Søvnvaner og døgnrytme hos ungdom

Søvnvaner hos ungdom er et forsømt område. Gjennomsnittlig søvnlengde blant ungdom har blitt signifikant kortere i løpet av det 20. århundret. I Norge økte subjektiv morgentretthet på minst fire skoledager i uken signifikant fra 1990 til 1998, og norske u ngdommer har den høyeste forekomst av subjektiv morgentretthet i en undersøkelse av WHO i 1998. Økt morgentretthet kan tyde på økt søvnbehov, nedsatt søvnkvalitet eller en patologisk forstyrrelse, f.eks. depresjon. Men utilstrekkelig søvn er i seg selv en belastning. Hos barn og unge henger kontroll av søvn og kontroll av emosjoner sammen. Retningen av årsak og virkning går begge veier, og både søvnigheten og emosjonelle forstyrrelser påvirker skolearbeidet og læring. Prosjektet vil studere forholdet mel lom søvnvaner, helse og kognitiv funksjon hos ungdom. Prosjektet vil undersøke sammenhengen mellom uregelmessighet i søvn-våkenrytmen, subjektive symptomer og prestasjoner i vid forstand. Mer spesifikt vil prosjektet undersøke oppmerksomhetsfunksjoner og arbeidshukommelse og risiko for barne- og ungdomspsykiatriske lidelser, og gjøre fMRI undersøkelse i et lite utvalg med både svekket kognisjon og uttalt søvnforstyrrelse for å se om ungdommene har et neuronalt substrat som overlapper med deprimerte pasie nter. Til slutt vil prosjektet studere effekten av behandling med strukturering av døgnrytmen og lysbehandling på søvnvanene og funksjon hos ungdom.