2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Kultur- og likestill

Utenriksdepartemente

Utdannings- og forsk

Teknologi

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Humaniora

Annet

Oslo

Ukjent Fylke

Vestland

Akershus

Innlandet

Møre og Romsdal

Nordland - Nordlánnda

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Ukjent Sektor

Næringsliv

Utlandet

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Nettverkstiltak

Danmark

Sveits

Sverige

Tyskland

Ungarn

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Innovasjonsprosjekt

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Kultur

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

Digitalisering og bruk av IKT

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra F-GEO-Naturvitenskap, geofag fordelt på år

Midlene fra F-GEO-Naturvitenskap, geofag fordelt på fylker

Midlene fra F-GEO-Naturvitenskap, geofag fordelt på fagområde

Direktør

Norsk medlemskap i International Continental Scientific Drilling Program (ICDP)

I årene som har gått, har krav om åpen publisering blitt fremmet fra stadig flere hold. Selv om så kalt grønn Open Access
(egenarkivering) er minstekrav hos forskningsfinansiører som EU og Forskningsrådet, ser vi at forskerne først og fremst ønsker å publisere åpent. Det publiseres derfor stadig mer åpent på UiO, og det gjelder også publisering i rene Open Access-tidsskrifter. Mange artikler publiseres åpent gjennom forlagsavtalene UiO har inngått, men det er på nåværende tidspunkt få muligheter for forskere å betale for APC utenom forlagsavtalene. De er avhengige av institusjonen deres kan dekke betalingen av APC.  Det er høye utgifter forbundet med åpen publisering. Årets tilskudd fra STIM-OA vil derfor sikre fortsatt muligheter for åpen publisering ved UiO.

STIM-OA: Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2021 for UiO

De siste årene har krav om åpen publisering blitt fremmet fra stadig flere hold. Selv om grønn Open Access (egenarkivering) er minstekrav hos de fleste finansiører, ser vi at forskerne ønsker å publisere åpent med CC-lisens. Det publiseres derfor stadig mer åpent på UiO, og det gjelder også i rene Open Access-tidsskrifter. Det er høye utgifter forbundet med åpen publisering. Tilskudd fra STIM-OA vil sikre fortsatt muligheter for åpen publisering.

STIM-OA: Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020 for UiO

Det publiseres stadig mer åpent på UiO, det gjelder også i rene Open Access-tidsskrifter. Det er høye utgifter forbundet med åpen publisering. Tilskudd fra STIM-OA vil sikre fortsatt åpen publisering.

STIM-OA: Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2019 for UiO

Et tiltak for å fremme åpen publisering av vitenskapelige studier.

Søknad om støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2019

Hovedresultatene i dette prosjektet kan oppsummeres i følgende punkt:
1. Vi har identifisert et tilsynelatende paradoks: Den omfattende digitaliseringen av samfunnet, genererer et behov for fysiske møteplasser.
2. Brukerne av bibliotek, arkiv og museer bruker disse institusjonene i betydelig grad som kanaler til å få fatt i borgerrelevant informasjon.
3. Digitaliseringsimperativet og helligjøringen av det digitale. Forslag om digitalisering på kulturfeltet trenger ikke begrunnelse slik andre kostnadskrevende forslag blir avkrevd - de er langt på vei sin egen begrunnelse.
4. Både blant folk flest og blant profesjonsutøvere legitimeres bibliotek, arkiv og museer først og fremst med utgangspunkt i tradisjonelle verdier knyttet til kulturarv, lik tilgang til kunnskap og kultur og læring. Begrunnelser knyttet til møteplassrollen, debattarena og makerspace står svakere. Men særlig bibliotekene brukes i utstrakt grad til et variert spekter av møter.

Digitalisering og globalisering endrer betingelsene for å opprettholde en bærekraftig offentlighet. Kan bibliotek, arkiv og museer - de såkalte BAM-institusjonene - spille en rolle med hensyn til å møte disse utfordringene? Det er det overordnede spørsmålet for dette prosjektet.

