2018

2017

2016

2006

2005

2004

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Utdannings- og forsk

Utenriksdepartemente

Diverse

Samferdselsdeparteme

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Klima

Globale utfordringer

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

LABCare er et forskningsprosjekt som skal bidra med kunnskap om hvordan kompetansen til helsefagarbeidere som jobber i eldreomsorgen kan styrkes gjennom gode læringsmiljø i og mellom utdanninger og kommuner. Helsefagarbeidere er en yrkesgruppe som utgjør nøkkelpersonell i omsorgen for eldre, men som i utgangspunktet har lav formell utdanning. Det er stort behov for kunnskap om betingelser for læring og kompetansebygging innen eldreomsorgen, spesielt blant denne yrkesgruppen. LABCare omhandler læringsmiljø, yrkesfaglig utdanning og omsorgsarbeid og har fokus på læringsmiljø i og på tvers av yrkesfaglige utdanninger og arbeidsplasser innen eldreomsorgen. Den består av dokumentstudier, feltarbeid og intervju i seks større bykommuner og mindre distriktskommuner på tvers av tre regioner i Norge og Danmark. En dokumentstudie ser nærmere på politiske styrende tekster og tidligere forskning på feltet. Forskningsprosjektet rommer også omfattende feltarbeid og intervju for å beskrive utdanningsinstitusjoner, kommuner, arbeidsgivere, elever, studenter, lærere og veilederes erfaringer. De ulike studiene vil sammen gi viktig kunnskap om betingelser for læring og læringsmiljø. Dette kunnskapsgrunnlaget vil kunne brukes i videre utviklingsarbeid, både strategisk, organisatorisk og praktisk, med mål om å sikre en kompetent og kvalifisert arbeidsstyrke innenfor eldreomsorgen.

Worker recruitment, retainment, and upskilling are interwoven challenges in the elderly care field. Although these are priorities in both Norway and Denmark, the complex demands and treatment of healthcare students and licensed practical nurses (LPNs) is complicating the fulfillment of such goals. A richer account of learning environments, vocational education, and experiences of care work will be necessary to provide a competent and reliable workforce for the future. Responding to the urgent need to attract and retain qualified elderly care staff, a core objective of LABCare is to explore, using appropriately boundary-crossing frameworks, how conditions for learning may be enhanced through collaborative arrangements between vocational education and municipal employers. Built around the concept of Expansive Learning Environments this project proposes an interdisciplinary, comparative study that extends across demographic and national boundaries. A multi-case-study design, which uses several data sources and methods, is employed for cross-site comparison. The key sites of the study are the learning environments in and across vocational education and elderly care workplaces, and the research, involving document studies, fieldwork, and interviews, will be conducted in 6 municipalities across 3 regions: Nordland, Oslo, and 1 Danish region. By utilising the Expansive-Restrictive Framework from Fuller & Unwin (2004), LABCare will newly identify policy and organisational elements that shape student/LPN motivation and learning, investigate synergies between the personal engagement of students/LPNs and the development of elderly care education and organisations, and ultimately provide a novel analytical framework for evaluating the quality of learning environments pertaining to care work. The findings will be of critical relevance to several development initiatives – strategic, managerial, practical – that endeavour to secure a competent and qualified elderly care workforce.

Learning across boundaries in elderly care (LABCare): Enabling expansive learning in and across vocational education and workplace practices

Kunstig intelligens brukes stadig mer på en rekke områder i samfunnet. Dette berører i økende grad også læring og undervisning i skolen. Fremtidens utdanning og arbeidsliv vil trolig være preget av at vi arbeider med programmer som tar i bruk kunstig intelligens (KI) på ulike måter.

Læring i algoritmenes tid (LAT) studerer læringsprosesser i dagens skole der elever bruker programmer med elementer av kunstig intelligens. Målet er å utvikle didaktiske modeller som kan bidra til at lærere kan legge til rette for læringsprosesser for å styrke elevenes forståelse og utbytte av slike programmer.

LAT-prosjektet skal oppnå målet gjennom tre ulike delprosjekter. Det vil gjennomføres studier i klasserommet, der lærere som medforskere kan utvikle kompetanse om KI med Asker kommunes modell - læringsløyper. Det skal gjøres en litteraturgjennomgang av tidligere nasjonal og internasjonal forskning om KI i skolen, og det skal kartlegges hvordan kommuner kan styre og lede utvikling av skolenes teknologibruk, hva gjelder organisering, etiske og juridiske forhold og elevens personvern.

Prosjekteier Asker kommune, med Universitetet i Oslo (UiO) som forskningspartner, har særlig ansvar for å synliggjøre arbeidet med elevenes personvern. Forskere fra UiO vil undersøke tidligere forskning om KI i skolen, og i samarbeid med kommunen undersøke elevens læring i klasserommet.

Innovasjonen skal gi nytte for kommunen og verdi for samfunnet. For å utarbeide didaktisk bruk av KI, bygger derfor LAT-prosjektet på forskning i klasserom, samt nasjonal og internasjonal forskning. Et viktig punkt er å videreutvikle de kritiske perspektivene på digitalisering generelt og bruk av KI spesielt. Denne didaktikken integreres i den etablerte strukturen for kompetanseutvikling av lærere i Asker kommune, og disse erfaringene vil formidles gjennom en nasjonal satsing. Dette er i tråd med hvordan “Strategi for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage og skole” legger opp til Kompetanseutvikling.

