreme episodes have affected salmon. By using a combined experimental, and genetical approach, we will test ecological impacts of projected extreme water temperatures and flow conditions at NINA’s Research Station Ims. Results from future scenarios on hydrology and power system models will feed into a mechanistic individual-based model, to simulate salmonid response to impacts of extreme events.

Finally, we will show how extreme events impact the ability for hydropower plants to comply with revised terms of licenses, total power system costs, and energy production while maintaining sustainable ecosystems.

Adapting hydropower to future climate extremes

Heterojunction solceller representerer framtidens solmodul teknologi. Utfordringen i dag er knyttet til at cellene ikke tåler høyere temperatur en 200 grader Celsius. Dette betyr at dagens metalliserings- og sammenkoblingsteknologi blir uforholdsmessig kostbar på grunn av behovet for mere sølv en det som tradisjonelt brukes. I dette prosjektet vil vi se på kobber som et alternativt materiale for metallkontaktene på cella for å redusere Ag-forbruket. Sammenkoblingen av cellene vil gjøres med hjelp av ledende lim med svært lavt sølvinnehold, Conparts SphericaTM teknologi. 
En hovedaktivitet i prosjektet vil være å gi god elektrisk kontakt til TCO-laget og kobbermetalliseringen som er utsatt for oksidering. I samarbeid med Henkel vil vi utvikle lim basert på vår Spherica-teknologi. Optimalisering av partikkelegenskaper for å minimere sølvinnholdet og samtidig gi nødvendig ledningsevne.
Sammen med IFE skal vi sette sammen minimoduler og undersøke ytelse, pålitelighet og potensielle feilmekanismer.

Currently, SHJ solar cell metallization utilizes screen printing of low-temperature sintering paste with high Ag content (>90%), resulting in high Ag consumption and production costs. To address this challenge, Cu is proposed as an alternative material for metal contact to reduce Ag consumption. Low-temperature interconnection processes (below 200 °C) are essential for the fabrication of SHJ solar modules to prevent surface passivation deterioration. Interconnecting the cells with electrically conductive adhesive (ECA) with ultra-low silver consumption (Spherica (TM) technology) has a great potential for this application. The ECA combines low assembly temperature with high mechanical flexibility. 
A main activity in the project will be to provide good electrical contact to the TCO layer and the copper metallization that is prone to oxidize. In collaboration with Henkel we will develop adhesives based on our Spherica technology. Optimization of particle properties to minimize silver content while still providing required conductivity.
Together with IFE we will assemble mini-modules and investigate performance, reliability and potential failure mechanisms.

Novel paths towards next generation heterojunction solar cell and module

Vindkraft kan være et viktig bidrag i omleggingen fra fossil til fornybar energiproduksjon, men er fortsatt et kontroversielt tema både i Norge og internasjonalt. Det er et presserende behov for å finne måter å bygge og drifte fornybar energiinfrastruktur på, som unngår alvorlige negative effekter på dyreliv og biologisk mangfold. 

I dette prosjektet skal vi: 

(1) Studere effekten av vindturbiner på
(i) romlig fordeling og bevegelser hos hubro og flaggermus (flere arter), og 
(ii) hekkesuksess og utskifting av etablerte hubropar 
For både hubro og flaggermus skal vi 
(2) beskrive og forklare hvordan aktivitet og atferd i tid og rom henger sammen med mattilgang, værforhold og plassering av vindturbinene i landskapet, og 
(3) kartfeste forventet fremtidig aktivitet og risiko, som kan gi grunnlag for beslutninger om plassering, konfigurering og drift av vindturbiner.

