2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Arbeids- og inkluder

Diverse

Digitaliserings- og 

Samfunnsvitenskap

Medisin og helsefag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utdanning og livslang læring

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Kommuner

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Energi og transport

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Utdanning

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Utviklingsarbeid

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Klima

Miljøvennlig energi

Tjenesterettet FoU

Demokrati, makt og styring

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Naturmangfold og miljø

Organisasjon og ledelse

Sirkulær økonomi

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strategies for achieving equity and inclusion in education, training and learning in democratic Europe

STRIDE will provide a new, comprehensive and comparative knowledge-base on effective education reforms, policy initiatives and interventions aimed at reducing inequalities in education, training and learning outcomes in Europe. STRIDE will do this through analyses of education reforms in national and regional systems, existing large-scale educational assessment data and existing longitudinal data on the causal link between educational and other social policies and inequalities in educational achievements. In examining the learning progress of students over time, STRIDE will closely examine to the range of intersectional variables such as socio-economic background, gender, (dis)abilities, migration status, home language, early childhood education and care (ECEC) attendance, which may affect learning outcomes in different ways in different contexts. The project will combine diverse methods, data and disciplines (comparative education, political science, education science, sociology) in innovative ways: mapping at national and regional levels on (1) education reforms in the past 25 years by policy analysis, (2) longitudinal trends of inequalities in educational achievement by quasi-experiment analysis of existing large-scale educational assessment data, and (3) effect of education reforms and interventions by analysis existing longitudinal data and registry data following student cohorts over time combined with a qualitative inquiry into policymakers' perspective. Through the involvement of national and European stakeholders, STRIDE will develop methodology and assessment tools for policy learning offering policymakers a toolbox of enhanced knowledge of what shapes educational outcomes over time and demonstrating the usefulness of longitudinal data in policy-making to reduce educational inequalities in the short, medium and long term.

dialoguing@rts – Advancing Cultural Literacy for Social Inclusion through Dialogical Arts Education

d@rts is a catalyst for increasing social cohesion and inclusion, using embodied performing arts activities to develop cognitive and affective cultural literacy. We recognise that the performing arts encompass mass-market consumer goods, as well as non-linguistic, embodied and social activities, providing massive opportunities for inclusive participation.
Our target groups comprise actors of all ages and social positions, especially in the school system and in community arts initiatives. We will empower these groups to be artistically active, dialogically related and culturally literate, giving them tools and motivation to improve their own situations and those of others within the overall frame of a cohesive European society, informed by global perspectives.
Using the post-colonial insight that culture is necessarily heterogeneous, d@rts has four related objectives:
1. Understand how performing arts activities relate to cultural literacy in official discourse and documents across partner countries
2. Use this understanding to build dialogues and co-create physical and digital actions with heterogeneous groups within our target audience
3. Develop assessment tools for these actions, enabling measurable growth in cultural literacy
4. Use our findings in recommendations for cultural and educational policies that build long-term social cohesion and inclusion
Based on these objectives, the overall outputs comprise:
1. Documentary, survey and participatory research findings
2. Performative DIALOGART actions for cultural literacy
3. Policy and practice recommendations to increase social cohesion via cultural literacy actions inspired by the performing arts
d@rts imagines new futures and creates hope and social cohesion through performing arts education. By creating participatory spaces and facilitating dialogues, we empower voices seldom heard. d@rts thus advances cultural literacy, and enhances social cohesion and resilience, to build an inclusive future for Europe.

REGULAR AND UNPLANNED CARE ADAPTIVE DASHBOARD FOR CROSS–BORDER EMERGENCIES

During cross-border health emergencies, health and care services may be overwhelmed by high numbers of patients requiring unplanned care. Delays and backlogs in regular care, as a result of the stretched health care system, leave millions of patients with regular care needs unattended, resulting in disastrous healthcare outcomes. If poor healthcare outcomes across the population are to be avoided, healthcare systems must become more resilient and flexible and allow for rapid changes in the care delivery services. RAPIDE’s aim is to develop, validate and demonstrate a portfolio of powerful tools that enable healthcare systems to build in robustness of decisions, resilience of the health care professionals and patients and flexibility in the modalities of care delivery, thereby maintaining access to regular care during health emergencies. 

RAPIDE emphasises opportunities for optimising in-hospital care, but also for relocating care from hospitals to community and home environments without loss of care quality. Thus, the project focuses on two closely-linked challenges – 1: Identifying and predicting how much care, and which care, needs to be moved along the care chain; 2: Identifying and verifying effective, feasible and acceptable ways to make this reconfiguration of care a reality. This will be achieved by (a) resource modelling, which builds comprehensive foresight and forecasting solutions and links them to patient flows optimization, along the whole chain of care, (b) selecting and implementing the best available tools to deliver regular care in new ways. To ensure usability, acceptability and equitable real-world value, RAPIDE will be co-designed and co-validated with stakeholders, from patients, GPs, clinicians and hospital managers to health ministries, pandemic-management and public health agencies. A Table Top Exercise and extensive communication and dissemination will raise awareness of the project’s successes.