Asker kommune er en av Norges største kommuner der de fleste elever har arbeidet med Google Workspace for Education med Chromebook siden 2017. Kunstig intelligens er innebygd i flere av disse programmene for å tilrettelegge søk, utvikle elevenes språk, sjangerforståelse, oversette og gi tilbakemelding på ord og setningsnivå. Dette gir didaktiske muligheter, men skaper også utfordringer. Det er derfor avgjørende å både opparbeide en didaktisk bruk og en kritisk tilnærming til bruken av kunstig intelligens, med særlig vekt på kunnskap, læring og elevens personvern. Gjennomtenkt didaktikk for programmer som bygger på kunstig intelligens kan skape nye former for læring, men slikt arbeid bør også skape refleksjon hos elever om hvordan kunstig intelligens påvirker utvikling av digital identitet, medborgerskap og dermed morgendagens demokrati.

Innovasjonsprosjektet Læring i algoritmens tidsalder (LAT) er et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og forskere ved UiO. Prosjektet skaper en forskningsbasert innovasjon som i første omgang tilbyr 12000 elever og 1200 lærere i Asker en didaktikk for bruk av elevenes programmer som bygger på kunstig intelligens. Kunnskap om dette er relevant på tvers av tjenesteområder og knyttes til Asker kommunes lokale planer med FNs bærekraftsmål.

Hovedmålet med LAT-prosjektet er å belyse muligheter som kunstig intelligens (KI) i grunnskolens programvare kan gi for lærerens undervisning og elevenes læring. Gjennom å syntetisere forskning, vurdere etiske og personvernrelaterte problemstillinger for bruk av KI og studere elevers læringsarbeid med programvare som bygger på KI. Dette gir LAT-prosjektet et solid forskningsmessig grunnlag for virksomhetens innovasjon, som til slutt skal spres nasjonalt.

LAT-prosjektets har en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra universiteter, kommune-Norge, IKT-Norge, samt forlagsbransjen for digitale læremidler. Slik sikrer LAT-prosjektet nasjonal spredning og verdiskaping for samfunnet.

Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) – En innovasjon for didaktisk bruk av kunstig intelligens.

«Partners in practice» er et partnerskap mellom lærerutdanning, forskere og skoler. Prosjektet har en ambisjon om å utvikle undervisningspraksis som fremmer elevmedvirkning. Mange tidligere forsøk på å utvikle praksis indikerer at det ikke fins noen raske løsninger på denne utfordringen, så prosjektet vil derfor rette fokuset mot å etablere systemer som kan bidra til gradvis utvikling over tid. Kjernen i disse systemene vil være at de ulike aktørene i fellesskap utvikler og utforsker eksempler på slik praksis. Deretter vil prosjektet legge til rette for deling av disse eksemplene – blant annet gjennom plattformen for Språkløyper. Prosjektet involverer skolefagene norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag.

Prosjektet består av tre hoveddeler, hvor den første delen er organisert rundt etableringen av fagspesifikke grupper av lærere, lærerutdannere og forskere som i fellesskap jobber med å utvikle praksis gjennom utforsking og utvikling av konkrete praksiseksempler. Disse eksemplene er konkretiseringer av undervisningspraksis som fremmer elevmedvirkning, og eksemplene tar ofte utgangspunkt i arbeidet med et konkret problem. Disse problemene kan være tekster, matematiske problemer eller andre typer dilemmaer som kan diskuteres og utforskes. 

I prosjektets andre hoveddel, studerer vi hvordan arbeidet med utforsking av praksiseksempler påvirker elevers og læreres oppfatninger og forståelse av praksis. Utgangspunktet er her en idé om at en undervisningspraksis som tar utgangspunkt i utforsking av problemer vil endre forutsetningene for elevdeltakelse, og vi søker i denne andre delen av prosjektet etter spor av en slik endring.

I den tredje delen av prosjektet retter vi blikket mot skoleledernivået og undersøker i hvilken grad skoleledere anerkjenner mulighetene en slik tilnærming til praksisutvikling gir. En slik anerkjennelse er avgjørende for bærekraftig utvikling av praksis.

Partners in practice is a partnership between teacher education, researchers and schools with an ambition of developing subject didactics that emphasize student participation. The project will establish a dynamic system for professional development that will connect the separate systems of educational practice and teacher education by developing, exploring and sharing high-quality examples from four subject areas (language arts, mathematics, social studies and science) in local partnerships, framed by a dialogic approach to education. The project is organized into three work packages (WP1-3), linked to the three objectives (O1-3 see the box above) and a set of research questions (RQ1-3) and assumptions:

In WP1 we will investigate challenges and opportunities in the partnership-based approach to professional development (RQ1.1), while also focusing on examples of what is possible to achieve (RQ1.2), based on the assumptions that 1) effective professional development must be context-sensitive, realistic, and supported by school leadership, and  that 2) teaching with problems can change how teachers plan and perform teaching, and how they understand knowledge and learning.

In WP2 we will investigate how the interventions affect the understanding of disciplinary practice and roles among students and teachers (RQ2), based on the assumption that 1) the transmission model of knowledge and learning is a key obstacle for change and that 2) teaching with problems presented as first-hand experience can change the conditions for student participation.

