Gode hensikter, tvilsomme følger? En filosofisk analyse av veksten av moderne helsesystemer

Medisinske suksesser gjennom det 20. århundre har gitt helsetjenestene og helse-profesjonene en fremtredende posisjon i vestlige samfunn. Det er gode holdepunkter for at ekspansjonen av helsetjenestene går hånd i hånd med utilsiktet medikalisering av hver dagslivet. Medisinen påvirker bl.a. politikk, massemedia, økonomisk fordelingspolitikk, avvikshåndtering og religiøsitet. Det synes som om visse sider ved denne utviklingen er uheldige og utilsiktede. Vår forståelse av medikaliseringsprosessene og deres b etydning er imidlertid mangelfull, Prosjektet tar sikte på å utforske grunnleggende kulturelle og idémessige forutsetninger for og konsekvenser av helsetjenestenes vekst. Utgangspunktet for den filosofiske analysen vil være eksisterende faglitteratur om helsevesenet og dets kulturelle funksjoner i vestlige land. Norske eksempler vil bli brukt. Det inngår i vår hypotese at sykdomsbekjempelse ikke er helsevesenets formål, men et virkemiddel. Under visse omstendigheter, som når en befolknings sykelighet er svært lav, kan ytterligere sykdomsbekjempelse komme i konflikt med helse-vesenets hensikt, som er å styrke helsen. En slik forveksling av mål (helse) og middel (sykdomsbekjempelse) kan føre til at medisinske og helsepolitiske tiltak med gode hensikter få r uheldige virkninger. Prosjektet kan ses som et forsøk på å klargjøre hvorvidt, og hvorfor, visse kulturelle konsekvenser av helsevesenets ekspansjon kommer i konflikt med helsetjenestens grunnleggende hensikt.