Vi skal bruke flere ulike metoder for innsamling av data på dyrenes bevegelser, områdebruk og tilgang på byttedyr, i og utenfor vindkraftverk i sørvest-Norge. Dataene vil bli analysert ved bruk av banebrytende statistiske modeller. Prosjektet legger opp til et samarbeid mellom økologer, vindkraftoperatører og forvaltningsmyndigheter, for å sikre relevans og resultater som kan brukes til å treffe kunnskapsbaserte beslutninger, for eksempel om konsesjoner og driftsreguleringer. Resultatene fra prosjektet vil hjelpe energisektoren og statlige aktører med å takle klima- og energikrisen uten å forårsake ytterligere tap av biologisk mangfold. I tillegg vil prosjektet gi et enestående bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser i UNEP/EUROBATS-avtalen. Prosjektresultatene vil også kunne gi kunnskapsbaserte anbefalinger  til den nasjonale handlingsplanen for hubro.

While wind energy production stands to be a powerful tool for the shift away from fossil fuels, it is still a controversial topic in the public debate in Norway and internationally. There are acute concerns about wildlife mortality as well as loss of biodiversity caused by wind turbines and their associated infrastructure, with an urgent need to find ways to construct and operate renewable energy infrastructure that does not greatly disturb wildlife. This project aims to describe and explain the impacts of wind turbines - and predict the risks - to nocturnal flying wildlife in Norway. We will quantify impacts on several species of bats (Chiroptera), including threatened species, as well as the Eurasian eagle owl (Bubo bubo), which is an endangered species in Norway.  A comprehensive methodological approach and close collaboration between ecologists, wind farm operators, and management authorities will ensure actionable outputs both in terms of methods and knowledge gain. Specifically, the project’s deliverables will aid in planning and inform the configuration and operation of wind turbines for impact mitigation. Outcomes from the project will bring society – specifically the renewable energy sector and governmental agencies – closer to UN sustainability goals, to help tackle the climate, energy, and biodiveristy crises simultaneously.

Impacts of wind turbines on flying nocturnal wildlife

Utbygging av havvind posisjoneres som fremtidens fornybare energikilde i Norge og globalt. Havvind vurderes som en viktig del av løsningen på klimakrise, energisikkerhet og som katalysator for økonomisk vekst. Dessuten gir forestillingen om at havvind er «ute av syne og ute av sinn», anledning til den oppfatning at det ikke vil skape konflikter på land. Men hvis havvindssatsningen skal lykkes, er vi nødt til å forstå hvilke utfordringer og muligheter det skaper i de regionale kystregionene som påvirkes av utbyggingen på havet. 
Agder er nøkkelregion for den norske havvindssatsningen, og i flere kystkommuner vokser lokale protester. Havvind er meget arealkrevende, og det setter press på både arealforvaltning, naturverdier, demokratiske prosedyrer og økonomisk fordeling. Internasjonale erfaringer viser også at havvind kan være like konfliktfylt som vindkraft på land, men det mangler kunnskap om hvordan havvind påvirker kystsamfunn. 
WINDREG undersøker hvordan havvind innvirker på landbaserte naturverdier, arealplanlegging, sosioøkonomisk utvikling, styring og integrert planlegging på tvers av flere myndighetsnivåer. Med utgangspunkt i Agder regionen fokuserer vi på utviklingen av mer rettferdige styringsmodeller som kan ivareta en helhetlig miljø- og samfunnsplanlegging på land. Vi setter søkelys på hvilke gruppers verdier, interesser og kunnskap som blir hørt i havvindsutviklingen, på hvilke måter det sikres offentlig deltakelse og gjennomsiktighet i beslutningsprosesser, og hvordan økonomiske ulemper og goder som følge av havvindsutviklingen fordeles på rettferdig vis. 
WINDREG samskaper tverrfaglig vitenskapelig kunnskap i samarbeid med flere relevante samarbeidsaktører og med bruk av læringssaker fra Storbritannia og Danmark. Utsira fungerer som en nasjonal lærings-case. Prosjektet utvikler politiske anbefalinger for forbedrede politikk, planlegging og styringstiltak for energirettferdighet i regionale omstillingsprosesser.

