Christiania Dollhus - mellom dårekista og asylet

Prosjektet går ut på å utdype hypotesene om utskilling av gale som egen sosial kategori, og å kartlegge overgangsformer i institusjonsutviklingen. Christiania Dollhus, opprettet av Fattigcommissionen i stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde i Storgata i Oslo er antakelig det eneste gjenværende bygningseksempel i Norge på utskillingen av psykisk avvikende fra tvangsanstalter og dårekister til egne institusjoner, dollhus (en utvikling som begynte rundt 1760). Det utviklet seg til en større sentralanstal t, seinere til hovedstadens offentlige asyl. Det bærer derfor i seg kjennetegn på utviklingen av særanstalter for psykisk avvikende, og er ikke tidligere beskrevet som sådant. Opptakskriteriene ved dollhusene ble utvidet i forhold til dårekistene, som ha dde vært konsentrert on passivisering av enkeltindivider som ble ansett som en sikkerhetsrisiko. Siden dette er tida før medisinerne overtok, er også f.eks. den kurative virksomheten av betydning å få kartlagt. Det er viktig å få avklart om det overhodet fins kilder til dette. Trolig var opprettelsen i 1829 rent økonomisk begrunnet. Nyere idéer (slik de f.eks. framkommer i Dollhuskommisjonens innstilling publisert i 1828) synes ikke å ha påvirket initiativet, men dette har endret seg i løpet av 1830-40-å rene.