In WP3 we will investigate how key stakeholders experience the system for educational development (RQ3). We assume that school leaders and administrators will acknowledge the realistic approach and the understanding of student participation in disciplinary practices. Such acknowledgement is necessary in order to overcome the gravitational pull of traditional practices.

Partners in practice: 
Establishing a system for educational development towards student participation

Om elever tenker at de ikke kan lære matematikk, er det vanskelig for lærere å overbevise dem om noe annet. Derfor trenger vi bedre kunnskap om hvorfor elever begynner å tro at de ikke kan lære matematikk, og om hvordan lærere kan tilrettelegge undervisningen for elever med forskjellige oppfatninger. SEMPER vil utvikle nødvendig kunnskap om elevers individuelle læringsprosesser i matematikk, samt læreres tilpassete opplæring for å støtte disse prosessene. 
Vi ser for oss en matematikktime i 8a. Midt i rommet sitter Jamila, hun blir ferdig med oppgavene i rekordfart, og begynner på ekstraarket. Ved siden av henne sitter Tom. Han jobber saktere, men tenker fortsatt han er ganske god i matte. Sofia, derimot, borte i hjørnet, blir stresset av at hun ikke jobber like raskt, og tenker på hvor dårlig hun er i matte. Hvordan skal læreren støtte de forskjellige elevenes reaksjoner? Hva slags tilbakemeldinger kan være nyttige for forskjellige elever, for å støtte positive selvoppfatninger og mestringsforventninger? Eksempelet viser at det er viktig å utvikle kunnskap om hvordan lærere kan støtte forskjellige elevers læringsprosesser, og tilpasse undervisningen til elevenes behov. Begrepet "one size fits all" er motstridende med premisset for dette prosjektet. 
Gjennom aktivt partnerskap mellom ledende internasjonale forskere, lærerutdannere og praksisfeltet vil SEMPER implementere et ambisiøst forskningsdesign der vi kombinerer grunnforskning om elevers læringsprosesser med en intervensjon for læreres profesjonelle videreutvikling. Forskning på temaene undervisning og læring, som ofte forfølges separat, blir dermed integrert. Kunnskapen fra SEMPER vil være viktig for å videreutvikle læreres kunnskap og kompetanse for å identifisere og støtte elever med forskjellige evner og oppfatninger i matematikk, og dermed redusere hyppigheten av maladaptive mestringsforventninger i matematikk hos elever i ungdomsskolen, med påfølgende negative implikasjoner for individet og samfunnet.

When students come to believe they are no good at learning mathematics, it is difficult for teachers to teach them otherwise. As such, we need to learn more both about how students come to believe they are no good at learning mathematics and how teachers can provide differentiated instruction for students with different beliefs. SEMPER will develop much needed knowledge regarding students’ individual learning processes in mathematics, and teachers’ differentiated teaching to support these processes.
Imagine Andrea, who completes her multiplication tables in record time. Kamil, next to her, works at a slower pace, but thinks he is an adequate mathematician. Sophie however, who also works at a slower pace than Andrea, feels inadequate in comparison, and gets distressed. How can teachers deal with the different student reactions? What kind of feedback can be given to different students to enhance their beliefs? This demonstrates that it is important to develop knowledge about how teachers can support the learning processes of different groups of students and differentiate instruction to the need of the student. A "one size fits all" approach to teaching appears antithetical to this project. 
Through active collaboration between international research experts, teacher educators, and the field of practice SEMPER will implement an ambitious research design combining research on students’ processes with a teacher professional development intervention, connecting the dots between the often-separate research themes of teaching and learning. The knowledge developed through this project is important as it can enhance teachers’ knowledge and skills to identify and support students with different mathematics beliefs and skills, and thus reduce the prevalence of maladaptive mathematics self-beliefs of lower secondary students and the subsequent personal and societal implications.

SEMPER: Self-Efficacy in Mathematics, Pathways in Education and Research

Dysleksi, dyskalkuli og ADHD er de mest vanlige vanskene hos barn. Å ha dysleksi innebærer å streve med rask og nøyaktig lesing,  de som har dyskalkuli strever med aritmetikk og matematikk, mens de  som har ADHD har oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet. Barn som  har slike vansker får ofte dårligere skoleresultater enn andre og de har høyere risko for ikke å fullføre sin skolegang. Dette utgjør også en risiko for dårlig helse og arbeidslivstilknytning.  Det er velkjent at lærevansker og også ADHD er arvelig. Dermed kan det oppstå en syklus på tvers av generasjoner som viderefører sosial ulikhet. I GenEd er en hovedmålsetting å nøste opp i hvorfor lærevansker og ADHD ofte overføres mellom generasjoner. I utdanningsvitenskap har mange tidligere studert årsaker i miljøet som påvirker dette, men få har fokusert på genetikk. I GenEd vil vi samle kompetanse, data og metoder fra spesialpedagogikk, psykologi, helseforskning og atferdsgenetikk. Vi vil undersøke store kohorter med barn, og koble sammen data fra foreldre, lærere, nasjonale prøver og karakterer. I tillegg vil vi studere genestikk ved å bruke familiedata (tvillingdata) og data basert på DNA. Dette vil gi oss mulighet til å undersøke miljøfaktorer når genetiske forhold også er tatt i betraktning, noe som i liten grad har vært gjort i tidligere undersøkelser. En slik forståelse av påvirkningen fra miljøfaktorer er avgjørende for å sette i verk tiktige tiltak for barn med lærevansker og ADHD, og vil kunne gi oss informasjon om hvordan vi best kan støtte disse barna.