Off-shore wind (OW) development in the North Sea is increasingly positioned to tackle climate change, energy security, and stimulate economic growth. OW installations generate large opportunities and challenges for onshore regional development. Academic institutions, public authorities, and private stakeholders are collaborating to position Agder as the core OW region in Norway with several coastal sites and harbors for OW installations and industry services. There is an urgent need to understand how OW affects socio-environmental values and spatial planning, socio-economic development, and conditions for governance and integrated planning across several government levels and stakeholders. WINDREG explores the OW region of Agder and learns from exemplary international learning cases. The project questions: 1) what socio-environmental conflicts emerges, how they are mapped and how can countermapping increase recognitional justice, 2) what are key socio-economic challenges and opportunities in regional OW development and how can more challenge-oriented regional innovation systems support distributional justice, 3) What governance challenges emerge in OW regional transitions and how can municipal and regional modes of governance ensure procedural justice? And 4) How does multi-actor network develop and define policy guidelines and governance models for energy justice in regional OW transitions. WINDREG co-creates cross-disciplinary scientific knowledge (geography, law, planning, regional development) of an emerging new industrial venture in collaboration with a broad range of relevant stakeholders. Theoretically, it contributes to develop and operationalize energy justice in regional transitions, and to connect energy justice to challenge-oriented regional innovation systems. The project develops policy recommendations for improved policy, planning and governance measures for energy justice in regional transitions.

WINDREG - Offshore wind and regional futures: challenges and opportunities for energy justice in regional transitions

NYMOOR vil bidra til å realisere sikre, bærekraftige og kostnadseffektive flytende offshore vindturbiner. Flytende vindturbiner holdes på plass av forankringssystemer, og målet til NYMOOR er å muliggjøre bruk av nylontau i forankring.
Nylontau er både fleksible og elastiske, og disse egenskapene vil redusere strekklaster fra vind og bølger i ankerlinene og dermed redusere materialbehov i linene. Stålkjetting er en standard-komponent i ankerliner, og begrenset tilgang til kjetting er identifisert som en flaskehals i planlagt utvikling av offshore vindenergi. Bruk av nylontau kan løse dette problemet ved å redusere behovet for tunge kjettinger. Men det er ingen erfaring med bruk av nylon i permanent forankring, og det er bekymring rundt tåleevnen og egenskapene til nylontau ved langvarig bruk i sjøen.
NYMOOR vil bidra med kunnskap om langsiktige egenskaper og mulige bruddmekanismer for nylon forankring, inkludert hvordan egenskapene påvirkes av tid, last, fuktighet, og temperatur. Mekaniske egenskaper til nylontau vil bli studert ved bruk av nytt utstyr og nye prosedyrer for laboratorietesting, og matematiske modeller. Resultatene vil videre brukes for å simulere effekten av å bruke nylontau, samt å forstå hvilke nye designmuligheter dette medfører.
Prosjektet benytter en tverrfaglig tilnærming og kombinerer eksperimentell forskning, materialteknologi, numerisk konstruksjonsanalyse, og pålitelighetsanalyser. De to første disiplinene vil bli brukt til å undersøke, modellere og identifisere komplekse egenskaper til nylontau, som videre vil benyttes til å finne krefter og belastninger og sannsynlighet for svikt i forankring.
NYMOOR vil styrke konkuranseevnen til Norske firma gjennom å legge til rette for innovativ og kostnadseffektiv produktutvikling, som gir de mulighet til å komme tidlig på banen i et hurtigvoksende marked. Resultater fra NYMOOR vil bidra til å redusere finansiell risiko, akselerere innovasjon og redusere tiden det vil ta å etablere vindparker.

