Bruk av ozon og UV-bestråling for kontroll av virus i marint oppdrett

I nasjonale handlingsplaner og strateginotater for oppdrett av marine arter pekes det på behovet for smitteforebyggende tiltak og sanitetsbarrierer på alle nivå (stamfisk, egg, yingel, settefisk). En av de største utfordringene mht å etablere barrierer er kanskje å sikre at sjøvannet som pumpes inn i oppdrettsanleggene har en betryggende hygienisk kvalitet. Patogene fiskevirus skaper problemer i marint oppdrett. Ozonering av UV-bestråling er to aktuelle metoder for å inaktivere virus i sjøvann. Imidlertid mangler kunnskap om nødvendig dose for inaktivering av aktuelle virus, giftigheten av ozoneringsbiprodukter overfor fisk, metoder for måling og overvåking av ozonkonsentrasjon/oksidanter, og metoder for fjerning av giftige biprodukter før vannet når oppd rettsorganismene. Dette har ført til store problemer for mange oppdrettere. Målsettingen i prosjektet er å øke kunnskapen om ozonsering og UV-bestråling av sjøvann slik at disse metodene kan bli nyttige verktøy for å forebygge virussykdommer, og å unngå s kadelige effekter. Målsettingen skal nås ved å gjennomføre dose/respons-forsøk med UV og ozon overfor VER-viruset, IPNV og ILAV for å kunne gi anbefalinger om hvilke doser som må benyttes for å oppnå 99,9% inaktivering. Videre tas det sikte på å kartlegge hvilke oksidanter og andre biprodukter som dannes ved ozonering av sjøvann, toksisiteten til disse overfor marine organismer, og å prøve ut noen aktuelle metoder for fjerning. Basert på resultatene fra prosjektet vil det bli laget en kortfattet veiledero m ozonering og UV-bestråling av sjøvann i marint oppdrett.