Midlene fra BIOMOL-Molekylær biovitenskap og bioteknologi fordelt på år

Midlene fra BIOMOL-Molekylær biovitenskap og bioteknologi fordelt på fylker

Midlene fra BIOMOL-Molekylær biovitenskap og bioteknologi fordelt på fagområde

Development of androgen-independent prostate cancer-molecular mechanisms.

FN vedtok bærekraftsmålene i 2015. De omfatter alle deler av samfunnet. I mai 2019 besluttet regjeringen at de 17 hovedmålene skal være politisk hovedspor for å ta tak i vår tids største utfordringer,  også på kommunalt nivå.
Ålesund og Bærum har brukt et indikatorsett fra FN-organisasjonen United for Smart Sustainable Cities (U4SSC) for å analysere bærekraftstatus i kommunene. Resultatene viser at det er mange ulike kilder til og eiere av relevante data for lokalt bærekraftsarbeid. Analysen viser at utfordringer og muligheter knyttet til lokal bærekraft eies av kommuner sammen med andre offentlige og private samfunnsaktører. Så langt har denne type aktører i begrenset grad vært koblet på kommuners bærekraftsarbeid.
Formålet med prosjektet er å endre dette gjennom innovasjon av metoder og verktøy for bærekraftig utvikling med utgangspunkt i samfunnsområdene energistyring og sirkulærøkonomi. Prosjektet skal:
- bruke data og samskaping som verktøy for lokal policyutvikling
- utvikle modeller og verktøy med basis i bruk av digital tvilling-teknologi
- skape forretningsmodeller og samarbeidsformer for arbeid med bærekraftsmål.
- bruke ny kunnskap for å skape lokale, regionale og skalerbare innovasjoner for bærekraftig utvikling.

Prosjektet som Ålesund og Bærum gjennomfører sammen med Offshore Simulator Centre AS og NTNU, vil forske på og ta i bruk en integrert dataplattform for visualisering, simulering og analyse av aktuelle data som kan gi ny innsikt i bærekraftsutfordringer. 
Innovasjonsprosjektet skal involvere beslutningstakere, interessenter og innbyggere i utvikling av bærekraftspolicy i smarte kommuner gjennom datadrevet samskaping. 

Det vil i stor grad bli lagt opp til deltakende forskning med utgangspunkt i konkrete problemstillinger som blir synlige underveis. FoU-aktivitetene skal bidra til kunnskapsgrunnlag for innovasjoner i prosjektet.

Prosjektet startet opp i september 2021 og er i gang med de første aktivitetene som innebærer å operasjonalisere prosjektet og gjennomføre interessentanalyser.

Innovasjonsideen i prosjektet er 1) å utvikle modeller og verktøy for innovasjon og samarbeid om bærekraftig samfunnsutvikling i kommuner, 2) å skape nye forretningsmodeller og samarbeidsformer for arbeid med et utvalg bærekraftsmål i smarte byer og 3) å kunne bruke ny kunnskap for å skape lokale, regionale og skalerbare innovasjoner for bærekraftige løsninger.
Prosjektet tar utgangspunkt i kommunenes resultater etter KPI-undersøkelsen for smarte byer, gjennomført av FNs nettverk for smarte bærekraftige byer (U4SSC) våren 2020. For Ålesund og Bærum var resultatene ulike, men synliggjorde at eierskap til bærekraftsmålene i kommuner deles av mange tjenesteytere og leverandører, at bærekraftig utvikling skapes i et samarbeid mellom disse og at samarbeidet bør være datadrevet.
I prosjektet vil FoU-aktiviteter og innovasjonsprosesser integreres i og med hverandre. I stor grad vil det bli lagt opp til deltakende forskning med utgangspunkt i konkrete problemstillinger som blir synlige underveis. FoU-aktivitetene skal bidra til kunnskapsgrunnlag for og evnen til samarbeid om innovasjon. 
To hovedaktiviteter skal 1) bygge kapasitet med sikte på styring og beslutningsstøtte i lokalt bærekraftssamarbeid og 2) utvikle teknologi som muliggjør datadrevet samskaping i en digital tvilling. To aktiviteter skal gjennom datadrevet samskaping finne konkrete utfordringer og muligheter for bærekraftssamarbeid på temaene ressurseffektivitet og energistyring. Den femte aktiviteten skal sørge for kontakt med eksterne parter og spredning/formidling av prosjektresultater.
Hovedvekt i prosjektet vil ligge på å skape metodikk for nye og nyttige prosesser i samhandling med aktuelle aktører. Med nye og nyttige prosesser menes i denne sammenheng metoder for styring og utvikling av lokalt samarbeid om bærekraft og datadrevet samskaping som kan styrke alle parter og skape verdier for samfunnet.