Poor educational achievement and ADHD in childhood are a major risk factors for poor health and low income in adulthood. Poor educational outcomes tend to run in families, generating a cycle of inequality. Children whose parents talk and read less to them, tend to struggle in school. This parent-child association has been interpreted as a causal effect of parenting, but parents provide their children not only with a rearing environment, but also genes. We can only discover causal effects of the home learning environment (e.g., parent-child interactions, reading storybooks, household chaos) if we control for genetics or run an RCT. Our overarching aim is to discover which aspects of the home learning environment causally impact children’s risk of ADHD and learning difficulties. 
GenEd will use a variety of innovative observational and experimental designs. We will employ existing rich datasets and will collect novel data to triangulate three intergenerational designs. Using an online-learning platform, we will assess parent and child literacy and numeracy in 3000 twin families. In an RCT, 2000 of these families will get access to the online-learning platform to boost the home learning environment. 
GenEd  will: 
1.	Include gene-environment interplay in studying children’s ADHD-symptoms, motivation, and literacy and numeracy skills
2.	Discover which features of the home learning environment have a causal impact 
3.	Test the effectiveness of offering families an online-learning platform to practice literacy and numeracy
GenEd ’s interdisciplinairity (representing education and genetics), combined with breakthroughs in statistical modelling, gene-finding work, and educational technology, make us uniquely suited to lead this timely project. GenEd  has the ground-breaking opportunity to unravel the mechanisms underlying familial educational disadvantage. This will inform policy on how to target malleable causal mechanisms to ensure that all children can learn and thrive.

Why do educational difficulties run in families? Genetically sensitive observational and intervention research on home learning environment

Ideen for forskningsprosjektet Ledelse og læring for utvikling av læreres profesjonelle digitale kompetanse (LeadDig), er å utvikle skoler som lærer ved å fokusere på profesjonell digital kompetanse for å styrke elevenes læringsmiljø og læring i seks skoler. Hulsbos et al. (2016) oversiktsstudie fokuserte på skolelederes læring og fant at skolelederes læring i skolen i stor grad har vært uutforsket (s. 22). Vår intensjon er å fokusere på skoleledernes læring – både rektorer og mellomledere – og på deres evne til å styrke lærernes profesjonelle digitale kompetanse (PDC) ved bruk av Ipad-er i undervisningen, som i sin tur forventes å bidra til elevenes læring.
Vår idé er basert på premisset om at hele skolen vil jobbe mot et felles mål (objekt) ved hjelp av utviklingsforskning (Developmental work research - DWR), som er en «formativ intervensjon» (Engeström & Sannino, 2010) metodologi utviklet innenfor kultur-historisk aktivitetsteori (KHAT). Forskning har funnet at et kollektivt objekt som alle på en skole er klar over og forstår viktigheten av i forhold til utvikling av egen undervisningspraksis, er årsaken til at skolebasert utvikling kan lykkes (Postholm, 2018; Timperley et al., 2007). Det vi foreslår er at skoleledere, i tillegg til eksterne forskningspersoner som forskere/lærerutdannere kan være ressurspersoner for hverandre i skolebasert utvikling. Følgelig kan klynger av skoler i et nettverk utvikle sin praksis sammen.
Vår forskning vil favne prosesser fra lederes læring til elevenes læring i klasserommet, og styres av følgende hovedspørsmål: Hvordan kan samarbeid mellom forskere/lærerutdannere, lærerstudenter og skoler, som fokuserer på lederes læring for å fremme utvikling av lærernes faglige digitale kompetanse, bidra til utvikling i både lærerutdanning og skole?

The main objective is to develop research groups in teacher education including student teachers (STs) when promoting school leaders 'competence in leading school-based competence development in order to develop teachers' professional digital competence.  In order for leaders' learning to be linked to the school's objectives, the first step in the work is to develop an ownership of the theme, professional digital competence. What needs do the individuals and the community in the school experience in connection with the theme, which in this project is determined by the municipality/four. In the project, emphasis will be placed on the start-up phase so that the participants experienced needs can become the foundation and power force for further development in the schools, and the phase where development goals and development issues are formulated, which in turn will form a framework for leaders' learning. Within this framework, leaders' learning will be based on observed teaching conducted by a teacher and observed by leaders and researchers/teacher educators (R/TE) and ST. In a subsequent reflection, leaders together with teachers will give feedback to the teacher who has taught, R/TEs and STs observes this learning dialogue. Following this learning dialogue, R/TE will provide feedback to managers on how they have led the learning dialogue (in a learning session)  There will be one such "learning loop" in the start-up semester, and three the second semester where R/TE participates, otherwise the practice of observation and reflection will include all teachers at the school without R/TEs participating. The development work will start in one (1) school in the municipality, and then, according to a plan, be carried out at all six (6) schools that will participate in the project. In planned networking processes, experiences will be shared and learning will take place across schools. Research during the innovation will be used to support the development processes.