The goal of NYMOOR is to enable design and use of nylon mooring systems for floating wind turbines (FTWs) with high durability in ocean environments. Availability of steel chain for mooring lines has been identified as a constrain to the required development of offshore wind energy. Application of flexible nylon mooring ropes has the potential to solve this problem, but there is no experience with their use in permanent moorings. Of particular concern is the long-term endurance and behaviour of nylon, while design analysis methods require new models for the mechanical properties of nylon ropes. NYMOOR will provide knowledge on possible long-term degradation and failure mechanisms of nylon moorings. Time, load, humidity, and temperature dependent mechanical properties of nylon ropes will be found using new tensile testing equipment and procedures, and mathematical models developed in the project. This is based on the hypothesis that mechanical properties of ropes can be established based on limited sub-rope testing, extensive yarn testing and mathematical/numerical methods. These results will be used to establish numerical models for load history dependent stiffness and elongation of nylon ropes, which will be applied in design analysis tools. Results will be applied to study the effect of using nylon ropes in novel mooring solutions and the design opportunities this brings. Finally, methods for determining the long-term reliability and behaviour of nylon ropes, including variations in mechanical properties and statistical models of mooring line loads, will be developed and applied in case studies. 
An interdisciplinary approach combines experimental research, material science, numerical structural analysis and structural reliability. The first two disciplines are used to investigate, model and identify the nylon rope complex properties, which are combined with last two disciplines to determine structural loadings and probabilities of failure.

Nylon ropes for mooring of floating wind turbines

Verden står overfor en energi- og klimakrise, og det er nødvendig med en stor overgang til fornybare energikilder for å oppfylle klimaforpliktelsene. Ettersom vi i økende grad nyttiggjør væravhengige kilder som sol- og vindkraft, er det avgjørende å ha pålitelige måter å lagre elektrisitet og å kunne overføre denne til strømnettverket når det er nødvendig. Stasjonære energilagringssystemer, som batterier, kan lagre slik intermittent energi, unngå at produsert strøm ikke nyttiggjøres og åpner for nye muligheter for tilgang til elektrisitet i områder der strømnettverket er begrenset.

Mens litium-ion-batterier (LIBer) for øyeblikket er den foretrukne teknologien for bruk innen elektrisk mobilitet, så eksisterer det allerede nå bekymringer til langvarig tilgjengelighet, bærekraft og kostnader for påkrevde råvarer som kobolt, nikkel, litium eller kobber. Nye typer av sikre, bærekraftige og rimelige batterier med høy ytelse er sterkt ønsket for stasjonær lagring. Natrium-ion-batterier (SIBer) er godt egnet til slik bruk. Disse anses som mer sikre enn LIBer av flere grunner, og viktigere, de kritiske materialene som brukes i LIBer kan erstattes i SIBer av mer utbredte og bærekraftige alternativer. SIBer baner dermed vei for en grønnere, og forventelig rimeligere, neste generasjon stasjonær energilagringsteknologi.

Prosjektet FLUFFY har som mål å fremskynde forskningen på stasjonær energilagring ved å utvikle bedre komponenter for natrium-ion-batterier. I dette spennende prosjektet er fokuset  å finne fluoridbaserte katodematerialer som forbedrer funksjonaliteten av SIBer, spesielt mhp energilagring/spenning, syklingskapasitet og stabilitet. Prosjektet FLUFFY samler et mangfoldig team av eksperter som jobber sammen for å skape og studere disse nye materialene under realistiske betingelser. Til dette benyttes et stort antall av avanserte teknikker, med et klart forskningsmål om å etablere kunnskap og materialer som vil gi gode, bærekraftige måter for å lagre grønn energi.

The FLUFFY project aims to accelerate stationary energy storage research by developing cathodes for advanced sodium-ion batteries. With the increasing reliance on weather-dependent renewable energy sources, it is essential to establish a reliable energy storage system to guarantee a steady supply of clean energy. Sodium-ion batteries have emerged as a promising and sustainable solution due to their relatively high volumetric energy density, long cycle life, and cost-effectiveness. 

The FLUFFY project will focus on identifying fluoride-derived materials as cathode materials that maximize the electrochemical performance, lifetime and minimize the environmental footprint of sodium-ion batteries. The high electronegativity of fluorine enhances the electrochemical performances and chemical stability, making these materials ideal for battery applications. Our mixed-anion approach will further modify the fluoride chemistry to increase ionic and electronic conductivity. 