Data-driven co-creation - methods and tools for sustainable innovation and societal development

Hovedformålet med MulVu-prosjektet er å styrke læreres vurderingskompetanse i arbeidet med multimodale tekster. I slike tekster uttrykker elevene sine faglige kompetanser gjennom lyd, bilder, levende bilder, tekst og design. Funn fra prosjektets første fase viser at elever i kommuner som har innført 1:1 teknologi (PC eller iPad), i økende grad demonstrerer sin kompetanse gjennom produksjon av slike multimodale tekster.
 
Prosjektet er viktig for å forstå og utvikle nye vurderingspraksiser i situasjoner hvor lærere gir tilbakemelding på elevenes kompetanse, uttrykt gjennom multimodale tekster. Slik bidrar prosjektet internasjonalt og nasjonalt med forskningsfunn på området formativ vurdering, ofte omtalt som elevinformert undervisning i digitale læringsmiljø.
 
I prosjektet skal forskerne først generere innsikt i hvilken lærings- og vurderingskultur som har etablert seg i Bærum kommune, der omlag 17000 elever og nærmere 3000 lærere arbeider med nettbrett (iPad). Prosjektet samler også inn data (elevprodukter og elevintervjuer) i to andre kommuner som bruker henholdsvis Google Workspace og Microsoft 365. Basert på analysene skal det utvikles modeller for god vurderingspraksis. Disse modellene og prinsippene skal prøves ut i Bærumskolen før de spres og lanseres nasjonalt.
 
Sluttproduktet i prosjektet er kompetansepakker som blir lansert på Utdaningsdirektoratet sine nettsider i august 2023. Disse skal være en ressurs for lærere i hele Norge og det er derfor avgjørende å pilotere disse i ulike type kommuner våren 2023.

Hovedformålet med MulVu-prosjektet er å øke innsikten om elevenes læringsprosesser på ungdomsskoler der alle elever arbeider på iPad. De siste årene har en betydelig del av elevene i norsk skole fått sin personlige datamaskin eller nettbrett. Dette har ført til en økt produksjon av multimodale tekster, som er satt sammen av tekst, lyd og bilde. 

Gjennom den forskningsbaserte kunnskapen i prosjektet skal det etableres et språk og en kultur for formativ vurdering av multimodale tekster. Basert på observasjoner og intervjuer utvikles modeller for god vurderingspraksis etter prinsipper fra design based research. 

Innovasjonsdelen av prosjektet er todelt. For det første utvikles det en intervensjon ved at begreper og modeller blir implementert i læreres vurdering av multimodale tekster i bærumskolen. For det andre formidles kunnskapen om hvordan lærere gir tilbakemelding med utgangspunkt i intervensjonen nasjonalt gjennom nettsiden kompetanse.udir.no. Her blir det publisert en nettressurs som kan brukes for alle lærere i norge i forbindelse med kompetanseutvikling og etterutdanning.

Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1 klasserom

Andelen eldre i befolkningen, både i Norge og andre deler av verden, øker raskt. Dette skjer parallelt med at andelen av befolkningen som er i arbeidsfør alder går ned. Denne demografiske utviklingen medfører et betydelig press på helsevesenet og gir økt etterspørsel etter langtids helse- og omsorgstjenester for eldre mennesker. Ansatte i kommunale sykehjem og omsorgsboliger forventes å gi omsorgs- og helsehjelp som er personorientert og av høy kvalitet. Dette til tross for et krevende arbeidsmiljø preget av høye emosjonelle krav, knapphet på fagpersonell, høyt sykefravær, stort arbeidspress, samt høye forventninger fra brukere og pårørende. 

Studier innen helsevesenet og også i andre arbeidssettinger viser at jobbengasjement henger sammen med forbedret motivasjon, produktivitet, robusthet og evne til nyskapning i arbeidet, samt redusert turnover og økt brukertilfredshet. For å imøtekomme eldrebølgen og behovet for gode og kostnadseffektive personorienterte helse- og omsorgstjenester, er det derfor relevant med målrettede tiltak for å optimalisere arbeidsmiljøforhold som fremmer ansattes jobbengasjement. 

Høsten 2018 startet Bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune og Universitetet i Sørøst-Norge et offentlig sektor-ph.d. prosjekt med økonomisk støtte fra Norges Forskningsråd. Målet med prosjektet var å fremskaffe kunnskap om hvilke spesifikke forhold i arbeidsmiljøet som stimulerer til jobbengasjement blant pleiepersonell i sykehjem og omsorgsboliger. Videre var målet å undersøke om det er noen sammenheng mellom jobbengasjement og personorienterte prosesser som oppstår i samhandling mellom pleiepersonell og beboere. 