Leadership and Learning for the Development of Teachers’ Professional Digital Competence

Barnehagen er en viktig kulturarena for små barn som vokser opp i dagens flerkulturelle samfunn. I prosjektet Levende Kulturarv er vi særlig opptatt av hvordan musikk, i form av tradisjonelle og nye sanger, kan bidra til bevaring og fornying av immateriell kulturarv i barnehagen og i barnehagelærerutdanningen. Musikk og sang utgjør en vesentlig og iboende del av miljøet i barnehagen, og kan sees på som en del av barnehagens kulturarv og estetiske praksis. Musikalsk praksis er viktig og relevant for små barns liv. Kvaliteten på små barns hverdagsliv er nært knyttet til hvilke erfaringer og praksiser barn tar del i i barnehagen. Til tross for at mange har en forestilling om at norske barnehager bruker mye sang og musikk i hverdagen, så viser tidligere forskning at utvalget av sanger som synges er forholdsvis lite, samt at et variert musikkarbeid er avhengig av ildsjeler som drar arbeidet framover. 

Spørsmålet om hvordan teknologi kan bidra til å utvikle studenter og ansattes læring og arbeid med musikk og kulturarv, vil bli undersøkt i et aksjonsforskningsinspirert design. Prosjektet vil også gjennomføre en spørreundersøkelse som setter søkelys på hvordan et større utvalg barnehagelærerstudenter og ansatte i norske barnehager vurderer sin interesse og sitt engasjement for musikk og sang. 

Samlet sett skal prosjektet Levende Kulturarv skape en dypere forståelse av hvordan teknologi kan bidra til å påvirke deltagernes profesjonelle arbeid med musikk og kulturarv. Prosjektet vil også utforske immateriell kulturarvs betydning for barn som vokser opp i dagens flerkulturelle samfunn, kulturarvens betydning for profesjonsutøvere og studenters engasjement i barnehagens sang- og musikkpraksis, og teknologi som verktøy i arbeid med musikk. 

Forskningen skal utføres i tett samarbeid mellom institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, barnehager fra Oslo kommune, Bydel Nordre Aker og barnehager fra Læringsverkstedet, den største private barnehagekjeden i Norge.

The quality of young children’s everyday lives is closely linked to formal and informal early childhood settings, as well as to the content of their experiences and practices. Music and singing form a substantial and inherent part of the content of early childhood settings and can be seen as part of the cultural heritage and aesthetic practices of kindergartens. As such, musical practices are important and relevant to the quality of young children’s lives. 
Vibrant Cultural Heritage aim to investigate whether technological tools in the form of a musical heritage application, TRALL, can serve as a pedagogical support for students and early years practitioners in developing quality aesthetic music practices in kindergartens. The question of how technology can affect diverse student learning and practitioners’ professional work with music and cultural heritage, will be investigated in an action-research inspired design in combination with a quantitative study addressing how early years practitioners and students assess their interest and engagement in music and singing. The research will be conducted in close collaboration between Early Childhood Teacher Education at Oslo Metropolitan University, Oslo Municipality District Nordre Aker and Læringsverkstedet, the largest private kindergarten chain in Norway. 
A methodological triangulation, consisting of quantitative studies combined with qualitative investigation and practice-oriented action research, will be applied to create a deeper understanding of how technology can contribute to and affect practitioners’ professional work with music and cultural heritage. The research will be conducted in close collaboration between Oslo Metropolitan University and students and staff in 24 kindergartens in eastern Norway.

Vibrant Connection. Perpetuation and Transformation of Musical Cultural Heritage in Early Childhood Professions

Verdens helseorganisasjon anbefaler at ungdom utfører mer enn 150 minutter fysisk aktivitet av moderat intensitet per uke, eller minst 75 minutter med kraftig fysisk aktivitet per uke. Globalt er det mer enn 80 % av ungdommene (i alderen 11-17 år) som ikke oppfyller disse kriteriene, og ungdom i Norge er betydelig mindre fysisk aktive nå sammenlignet med for 20-30 år siden. Trøndelag fylkeskommune, som har ansvar for videregående opplæring/VGO i Trøndelagsregionen, er sterkt bekymret for den fysiske helsetilstanden til deres nåværende videregående elever, og spesielt de som er utdannet til å prestere i jobber som er fysisk krevende, som snekkere, elektrikere og helsepersonell. Tradisjonell fysisk aktivitetsopplæring ser ut til å mislykkes i å skape en livslang motivasjon for trening og en aktiv livsstil. Det er derfor behov for nye pedagogiske verktøy for å motvirke denne utviklingen, med sikte på å fremme sunn og langsiktig interesse og motivasjon for fysisk aktivitet. YourMove!-prosjektet tar sikte på å fremme fysisk aktivitet og velvære, gjennom å utvikle – sammen med elever og lærere – et 8-ukers motivasjonsprogram levert gjennom fasilitetene til en mobilapplikasjon, og deretter integrere det i videregående opplæring med to deltakende videregående skoler. Det faglige innholdet i YourMove!-intervensjonen er basert på toppmoderne kunnskap om treningsmotivasjon. vi vil undersøke resultatene av YourMove!-intervensjonen på objektive fysiske helsemål (VO2max, BMI), subjektiv fysisk helse (kroppslig tilfredshet, stress, søvn) og mental helse (subjektivt velvære, affekt). Prosjektet har potensial til å redusere samfunnskostnader og sosiale ulikheter knyttet til fysisk inaktivitet betydelig. Hvis programmet finner effektivt, kan det bli distribuert til videregående skoler i hele Norge, og vil også tilføre ny kunnskap til mHelse-feltet.