En rekke delprosjekt er blitt gjennomført for å belyse denne overordnede problemstillingen. En surveyundersøkelse ble gjennomført blant de seks partnerlandene (Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn). Denne undersøkelsen tok sikte på å måle 1)hva som begrunner bruk av knappe midler på folkebibliotek, 2) bruken av digitale tjenester i bibliotek, arkiv og museer, 3) bibliotekenes, arkivenes og museenes rolle som formidlere av borgerrelevant informasjon og 4) bruken av arkiv, bibliotek og museer som møteplasser. Funnene indikerer at bibliotekenes legitimitet først og fremst er begrunnet i de tradisjonelle rollene knyttet til formidling av kulturarven, gi lik tilgang til kultur og kunnskap og fremme læring. Begrunnelser knyttet til bibliotekenes rolle som arenaer for offentlig debatt, møteplasser og maker space (folkeverksted) skårer lavere. Brukere av bibliok, arkiv og museer, rapporterer i stor grad at de har brukt BAM-institusjoner til å finne borgerrelevant informasjon (informasjon om rettigheter og plikter som borger, holde seg allment oppdatert, finne informasjon om saker man er engasjert i som borger og å ta beslutninger som borger). Dette gjelder særlig arkivbrukere, dernest bibliotekbrukere og i mindre grad museumsbrukere. Fysisk bruk dominerer, særlig blant museumsbrukere og bibliotekbrukere, mens en høyere andel arkivbrukere rapporterer digital bruk. De som bruker digitale bibliotektjenester bruker dem først og fremst til å administrere sin låneaktivitet mens digitale museumsbrukere først og fremst sjekker åpningstider og program. Få bibliotek- og museumsbrukere bruker digitale tjenester for å få tilgang til innhold. Blant arkivbrukere er det en høyere andel som bruker digitale tjenester for å få tilgang til innhold - et tilsynelatende paradoks siden arkiv har digitalisert en langt mindre del av samlingene sine enn for eksempel bibliotek har gjort. Bibliotekene framstår som den av de tre institusjonstypene som i utstrakt grad brukes som møteplass der en stor variasjonsbredde av møter finner sted: Det er en arena for organiserte møter og debatt - 30 prosent av bibliotekbrukerne rapporterer at de har vært på organiserte møter i biblioteket. Men det er også et torg i lokalsamfunnet der man treffer på venner og naboer og eksponeres for mangfoldet i samfunnet og det er et sted der man går med familie, venner og kolleger i forbindelse med felles interesser eller felles prosjekt. Slike møter er ikke så vanlige i arkiv og museer.

Kvalitative studier i biblioteket viser at for eksempel lesesirkler i biblioteket fungerer som mikro-offentligheter som bidrar til myndiggjøring og at bibliotek åpner opp for sømløs bevegelse mellom ulike roller og sfærer, for eksempel borgerrollen, rollen som student eller yrkesaktiv, pårørende etc. Dette er sannsynligvis en av bibliotekets sentrale kvaliteter.

En studie av politikkdokumenter om digitalisering på BAM-feltetviser en signifikant forskjell mellom bibliotekene, arkivene og museene, der målene synes mer effektivt implementert på bibliotekfeltet sammenlignet med de to andre. En anne studie av politikkdokumenter om digitalisering resulterte i begrepene om "digitaliseringsimperativet" og "helliggjøringen av det digitale".

Et delprosjekt har studert framveksten av digitale offentligheter med lokalhistorisk wiki som case. Denne studien fant at deltakerne på den lokalhistoriske wikien først og fremst er drevet av en endre motivasjon og håndverks- og mestringsglede samt at det er lite kommunikasjons mellom deltakerne. Ett delprosjekt studerte profesjonsutøverne på de tre feltene og og deres holdninger til brukermedvirkning. Profesjonsutøvere på museumsfeltet framstår som mer opptatt av brukermedvirkning enn bibliotekarer.

This project aims to investigate the impact of digitalisation on the role and function of archives, libraries and museums as public sphere institutions. Article 100 of the Norwegian Constitution defines a responsibility of state authorities to facilitate ?open and enlightened public discourse?. This so-called infrastructure requirement affirms the duty of the state to support the development of cultural institutions as a means of promoting freedom of expression. Historically, libraries, archives and museums (ALM) have been perceived as instrumental for the attainment of these objectives. Their role as an infrastructure for open and enlightened public discourse is tied in particular to their near-to universal accessibility for the population as local cultural institutions. More specifically, ALM institutions can be described as: 1. Providers of knowledge and cultural expressions. 2. Agents of popular enlightenment
3. Local meeting places and arenas of participation in the public sphere.
This project aims at understanding how digitilization and globalization affect the role of the ALM-institutions as institutions underpinning the public sphere. The research will be organized around two research questions:1.How does digitalization change the roles of libraries, archives and museums as an infrastructure for open and enlightened public discourse?2.How can libraries, archives and museums enhance digital resources through user participation? In what ways may user contributions facilitate an open and enlightened public discourse?  The research questions relate directly to the primary objectives of the program and the call, e.g. promoting cultural citizenship and provide knowledge relevant for the responsibility of the state in relation to facilitating an open and enlightened discourse.