Prosjektet har bestått av tre delstudier: en studie basert på kvalitative data fra digitale intervju (n=16), en tverrsnittsstudie basert på kvantitative data fra spørreskjema (n=128) og en systematisk kunnskapsoversikt som fremstiller foreliggende forskning på jobbengasjement blant ansatte i institusjonell langtids eldreomsorg. Deltakere i prosjektet har vært sykepleiere, helsefagarbeidere og pleiemedhjelpere som jobber i kommunale sykehjem og omsorgsboliger.

Resultatene av dette doktorgradsprosjektet viser at jobbengasjement blant pleiepersonell i sykehjem og omsorgsboliger fremmes av en rekke organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold (jobbressurser), men også av ulike personlige egenskaper (personlige ressurser). Eksempler på aktuelle jobbressurser er: sosial støtte fra kollegaer og leder, muligheter for læring og utvikling, tilbakemeldinger på arbeidet, autonomi, meningsfulle arbeidsoppgaver og det å ha motiverte og engasjerte kollegaer. De to førstnevnte faktorene er mest utforsket i denne arbeidssettingen. Eksempler på personlige ressurser som fremmer jobbengasjement er: jobbtilfredshet, indre jobb-motivasjon, og tro på egne evner. 

Prosjektet har vist at jobbengasjement kan stimulere til personorienterte prosesser gjennom den økte kognitive, mentale og fysiske kapasiteten som medfølger denne arbeidsrelaterte tilstanden. For å konkludere angående dette, trengs det imidlertid mer forskning. Et annet sentralt funn er at forskningen som foreligger på arbeidsmiljørelaterte forløpere til og utfall av jobbengasjement blant pleiepersonell som utelukkende jobber i sykehjem og omsorgsboliger er mangelfull og tvetydig. 

Funnene i dette doktorgradsprosjektet understreker betydningen av å utvikle støttende arbeidsmiljøer som beskytter og stimulerer arbeidsrelatert motivasjon og engasjement, samt helse og velvære blant pleiepersonell som jobber i langtids eldreomsorgen. Dette kan forventes å ha en positiv innvirkning på for eksempel tilfredshet hos beboere og pårørende, samt redusert turnover og mer effektive arbeidsprosesser i personalgruppen. Prosjektet har bidratt med viktig informasjon til forskningsfeltet og resultatene kan brukes som et utgangspunkt for videre kunnskapsbygging om jobbengasjement blant ansatte i kommunale sykehjem og omsorgsboliger. Prosjektets funn er relevante med tanke på å utvikle personorienterte omsorgs- og helsetjenester av høy kvalitet og imøtekomme de ulike utfordringene som medfølger en aldrende befolkning.

Vi vet at det er en sammenheng mellom arbeidsplassen som organisasjon og medarbeidernes helse. Friske, motiverte og jobbengasjerte ansatte er en nøkkelfaktor i bærekraftige og effektive bedrifter. Eldreomsorgen i Norge er under stort press grunnet en økende andel eldre i befolkningen kombinert med mangel på arbeidskraft, stor turnover, dårlig arbeidsmiljø og høyt sykefravær. Det er derfor både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsplassen er helsefremmende og stimulerer ansattes jobbengasjement. Men hvordan få til dette?

På et generelt grunnlag vet vi at helsefremmende arbeidsplasser skapes gjennom gode organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold på individuelt og kollektivt nivå. Eksempelvis handler dette om ledelse, kommunikasjon og samhandling, mestring, medvirkning, autonomi, personlig utvikling og rolleklarhet. Vi vet imidlertid også at arbeidsmiljøfaktorene som i aller størst grad stimulerer til jobbengasjement, trivsel og helse, varierer blant ulike yrkesgrupper og settinger. Jobbengasjement spesifikt blant sykepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter i kommunale sykehjem og omsorgsboliger er per nå ikke tilstrekkelig belyst gjennom forskning. Dette offentlig sektor-PhD prosjektet har til hensikt å undersøke sammenhengen mellom ulike arbeidsmiljøfaktorer, jobbengasjement og personorienterte tjenester blant ansatte i eldreomsorgen. Prosjektet består av tre del-studier - en kvalitativ studie, en kvantitativ studie og en systematisk kunnskapsoversikt.

BIOMOL-Molekylær biovitenskap og bioteknologi

Development of androgen-independent prostate cancer-molecular mechanisms.

Tildelt: kr 2,5 mill.

Budsjettformål:

BIOMOL-Molekylær biovitenskap og bioteknologi

Finansieringskilder

Temaer og emner