The project's multidisciplinary approach brings together a diverse team of researchers with a solid background in solid-state chemistry, battery materials, electrochemistry, modelling and operando techniques. These experts will work together to synthesize and study the electrochemical behaviour of fluoride-derived materials in real-time using operando techniques, making a significant contribution to energy storage technology. As a Researcher Project for Young Talents, FLUFFY provides young researchers a unique opportunity to collaborate towards a common goal and make a meaningful impact in one of Norway's top-priority research (technology) fields.

FLUFFY – Fluoride-based Na-ion battery cathodes for stationary energy storage

Diskusjoner rundt energi- og klimaomstilling i transport har i hovedsak fokusert på elektrifisering og alternative energibærere. Å redusere energibehov gjennom redusert etterspørsel etter transport har vært mindre diskutert, da dette vil kreve kontroversielle tiltak som griper inn i befolkningens dagligliv, samt industri og næringsliv. 
 
CAPTAIN har mål om å bringe fram kunnskap som kan redusere energiforbruket innen transportsektoren. Kjernen i prosjektet er å styrke offentlige myndigheters evne til å håndtere potensielt kontroversielle klimaomstillingsprosesser og skape aksept for radikale strategier og tiltak som kan bidra til reduksjon av energietterspørsel fra transport. 
 
CAPTAIN vil identifisere årsaker til at en slik omstilling mislykkes, barrierer som hindrer omstilling, og ha fokus på rettferdig omstilling. Prosjektet vil videre utvikle kunnskap om hva som kan være uønskede konsekvenser av tiltak for ulike deler av samfunnet. 
 
CAPTAIN vil legge til rette for sosial innovasjon ved å etablere såkalte «sosiale innovasjonsarenaer». En sosial innovasjonsarena handler om å samle og inkludere et bredt sett av ulike aktører som representerer myndigheter, næringsliv, samfunnsliv og befolkning for å skape en felles forståelse av hvordan redusere transportbehovet. Arenaprosessen legger videre opp til at man i fellesskap utvikler politikk og virkemidler som kan bidra til mindre energiforbruk innen person- og godstransport.  
 
Arenaene vil bidra til økt kunnskap og delt eierskap til både utfordringer og løsninger knyttet til sammenhengen mellom redusert transportbehov og energibruk.  Gjennom å utforske hvordan transparent og inkluderende deltakelse kan tas i bruk i politikkutformingsprosesser vil prosjektet bidra til å styrke legitimiteten til offentlige beslutninger og klimapolitikk. Målet er å komme frem til strategier og tiltak for hvordan realisere et transport- og mobilitetssystem med lavere transportbehov.

Radical and controversial pathways and policies that are needed for the next phase of the energy transition might face opposition that blocks political action. In the next phase of the energy transition, there will be an increased need for decision makers to navigate policies that are controversial and to implement more radical solutions that are likely met with resistance. To maintain the legitimacy of such policies, public authorities need to more deliberately foster inclusive engagement and public acceptance for radical and controversial policies such as energy demand reduction. This project sets out to prepare public authorities for such endeavours by learning from failure and by creating new transition arenas. 
CAPTAIN will increase the governance capacity of Norwegian authorities by developing frameworks for transformative governance that internalises conflicts and controversy, and that enable more inclusive and just decision-making . We do so with reference to understandings of transformative governance and action-oriented methods for transition management. We turn to one of the most energy-intensive sectors in Norway, transport. Critical to progress energy transitions in transport is turning to demand-side policies that reduce transport demand and in effect energy demand. Such policies become increasingly important as the need to prioritise increasingly scare energy resources increases. However, demand side policies are often attached to controversy, also in transport , because they interfere with the practices of citizens and the value chains of businesses. Decision-makers thus need prepare for introducing these types of transport policies.
CAPTAIN therefore engages local, regional and national authorities to establish social innovation arenas for co-creating policies that reduce energy demand in transport. Drawing on Transitoin Managent, these arenas will deliver agendas describing approaches tor realising future mobility systems with low energy demand.