The ALM-field, Digitilization and The Public Sphere

Prosjektet ønsker å sette et sammenlignende søkeløys på ulikheter og likheter i dokumentasjonsstrategiene i forhold til språk og etnisitet i Nordområdet på 1700-tallet, og hvordan disse kommer til syne i arkivdanningen. Dette vil bli gjort gjennom empiriske undersøkelser i arkivene etter sentral- og lokaladminitrasjon i Danmark-Norge og Sverige. Undersøkelsesområdet omfatter Troms og Finnmark i Norge og Norrbotten med Tornedalen i Sverige.

1700-tallet var en periode preget av vekst i statsapparatet og sterk folkevekst i Nordområdene. Samtidig var spesielt den første delen av perioden preget av krig og uroligheter som førte til stor bevegelighet i befolkningen i undersøkelsesområdet. I Troms og Finnmark har dette gitt seg uttrykk i at spesielt kvenene fremtrer som en gruppe som kommer i myndighetenes søkelys blant annet som resultat av en mer differensiert skattelegging av de ulike etniske gruppene. I samme tidsperiode intensiveres misjonsvirksomheten mot samene.
Utvidelsen av sentral og lokal administrasjon gjenspeiler seg i en kraftig økning i dokumentproduksjonen i løpet av hundreåret. På mange måter er det i denne perioden de moderne arkivene blir til. Både når det gjelder journalføring og protokollførsel kan vi iaktta en voldsom utvikling. 
I dag er imidlertid arkivene fra 1700-tallet i altfor liten grad benyttet som kildemateriale. Dette har sin årsak i at de er vanskelig tilgjengelig fordi det forutsetter spesielle kunnskaper i gotisk skrift, men kan hende spesielt fordi ordningsgraden i arkivene er lavere enn arkiver fra mer moderne perioder. Dette gjør at det blir vanskeligere for forskere og for allmennheten å trenge inn i disse arkivene. Det er derfor viktig fra et arkivvitenskaplig synspunkt å studere denne perioden spesielt både for å kunne undersøke dokumentasjonsprosessene nøyere og slik gi ny kunnskap, men også for å skaffe kunnskap om arkivene som kan benyttes til formidling mot publikum og til å spre kunnskap i fagmiljøet.
Kjennskap til arkivene er en forutsetning for å drive målrettet og kunnskapsbasert veiledning og formidling mot allmennheten og forskere. For Statsarkivet i Tromsø er dette en sentral samfunnsoppgave. 
Målet er fullført forskerutdanning som skal lede fram til doktorgrad. PhD-avhandlingen er tenkt gjennomført som en monografi.

Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i regionalforvaltningen i Nordområdet på 1700-tallet

The research is part of both my PhD project and the PLACE (Public Libraries as Arenas for Citizenship) project which is hosted by Oslo University College. My PhD dissertation explores the possible implications of the application of the semantic web techno logies in libraries. 
The PLACE project aims at investigating the possibility of developing public libraries in multicultural local communities into arenas 
(1) that are experienced as relevant for all groups 
(2) that can function as meeting places in th e community promoting social capital 
(3) that fosters the critical mass of cross-cultural communication necessary for democratic processes.
PLACE project enters to its final phase by 2010 when the collected huge amount of data should be processed.
The ma in goal of my stay in Norway is to work on a common article based on the results of PLACE research project.
While the general goal of the project is to investigate the libraries? possible roles in providing meeting places to the public, I will contribute  in a specific field concerning virtual meeting places.
The independence of geography and space in the lives people live in a digital world becomes more and more important. The library is simultaneously a physical meeting place in the community and a porta l to the web. Public libraries have invested resources in giving its users access to the Internet and also developing web-based meeting places. In my project I aim at utilising this in order to study the interplay between digital arenas and physical meeti ng places.
The expected results of the project are: 
- common article with Norwegian colleagues;
- a part of my PhD dissertation;
- conference papers;
- further research cooperation.

The library as a virtual meeting place

F-GEO-Naturvitenskap, geofag

Norsk medlemskap i International Continental Scientific Drilling Program (ICDP)

Tildelt: kr 2,0 mill.

Budsjettformål:

F-GEO-Naturvitenskap, geofag

Finansieringskilder

Temaer og emner