In this collaborative project targeted toward the public sector, the project group (NTNU, UQAM, MyWorkout, Trøndelag County Council, Utdanningsforbundet) will develop, and test, the effect of an app-integrated intervention program for physical activity education in high-schools. Underpinnings of the program are based on published work by the primary PI and his coworkers (Berg, Forest, & Stenseng, 2020) as well as recent developments within DBCI's (digital behaviour change interventions). The YourMove!-project aim at promoting physical activity, and well-being, through co-developing – with students and teachers – an 8-week motivation program delivered through the facilities of a mobile application, and then to integrate it into the respective high school educations with two participating high schools (Charlottenlund VGS, Heimdal VGS). The professional content of the YourMove!-intervention is based on state-of-the art knowledge on exercise motivation, education theory, and research designs. An eclectic methodological research approach will be taken, included randomized controlled trials (cluster RCT's), in-depth interviews, focus groups, action research (user-involvement on feasibility and usability), and longitudinal data to determine longer-term effects beyond the time span of the program. In complementary samples, we will investigate outcomes from the intervention on objective physical health measures (VO2max, BMI), subjective physical health (bodily satisfaction, stress, sleep), and mental health (subjective well-being, affect). The project has the potential of significantly reducing societal costs and social inequalities related to physical inactivity. If found effective, the program may easily be distributed to high schools throughout Norway, and also, will add new knowledge to the eHealth-field, and to the already research-driven evolvement of the MyWorkout-app.

YourMove! Developing an App-Delivered Motivation Programme for Physical Activity Education in High Schools (Upper Secondary/VGS)

Utforsking av digitale verktøy for økt læring og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Med økende digitalisering av samfunnet, har de fleste elevene tilgang til en egen digital enhet i skolen. Det er et stort potensial i denne teknologien for å legge til rette for gode læringsprosesser i klasserommet, men lærere har ikke fått tilstrekkelig opplæring og bruken av teknologi i klasserommet viser seg å være ganske tradisjonell. Hvordan skal egentlig læreren gå frem for å bruke denne teknologien hensiktsmessig i klasserommet? Dette er et spørsmål som vi ønsker å finne svar på i dette prosjektet. 

Prosjektets hovedmål er å utvikle kunnskap om hvordan digitale verktøy kan brukes på en god måte i undervisning og læring. Denne kunnskapen er viktig for å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) i tråd med både nasjonale planer og egen satsing i Agder fylkeskommune. I prosjektet vil en gruppe lærere fra seks videregående skoler i Agder møtes i Undervisningsverkstedet, et teknologirikt klasserom tilknyttet lærerutdanningen ved Universitetet i Agder. Her vil de utforske digitale verktøy i trygge rammer og samarbeide om å utvikle undervisningsopplegg som tar disse i bruk. Lærerne gjennomfører så undervisningsoppleggene i sine klasser, før de møtes igjen for å reflektere rundt både gjennomføring og mulig læringsutbytte for både lærere og elever. På bakgrunn av disse erfaringene, justeres undervisningsoppleggene og nye verktøy prøves ut. Slik brukes aksjonsforskning som metode for å utvikle undervisningsoppleggene og reflektere rundt hvordan disse fungerer.

Lærernes og elevenes erfaringer vil undersøkes gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer. Resultatene vil brukes til å utvikle lærernes PfDK på deltakernes egne skoler, i tillegg til å opprette en verktøykasse i form av en nettressurs som vil ligge åpent på Agder fylkeskommunes nettsider.

Økt digitalisering og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy, nasjonale rammeverk og læreplaner krever bred digital kompetanse i klasserommet, og Agder fylkeskommune (Afk) ser et stort behov for systematisk kompetanseheving av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Gjennom aksjonsforskning vil prosjektet møte dette behovet, ved at lærere i en prosjektgruppe møtes i Undervisningsverkstedet på Universitetet i Agder (UiA) for å prøve ut digitale verktøy, samarbeide om å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg, samt reflektere rundt læringsutbyttet. Lærernes og elevens erfaringer vil så undersøkes gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer, og elevenes faglige utvikling kartlegges. Resultatene fra utprøvingen deles av lærerne på egen skole og på Afks nettressurs; i en verktøykasse som fremmer aktiv, utforskende læring ved bruk av digitale verktøy. Bruk av aksjonsforskning vil bidra til erfaring med utprøving, refleksjon, forslag til endringer og deling av resultater. Prosjektet vil også gi erfaring med metoder for implementering av nye verktøy.

Prosjektet ledes av kandidaten, som har bred erfaring med deltakelse i skoleutviklingsprosjekt og har utprøving og veiledningserfaring fra lærerressursstilling ved Undervisningsverkstedet på UiA. Med denne bakgrunnen har kandidaten et stort nettverk i fylket og god kontakt med praksisfeltet, som er viktig for å kunne delta i prosjektgruppen på lik linje med de andre lærerne. Potensielle utfordringer med deltakelse og tilgang på utstyr møtes i form av Afks tilrettelegging for lærere i prosjektgruppen og at UiA stiller Undervisningsverkstedet til disposisjon.

Utforsking av digitale verktøy for økt læring og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Forskningsprosjektet INCLUSCHOOL har som mål å utvikle ny kunnskap om inkludering og inkluderende praksiser i skolen. Prosjektet har et brukersentrert design og gjennomføres i nært samarbeid med en skole med et særlig stort og variert elevmangfold. 