Building capacity for transformative action in energy transitions

Kraftsystemet har tradisjonelt bestått av store, regulerbare produksjonsanlegg, hvorfra den elektriske kraften har blitt produsert og distribuert til sluttbrukerne. Integrasjon av mer varierende fornybar energiproduksjon skjer imidlertid med økt takt som resultat av at kostnaden for vind- og solkraft har falt kraftig de siste årene. Samtidig forventes det at det blir et større effekt- og energibehov på grunn av økt elektrifisering, for eksempel fra transportsektoren og industrien.

Fornybare energikilder som sol og vind er avhengig av vær og lys, som gjør at deres produksjon i mange tilfeller ikke sammenfaller med forbruket. Derfor forventes energilagringsløsninger som batteri- og hydrogenlagringssystemer å bli viktige for å kunne få integrert en større andel fornybar energi i kraftsystemet. Høye investeringskostnader er imidlertid fortsatt én av hovedbarrierene for å kunne utplassere et stort antall batterier i kraftsystemet. Hydrogen er bedre egnet for mer langsiktig energilagring, men anses være en ineffektiv energibærer på grunn av de store energimengdene som går tapt under hydrogenproduksjon.

Økt utnyttelse av batteri- og hydrogenlagringssystemer vil kreve videreutvikling av disse teknologiene for å få ned kostnadene og forbedre deres effektivitet. Det er også et behov for en bedre forståelse av hvordan de bør driftes for å maksimere deres samfunnsøkonomiske potensial. MultiStore-prosjektet har som mål å utvikle drifts- og styringsstrategier for disse energilagringsteknologiene og dermed muliggjøre økt integrasjon og mer produksjon fra fornybare energikilder i kraftsystemet. Disse strategiene vil også kunne bli brukt for å gi en bedre forståelse av hvilke utfordringer som må løses, og hvilke insentiver som kreves, for å bedre utnytte og kombinere ulike energilagringsløsninger.

MultiStore will develop control and operation strategies for battery energy storage systems (BESS) and hydrogen energy storage systems (HESS) with the aim of maximizing their socio-economic benefits to further facilitate more VRES in the power grid. Operation algorithms for both the owners (bottom-up) and the grid operators (top-down) will be developed and used to get a better understanding of the incentives required to deploy and combine different energy storage technologies.

Multi-storage systems for multi-markets under multi-time horizons

En hydrogendal (hydrogen valley) refererer til et geografisk område (region, havn, øy, industriklynge) hvor hydrogen dekker mer enn ett spesifikt behov. De er utformet for å dekke en betydelig del av verdikjeden (produksjon, transport, distribusjon, noen ganger lagring) til bruk i ulike sektorer (industri, mobilitet, energi).
Dette prosjektet samler kunnskap fra forsknings- og industripartnere fra Danmark, Finland og Norge. Målet er å samle regional kunnskap og bringe den ut på et globalt nivå for den maritime sektoren. Partnerne har som mål å utvikle viktige milepæler for 2030 og 2040 som er nødvendige for å etablere fungerende hydrogenverdikjeder i Norden innen 2050.
Prosjektet bruker eksemplet med Rønne Havn i Danmark, et mobilt Power-to-X-anlegg utviklet av H2Carrier i Norge, og gjødselavdelingen til St1 i Finland for å demonstrere mulige verdikjedekomponenter i svært detaljert oppløsning. Dette gjør det mulig å definere milepæler for veier mot en felles nordisk innsats for å utvikle en hydrogen valley.

