Informasjonsarbeid i sosialsektoren. Inkl. utenlandsstipend 152134/530 for 2003.

Sosialtjenestelovens § 3-5 pålegger sosialtjenesten å "spre kunnskap" om sosiale forhold i kommunen, og om de sosiale tjenestete i kommunen. Kanskje er betegnelsen å "spre kunnskap" ikke lengre dekkende for de utfordringene sosialarbeiderne møter i praksi s? Mange mener at en er i ferd med å utvikle et "rettighetssamfunn", som en motvekt til en paternalistisk samfunn med standardiseringstendenser. Rettighetssamfunnet innebærer at aktive og innsiktsfulle borgere vil kreve at forvaltningen er åpen og tilgjen gelig, og at muligheten for innsyn og deltakelse i beslutningsprosessene er gode. Sosialtjenesten forventes i større grad å gå i dialog med brukerne - og å være lydhør ovenfor brukernes egne fortolkninger av den sosiale virkeligheten og ovenfor brukernes ønsker og krav til de sosiale tjenestene som tilbys. Sosialarbeideren forventes dessuten å kunne begrunne sine profesjonelle valg og tjenestenes utforming. Krav om større vekt på individualisering og valg stiller økende krav til sosialtjen estens kommunikasjon, dens retorikk og dens relasjoner til allmennhet og enkeltklienter (heretter forkortet KRR). Hvordan kan sosialtjenesten ivareta sosialtjenesteloven § 3-5 på en måte som harmonerer med empowerment tenkningen? Hvordan utøver en KRR på en måte som bidrar til at brukernes/brukerens selvbestemmelse og myndighet ivaretas, samtidig som en ivaretar hensynet til fellesskapet og greier å være tydelig på organisasjonens egne oppfattninger av de sosiale forholdene i kommunen og av de sosiale tj enestene i kommunen?