Inkluderende utdanning står høyt på den globale agendaen. Salamancaerklæringen (1994) fastslår at inkludering innebærer at den ordinære skolen har ansvar for å ivareta alle elevers behov, og at dette er et mål for alle land i verden. Også FNs bærekraftmål 4 omhandler inkludering i skolen og fastslår at «Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn». 

Til tross for føringer og gode politiske intensjoner viser både internasjonal og nasjonal forskning at det er stor avstand mellom idealet om inkludering og skolens faktiske praksis. Særlig er noen elevgrupper i risiko for utenforskap og marginalisering; elever med særskilte behov, elever med funksjonshemming, minoritetsspråklige elever og elever med utfordrende psykososiale hjemmeforhold. Dette har alvorlige konsekvenser både for elevers helse og læring her og nå, og for deres videre utdanning og arbeids- og samfunnsdeltakelse. Det er derfor et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap om inkludering, og for utvikling av mer inkluderende praksiser i skolen. Særlig etterspørres mer elev- og kontekstsensitiv kunnskap. På bakgrunn av dette undersøker INCLUSCHOOL-prosjektet hvordan inkludering oppleves, oppfattes og praktiseres av elever, lærere og andre profesjonsutøvere tilknyttet skolen. Gjennom tre delstudier vil prosjektet bidra med kunnskap om elevers perspektiver på inkludering og deres medvirkning i skolens inkluderingsarbeid, om inkludering som interaksjonell praksis i språklig og kulturelt sammensatte skolemiljøer, og om elevers medvirkning i tverrprofesjonelt samarbeid, i den spesialpedagogiske tiltakskjeden og ulike profesjonsutøveres forståelse av dette.

The INCLUSCHOOL project will gain new research-based knowledge about inclusion in diverse school-environments. The project is carried out together with the super-diverse Huseby school, the Change Factory, and the teacher education program at NTNU. Adopting a user-centered, collaborative approach, it explores how inclusion is perceived, experienced, and practiced by students, school staff and other professionals.  In order to develop a joint understanding of what inclusion is and how inclusive practices can improve, the project facilitates and explores student's voices and agency.  Trough three work packages the overarching research questions are investigated:How is inclusion co–created in heterogenous school environments (WP1)? How is inclusion done interactionally in adult-child-conversations(WP2)? How is inclusion perceived and practiced in interprofessional collaboration (WP3)? All questions address the need for knowledge, new perspectives, and improved practice with regards to inclusion in school. 
WP1 has an exploratory design, focusing on inclusion as a co-created process between teachers and students; investigating how inclusion can be based in students’ experiences and understandings. WP2 has an interactional approach, with analysis of adult-child-conversations, exploring how children are given opportunities to express themselves and draw on their lifeworld experiences. Through a case-study design, WP3 focuses on how 3-4 children can express themselves in the process leading up to an expert assessment of the right to (inclusive) special education. WP3 also uses an experimental vignette design, exploring how to achieve joint child-centered attitudes and understandings of actions in interprofessional collaboration towards inclusion.
The projects ambition is to gain cutting-edge, actionable, ‘bottom-up’ knowledge that can inform and improve inclusion practices in school, as well as contribute to strengthening approaches to school inclusion in teacher education.

New perspectives on inclusion as a process in diverse school
environments

Midlene fra LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning fordelt på år

Midlene fra LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning fordelt på fylker

Midlene fra LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning fordelt på fagområde

Daglig leder

Biosmart

I 2015 vedtok FNs klimakonvensjon (UNFCCC) et mål om å forsøke å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustrielt nivå, selv om det fantes lite kunnskap om forskjellene i klima og dets konsekvenser mellom 1,5 og 2 grader global oppvarming, eller hva som ville kreves for å nå 1,5 grader. FNs klimapanel (IPCC) vedtok like etter møtet at de ville levere en spesialrapport om dette, og den ble lansert 8. oktober 2018. 

For blant annet å bidra til IPCCs spesialrapport, har prosjektet HappiEVA gjennomført et stort antall beregninger av det globale klima per i dag (2006-15; PD), som er anslått til å være ca. 0.8 grader Celsius over førindustrielt nivå ved året 1850, og for de to framtidige nivåene for global oppvarming som IPCCs rapport tar opp: 1,5 og 2 grader Celsius over 1850-nivået. 

Beregningene følger en eksperimentprotokoll i det internasjonale samarbeidsprosjektet HAPPI (www.happimip.org). HAPPI har samlet et stort antall felles beregninger fra ulike klimamodeller, med formål å beregne klimaet i sin fulle bredde for de tre nevnte nivåene av jordas globale temperatur (PD, 1,5 og 2). Dataene gjør det mulig å både beregne et stort spenn i naturlige klimavariasjoner og anslå usikkerhet som skyldes modellenes svakheter. Videre gjør det store antall beregninger for hver tilstand (926 i tallet) at det er mulig anslå forskjellen i naturlig opptreden av ekstremt sjeldne hendelser mellom de tre tilstandene (PD, 1,5 og 2). 