The project delivers insights into the characteristics of optimal production of hydrogen, ammonia, and other electrofuels, including cost and cost structures for production, storage, and transportation. It will also provide knowledge about demand side characteristics, such as volumes, locational distribution, and emissions.
Developing these deliverables involves the estimation of global hydrogen and hydrogen derivative trades and costs as well as the possible contributions from the Nordics. Based on this estimated demand in and supply of the Nordics, the development of an energy system model allows for determining infrastructure needs including transport and storage at aggregated regional levels and more detailed locations. To create knowledge on specific operational details and requirements, energy hub modelling helps to obtain specifics on port operations, energy hub structure, and logistics needs. As an overarching exercise, the project assesses markets and regulatory challenges including technological, safety, and socio-economic barriers to a hydrogen economy.
The project uses the example of Rønne Havn in Denmark, a mobile Power-to-X facility developed by H2Carrier in Norway, and the fertilizer branch of St1 in Finland to demonstrate possible value chain components in highly detailed resolution. This allows concluding milestones for pathways towards a joint Nordic effort on developing a hydrogen valley.

Rally to the Valley: Establishing Hydrogen Value Chains for the Nordics

EUs klimapolitikk vil ha stor betydning for norsk klima-, energi-, skogbruks- og arealpolitikk i årene frem mot 2030 og videre. Konflikter og avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn er utfordringer vi i økende grad vil måtte håndtere. ClimaLand-prosjektet vil undersøke avveininger mellom politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser, og søke å identifisere hvordan man kan utforme en mer sammenhengende klima- og arealpolitikk. En viktig målsetting er å undersøke hvordan motstridende politiske mål kan håndteres og ulike hensyn og arealbruksinteresser balanseres.

Utgangspunktet for ClimaLand er en undersøkelse av EUs Klar for 55-pakke og dens politiske implikasjoner for Norge. Deretter følger en tverrsektoriell undersøkelse av de største utslippskildene knyttet til norsk arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) og de viktigste driverne for disse. Denne undersøkelsen gir grunnlag for dybdestudier av potensielle synergier og avveininger mellom ulike politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser. Politikkområdene som undersøkes er i) potensialet for å øke opptaket av klimagasser i skog på kort, mellomlang og lang sikt, og hvordan skogeiere som sentrale aktører kan påvirke denne kapasiteten, ii) det norske forbudet mot utbygging av myr og dets implikasjoner for arealbruk, og iii) utbygging av fornybar energi og implikasjoner for arealbruk. Basert på disse studiene vil ClimaLand produsere ny, tverrfaglig kunnskap om hvordan EUs klimapolitikk påvirker arealbruken i Norge, og hvordan Norge kan nå sine klimamål for 2030, samtidig som man håndterer krevende avveininger mellom ulike politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser.

The EU Fit for 55 climate policy package challenges existing sectoral policies, not only in Norway but in all EU member states and affiliated countries. Responding to the need for implementing coherent policies to address the intertwined problems of climate change, land-use change, and biodiversity, ClimaLand will produce new, interdisciplinary knowledge about how EU climate policy affects land-use in Norway, and how Norway can achieve its 2030 climate targets whilst managing trade-offs between policy goals, -levels, and sector interests. The point of departure for ClimaLand is an examination of the EU Land Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) Regulation and other parts of the Fit for 55 package and the policy implications for Norway. This is followed by a cross-sectoral examination of the biggest sources of Norwegian LULUCF emissions sources and the most important drivers of these, providing the basis for in-depth studies of potential synergies and trade-offs between policy goals, -levels and sector interests. The policy areas examined are i) the potential for increasing the forest sink capacity in the short-, medium- and long-term and how forest owners as key actors can affect this capacity, ii) the Norwegian ban on developing peatlands and its implications for land use, and iii) renewable energy developments and implications for land use. Based on these studies, ClimaLand will develop policy recommendations on how a high level of land-use policy coherence can be achieved whilst managing trade-offs between policy goals, -levels and sector interests – within and across sectors. The project rests on a mixed-methods, interdisciplinary approach, with close collaboration between researchers with background in political science, natural sciences, economics, and law, and where collaborating partners are integrated in knowledge production.

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Short Fiction

Tildelt: kr 0,12 mill.

Budsjettformål:

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Finansieringskilder

Temaer og emner