En rekke publikasjoner er skrevet på grunnlag av dataene, og forskere i HappiEVA bidratt med å analysere resultater for flere av publikasjonene. Det er lagt mest vekt på forskjellene mellom de globale målene 1,5 og 2,0 grader for temperaturøkning. Et av arbeidene er ledet av HappiEVA-forskere. Analysene i det arbeidet viser blant annet at vi får flere lavtrykk over østre deler av Nord-Atlanteren i Nordvest-Europa. Det beregnes dermed betraktelig mer nedbør over Nord-Europa. Over Middelhavet beregnes færre lavtrykk og mindre nedbør, og nedbørreduksjonen om vinteren blir betydelig sterkere ved 2 grader global oppvarming enn ved 1,5 grader. 

Vannforsyningen i Middelhavsområdet er avhengig av nok vinternedbør, så både naturlige og samfunnsmessige konsekvenser kan bli betydelige. HappiEVA-forskere har bidratt til flere artikler som tar opp virkningene den økte hyppigheten av tørke har på mennesker og ulike samfunn. Analysene er basert på utvalgte indekser for ekstremvær og viser at en lang rekke aspekter ved klimaendringer med virkning på mennesker og samfunn kan kvantifiseres. En av studiene viser rundt 20 prosent økning i dødelighet hos mennesker relatert til varme når den globale oppvarmingen øker fra 1,5 til 2 grader. En annen studie viser at forskjellen mellom rike og fattige land forverres ytterligere ved en tilsvarende temperaturendring. En tredje studie ser på hvordan temperatur- og nedbørekstremer ved de to målene for global temperaturøkning påvirker og påvirkes av endringer i jordoverflatens beskaffenhet. Igjen viser resultatene betydelige forskjeller mellom 1,5 og 2 grader global oppvarming. 

En artikkel som ennå er under evaluering, dokumenterer det norske modellsystemet som er benyttet i prosjektet. Modellen er også brukt til å undersøke betydningen av prosesser i havet og havisen i Arktis. Hovedkonklusjonen er at hav og havis bidrar til å betydelig forsterke utslagene i Arktis.  Som følge av dette beregnes reduserte forskjeller i temperatur nær bakken mellom tropene og Arktis ved global oppvarming. Videre beregnes at isfritt Arktis kan opptre 5-6 ganger oftere ved 2 graders global oppvarming enn ved 1,5 grader. Studiene i HappiEVA indikerer at det både er vitenskapelige og etiske grunner til å tilstrebe en begrensning av den globale temperaturøkningen til 1,5 grader sammenliknet med førindustrielle forhold.

The COP of UNFCCC, in its Paris Agreement of 2015, invited the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) to prepare a Special Report in 2018 on the impacts of global warming of 1.5C above pre-industrial levels and related greenhouse gas emission pathways. To inform such an assessment, research will need to be undertaken immediately, over the period 2016 to 2017. The international project HAPPI (http://www.happimip.org) lead by Dr D. Mitchell at Univ. of Bristol is an important channel for contributions from global climate models.

Due to the ongoing activities in the RCN-financed project EVA, we are able to take on the ad hoc tasks in HappiEVA. With extraordinary access to High Performance Computer (HPC) resources provided by the Bjerknes Centre at University of Bergen, existing well suited software, and the dedication of highly qualified personnel, it is possible to contribute on a very short notice based on the Norwegian Earth System Model (NorESM) with one degree resolution. 

Contributions will also include analyses of the common set of multimodel data in HAPPI, and further investigations of the importance of Arctic amplification. Significant contributions to planned scientific papers will be made, in due time for inclusion in the scheduled IPCC Special Report. 
 
A major outcome of the project is the NorESM1_Happi model runs for present-day climate, and for a low (1.5C above 1850) and a high ceiling (2C above 1850) of the global temperature change. These model-generated data were scheduled to be provided to HAPPI in the autumn 2016, but were delayed due to delayed input data from HAPPI.

At the same time a global coupled version of the model is run to investigate the model's properties as a complete climate model, and to calibrate a slab-ocean version that will be used to estimate the climate sensitivity and the different role of Arctic amplification in a 1.5C world compared to a 2C world. This will complement analyses of flow regimes and weather-related extremes made in HAPPI.

Changed weather related risks by reducing global warming by half a degree: Supporting HAPPI by harvesting from competence and tools in EVA.

Syv institusjoner, met.no (del av Meteorologisk institutt), NIBR, NILU, NINA, NIVA, TØI og Institutt for geofag, avd. meteorolog og oceanoagrafi, UiO, går sammen om et felles bygg i regi av Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. I denne forbindelse har inst itusjonene sett behovet for et felles faglig program for få til bedre samarbeid og for å styrke nettverket mellom de forskjellige institusjoner. Fagprogrammet er nødvendig for å realisere faglig merverdi utover samlokaliseringen. Fagprogrammet vil byge sa marbeidsrelasjoner og konsentrerer seg om følgende sektorer:
1.    Klima: pådriv, responser og strategier.
2.    Atmosfærisk bærekraftighet mht. sammensetning og tilførsler.
3.    Intergrert vassdrags- og kystsoneforvaltning.
4.    Bærekraftig byutvikling  – miljøproblemer i by.
5.    Bærekraftig transport.
6.    Naturens produkter og tjenester for en bærekraftig utvikling.



LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning

Biosmart

Tildelt: kr 89 999

Budsjettformål:

LANDSKAP-Landskap i endring. Bruk og forvaltning

Finansieringskilder

Temaer og emner